SusanneL

Ja, som jeg trodde - 12 beardiser - og det er MANGE for å være en torsdag, midt i romjula og i forhold til div. andre tilsvarende utstillinger. Kult! Bør kanskje begynne å børste på bustetrollet mitt snart, da.. Han ser skikkelig lurvete ut for tiden. Susanne

Kjempekoselig, da! Spennende å høre og se hva det blir - kan jo bli en skikkelig gjeng småløver, det! Grattis! Susanne

Hei, og velkommen hit! Så utrolig søt liten boston, da. Har bare hatt min i ett og et halvt år, men likevel er det nærmest utrolig å tenke på hvor små de egentlig er i den aldreren.. Og så utrolig søte! Joda, de ER søte som voksne også, men ikke i den milde grad som de er som valper! Kos masse med han og fortsett hyggelig og positiv sosialisering. De er noen aktive småtroll, og jeg oppfatter de fleste som ytterst sjarmerende og klovnete hele livet. Min lille Moxy har aldri vært spesielt skeptisk for noe, men viser tydelig hva hun liker og ikke liker - er ganske sta, men med en godbit foran seg så "selger hun sjela si" uten nøling. Hun virker helt hysterisk, spinner rundt og er i veien omtrent overalt samtidig når hun setter igang. Hun løper like langt og nesten like fort som bearded colliene mine, og har tålt mang en "trøkk" når hun har blitt løpt på. Men i samme sekund jeg setter meg i stua foran TV'n er hun som en våt skinnfell på fanget mitt - tung, lealaus og totalt "død" for omverden. Et skikkelig kosetroll, Fryser bare jeg åpner ytterdøren, men KLARER ikke å la være å være med beardisene ut for å løpe litt, da.. Har flere dekken, gensere og i går fikk hun en hel foret vinterdress til lengre turer. Ser at han lille gutten deres også er godt påkledd - det trenger han nok nå, ja. Ha det så hyggelig med det lille knøttet! Susanne

"kan döda din hund" men resultatet av forskningen gjelder mest for katt? Hvorfor står det ikke at det kan "döda din katt"? Men joda, "skräpmat" (junkfood) kan selvsagt forkorte livet til både folk og dyr, fedme og allergier også. Men mine tørrfôrhunder som har blitt gamle og grå hadde neppe blitt tre år eldre pga maten, tror jeg.. Og jeg er søren ikke sikker på om jeg nødvendigvis VIL ha 17 år gamle hunder stolpende rundt her heller, jeg.. Og hvem påstår at tørrfor nødvendigvis er "skräpmat", da? Det finnes litt forskning og prøve/feiling på sammensetningen der også har jeg hørt.. Jeg vil tro at det ville blitt et klart større problem for "Hvermannsen" å sette sammen en fornuftig diett for hunder (og katter) enn det man tror, og DET ville i alle fall skapt problemer for langt flere. Men joda, vi VIL jo så gjerne tro at rått er best, og det naturlige selvsagt er bedre enn ferdigproduserte knotter med alt hundene trenger. Og for litt oppegående hundeeiere er det kanskje det også - men TENK så mange tullinger det finnes der ute som tror at det eneste en hund trenger er middagsrester. "For det levde så sannelig Fido på når JEG vokste opp, og han var da både glad og gammel". Så nei, jeg tror at man kan feilfôre uansett hva man gir, jeg... Og noen lever lenge og vel på drittfôr fra Rema også. Dessuten har vi alle sikkert delte meninger om hva et bra fôr skal gjøre med hunden. Noen vil at den skal leve lengst mulig, selv om den knapt kan gå, andre vil ha eksplosiv energi og jobbe som en "helt" selv om den brenner ut tidligere, andre vil sikre et bra fordøyelsessystem, andre vil ha best mulig pels eller ha mye kroppsfett, noen vil ha magre hunder MED energi, andre vil ha mindre, osv. Å justere dette med å gi dem middagsrester tror jeg er vanskelig for den vanlige mannen i gata... Ergo fyller tørrfôr en superviktig rolle i ernæring av hund. Selv om det er litt "kjedelig"... Susanne

Jeg tror det der løser seg når det atpåtil kommer to hunder til i huset. Da vil puddeldame troligvis mislike det akkurat like mye (om ikke ennå mer) enn bare valpen. Ergo - puddelen bor der, og må få være der. Gjestehundene har dere bestemt skal få være der, og jeg er fast troende på at det er VI som bestemmer. Men samtidig må man respektere husets hund(er) og sørge for at alle hundene har det så bra som forholdene tillater. Ergo - en labyrint med grinder som skiller puddel fra den/de andre den ikke liker. Kan jo godt hende at alle de tre andre synes det er kjempestas å være sammen, og det underletter jo selvsagt byggingen av "labyrinten". Del huset i soner hvor de forskjellige hundene får være, helt enkelt. Jeg tror ikke man kan venne hunder til å trives samme ved å påtvinge dem hverandre. Men selv om de misliker de noen, så KAN det være tilstrekkelig med en grind i mellom slik at de godt ser hverandre, men unngår direkte konfrontasjoner. Hvilke hunder som får være hvor må jo foreldrene dine få avgjøre, det KAN jo hende at de ser at det er puddelen som er den som mistrives mest, så kanskje den kan få litt "time out" i et annet rom av og til også? Man behøver ikke å ha hunden sin oppe på seg 24 timer i døgnet for å være "sammen" med den, Og jeg er overbevist om at valpen din (og kanskje de andre gjestehundene) vil ha det langt morsommere med en grind mellom seg og puddelen - selv om dere også er på puddelsiden mye av tiden. Prøv å forklare foreldrene dine at puddelen har slett ikke godt av å gå rundt og være så stresset/tent/irritert hele tiden hun heller. Hun fortjener også trygghet, ro og bekvemlighet i sitt eget hjem. Selv om hun kanskje må overlate kjøkkenet, gangen, stua eller et eller annet område i sitt eget hus for å få det. Da tror jeg ALLE vil trives bedre, og man slipper å gå rundt og kjefte, være på "tå hev" hele tiden, i alle fall. Neste gang blir kanskje puddeldame sjeleglad for at det BARE er lille valp som kommer... Susanne

På bildet så han i alle fall eldre ut enn 5 uker... Kunne han gå nogenlunde støtt? Hadde han noe særlig med tenner? Fikk dere han veterinærundersøkt relativt kort tid etter dere fikk han? (mtp alder/utvikling) Ja, enig - chi og kanskje en terriertype ville jeg ha gjettet på... Susanne

JEG hadde sett det an litt. Om det blir værre, hovner opp, om han ser ut som om han blir plaget av det eller hva som skjer. Kan han ha blitt stukket/bitt av noe? Klør han eller virker han å ha vondt av det nå i natt/i morgen, ville jeg vurdert å ta en tur til vet'en i morgen ettermiddag. Susanne

Jeg vil ha ringoppsettet snart, jeg... Tror det faktisk kommer endel beardiser dit (dvs. hvis man kan kalle 10-12 stykker "endel"), og det blir hyggelig å stille igjen. Dommeren vår har jeg aldri engang hørt om, så det er jo spennende.. Forhåpetligvis har hun i alle fall sett en beardis eller to tidligere. Susanne

Det hele avhenger ene og alene om hvordan Chessea er mot valper sånn generelt. Er hun skikkelig "ekkel" med dem, herser, skal denge/"knøvle" dem, ville jeg tatt mine forhåndsregler. Hvis hun normalt sett synes andre hunder er okey og liker å møte andre hunder ville jeg senket skuldrene og sluppet de sammen uten å forvente noe som helst problemer. (Man kan uansett skjerme den voksne LITT, selv om det ser ut til å gå greit) Mine er vant til fremmende hunder som kommer og går i hjemmet. Jeg har en gammel hannhund som kan være direkte ufin mot valper, og når jeg i fjor sommer kom hjem med mini-mini bostonvalpen så brukte jeg grindene i huset ganske flittig. L ot heller ikke de to være sammen noe særlig før første løpetiden til Moxy (boston) - og da var hun jo bare såååååå fin, liksom.. Hun lærte seg også i samme slengen at hun faktisk kunne si ifra selv til disse store gutta', og da var min "uro"periode over for de to. Likevel fikk hun seg et par skikkelige "karameller" (man kan jo ikke passe på alltid!), men hun skjønte jo etterhvert at han ikke funket noe særlig som veken tyggeleke eller turnapparat, og går fremdeles i en stor bue rundt han når han sover. (De to andre tråkker hun på eller hopper over). Valper er som regel heller ikke helt teite, og forhåpentligvis har din med seg et godt hundespråk i bagasjen så den skjønner mer enn man skulle tro. Chessea kan såklart bli litt sjalu men da er det viktig at man prioriterer henne. Dytt valpen bort, og vis Chessea at det er HENNE man koser med akkurat NÅ. (Valpen tar ingen skade av det - den er vant til å måtte gi avkall på oppmerksomhet fra sin tid som "en av mange") La de gjerne møtes ute (hvis du er redd for problemer), og jeg ville utvilsomt ha valpen hjemme ho deg den første tiden slik at den får "bodd seg inn" før du introduserer Chessea (som jo da eg. bare er "gjest" hjemme hos deg). Når de er fortrolige med hverandre er det sjelden noen problemer at valpen blir med Chessea "hjem til seg", vil jeg tro. Men viktigst av alt - vær forberedt på at HVIS Chessea sier ifra til valpen kan det bli et skikkelig HYL fra den lille selv om den egentlig både er helt uskadet og urørt. IKKE fàr opp og kjeft på Chessea og dill med valpen! Uten blodsprut og siden valpen både kan løpe og hyle - så er det troligvis ikke fare for livet. La valpen gjøre seg ferdig med hviningen sin - du passer på at Chessea ikke løper etter og fortsetter "knøvlingen" bare i opphisselse. JEG blir drittforbannet på den voksne hunden (og det er såklart helt feil - de må jo egentlig få kommunisere og vise sine egne grenser også), men prøver så innerlig å forholde meg så rolig det går. Venter noen sekunder og går så for å finne valpen for å sjekke om det er noen større skader. Ikke noen stor trøstesesjon, men setter valpen på f.eks. et bord og kjenner over om det er noe man må "fikse". Er da også så iskald at jeg ber valpen ti stille og "ta seg sammen litt" dersom den fremdeles suter litt.. Dette gjelder såklart et sånn "ett sekunds knøvling" et sikkelig brøl eller så. Dersom angrepet fortsetter fra den store er jeg såklart lynraskt inne og fysisk fjerner den voksne! For DET aksepterer jeg ikke. Men du skal se at alt dette er helt ubegrunnet uro! Det kommer til å gå over enhver forventning, det er jeg sikker på. Lykke til og gled deg til ny valp! Susanne Sett gjerne opp en grind, så de kan skilles fra hverandre hvis du ser Chessea blir litt "stiv" og snurt. Sett da vekk valpen, ikke Chessea.

EN ting er jo den åpenbare grusomme ryggen endel har, men eg. er jeg mest sjokkert over at de ustabile hasene og bevegelsesmønsteret fram- eller bakfra kan ansees som "bra" av NOEN som kan det minste om anatomi av 4-bente dyr. At vinnende hunder ikke bare er "10 på 2" fram og bak, men nærmest "kvart på tre", og det henger så løst så løst, klinker sammen og nærmest skrangler når de går.. Ja - da kan de løpe hvor fort de bare vil i trav for min del. Når det atpåtil er en "dullion" andre normale sykdommer på dem, hud, hår, hofter, øyne, fistler, fordøyelsesproblemer, tillegg til gemyttproblemer... Ja, da er det jo på tide at de vippes ned fra tronen som mest registrerte hunderase i verden. At vi nå har byttet de ut med cavalier kan kanskje også diskuteres, men sjangsen å få en langtlevende, sunt og friskt medlem av familien vil nok være klart større. Men så lenge det premeres vil oppdretterne fortsette, og så lenge oppdretterne fortsetter vil dommerne bli utdannet på at det er SLIK de skal se ut. Altså en ond sirkel. Hva noen utenforstående skal kunne gjøre er jo vanskelig - når de som faktisk KAN påvirke dette slett ikke ser noen problemer, dessverre. Hørte jo dommeren der som mener at det er skrale-utst.modellen som er den riktige, liksom.. Schäferen som mine besteforeldre hadde på 60-70tallet så ikke HELT slik ut, nei. Men levde lenge og vel og var en vidunderlig hund på alle måter. Susanne

Når jeg tenker maskotrase så hører jeg alltid denne sangen inni hodet: "Vi vil ha en drømmedame,en effen, fjelg og fin dame. En sånn som man kan se på kino En dame man er stolt av, en "kom og se på meg"-dame som ikke trenger å si no'." (Trang Fødsel) Og en sånn har jeg nå fått - en boston terrier. Krever nærmest ikke noe annet enn et godt fang (eller varm hundeseng), null pelsstell, uproblematisk i matveien og billig i drift, krever ingenting av tankevirksomhet - men har et supergemytt, ALLTID glad og fornøyd, alltid klar for full aktivitet og er med på ALT hvis man tar henne med... Jeg kan skjønne at det er lett å ende opp med både fem og ti sånne korthårede småttiser, altså. (Sjelden puppyfarms har 150 schäfere, liksom) MEN mine andre drømmeraser, hvis'atte hus, tomt, bil, etc hadde tillatt det, haddec nok vært noe digert... Borzoi er jo bare fantastisk vakre, pyreneerhund om vakthund for alle boston'ene på gården eller kanskje en irsk ulvehund - majestetisk og flott hund med et herlig vesen. Beardis og boston er ikke helt en perfekt mix, da de begge er veldig glade, utadvendte og halvskrullete. Men siden mine beardiser er "eldre", så er det en "match made in heaven" akkurat NÅ i alle fall. Lille bostondyr sørger for at sofapoteten beardisene er i full aktivitet ute i alle fall - der hun spoler rundt og biter dem i skjegget hvis de drister seg til å stå stille... En beardisvalp oppi dette tror jeg kan bli en utfordring, for å si det pent! Ingen hadde fått ro på seg, mistenker jeg... Men morsomt å drømme seg bort her, ja! Susanne

NKK-pin'en eller logoen er jo ikke "bare" en elghund, liksom. Det er jo en symbol - og vi som vet hva det er vil jo skjønne det. Jeg har en kjempestilig kattebrosje som jeg bruker av og til - selv om jeg ikke har katt, liksom.. Men jo, det burde egentlig stå Hundesonen på den - slik at det faktisk blir en logo - ikke bare en kul (rar, dum eller hva man nå synes) tegning. Hvis det skal utarbeides en NY logo har vi jo sett noen meget kule tegninger her inne, da.. Det av Willy, f.eks.... Men de tre nevnte her har jo fungert som logo her i lengre tid alle sammen, så de ER jo allerede det, liksom. Og det er sjelden man kan velge en ny logo hvis man vil kjøpe reklamemateriell, da. Susanne

Nå kan jeg ha misforstått Dalanes utregning, men vil det da si at CERTvinnerne får tilleggspoeng for cert'et? Så 2 beste hann med cert får 25 + 4 poeng? Dvs like mye som BIM-hunden.. Og evt. 2 beste tispe som allerede er champion for bare 25 poeng? Er ikke DET litt urettferdig, da? Vi (Norsk Bearded Collie Klubb) har poeng for: BIR: 6, BIM: 5, 2 bhk/btk: 4, 3 bhk/btk: 3 og 4 bhk/btk: 2 poeng. Poengsummen ganges med antall fremmøtte beardiser. Så med f.eks. 10 fremmøtte hunder får BIRhunden: 60 poeng, BIM: 50 poeng, osv. Ikke noe ekstra for cert, cacib og sånt - pga det jeg nevnte ovenfor (urettferdig mot de som faktisk ikke kan få det lenger eller pga alder). Det har fungert i "alle" år hos oss. Dog har vi satt et maksimums "tak" i forhold til fremmøtte på 40 hunder (kun en eller to utst. i året som har flere påmeldte). Det var fordi når vi hadde digre spesialer med borti 100 hunder så vant BIR og BIM'en nærmest automatisk årets mestvinnende selv uten noen andre utstillinger. Nå vurderer vi å senke det ytterligere, da det i år kun var en utst. med over 40 og vinneren der får uforholdsmessig mange poeng på den ene utstillingen. Også er det maks 5 tellende resultater som regnes på listen. Jeg skulle gjerne hatt ekstrapoeng for grupper og BIS, men det fant vi ut var vanskelig å gjennomføre, da de resultatene ikke er offisielle. Og det å stole på at folk sender inn ting er ikke helt troverdig det heller. (f.eks. "jeg dropper å sende inn grupperes. til den ene min, så den andre vinner, osv...). Men morsomt å se andre klubbers utregninger, så keep them coming! Susanne

For kompostbingens fortreffelighet finnes ingen grenser. Dessvere er de ikke så pene, da.. Jeg hadde sånne i sort, rosa og blå for mange år siden - og det finnes sikkert ennå (dog sikkert 10 ganger prisen). Jeg har bøyd noen av mine, så de ikke er så høye, men kan (nesten) stå selv - feks, under døren på campingvogna, så hundene ikke smetter under. Men tilbake til temaet - det er nok ikke så lett å unngå enhver ulykke med en valp, Både dere og valpen har en lang og trist fremtid hvis valpen skal bures inne hvert sekund du ikke er aktiv og holder på med den. Den lærer faktisk heller ikke noe av å stå i buret - så den gangen den slipper "fri" har den ikke skjønt at den ikke skal gnage på alt mulig bare fordi den har en viss alder. Personlig vil jeg heller prøve å lære den å la være med å gnage på møbler når den har bittesmå tenner og ikke allverdens kjevetrykk... Sett unna den dyre (flotte) hundesengen til valpen er eldre, skaff noen billige pledd, gamle dyner/puter og sånt om man ikke er så redd for om det gnages litt på. Mine første hunder hadde alltid en pappeske med pledd i som første seng - fungerte kjempefint, og når den var nærmest spist opp, fikk de en ny.. Klart bedre at valpen gnager på DEN - ikke på mine møbler, liksom.. Masse tyggeleker rundt om så oddsen er bedre for at de blir valgt enn dørkarmer og kommoder... Har du veeldig fine sengeben kan du polstre dem med noe som tåler litt tygging også. (selvsagt ikke tillate tygging der fordet!) Valp er valp og man MÅ regne med litt "svinn". Det gjelder bare å begrense det så godt man kan! Lykke til! Susanne

Jeg synes bullterrieren er en fin logo, jeg - morsom, søt og "cartoonlike". Bulldogen tror jeg har sett på annet (kan det være Clip Art eller noe, kanskje?). Med eller uten tekst, svarte jeg. Men heller nok litt mere til at det skal stå Hundesonen (evt. med .no - spiller ingen rolle) bare for å vise at det faktisk ER en logo for et eller annet. Men tenk litt på størrelsen, da - neppe noen som vil gå med en diger snodig bullterrier på puppen, liksom... Man kan jo få slike i både 5 og 10 cm i diameter. Susanne

OT - de nye sorte til NKK er veeeldig regulerbare... Men jo - pins er jo litt kult, da. Synes den skulle være helt Sonen-blå, med den "gamle" hvite bullterrier-logoen, jeg.. Vi om vet - vi vet. De som spør får svar.. Hadde jo vært litt morsomt å se hvor mange som faktisk tusler rundt på utstillinger/stevner (eller hvor mange som husker å ha den på, såklart!) Susanne

Det var fordi man utsetter jo byhunder lett og ledig for eksos, bly, smog og allslags forurensningsdritt ved å bo midt i byen - sikkert ikke bra for "sarte" hundelunger det heller. For ikke å snakke om det fæle saltet som de får på seg, og kanskje i seg hvis de slikker seg. Men nå tror jeg faktisk at hundene slett ikke er så sarte som små barn. Det er også sjelden med passiv røyk-skader i løpet av barnas første 10-12 år også (selv om astma definitivt kan forverres - og kanskje utløses av det?). Hunder dør jo sjelden av lungekreft, emfysem, KOLS, etc. Like lite som byhunder ser ut til å ta særlig skade av luftforurensninger. Det lever hunder lenge og vel i større byer enn Oslo, liksom. Men det kan såklart være fordi deres natulige livslenge ikke er tilstrekkelig lang for å utvikle dette. Barn derimot, ser dog ut til å bli bare mer og mer allergiske. Og "allergikortet" brukes flittig for å hindre røyking og hunder litt overalt. Forsvidt helt greit - er allergisk selv, jeg. Men samtidig så er det rart at man aldri hørte om nærmst dødlig allergi for hunder når gymsaler, busser, hotell, skoler og nærmest enhver idretthall tillot hunder for bare kanskje 10 år siden. Og for ennå lengre siden lånte vi jo med oss hunder for å ha med på aktivitetsdager på skolen, klasseturer, etc. Det kan jo ikke være BARE flaks at ingen var så allergisk som ungene i dag tydeligvis er? Sorry - litt OT der, vet var røyking vi snakket om - ikke allergi. Det var en avsporing pga astma.. Ikke misforstå meg - jeg mener selvsagt ikke at man skal utsette hundene med viten og vilje for ting som kan være skadelig, fordet! Og jeg mener slett ikke at man BURDE røyke inne for å herde verken folk eller dyr! Dog synes jeg det er viktig å få fram at hunder er IKKE barn og behøver heller ikke behandles som det. Barn skal absolutt ikke vokse opp i et røykfylt hjem. Hva folk velger for sine hunder må være opp til hver enkelt hundeeier, ikke almennheten. Jeg synes det lukter aldeles ufyselig av endel parfymer og nyser vettet av meg når jeg må være sammen med endel "sminkedukker" av hundeeiere. Men det har da aldri falt meg inn å engang tenke tanken "stakkars hunden", likevel. Selv om mine nok "fnyser" litt ekstra i nesen når selv JEG kan lukte personen flere meter ifra. Flere jeg kjenner blir skikkelig plaget av sterk krydderlukt eller hvitløk - men igjen tenker man neppe at det er synd på hunden deres (som sikkert spiser omtrent det samme...). Så det er klart at hunder blir vant til slikt hjemmefra, og jeg mistenker at ingen antirøykbloggere får meg til å forandre mening om senskadene til hunder pga en røykende eier. Kan heller ikke huske noen lungesyke hostende hunder hjemme hos kjederøykende og kaffedrikkende oppdrettere verken på 80 eller 90-tallet, hvor det var mer regelen enn unntaket. Vet ikke helt om det da er riktig anledning å si at man har heldigvis ikke hunder som er spesielt usikre rundt folk som har drukket heller.. Men hunder som ikke er "vant" til sånt reagerer lett de også. Det er dermed ikke sagt at de tar noen skade av det på den ene eller andre måten. Men bevares, det er jo ikke noe feil i å la være! Snarere tvert imot. Men det blir for dumt hakke på røykere ved enhver anledning som byr seg likevel. Skulle man tatt hensyn til hva HUNDENE liker eller ikke skulle man vel vasket gulvet med kattemøkk, vil jeg tro... Susanne (PS - NEI, jeg sitter ikke hjemme og røyker og drikker sammen med hundene mine hele tiden, altså! LOL)

Det er sikkert en vanesak. Akkurat som med unger, vil jeg tro. VI hadde innerøykende foreldre og tenkte ikke stort over det. Unge i dag synes det er helt uhørt og grusomt. En GOD utvikling! OG har dere lagt merke til hvor sjelden man ser folk røyke på TV for tiden? Det er vel bare "bad guys" som får lov vise det, liksom... HA HA Susanne

Nei, mine har aldri reagert på røyking verken inne eller ute, unge eller gamle. En fin motivasjon for å slutte, kanskje - hvis ikke den EGNE helsa er tilstrekkelig, liksom. Jeg tror dog den medisinske faren for hunder nok er relativt liten - hunder som lever i by'n opplever nok minst like store luftforurensning ved å labbe gatelangs i eksosrør høyde. Men man fraråder jo ikke hunder i byen fordet, liksom. H ar heller ikke hørt om noen statistikk som tilsier at byhunder er oftere syke, kreftrammet eller annet enn de som bor på landet. (Som ikke kan tilskrives lettere tilgang til veternærtjenester, såklart) Men EN ting er sikkert - hunder som bor hos røykere lukter røyk! Susanne

Håper virkelig "hamstrerne" snart sitter med tåpelig mye smør som de ikke blir kvitt fordi butikkhyllene er fulle igjen... Vi har det tydeligvis litt for godt her i landet! LOL

Satt og leste de samme nyhetene tidligere i dag og jeg blir flau på det norske folks vegne akkurat nå, jeg. Men samtidig så lurer jeg på om det virkelig er sant at folk er SÅ desperate, eller er det kun på nyhetene dette hauses opp til en panikk? INGEN jeg snakker med på jobb eller fritid synes dette er noen "big deal" og klarer seg utmerket uten akkurat DET smøret, liksom.. Man bruker margarin, bremykt e.l. og tenker liksom ikke mer over det annet enn det man leser i avisene om "alle andre" som er helt ville. TENK om det bare er et PR-jippo, da? At det bare er i pressen dette er så villt, mens folk flest nærmest ikke bryr seg, liksom... Man kan jo virkelig begynne å lure - er det NOEN som virkelig kjenner noen som er så desperate etter Tine meierismør at de kjøper det for fantasipris? Eller som har hamstret 20 kilo og prøver å selge det dyrt på Finn? Vi skal vel en tur over til Sverige og handle nå før jul (vi spiser svensk julemat, så det er endel man faktisk ikke får tak i her i Norge), men tror ikke vi engang gidder å tenke på SMØR, altså. Kommer heller ikke til å kjøpe inn til "svartebørsmarkedet" Susanne

Blir litt sånn som folk sier "mini-Lassie" om sheltie, antar jeg.. Så ja, flere bruker uttykket minilabbetuss om bearded collie og tibetansk terrier, så ikk utenkelig at også schapendoes, PON og alle andre hunder med "rufsete" uttrykk lider samme sjebne. Egentlig ganske grei måte å forklare hvordan hundetype man har da de fleste (voksne) vet hvordan Labbetuss så ut. Men teknisk sett vil jo da også en old english sheepdog være ganske mini i forhold til Geir Børresen i Labbetusskostyme... Men ganske morsomt når man hører foreldre si "se en minilabbetuss" til ungene sine og ungene får uttrykket "wtf?" da de faktisk ikke har det minste forhold til Labbetuss lengre... HA HA HA Susanne

Blir helt skrullete av disse målene, jeg.. Må jo ha en usedvanlig merkelig bygget hund, liksom! (Boston terrier) Ryggen er 35 og halsen ca 32-33 - så langt finnes masse passende til henne. De dekkene jeg har kjøpt til henne sitter perfekt. Men SÅ kommer det brystmål på 47 og midjemål på 37 (og hhv 13 og 16 cm lange ben - ha ha - jeg SA hun er merkelig!). På de varmedressene jeg har sett så er brystmålet både 60-70 cm, og midjen ca 10 cm mindre.. Min tykke beardistispe har midjemål på under 60 cm - Moxy skulle kunne gå rett igjennom det, liksom.. (Hurrta har målene 74 og 68 på sin str 353 - dvs den med lange ben). Str. 352 har riktigere mål for kroppen, men kun 4 cm lange ben.. Så da kommer spørsmålet - shorts eller big-T (storskjorte)? Kan man tro at man kan stramme inn nesten 30 cm i buken? Neppe... Kan noen av dere med italiensk mynde være så snill sjekke størrelsen som disse bruker? (jeg fant ikke noe på hjemmesiden som det var linket til her) Selv om den kanskje blir for vid i brystet - bør den jo være smal nok rundt midjen OG ha lange nok ben? Tror jeg... (Hun har prøvd to str som passer stor og liten CC - selv den største var for trang rundt kroppen) Må man virkelig sy selv... Noen som har et mønster på hel "joggedress"? DET blir ikke pent i hvertfall! HA HA HA Susanne

F.eks. Battersea: http://www.battersea.org.uk/ Susanne

Tradisjoner og folks barndomsminner skal man vel neppe diskutere særlig, da det er så alt for lett å tråkke folk på såre tær... Men ang. tempoet - det er vel akkurat NÅ det stresses som mest hele året?? Butikkene holder åpent til langt på natt og det jager rundt stressa folk og panikkhandler. Det skal vaskes, bakes, pakkes, reise rundt til slektninger som et pliktløp, ungene skal ha skole-/håndball-/korpsavslutninger, og på toppen av det hele skal det måkes SNØ også. Jeg synes roen senker seg I selve jula, jeg - sånn 24-26 Desember. DA er det kosen og stillheten setter inn, og man unner seg late inne-dager. Susanne