SusanneL

Og på et annet hundefora sitter vel alle de og sier akkurat det samme om oss... Det er veldig mange av oss soniser som jo møtes overalt - i Sverige, på Vålerbanen, på Nesbyen og på NKK Rogaland i løpet av samme sommer... Susanne

Puh.. Tre beardiser børstet siste uka' - en som skal stilles og to som kun behøver være "respektable å ha med ut blant folk".. Barte og benvask gjenstår på Moby (stilles) - tar det i morgen formiddag.. Moxy skal få en kloklipp og kanskje et bad i morgen.. Det ER mye tid som brukes på pelsstell når man har vært sløv med tre stykker i noen uker - så NÅ skal det bli andre og bedre rutiner i heimen! (Det sier jeg alltid) Pakking av bil og en kjapp handletur på Rimi - og vips er vi på god vei til Garvikstranda camping i morgen. Hvis det er andre som skal bo der - ikke få sjokk av å se beardiser der, vet om i hvertfall 15 beardiser som skal bo der i helgen. Får fundere litt på om man gidder å stikke bortom hallen og sette opp bur og utstyr i morgen e.middag - hadde jo vært supert å komme til "ferdig dekket bord" på lørdagen, men det er jo alltid et herk å reise ut igjen når man vel har kommet fram, da. Kanskje bedre å reise grytidlig på lørdag morgen. Kjør pent alle sammen - lykke til! Susanne

Jeg har kjøpt begge mine doble Kelabur på finn.no, så størrelsen er egentlig ikke helt perfekt på noen av dem. Det ene litt for stort og det andre litt for lite (men perfekt uten skilleveggen i). Mitt ene har en sånn ramme oppe på buret som jeg synes er genial. Den er 10 cm høy og gjør det enkelt og praktisk å pakke bagasje ovenpå buret uten at det sklir ned. Jeg liker å ha hel bunn i burene (sponplate) - da kan man bygge det opp ved hjelp av nærmest ingenting - likevel står ikke hundene på bart gitter. Det smarte er jo å måle og bestille bur som passer akkurat inn i den bilen man faktisk skal bruke det i, såklart. Men med med en Hiace spiller det jo ingen større rolle om buret er noen cm for stort i forhold til hundene, da. Også synes jeg at ekstra dører kan være lurt - hvis det skal brukes i andre biler også. Noen ganger er det kanskje lurere med sideåpninger, mens andre ganger er man nødt til å bruke åpningene i fronten. Mine bur er også egentlig litt for høye (70 cm), men det er heller ikke noe problem sånn plassmessig i den bilen jeg har nå. I en mindre bil ville det dog kanskje være mer irriterende, da jeg jo baserer meg på å ha all bagasje oppe på burene. Jeg liker dog ikke å ha burene så høyt at de er i veien for sikten i bilen. Jeg kan "leve med" dårlig sikt ut de få gangene jeg har med masse utstyr og bagasje, men til hverdags synes jeg det er helt flott å ha så bra sikt man kan ha gjennom teit pleksiglassvindu i skilleveggen. Jeg liker Kelaburene mine, jeg. Hundene har det komfortabelt i dem og siden de er litt store er det ikke sååå dårlig samvittighet hvis de ligger der i lengre tid når vi kjører langt. Har også god plass til splash-free vannskåler, som jeg alltid har til dem på varme sommerdager. Susanne

Enig - men fordelen med å sende en 0-poenger er jo at man slipper litt av det maset året etter, da (får jo ikke være med, liksom..) Sånne band som synger heilnorske "fyllelåter" passer godt her hvor vi liker å brøle og skrike når vi fester, men i MGP må vi nok tenke litt mere "kommers" hvis vi ønsker å se litt spennende avstemming for vår del også. Er ikke sikker på årets fordèt, men det er i alle fall noe vi kan få litt vennskapspoeng fra våre naboland for... Så vi slipper garantert 0 poeng i alle fall. Søte unge gutter eller jenter (uten samedrakt eller bunad) er sjelden helt feil i MGP, heller. Susanne

Åh, har så lyst til å stille der for supre dommere på begge mine raser! Men 300 mil på vinterveier for èn NKKutstilling er litt i overkant mye, synes jeg... (Litt pingle sånn...) Susanne

Det som er vesentlig her er vel om det skjer i klubbregi eller privat. Hvis man møter opp på trening arrangert av klubben bør man såklart bestrebe seg på å få de nye medlemmene litt ekstra velkomne - selv om det "koster" en litt treningstid man kanskje selv ville ha gjort med egen hund... Men samtidig bør jo klubben sørge for å oppnevne noen som faktisk har dette som ansvar akkurat dèn kvelden - ALLE fungerer vel ikke som en god instruktører bare fordi den er flink med egen hund, liksom.. Det samme gjelder jo også i andre klubber, på treff og "bare" sosiale sammenkomster. Det ER utrolig lett å bare henge med vennene sine - og derved virke ekskluderende for nye som ikke kjenner noen. Vi har faktisk gått såpass langt at vi har dette på agendaen når vi arrangerer ting i beardismiljøet. Man snakker om dette på forhånd, man blir enige om hvem/hvilke som skal sprette fram og ønske nye velkommen, vi diskuterer åpent på forhånd innenfor "den harde kjerne" at vi SKAL tenke igjennom slikt når man setter seg i en klynge bare for å skravle, hvile eller diskutere et eller annet. Det er ikke bare i treningsmiljø man lett "skyver ut" folk som ønsker å prøve seg. Det skal faktisk ikke alltid så veldig mye til for at de skal føle seg velkomne heller, da. Susanne

Skjønner ikke hvordan man ER hvis man kaster større deler av maten man kjøper, jeg.. Man kjøper vel ikke to pakker pålegg og kaster èn, liksom? Vi (nordmenn) har da tilgang til butikker så man ikke må kjøpe overflod bare fordi det er tilgjengelig? Får håpe søppeldykkerne ikke kommer til søpla' mi - der ville det ikke være stort å livnære seg på.. Tror all matsøppel denne uka er et par sorte bananskall, noe avskjær fra noen feite kotletter og en råtten melonbit.. Heldigvis har vi også hunder, så hvis det blir igjen en potet, litt ris eller noe spisesskjeer med gryterett så er det jo bare hyggelig for dem. Men det utgjør jo ikke noen større mengde likevel.. Men butikker, ja.. Skjønner godt at de må kaste stygg frukt og grønt - hvem vil kjøpe dèt for full pris, liksom? Og ting som går ut på dato - kan jo ikke selge det heller, selv om de fleste av oss nok ikke er på langt nær så hysterisk på datoer når man plukker ut noe fra kjøleskap/fryser.. Rimi her hos oss har sånne 50% rabatt klistremerker som de setter på ting som går ut innen en dag eller to. Sånne er det sjelden man ser, så jeg tror jo at folk flest kjøper dèt først - hvis de likevel skal bruke det i middagen i dag. Jeg gjør i alle fall det - halv pris er greit å få med seg. Har også sett noen forretninger som pakker bananer med litt skjønnhetsflekker og satt på rabattmerker på disse. Det er jo lurt (i den grad det monner). Så litt sånne ting kan man lett få til i butikker. Men folk som kjøper bøttevis med mat for så å kaste det er det jo neppe særlig "håp" for, da.. Susanne

Nå vet vi jo faktisk heller ikke om reporterdama har hilst på denne hunden tidligere, da.. FØR kameraene ble slått på, liksom. Vi vet heller ikke om det var eieren eller en eller annen representant for redningsmannskapet som holdt den.. Vi vet heller ikke om den satt og logret som en gal mens hun holdt på - noe som også virker tillitsvekkende for folk.. Men vi vet at det står at hun skulle bli bra igjen, at det er slett ikke sikkert at overskriften egentlig sier det som skjedde.. "en bit av ansiktet" kan like gjerne være et rift i leppa hennes, liksom - og DA er kanskje ikke episoden værre enn jeg har opplevd med ung slikkete dusteundhund som hopper imot ansiktet ditt for å slafse.. Kanskje også derfor ble ikke ble avlivet for det? Den ble jo reddet dagen før, troligivs av ukjente folk og antakeligvis var den ikke spesielt farlig i DEN situasjonen, så jeg ville nok også ansett meg relativt trygg på at den ikke skulle bite liksom. Men nei, en haug ting vi ikke vet og der for kan bare anta og tro så mye vi vil. Men utvilsomt skremmende for reporterdama, ja. Hun har sikkert lært LITT om hvordan man ikke skal tilnærme seg en fremmed hund. Dog vil jeg si at den klappingen/klåingen hun holdt på med - sånn "kosemose" ansiktet - ser jeg ikke på som merkelig i det hele tatt. Hadde noen av mine reagert med å glefse enbart pga DET så hadde de ikke levd særlig lenge etterpå... Susanne

HVIS de gjorde det hadde det da vært svært interessant å høre hvordan det ble gjennomført, finansiert, hvordan kontrollen foregår, evt. antall forseelser og straffer gitt, osv. Vi (mennesker generelt) er ganske dumme, og når det går an å kjøre bil midtvinter på sommerdekk, kjøre i fylla og la være å sikre barn i bil - selv om de aller aller fleste som kjører faktisk har gjennomgått en relativt omfattende kursing før de fikk førerkort. Så tviler jeg på at noen sånne obligatoriske kurs for å kjøpe hund engang ville gitt en bølge på havet av dustete hundeeiere.. Skulle man da vært nødt til å registrere enhver hund/katt/marsvin/undulat - hvem står for DE kostnadene? Hvem skal sjekke at man har godkjent kurs for å ha hund? Politiet? Hva skal være konsekvensen hvis jeg selger til et eldre ektepar som har hatt hunder i hele sitt liv og synes det å gå på kurs er fullstedig bortkastet tid? Alle blandingsvalper/kattunger - offentlig register og tvungen ID-merking okey. Men når sånne påtreffes uten at microchippen funker, da? Avliving? Bøter? Ankeinnstansen, hvem betaler for dette når det viser seg at påtalemakten har feil? Nei, det der er helt utopisk å tro at skal kunne fungere, er jeg redd.. Men hvis man holder seg innenfor hunder, da.. Innfør hundeskatt - 1000-1500,- pr hund i året, obligatorisk ID-merking og bruk de milliardene de får inn på dette til økte kontroller hos større dyrebestander. Ikke vent ett år mellom første bekymringsmelding innkommer og eieren er pålagt endringer, til det kontrolleres at noe faktisk er forbedret. Innfør kennelkonsulenter som sjekker ALLE registrerte kenneler, tving oppdretterne til å ha et minimum av kunnskap om hunder slik at de ikke selger til de værste monsterne av hundekjøpere. Pålegg veterinærer meldeplikt om de merker noe "uvanlig" med hundeeiere - og sørg for at dette faktisk blir sjekket opp. For små burdyr - utdann de som selger disse til enhver som har noen 20-kroninger i lommeboka. Det er jo bare å besøke en hvilkensomhelst dyreforretning og lytte på selgerne der - de foreslår de mest sære kombinasjoner av fisker sammen.. Tviler på at de nekter å selge verken undulater, kanin eller marsvin selv om mor sier det er bursdagsgave til 4-åringen.. Osv. For større dyrebesetninger - regelmessige kontroller, bekymringsmeldinger skal tas på alvor selv om det er en kjent lokalpolitiker som eier dyrene, liksom.. Sørg for tiltak - evt. tvangssalg/avliving - dersom det ikke er forbedret innen rimelig tid. Finnes massevis å gjøre for å forbedre dyrenes rettsvern i samfunnet. Men vi har jo ikke engang ressurser til å sørge for at mordere, voldtektsmenn eller begge deler blir tatt... Så hvor mye er DU villig til å betale ekstra til staten for å få til økonomi som monner til noe som helst? Susanne

For et mareritt! Jeg kjenner en som opplevde noe av det samme med sin hund - den bare "klikket" og anfalt mannen hennes og han ble ganske alvorlig bittskadet i armer og rygg (han prøvde å snu seg vekk fra hunden). Hun tok tak i halen på hunden og dro han gjennom hele leiligheten mens hun brølte at han skulle slutte. Når de kom til "enden" var det som om det var skrudd av en bryter, og hunden var helt normal igjen. Den ble naturligvis avlivet og obdusert - hjernesvulst. En annen vennine med beardis - 11 mnd unghundtispe som plutselig bare løp bort til naboungen og gnagde stygt på armen/skulderen til barnet og hang fast der. Totalt uten forvarsel eller provokasjon, ungen var godt kjent med både hunder generelt og min vennines og venninnen min sto ute sammen med hundene når det skjedde. Også den avlivet samme dag - ikke obduser med veterinæren sa det var relativt sikkert hjernesvulst... Så jeg gjetter på noe tilsvarende som har skjedd, og så var det tilfeldigvis større hund i forhold til personen, hunden traff hardere/værre sted, ingen tilstede som kunne gjøre noe som helst for å avverge det, etc. Dvs en rad av meget uheldige tilfeldigheter som denne gangen ble fatalt. Selvsagt ikke noe mindre grusomt av den grunn. Susanne

For å trekke OT tilbake til de 13 beardisene... (Men gjerne en ny diskusjon på generell basis, altså!) Jeg tror de færreste beardisoppdr. i Norge engang har vært på en mentalprøve, og vet troligvis ennå mindre hva som "bor" i dem enn den generelle sonen-deltakeren, dessverre.. Vi har skrekkens eksempler på avlsdyr som dritt-temperament - men de fleste avkommene blir dog "helt greie" selv om man nå har såvidt begynt å se litt "skarpere" temperament på noen få. Jeg bruker ordet "skarp", men legger ikke riktig definisjon i det da det nok heller er mere svakt temperament som får lett utviklet seg til "angrep er beste forsvar"-fakter. Beardiser som glefser etter andre hunder i noen omstendighet er utypisk for rasen og burde selvsagt aldri nærme seg en valpekasse. Men ja, 2ne - du trekker fram et godt poeng. Når/hvis man MH-tester en hund virker det som om det automatisk er "dårlig" f.eks. lekelyst bare fordi at hunden faktisk ikke har det minste lyst til å leke dra-lek med en villt fremmend (den vil det ikke engang med sin egen eier, liksom). Jeg har prøvd i årevis med mange forskjellige hunder å se om man kan få de "dra-villige" og jeg får det simpelthen ikke an! De kan leke villt på så mange måter - også med meg - lekesloss, knurre og "markere" bitt etc - men trekking i tau/klut? Nope! Det er først nå de siste månedene jeg faktisk har sett noen av mine som har drakamp mot hverandre, men da er det en liten sta boston terrier som først har forsøkt å regelrett ta hundeleken utav munnen på beardisen som da bestemmer seg for å ikke slippe taket. Bostonen røsker og river, knurrer og tar spenntak - beardisen står liksom heeeelt stille og bare holder fast leken og ser ut til å mistrives... LOL Som regel slipper bare den store, og anser seg helt ferdig med leken, mens den lille spretter rundt som en strikkball og er SÅ fornøyd med seieren. Jeg MH-testet to av mine tisper samtidig for endel år siden - og det var kjempemorsomt å se de to som jo "egentlig" oppførte seg helt likt. Men i testsituasjon var de svært så forskjellige (nåja, de var fortsatt beardiser, liksom..). Og i årene som kom etterpå ser man jo at de faktisk slett ikke var så like "mentalt" selv om man før testingen faktisk trodde ifra bare å ha sett dem i hverdagen. Faktisk ganske stilig. Så jo, det hadde vært meget interessant å teste ALLE beardiser i en generasjon (eller flere) for å se det faktiske forholdet på rasen. Kanskje de ikke Ikke er fullt så "teite" som jeg tror... Eller kanskje ennå værre... Susanne

Neida, alle er ikke nødvendigvis like "bra" til sånt arbeid, men det finnes litt overalt. Man er ikke så mye mer sikker bare fordi man kjøper etter foreldre som tilfeldigvis har godkjent testen, liksom. For bare det å gjennomføre slike tester er det noen som legger vekt på, andre ikke - ikke alltid hundenes egenskaper. Mentalteste er det vel ingen som gjør her i Norge, tror jeg. Jeg har MHtestet et par, og vet om en til som har gjort det. Men, igjen, klart vanligere å gjøre i Sverige. Tror at rasen der har fått litt mere tillitt som en brukandes gjeter-/brukshund. Ergo er eiere mer interessert av slikt der borte. Lydredsel, ja.. Jo, hvis foreldredyrene er MH-testet vil du absolutt kunne få et inntrykk av det, men ellers er det nok vanskelig å få noe skikkelig svar fra folk på akkurat dette. Det er nok svært forskjellig hvordan jeg oppfatter mine i forhold til andre oppfatter sine, det er også kjempeforskjell hvordan mine hunder blir utsatt f.eks. nyttårsaften eller korpsspilling kontra en oppdretter som bor på en gård i indre Finnskog.. Men det er helt klart at det er noe som mange legger vekt på. Og rasens gemytt har blitt enormt mye stødigere de siste 20-30 årene. På 80-tallet hadde vi i hvertfall et par ganger i året noen 0'er pga regelrett glefsing i utst.ringen, mange virkelig sky individer og veeeldig varierende temperament. Folk fra den tid (som nå har sin 2 eller 3 beardis) er ganske forundret hvor utrolig mye bedre og enklere det er å ha den "nye" fremfor den de hadde i gamle dager, ja. DET er hyggelig å se, synes jeg. I det store og hele får beardisen ufortjent mye "pepper" pga sin lydfølsomhet. De er neppe sååå mye værre enn mange andre, bare vi skravler om det hele tiden. Det (og pelsstellet) er liksom det eneste negative man kan si om dem... Susanne

I Sverige er det klart mere aktive beardiseiere som trener og konkurrerer i forskjellige hundesporter med sine beardiser. De har til og med eget mesterskap i bl.a. gjeting. De blir aldri noen erstatning for border collie, men de funker godt for det! Dog ser man at på vallanlagsprovene de arrangerer så er det mange hunder også fra sk. "utstillingslinjer" som viser gode anlegg. Så forskjellen ligger nok ofte mer i valpekjøperne og oppdretterne selv hva de er interessert i å jobbe med sammen med hunden enn de iboende egenskapene, liksom. Så oppdrettere som er aktive innenfor LP, gjeting eller AG har lettere for å "fange" valpekjøperne som er aktive i det samme, naturlig nok. Men linje/avlsmessig er det ikke noen tydelig forskjell som gjør at man kan si at en hund fra en spesiell kennel nødvendigvis er noe bedre enn en annen. (Bare mye enklere å bli oppmuntret og få råd/hjelp fra oppdretteren!) Susanne

Ang. allergi så er min teori ganske enkel... Langhårede hunder trenger (naturlig nok) mere stell enn korthårede, de børstes og bades mere regelmessig og endel raser blir sågar også fønet og klipppet sammen med det regelmessige pelsstellet. Dette alene tror jeg gjør at det er en god del allergikere som tåler langhårede hunder klart bedre enn korthårede. En ren og velstelt hund sprer nok mindre allergener rundt seg i hverdagen, antar jeg. Og hvem bader og børster skikkelig igjennom schäfer/goldenen sin en gang i uken, liksom? De har også en ganske "tørr" pels, som ikke har særlig av det fettlaget i pelsen som man kjenner på endel andre. De blir ikke "feite" i pelsen hvis man dropper bading ett år, liksom - og man kjenner seg ikke møkkete på hendene når man har klappet på dem. Igjen er dette noe som gjør at (endel) allergikere tåler de ganske godt. Men det er helt klart tydelig forskjell på valper og voksne - vet om selv oppdrettere av rasen som reagerer på valpepelsene deres, men har flere voksne hunder hjemme uten problemer. Men nei, de er ikke listet blant de "allergivennlige" hunderasene. Men vi som har dem hører ofte at de er "bedre" sånn sett en de aller fleste raser med mindre/kortere pels. Det er sjelden allergikere faktisk reagerer på lengen på hårene, tror jeg. Ang alene-hjemme-trening så tror jeg ikke de er noe værre enn andre, selv om jeg også har lest akkurat dèt. Tror ikke engang jeg har hørt om en eneste som har sk. "separasjonsangst" etter 30 år med rasen og 10 valpekull... Men samtidig så er vet vel også 30 år siden jeg hadde "bare èn" hjemme, da. Nå forlater jeg bare valpen sammen med de andre hundene og reiser på jobb fra dag èn, og det ser ikke ut til å bry dem det minste.. (Ha flere hjelper! Gjelder nok alle raser, antar jeg) De er på ingen måte lydløse - mange er veldig glade i å høre sin egen stemme og synes nok at herjing og leking hører helt naturlig sammen med glade bjeff. Men de er sjelden bjeffete inne, og SKAL ha en god av/på bryter som gjør at de kan være helt ville ute, og daue som sild innendørs. Men jeg prøver dog å innprente til folk som skal ha rasen at de har et absolutt høyt aktivitetsnivå og behøver av den grunn ikke hisses ved å få lov til å "turne i taklampen" innendørs. Så tydelig forskjell på herjing og lek UTE, mens inne gjør vi de rolige og koselige tingene, synes jeg er veldig viktig å tenke på allerede fra dag èn. Men den absolutt beste egenskapen er vel at de er tåpelig snille, da.. De er glade i ALLE, liksom - folk og dyr. Selvsagt finnes det enkelte dårlige individer, men når vi innkaller til treff og det kommer borti 40 stykker hvor de bare slippes løse på et gårdstun så opplevde vi TO mindre "disputter" mellom fire forskjellige hanner. Den ene hannen er meget stressa, pipete og "busete" på andre - og han fikk klart svar på tiltale fra en annen voksen hann der - rabalder og 5 sekunders slosskamp. Masekoppen ble satt i bånd, og hele flokke var i harmoni og fryd igjen. Den andre episoden så jeg bare på avstand, men da var det en hann som simpelthen bare "la ned" en annen ung hann og det var mere bråk på eierne som ble redde enn på hundene... Jeg kjenner begge hundene og fikk eierne til å skjerpe seg litt - og hundene var løse sammen resten av dagen uten noen problemer.. Noen er litt småpinglete mentalt, og hvis man skal ha en skikkelig "brukshund" er det jo ikke noen höjdare akkurat. Men i det daglige livet med den samme hunden som familiehund vil være ganske problemfritt. At hunden da ikke løper bort til alle og enhver er sjelden noe stort problem, liksom.. Men man må være klar over at den (og de fleste andre beardiser) synes nyttårsaften er dritskummelt! Susanne

Hvis du ikke praktiserer det, ikke tror på det og ikke har testet er det ganske tøfft å mer enn antyde at det ikke funker.. Som sagt - det funker faktisk veldig bra og på en "snill og hyggelig" måte både for hund og eier. (Selv om endel nok mener at det er en straff å bli utestengt fra flokken, og det ER det jo..) På 4-5 uker gamle (beardis)valper holder det ofte med bare et par ganger hvor man løsner piraja-tennene fra foten, sier AU, og setter valpen ned litt lengre bort enn der man kosemoser med kullet.. (altså på armlenges av stand - ikke i et annet rom, liksom..) Andre valper er såklart mye mere bitevillige, men, men.. (Husker jeg feil, Siri? ) På litt eldre valper (sånn 2-3 mnd) sier jeg AU eller NEI litt skarpere, og setter den ned på gulvet litt lengre bort enn der jeg er. Kommer den løpende etter for å bite mere, er jeg klar med en tyggeleke - og i en perfekt setting snakker jeg til valpen, får øyekontakt og sier: "sjekk DENNE kule leken!" også får valpen den å bite på. Fortsetter den likevel å "angriep" meg - UT av rommet, lukke grinden og stå der og sutre... Eldre valper (sånn 5-6-7 mnd) har jeg aldri opplevd av de jeg har hatt selv fra starten (de har jo lært det for lengs!). Men da kan jeg godt ta et "grepa tak" i skjegget og fortelle hvor skapet skal stå, ja. (Selvsagt spør jeg eieren først!) Jeg har nulltoleranse for biting på meg selv eller "bare" i klærne jeg har på meg - og sier ifra til eieren "dersom du VIL at valpen skal fortsette med dette må enten den eller jeg fjernes fra denne situasjonen". Susanne

Trodde folk flest trodde at "Bo" var en labradoodle, jeg... Men dere har merket pågangen etter Obama's hundekjøp altså? Susanne

Nei, det tror ikke jeg heller. Og en utestenging er heller ikke ment som en straff (som med unger). Men en hund skjønner meget fort at "idet jeg biter slutter all aktivitet" og dersom du ikke greier å forhindre at den fortsetter å bite/prøver seg igjen hjelper det meget godt å stenge den vekk fra deg eller den aktiviteten man ønsker å avbryte... Endel hunder tror jeg er så opptatt av å prøve å få reaksjoner fra eieren at det egentlig ikke spiller noen rolle hvaslags reaksjon det faktisk er. Og da blir det bare gjentakende "poking" fra deg og hunden synes da at det er helt okey dèt også.. Susanne

Hva gjør du, eller har du gjort, hvis hun begynner å gnage på stolen du sitter i? På Tv-benken eller seksjonen i stua? Har du fått henne til å la være å gjøre dèt så skjønner jeg ikke hvorfor du har tillatt henne å tro at det er noen forskjell mellom møbler/sko og deg? Jeg tillater ikke biting på verken meg selv eller tingene mine under noen omstendighet, jeg - om valpen er 4 uker, 4 mnd eller 4 år... Jeg forteller valpen det klart og tydelig, uten å skremme eller "ta" den. Tilbyr en leke eller tyggebein istedenfor, og aktiviteten jeg og valpen har sammen avsluttes sporenstreks. Vil den kose - får den i hvertfall IKKE det hvis den biter, liksom.. Vil den leke OG bite, får den finne noe den får lov til å bite på og SÅ kan vi leke sammen. (Alt. at jeg finner noe vi kan leke sammen med, såklart..) Er den under- eller overstimulert og "stressbiter" så får man finne en eller annen praktisk måte å løse dèt på. Uansett godtar jeg ikke å være en pipeleke for hunden min. Så tenk igjennom hvorfor den biter, og da har du noe å tenke på.. Får den kanskje til og med "belønning" ved å gjøre det? Dvs at du fortsetter å kose, evt. starter å leke/herje med den, e.l. Jeg har litt tro på å bruke "time out" jeg - hvis det er en valp/unghund som liksom "tipper" litt når den blir stresset. Grinden på kjøkkenet blir flittig brukt når jeg har unghunder hjemme som bare mååå leke og herje - de får faktisk ikke gjøre det oppi sofaen i stua, liksom.. Og nei, det går ikke bare over sånn helt av seg selv... Jo, kanskje når de blir en 8-10 år gamle og ikke gidder mere.... Men hvorfor ikke løse problemet nå, og slippe dèt i alle fall. Lykke til! Susanne

Ser at boston terrier også har gått opp de siste årene: boston terrier 150 149 98 92 81 Men likevel er det ikke noen kjemperase, selvsagt. Men merkelig at forskjellen på utstillingsfolk er så markant på de to rasene jeg har - 13 reg. beardisvalper i fjor men det er 20 påmeldte hunder på f.eks. NKK Bø. Boston hadde 150 reg. valper i fjor og er bare 7 påmeldte hunder på f.eks. NKK Bø. Beardisen har oftest dobbelt så mange påmeldte hunder på spesialer og noen NKK-utstillinger som det i gjennomsnitt registreres av rasen på et helt år - hvis andre raser hadde SÅ ivrige utstillere blant seg hadde antallet sett veldig "spesielt" ut for mange raser, ja.. Susanne

Takk Maria. Ja, beardiser er veldig koselige, enkle og greie hunder - "tar til takke" med det meste, sunne og friske. MEN pelsstellet, ja.. Veldig synd at folk er så redd for dette, når det på ingen måte er uoverkommelig for de aller fleste. Vet om et par av "mine nærmeste" som har klippet ned sine, men de aller, aller fleste lever lykkelige familieliv i full pels selv om de aldri blir stilt ut. Vi hadde et beardistreff nylig - sånn ca 35 beardiser, og det var tre som var klippet, resten i "normalpels" - kun de færreste tilstede hadde noensinne sett en utstillingsring, liksom. Reelt sett børster man igjennom en beardis på rundt en time, og på en voksen hund holder det stort sett alltid med en skikkelig gjennombørst hver/hverannen uke. Vi som "kan" pels kan godt vente i 3-4 uker også... På valper og unghunder er jobben større, dels fordi man må venne dem til stellet og dels fordi valpepelsen er mye mykere og mere ullete (og floker seg klart mer enn voksenpels). Før utstilling er det minimalt med jobb - bading og så en god gjennombørsting dagen før utstillingen. Da er hunden faktisk utst.klar - i alle fall etter litt "pyntebørsting" og fiksing av panneluggen.. Men i år skal det "ta seg opp"! (hvis folk får solgt valpene, da..) 8 valper er allerede født i NordNorge, 8 eller 9 i Trøndelag, tre kull planlagt hos to oppdr på Vestlandet og minst tre kull planlegt her på Østlandet bare på forsommeren... Husker på 90-tallet jeg, da var de liksom nærmere 100 årlig registrerte... Susanne

20 beardiser tidlig på lørdag og 7 boston litt sent på søndag - aldeles perfekt! Håper det ikke blir "bikkjekaldt" så beardisene kan ligge i bilen mens jeg stiller Moxy på søndagen... Det er en klar forskjell å manøvrere seg inn på en utstilling med eller uten tre beardiser... Moxy fikk i dag fleecesokker, så med de og Hurtta fleecedressen sin så burde hun greie å holde varmen selv i Telemarkshallen! Det får bli litt vetbedder og noen saueskinnspledd til de mere pelsede hundene, tror jeg. Tror borti 10 av beardisene skal bo på samme campingplass - så det blir jo sosialt og hyggelig! (Eller bare misunnelse og krangel - hvem vet? HA HA) Hadde vært svært så hyggelig å få med seg et cert eller to, ja... Men kjenner lite til noen av dommerne, så det er jo umulig å forutsi. Spennende blir det uansett! Susanne

Oj - har de? Det visste jeg ikke, men burde jo såklart ha tenkt at de hadde det, da. Siden de heller ikke har denne bendelormen... Takk for info! Så da må man passe på å gi ormekur før man reiser inn i Finland, da - og da kommer man innunder regelen med å måtte gi ormekur etter man kommer hjem igjen, etter hva jeg har forstått av reglene... Susanne

Ormekur kreves ikke fra Finland, men de fleste av oss må jo via Sverige for å komme dit, så da er det krav om ormekur fordet.. Pass, ID-merking kreves også, så det er jo også noe man må huske på å ordne. Finland har helt sikkert samme rabiesvaksinekrav som resten av EU - 3 ukers karenstid etter 1. vaksinering, men ingen karens hvis hunden er regelmessig vaksinert. Men dobbeltsjekk gjerne med f.eks. den finske ambassaden eller finsk kennelklubb. Jeg hadde, sammen med påmeldingen, sendt med kopi av stamtavle, bekreftelse på titler og kopi av kvittering for betaling - da får man helt sikkert vært med på det meste, vil jeg tro. Men vær klar over at Finnene ofte ikke er spes. stive i Engelsk, og man får alt av utst.info er på finsk. (Men all info fra NKK er jo på norsk, så sånn sett er det jo ikke så rart heller..) Men ja, Finland hadde det vært veldig spennende å reist til! Lykke til! Susanne

Det er vel et såkalt dovendyr (sloth)? Meeeeget merkelige skapninger - kjempe-kjempelange armer og beveger seg i slow-motion.. Kjempesøt!

Veldig enig.. Har heller ikke merket noe spesielt, men jeg skylder på at man kanskje har for lave krav til hundene i utgangspunktet... De skal bare komme når man ber dem, gå inn eller ut av rom når man sier ifra, ligge stille når man steller dem og ikke trekke i båndet når man går på tur.. Men hvis man går og gruer seg til sånne ting, eller bare er veldig "klar over at de kommer" så ser man kanskje noe mer? Men som flere sier - man MERKER det hvis man har noen som er sånn. Så da tror jeg faktisk at jeg aldri har hatt noen "hormonbomber", jeg. At de til stadighet har tette ører går jo liksom aldri over på de som har dèt, og de som er lydige og greie "sånn" er det jo uansett alder.. Susanne