Gå til innhold
Hundesonen.no

SusanneL

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5,104
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Alt skrevet av SusanneL

  1. SusanneL

    Valp + jobb

    Har flere hunder, så de får god selskap selv om jeg ikke er hjemme.. Tar ut litt ferie, korte dager (flexi-tid på jobb) og det går som regel greit. Tar litt lengre tid å få de renslige, selvsagt. Men jeg har både såpe og vann hjemme, så det fikser jeg lett.. Prøver å lære valpen å i alle fall sikte på avisene jeg legger ut, da. Susanne
  2. Har også irritert meg over valper som dessverre har hatt så lyse øyne.. Men så plutselig i kanskje borti 2-års alder ser man dem igjen og øynene er klart "bedre" (les: mørkere - vi behøver jo ikke å ha så mørke øyne på våre, liksom) Så vi har jo ogå en pels som lysner veldig i oppveksten, da. Så jeg har alltid tenkt at det er en sammenheng der. Susanne
  3. He he he - FOR et tema, liksom! Men nei, aldri opplevd med noen av gutta' mine - har alltid hatt flere hanner hjemme siden 1981.. Hadde dog bare ledd av det og tenkt "stakkars" hvis det hadde skjedd, da. Susanne
  4. Hva med å sende det som "over natten" pakke, da? Pakke det i isopor, noen fryseelement og en liten bunke frosne pølser.. Kan man sende frossen fisk til Asia, så burde man da også greie å sende litt vom i Norge, liksom? Et annet alternativ, litt avhengig av hvor langt uti huttaheiti de bor.. Høre med den lokale leverandøren om han vet om noen kunder som bor i nærheten? Bør jo finnes jo noen hundefolk som bor litt uttafor byene også, liksom. Eller om nabo'n som kanskje har hund skal på ekspedisjon til by'n for å handle hundemat innen jul? Men nei, pakker du de samlet i avispapir, gjerne sammen med et par kjøleelementer, så tror jeg du skal reise i noen dager før de er helt tint, ja.. To liggende ved siden av hverandre i kjøleskapet tiner jo ikke engang på ett helt døgn, liksom.. Eller, hvis det blir for tungt å dra med alt, ha med ca halvparten, så drøyer du ut maten med noe kjøtt, kylling, innmat, etc - som dine foreldre sikkert kan kjøpe inn. (De skal sikkert handle noe før jul, liksom). Mange muligheter for den oppfinnsomme. Men såklart enklest å venne hunden til tørrfôr og så ta med det... (det kan du også drøye ut med innkjøpte kjøttprodukter) Susanne
  5. Så kjempefine! Og da visste jeg plutselig om en som kan strikke genser til Moxy av beardisgarn (når jeg får tilstrekkelig)... Hun må da få en sånn pels hun også, eller? Susanne
  6. I natt var det et bittelite hvitt lag med "snø" på plenen her (Oslo), noen få minusgrader og helt perfekt vær. I dag når jeg våknet regnet det og blåser sånn at trærne står og svaier utenfor vinduet her.. JIPPI, liksom! Skal på beardistreff i morgen med et tyvetalls hunder - HÅPER det blir litt mere "levelig" til da! Susanne
  7. Nå var det vel litt urettferdig å sammenligne med et bur med en annen fasong, kanskje.. Hadde det "vanlige" bilburet vært skrått på samme måte som Variocage-buret hadde ikke hodet til "sjåfføren" truffet det heller. Men reklame er reklame! Jeg husker den saken med den springer spanielen som sto mye omtalt i alle media for et par år tidlbake - som kom seg ut av buret i en kollisjon, stakk av og løp rundt i mange dager før den ble funnet påkjørt og drept. Den satt i et Variocage bur og bilen var kræsjet inn i litt fra siden/skjevt bakfra. Da var døren på buret åpnet seg, og hunden hadde kommet ut. Så jeg ville sett en kollisjonstest fra sidene av buret også, jeg - ikke bare rett for/bakfra. Men nå mener jeg ikke noe negativt om Variocage buret, altså - synes det er kjempestilig men som med alt annet - "det er ikke gull alt som glimrer". En annen skremmende ting jeg har sett med bur er disse "nødåpningene" som endel har. Gjerne en ekstra dør i bakkant. Har man da tenkt på DEN svakheten i en evt. kollisjon? En dør er ofte festet med 4 små skruer i gjengene og en låsemekanisme som neppe tåler særlig "trykk" innenfra (dvs kollisjon bakfra). MEN - det viktigste egenskapen buret skal ha er dog å holde hunden "fanget" i bilen etter en kollisjon hvis rutene er knust. Det er mange hunder som har overlevd kollisjonen, men løpt ut i veien og blitt påkjørt etterpå. Nettopp fordi de har hatt dårlig sikring (som f.eks. flotte bilbelter i sterkeste materiale - festet med kjipe plastspenner)... Dessuten er det viktig at hunden holdes vekk fra evt. redningspersonell som kommer til stedet for å hjelpe. Ikke så enkelt med en snerrende og vaktende hund hengende over eieren sin, liksom.. Ergo - bilbur er kjempebra. Men jeg vet om mange som slett ikke fester burene skikkelig i selve bilen - og DA blir buret raskt en livsfarlig gjenstand inni en snurrende bil. Susanne
  8. Ha ha ha - tror du og endel av oss andre har en noget forskjellig oppfattelse av ordene "liten hund"... Men kriteriene liten, uvanlig, lp-emne, lettstelt, osv kan bli en "nøtt" for de fleste, ja. Hvis rasen er så uvanlig er det vel få som har særlig erfaring med de, og hvis den er bitteliten så skal man være veldig rask til å rekke å belønne i tiden (hvis man skal bøye seg ned og gi godbit/klappe den, liksom). En venninne fikk kink i ryggen når hun trente med en liten hund, og fant ut at DET var jo bare tøys.. Dog kan det underlettes av klikkertrening, at den kan ta imot godbiter i luften og sånn, da. Og selvsagt ingen umulighet! Jeg foreslår dog IKKE min rase - makan til sær liten hund, denne bostonen.. Enkel som bare dét å eie, ha i hus, snill å ha løs og mot andre hunder sånn - men å lære henne ting hun selv synes er dustete? Glem det! Dessverre er hun en ganske "smart" liten frøken, så sånne skrulleting som "sitt" og "dekk" er jo bare tøys. Dessverre er også "kom hit" helt utelukket for den lille damen hvis jeg har noen torturredskaper i hendene (neglsaksen, shampo, dekkenet hennes, etc). Susanne
  9. En av de virkelig kjedelige konsekvensene av å ha jobb og hunder - å aldri kunne være med på noe sånt "rett fra jobben" som andre kan.. Jeg må også alltid hjemom, være der en stund, gjerne fôre dem (de blir så deilig trøtte etterpå), luftes, litt dilling og så stikker man av igjen - med kjempedårlig samvittighet, såklart. Jeg prøver å overbevise meg selv om det som folk sier: "hunder skjønner ikke forskjell på 1 eller 5 timer da de ikke har samme tidsbegrep som oss", men jeg vet ikke helt jeg.... Dog blir de overlykkelige når jeg kommer opp fra bilen fordi jeg har glemt noe, sånn et minutt eller to etter at jeg gikk, så kanskje det er noe i det likevel. LOL Susanne
  10. OT: det ligger nok litt til rasen, alle disse lydene.. Moxy har en del lyder jeg ikke tror er mulig å "vri" ut av en beardis engang... Og ja - det høres GODT når hun ikke føler seg "fit for fight". Men det høres også når hun ER det, da.. Tror de misset det instinktet å skjule sykdom/svakhet når de blandet sammen såpass hardføre raser som terrier og bulldog på 1800-tallet engang... Ønsker dere riktig god bedring - forhåpentligvis blir det bare lysere fra nå av! Susanne
  11. Bare misunnelig... Jeg vil også på utstilling! Men nei, har ikke meldt på... Lykke til de som skal/er der!
  12. Hvis man bor i relativt urbane strøk får man mange forvarsler på hvordan hunden vil reagere på fyrverkeriet (det smeller jo ofte lenge før midnatt, liksom..). Hvis man merker at hunden blir redd dette MÅ man ta sine forholdsregler slik at den ikke får panikk og stikker av! Jeg har aldri (i Oslo) luftet mine mellom ca 21 og 02 på nyttårsaften - da er det helt enkelt stengt og låst for slike aktiviteter. Da det alltids er en eller fler av mine som synes det er kjempeskummelt med slikt (og det smitter raskt over på de andre). Spesielt redde hunder har også på flexiline - selv i hagen på selve dagen (nyttårsaften). Her i Oslo er det jo umulig å unngå at de får noen raketter hvinende over hodene, og selv om gjerdet rundt tomten er relativt sikkert, så VET jeg at de alle enkelt kunne forsvinne hvis de får panikk. Så überkorte luftinger, døren åpen så de har retrettmulighet, og ikke noe "dill" når de søker trøst. Har på lys og lyd (TV'n) inne, lukker soveromsvinduet og det på badet - og så er jeg hjemme og gjør helt normale ting den kvelden. Vurderer som vanlig å leie en hytte litt langt fra folkeskikken (gjorde det for 2 år siden - genialt!), men det blir jo både dyrt og litt kjedelig å være der helt alene, liksom.. Så det blir vel som vanlig å sitte her på Sonen-chatten med et skjelvende beardisdyr nærmest under føttene... Susanne
  13. Tørrfôr er meget lettvint, enkelt å ta med seg på ferier, greit å oppbevare, behøver lite planlegging, etc. Et par av mine har i lengre tid gått på minst 50% vom og hundemat blandet i tørrfôr - fungerer kjempefint. Men pga manglende fryserplass så blir det relativt dyrt å kjøpe inn halvkilos-pølser til større hunder, så nå er alle mine tilbake på kun tørrfôr (med "noko attåt" - boksmat, middagsrester, etc). Royal Canin funket utmerket på noen av mine hunder, men den ene hadde stadig vekk litt "uffen" mage, og den andre prompet noe infernalsk (men var fin i magen ellers), så nå er de over på kun Pro Plan (pt. laks og ris). Alle er nå helt fine i magene, pelsene er bra, og de setter stooor pris på middagen sin (DET gjør de jo uansett, men...). Men hvis jeg noensinne greier å få pusset opp kjøkkenet mitt (og fått plass til en fryser), så blir det nok vom og hundemat igjen. De virker sånn deilig mette etter å ha spist det, og det synes jeg jo er hyggelig. Dog vil jeg fortsette med en del tørrfôr i, da alle campingweekendene til sommeren ikke akkurat er så egnet for rått för i bagasjen.. Tørrfôret brukes også til godbiter - og særlig billigere godser er neppe mulig å finne... Susanne
  14. Veldig søtt, hyggelig og fantastisk fint for de 9. Ekstra synd på de 9 andre, som kanskje skulle vært solgt til noe helt annet som kjøpes inn som erstatning... Man slutter nok ikke å bruke forsøkshunder fordet, liksom. Susanne
  15. Ikke helt sikker på hva det har med saken å gjøre - det finnes da folk med div. psyiske lidelser som likevel greier å få seg både jobb, verv i organisasjoner og faktisk dommerautorisasjon, liksom... Det er ingen automatikk i at bare fordi man plutselig blir DOMMER så opphører man å være et menneske, med alle dets feil og mangler, antar jeg... Uansett - saken er fryktelig, og disse dyresamlerne finnes dessverre overalt! Er veldig i tvil på om hvordan dette kan stoppes FØR det har gått for langt, jeg. Vanskelig å bevise at "Fru Hvermansen kommer til å få et problem, selv om hun ikke har det nå". Hva er faresignalene? Hvor på alvor skal man ta rykter? Hvor alvorlig er det å få en kontroll av Mattilsynet hvis man faktisk HAR hunderiet sitt under kontroll - får man likevel en liten prikk i margen som teller imot en evt. senere? Hvor anonym kan man være sikker på at man er (alltid noen som kjenner noen som... osv...) Og hvorfor i all verden får ikke vi kennelkonsulenter?? (Det hadde stoppet de tre siste sakene vi har diskutert her inne i alle fall - alle med kennelnavn, aktive utstillere/oppdrettere) Susanne
  16. Veldig, veldig viktig poeng! Også vil slike offentlige sykdomshistorier dessverre kunne spore til at endel oppdrettere vil la være med å reise til vet'en for ting man mistenker kan se "stygt" ut på hundens "oversikt". Det vil da lønne seg bare skyte den bak låven og grave den ned, liksom.. Noen eiere reiser jo også til vet'en for det minste lille - og deres hunder vil få milelang liste over problemer, mens en annen eier behandler mye selv og fikser det meste, så dennes hund vil tilsynelatende være "friskere" enn den ovennevtes hund. Men joda - registeret, statistikkene og faktaen som Agria (og andre forsikringsselskaper) har burde så absolutt kunne brukes langt mere aktivt for å forbedre hundeavelen! Oversikt over levealder, de mest vanlige problemene, etc. For den vanlige hundeeieren som har sin hund forsikret vil ofte i alle fall forsøke å få hunden diagnostisert og behandlet. Og disse ville da sammen kunne gi et godt bilde av rasen som helhet - såfremt det presenteres på riktig og nøktern måte, selvsagt. (Statistikk kan jo ofte tolkes alle veier) Det som virkelig hadde vært spennende å se er jo faktisk noe så enkelt som levealder, da. Man TROR jo at det er "så eller slik", men dette viser kanskje at det faktisk er endel av de "usunne" rasene som faktisk lever lenge og vel. Mens andre klart "sunnere" konstruerte hunder dør langt tidligere. F.eks. kreft - det finnes da raser som sliter veldig med dette, og dette trekker raskt levealderen ned. Rasen kanskje ikke har stort andre problemer, men det blir reelt et problem for valpekjøperen som mister hunden sin i 2-3 års alder uansett. Utad sett (på papiret) er dog rasen kjernesunn... Ellers mener jeg det er galskap slik "sunnhet" vurderes i dag. HD, AA, øyelysning og en hvilkensomhelst veterinær som uttaler seg om hundens patella (kneledd) - og der har man stort sett det som kreves for avl innenfor samtlige hunderaser i Norge. Hjertefeil, kreft, allergier og (viktigst) adferd er alle langt, langt mere interessant og viktig for å kunne gjøre bedre valg av avlsdyr! Men disse feilene kommer ikke på dagsorden hos noen raseklubb før det har gått alt for langt, vl jeg tørre å påstå. Og før man virkelig kan ta noen statistikk alvorlig så bør man innføre obligatorisk ID-merking av alle hunder, slik at det er de rette hundene/rasene som kommer inn i statistikkene, liksom. Hvis man er redd for å oppdage noe arvelig på sin multichamp. avlshann, så kaller man han bare "blandingshunden Ludde" og reg. den inn hos vet'en som dèt - vips så får blandingshundene dårligere statistikk, mens rasehunden din går fri. Nei, nå ble jeg veldig negativ her. Mener såklart ikke dèt - da jeg synes det er et kjempeviktig tema! Og selvsagt ikke til å stikke under en stol at endel hunder har skikkelige adferds- og helseproblemer, men likevel får formere seg. DET er ille! At vi i mindre rasemljøer vet at "den linja der har møkkagemytt" eller "den der avlshannen der sliter med fordøyelsesproblemer eller allergi" hjelper så lite, når det bare regnes som sladder hvis man sier det høyt, liksom.. Susanne
  17. Ingenting å skryte av resultatmessig for oss.. Stilte ikke noen beardiser, men storkoste meg ved å for en gangs skyld bare sitte og se på. Nyyydelig BIR-hannhund, et par vakre tisper som 1 og 2 i rasen, men stort sett resten av bedømmelsen var ikke helt etter min smak. Moxy (boston) fikk en excellent og ble 2 i unghund. Helt greit, selv om JEG selvsagt synes hun er verdens vakreste. Hun oppførte seg klart bedre på bordet enn tidligere, så den delen av utst.treningen går i alle fall riktig vei. DET er jo hyggelig, da. Så jeg henger meg på heiagjengen til andre her jeg og gleder meg over alle fremgangene til sonenhundene både i dag og i morgen! Grattis alle sammen! Susanne
  18. Hvis det er for hjemmebruk, og ikke behøver være så stilig, så finnes det rimelige, romslige og praktiske verktøykasser. Jula, Biltema. Claes Olsson, etc. For å dra med seg rundt på utstillinger synes jeg at sånne vesker ofte er ALT for tunge i seg selv. Man har så mye ting med seg, at det ofte blir tungt nok - uten at vesken i seg selv skal veie flere kilo... OK - man ruller ofte tingene inn på utst., men det er snodig hvor ofte man egentlig må bære den veska' likevel.. Jeg bruker en verktøykoffert av stoff billig, plastbunn, tåler juling og veier nesten ikke noe - a'la denne HER. Funket utmerket, år etter år. Susanne
  19. SusanneL

    D4A

    Puh.. Beardisklubbens stand er på plass, og det var full fart der borte isted... Traff på en hyggelig fyr fra Estland som sto og kappet opp wetbed'r til den store gullmedaljen der. Hørte med han om pris og det var SYKT billig - tror de var 1 X 1,5 m store, masse forskjellige farger (med potetrykk), 200,- for èn - 500,- for tre! Dog sa han at han hadde sett at andre solgte de mye dyrere der, så han vurderte å justere prisen litt.. Men samtidig måtte han rese hjem på søndag, så han måtte bli kvitt alle i løpet av morgendagen... Så er dere på utkikk etter billige hundetepper - der er tipset... (bitteliten stand, kun wetbed'er han har med) Det var dagens tips! Masse flotte rasestands der + de rigget for fullt salgsboder. MYE å se på der, ja. NU er det stryking av klær, pakke utst.bag og finne fram alle gamle premiekort man har liggende.. (De gamle må veksles inn i premier senest på søndag) Og så bading av liten bostonfrøken... Mistenker at det er det minst slitsomme jeg skal gjøre i kveld! Sees i morgen! Susanne
  20. Gratulerer med en god start på kloklippingstilvenningen! Fra nå av går det bare bedre og bedre, skal du se. Og vær hele tiden klar over at HVIS du klipper litt feil, så det kommer blod - IKKE slutt! Klipp i hvertfall en eller to klør til mens du vel er igang, før du tar hånd om blodsølet.. Veldig ofte når man har klippet for langt (så det pipler litt blod) har ikke hunden engang kjent det. Og hvis man bare fortsetter som vanlig har det ingen betydning for neste gangs sesjon. Og jeg kan ikke understreke det nok til folk som leser disse diskusjonene, og ennå ikke har turt å prøve på egen hund - begynn så tidlig som mulig med kun tilvenning av at du tar på føttene til hunden, klør litt mellom tærne, tar på neglene, og venner den til den type håndtering fra dag EN. Ha godt lys når du skal begynne (gjerne sollys), SE på klørne - endel hunder har litt tynnere/spissere del av neglen utenfor nerven. Hvis hunden har veldig kraftige klør (så de fliser eller man må klemme veldig hardt med tangen) er det enklere hvis man passer på mens hunden er litt fuktig på bena (etter en tur, f.eks.), eller at man helt enkelt lar hunden stå i badekaret med 4-5 cm vann i noen minutter før man klipper. Sørg for å ha en skarp klotang - så den skjærer, ikke "skviser" neglene. Jeg synes det enkleste er å la hunden ligge (med føttene mot meg) på et bord mens man holder på. Greit nok på beardisene mine som er vant til det fra pelsstellet, men også lille bostonfrøken må innfinne seg med å ligge på trimmebordet/kjøkkenbordet når dette gjøres. JEG synes man har best kontroll da, og minst sjanse for at hunden plutselig "spretter" avgårde. Og så når man holder foten - ta et godt tak i hele foten, ikke bare hold fast i tærne (jeg tror det er litt vondt...) - strekk ut benet, så HVIS hunden skvetter til så trekker den foten VEKK fra negltangen - ikke sparker INN i den. Rolig, selvbehersket og sørg for å være i kontroll hele tiden, så går det der så bra så! Susanne
  21. SusanneL

    D4A

    På hjemmesiden til Norsk Varemesse står det: Pris parkering: 1 time: kr. 20,-, 2 timer: kr. 40,-. 3 timer: kr. 60,-. Påfølgende timer: kr. 10,- Døgn: kr 140,-. Rigging av stand på fredag kveld, kos, se på beardiser, stille Moxy og shoppe på lørdag, stå på stand og rigge ned stand på søndag. Tror det blir en hyggelig helg, jeg! Men hvis man skal orke med alt det der, bør man kanskje finne senga' snart... Susanne
  22. Skjønner problemet, jeg.. 50.000 løshunder ER et problem. Ser ikke at sterilisering skulle hjelpe et eneste sekund - hvorfor ikke avlive dem med en gang? (Skal selvsagt skje humant - ikke med stokker og steiner som de holdt på med i Beijing før OL!). Fang de inn, avliv dem med en sprøyte (alt. skyting av kyndige folk og under kontrollerte former - ikke fri jakt på løshunder, lksom..). De veldig få kennelplassene de har kan da brukes til f.eks. endel av valpene de finner - disse har den største muligheten til å finne seg nye hjem. Så krever man ID-merking og kanskje til og med hundeskatt av alle som skal ha hund. Løshunder som man finner med ID-merking: straffe eieren med f.eks. med å betale kennel eller avliving dersom den ikke ønsker hunden tilbake. Vips - minmalt med kanskje farlige og smittefarlige løshunder. OG en håndtering av dette problemet uten at resten av verden ser på dem med avsky.. Susanne
  23. En kjempeflott jobb de gjør! Man vil jo så gjerne tro at det ikke skulle være nødvendig i Norge i dag at folk må henvende seg på et slikt sted for å kunne feire det vi andre synes er en "normal" Jul. Men sannheten er jo dessverre slik at det er kun en naiv ønsketenkning. Husker de viste noen klipp i fjor (før jul) og intervjuet tilsynelatende normale folk (i normale klær og både så og hørtes ut som folk flest) ang. dette. Om hvordan det faktisk var å måtte gå dit for å få tak i julegaver til barna, hjelp til å få mat osv. Fryktelig rørende, trist, leit og jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet, ja. Man burde jo gjort så mye mer selv! Det tenker jeg hver morgen når jeg kjører forbi "boksen" med innsamling av klær til Fretex også. Så utrolig mye klær man har liggende i skuff, skap, loft og kjeller som er fullt brukbart, helt og pent.. Likevel blir det så alt for lett å tenke "jeg tar det en annen gang"... Skjerpings, meg! Susanne
  24. Jeg har ikke snakket med Mimmi på lenge, men vet at han ble faktisk funnet av en beardisfyr som bor i området. Han (mannen) kjørte for èn gangs skyld en litt annen vei hjem fra et-eller-annet og SER Wallie. Han vet at hunden er litt sky, så han ringer Mimmi. Hun kommer med noen av sine egne hunder, Wallie er da "borte" igjen, men kom visstnok fram når Mimmi satte seg ned og begynte å kose med de andre hundene... Mimmi sa til avisen at han var veldig tynn, men ikke skadet på noen måte. Vet ikke hvordan pelsen var, men jeg et at hun er utrolig flink med pelser, så det er neppe noe problem. Tror nok de aller fleste mer eller mindre hadde trodd at han var tapt for alltid, men hundevakten som passet han når han stakk av, og en liten kjerne Dalabor (folk som bor i området) har lett utrettelig etter han, kjørt rundt i dager og netter, hatt med seg hundevennene hans, prøvd spore, og alt tenkelig og utenkelig. En selvutnevnt synsk har sagt at han var påkjørt og drept bare etter et par uker, og jeg kan bare tenke meg fortvivelsen... Men det er utrolig godt å høre at det endte godt denne gangen! Susanne
  25. Jeg bryr meg ikke stort om hva som er sant eller ikke, hvem som er hvem osv. Men til syvende og sist må jo kjøpsloven gjelde? Og det er vel en kjent sak blant hundefolk at det skrives endel merkelige ting på kontrakter som angivelig skal gi oppdretter/selger rett til både det ene og det andre, Men samtidig viser jo rettspraksis at det faktisk ikke er SÅ enkelt å bare ta tilbake en vare man faktisk har solgt. I dyresaker skal det i alle fall være tydelige bevis på vanskjøtsel, og et åpent vindu og en tullehund som hopper ut av et slikt MÅ da kun betegnes som et uhell! ALLE hundeeiere i Norge har sikkert vinduer åpne til eller fra. Noen sikkert også dører.. De mister da ikke retten å få tilbake hundene sine for dèt? Selv om de stikker av, hentes av politi, Falk, Viking eller annet - så har vel aldri spørsmålet om eierens rettighet til å få tilbake hunden engang blitt reist. Om man overlater til andre å lete, er da også en helt "fair" sak - det er ikke alle som kan la resten av livet stoppe opp pga noe slikt. Og hvis vedkommende har andre hunder, eller unger, så må den da ha rett til å ta seg av dem også. Mulig det er helt andre "ugler i mosen" her som ikke kommer klart fram. Men JEG hadde møtt opp på politistasjonen (i denne saken: med tolk), forlangt å få igjen hunden snarest mulig - eller anmeldt den som har hunden for tyveri. Er liksom ikke såå vanskelig å bevise at det er rett hund, antar jeg.. Den har jo både pass, microchip og det finnes endel bilder av han der ute. Hvis eieren her er en skurk og dyremishandler skal det uansett bevises av noen utenforstående, vil jeg tro. Men igjen, jeg har ingen inngående kunnskap om denne saken, og har heller aldri sett kontraktene fra denne Julie Rescue. Og har såklart sett dokumentaren derfra, så man starter jo med et allerede skjevt bilde av hele saken... Susanne
×
×
  • Opprett ny...