SusanneL

Hei! Dette har jeg årelang erfaring med... og en haug biler med mer eller mindre vellykkede forsøk! Tips: Hvis du får spesiallaget et bur (f.eks. et Kelabur - www.hundebur.com) kan du få det akkurat slik du vil. Jeg fant mitt superpraktiske på Finn.no - men ikke alle er like heldige. Det er skjevt i bakkant (så det står helt inntill den skjeve skilleveggen og utnytter max gulvplass), har en stor dør ut bakover (kan såklart lage med to), skillevegg i midten og dører på begge sider. Jeg har fjernet skilleveggen, og da har jeg alle muligheter å kunne ta ut hunden(e) fra alle sider. Du kan godt bygge det opp litt, så du får bagasjeplass under. Billigst og enklest er såklart å bare kjøpe et helt ferdig bord (f.eks. kjøkkenbord) og sage av bena... Slike finnes jo nærmest gratis på Finn - eller du kanskje kjenner noen som har et. Hvis bordet ikke er så stort som buret spiller det ingen rolle hvis buret har hel plate i bunnen... Jeg vurderte det dog slik at jeg ofte kjører med kun hundene og ikke fullt av bagasje - ergo er det bedre at hundene sitter "nederst" så de ikke er i veien for sikten i bilen. De få gangene man pakker "fullt til taket" så får man da bare godta at man ikke har allverden av sikt.. Men hvis du har store tunge ting du ofte har med (trimmebord, telt, hjulunderstell etc) er det såklart enklere å laste det lavere i bilen - ergo: ekstra gulv til å sette buret på) Det du KAN gjøre er jo å sette buret helt bakerst - da har du fremdeles enorm pakkeplass foran, i det minste. Men jeg tenker at det er tryggere for hundene midt i bilen - så hvis jeg bare hadde hatt ett bur, så hadde jeg satt det midt i (og brukt sidedørene for alt de er verdt!). Uansett - husk å kjøpe skikkelige festestropper og fest buret skikkelig! Sånne strikker med kroker på funker IKKE særlig ved en skikkelig kollisjon - ja, knapt en skikkelig nedbremsing, vil jeg tro.. Dessuten - tenk på at du ikke bare kan kjøpe et bur som passer på cm - det skal være mulig å få det inn (eller ut) av bilen også.. Så vurder hvor bredt det er mellom hjulbuene (hvis du skal ta inn buret bakfra), eller hvor brede sidedører du har (hvis du tror du kan tre inn buret derfra. (Mange har bommet på dette!) Jeg har en Hiace, så jeg har vinduer som kan åpnes på begge sidedørene. Det var vel hovedgrunnen til at det ble en Hiace fremfor en Connect, Caddy Maxi eller Transporter (det var bilene jeg valgte mellom). Så jeg har beholdt plexiglasset i skilleveggen (lettere å varme opp kupeen på vinteren). Men det jeg vurderte (når jeg hadde hel vegg og ingen vinduer til hundene) var å lage noen luftehull i skilleveggen (borre runde hull), så man får inn frisk luft fra framvinduene (evt. varme - men det er ikke mine så opptatt av (*) - neppe dine heller). Gummimatte på gulvet er bedre enn teppe - da tepper kan lukte surt dersom de blir våte og skittne og aldri får tørke opp skikkelig. Men lydmessig og kanskje også pga temperatur er kanskje teppe bedre. Dog har jeg gode pledd, filleryer eller dyner som kan legges i burene hvis det er skikkelig kaldt (og vi skal kjøre langt), da... Til NKK Bø i fjor lå gutta mine på hhv. saueskinn og reinsdyrskinn, tispen min hadde en gammel dundyne. Tror ikke de frøs i det hele tatt baki der. Bare noen sånne småideer.. Lykke til med innredningen! Susanne (*) lille bostonterrierdyret sitter fram i flykasse, Sherpabag eller sikkerhetssele når det er alt for kaldt baki der)

Jeg trener håndtering fra de er bittesmå, jeg.. At de skal ligge, sitte eller stå stille når jeg holder på med dem. Som små ligger de jo på fanget, og da kjenner, klemmer og kikker man veeldig over hele valpen. Og selvsagt koser samtidig. Etterhvert er det liksom ingen særlig reaksjon uansett hva man finner på med hunden - og den er helt avslappet mens man klipper klør, børster floker eller napper hår i ørene. Men med pittesmå valper (sånn fra en ukes alder) så får jeg noen til å holde valpen mens jeg klipper, da. Med "ørten" klør som skal klippes så gidder man ikke å holde på hele dagen, liksom. Men jeg klipper ALDRI mens hunden kjemper imot, nei. Spreller dem, så skifter man bare tak på den, setter den bedre til rette, koser litt, og så klipper når den er rolig. Hvis man en gang klipper feil - så fortsetter man som om ingenting har skjedd. Tar i alle fall resten av den foten før man evt. tar på klippstopp, potetmel, eller evt. bandasjerer... Det er ikke værre smerte enn enhver pelshund kan kjenne når man drar kammen for hardt over en floke, liksom. "Såpass" må de bare tåle (selv om jeg såklart får dårlig samvittighet for begge deler, da!) Susanne

De aller, aller fleste "ikke møtt" mine hunder har fått er pga at jeg bestemmer meg for å ikke dra likevel, eller dommerendring. Tror det er kun èn gang jeg har trukket en hund som var tilstede (og i form) på utstillingen - da var det en meget usikker dommer som tok instrukser fra dommereleven i ringen og da jeg ikke under noen omstendighet bryr meg det "spøtt" om denne eleven, så droppet jeg å stille tispen min. To ganger har hunden skadet seg på vei til utst. så de har hinket på tre ben - selvsagt droppet jeg å gå inn i ringen bare for å få en KIP. Respekt for dommeren? Dommeren skal da tro at vi alle synes vi har verdens vakreste hund - det vil jo være ekstremt dumt å synes at det er for å "erte" dem at man betaler hundrelapper for å få vite hva h*n synes.. Total nedrøyting? Joda, DET argumentet skjønner jeg - bare se på bildene av Tolleren her. Heldigvis røyter ikke mine på den måten, så hvis de er i pels ved påmeldingsfristen så er de i værste fall bare litt mindre "ullne" på utstillingen - men fortsatt i bra pels, da. Vær og føreforhold skjønner jeg godt. Har droppet noen utstillinger pga det, ja.. En gang skulle vi til Stora St.holm, men endte opp på en weekend hos en venninne i Vestby istedenfor. Gadd liksom aldri å reise videre da det var superekkelt bare å komme seg dit! Tror ikke det spiller noen større rolle hva resultatlisten på NKK sier, jeg. De som kan utstilling vet at det går opp og det går ned - uavhengig av hundens egentlige kvalitet. De som ikke skjønner seg på det ser bare etter Cert, BIR og BIM'er likevel.. (tror jeg) Susanne

Hvis du er helt bestemt på spisshund så er nok lapphunden et godt forslag. Finnes jo den sorte svenske lapphunden også og islandshund. Felles med disse er vel at de også har hatt litt gjeting som arbeidsoppgave. Dette vil jo ofte medføre at de lettere holder seg til "sin flokk" - dvs ofte greie å ha løse. Er man riktig heldig har de ikke særlig jaktinnstinkt heller - vips ennå enklere å lære å holde seg i nærheten. De polare spisshundene ("trekkhundene") jobber nok mere selvstendig, og synes ikke det er sååå viktig om du er med eller ikke.. Veldig generelt sagt, altså - noen har alltids møtt eller sett en eller annen som er stikk motsatt det man tror! Men når man er på lete-rase-stadiet må man tenke det "normale" for den rasen eller rasetypen - ikke den raringen som ikke er som alle andre... Lykke til! Susanne (Som ikke skjønner hvorfor man ikke leter i gruppe 1 - gjeterhunder, hvis man har de kriteriene du skisserer ovenfor )

Tusen takk for så rask svar, dere! Da ble jeg litt beroliget i alle fall + at hun var vill og gal og helt normal når jeg kom hjem fra jobben nå. Bærsjet ennå en gang nå netttopp - mere "normal konsistens".. Men det merkelige er jo at hun ikke prøvde å bærsje, hun bare lå rett ut, liksom... Og det er ikke sånn at hun har vips gått over på v&h forrige dagen - hun har i det siste fått minst 50% av det og endel tørrfôr oppi. (Når hun var valp fikk hun stort sett bare ren v&h + godiser, tyggeting, etc). Men joda, sikkert lurt å blande i litt knotter - damen har jo ikke et spesielt "fornuftig" tannsett, liksom - er nok greit å tygge litt også.. (Olje er jeg litt redd for da hun LETT går opp i vekt...) Uansett - hun er frisk og rask, jeg er beroliget om at det neppe var magedreining eller noen større fremmedlegemmer i magen som nesten tok kål på lille sprelle. Takk igjen - vi fortsetter da vår quest for (hovedsaklig) råfôring av boston! Susanne

Har vært en lang fæl natt og formiddag for min lille Moxy.. Tydeligvis hatt magesmerter i natt - og jeg var nesten på vei til Oslo Dyreklinikk i tre-tiden i natt.. Men da bare sukket hun tungt, la seg over på siden og sovnet så det "knaket".. Tenkte da det var over - og hun var bedre (men ikke bra) i dag tidlig. Symptomer - veldig grunn pusting (altså ikke dypt), sånn stønning når hun går rundt (høres ut som endel gjør når de har veer), en sånn rar knirkelyd på henne (men hun har endel av dè, da), kunne ikke legge seg helt ned selv om hun var så trøtt at hun satt og sovnet. Rød og av og til redd på øynene, men ikke noe piping når man palperte på magen - ikke hard, oppsvulmet eller noe. Hun spiste godbit, drakk vann (så jeg var relativt sikker på at det i alle fall ikke var magedreining), men ingen bærsjing (og det er hun flink på til vanlig!). I morges var hun bedre, men fortsatt tydelig redusert. Skulle bare sove inne på badet (varmeste rommet) og var ikke noe klar for verken leking eller annet. Måtte innom jobben en tur, men da jeg kom tilbake etter et par timer hadde hun bærsjet hun noen superharde små "sigarer" på stua. Og DA var hun kvikk som en lerke og spratt rundt som ingenting var feil! Håper den glade lille hunden møter meg når jeg kommer hjem denne gangen også.. Min teori - nå er det tredje dagen på 100% Vom og Hundemat. Kan det helt enkelt bare ha vært en forstoppelse? Men så til spørsmålet - skal man virkelig ikke tørre å gi ren v&h til henne? At avføringen blir SÅ hard at det tar nesten et døgn og sånne smerter til for at det skal komme ut? Eller vil det "gå seg til" hvis man bare fortsetter med fôret? Noen ideer? ( I dag blir det i hvertfall tørrfôr i vom'en hennes...) Susanne

Ja, og hvis man kjører flere sammen blir drivstoff og parkering mindre dyrt... Matpakke og ha med drikke fremfor å kjøpe brus og pølser på utstillingen også. Ofte er det ikke selve påmeldingsavgiften som gjør det største innhogget i lommeboka.. (Men endel utstyr, godiser etc er ofte billigere på utstillinger enn i dyreforretningen - så man kan faktisk spare inn litt ved å kjøpe sånt der også!) Susanne

Trøsten er da at når man har fjernet noen dusin sånne, så finnes det faktisk en "tek" på å få de ut relatvt hele.. Det gjelder å ta vekk så mye pels som mulig, men fortsatt holde borren "hel". Når man har blottlagt ca halve, tar man et godt tak i selve "kjernen" og stort sett kommer de hele ut av pelsen... Satt her for litt siden og fjernet sikkert 10 stykker fra den mest pelsede beardishannen min - og de fleste satt jo på hodet og foran øynene.... IKKE moro verken for han eller meg! Susanne

Kjempefint - og beklager om du oppfattet det som kritikk! Det var ikke ment sånn, altså. Men jeg har selv hatt valpekjøpere som har "prøvd" å børste litt på valpene sine - valpen har protestert høylydt, og valpekjøperen bestemmer seg for å vente til den blir eldre med den treningen.. Det er sjelden noe smart - det blir ikke enklere når den søte lille beardisdotten plutselig har digre floker som skal børstes ut og hunden er totalt uvant til det! Så litt kosebørsting så ofte man gidder - helst når valpen er trøtt og sliten, gjerne ligger og koser seg ved siden av deg (eller på fanget), børste litt her og der, pille litt på klør, fjerne øyegufs, kikke litt nedi ørene og sånt. Kreve litt mer hver gang, og til slutt har man en hund som ligger totalt avslappet på bordet og blir børstet fra ytterste haletippen til neseknappen. (DET er deilig når hunden til slutt er fullpelset!) Men det var "pelshundoppdretteren" i meg som sa dette. Og det er sikkert helt OT her i tråden.. Borrer er noe herk! Og det finnes bare TO måter å slippe sånt - la være å gå i nærheten av dem ELLER sitte å fjerne de for hånd... Susanne

He he he.. Jeg er nok en av de som prøver å få utst.interesserte valpekjøpere å lære inn en STÅ fremfor en SITT, ja. Dels fordi det er sååå lett å lære inn sitt - det kan de lære seg senere.. En STÅ er vel så fornuftig - når man kommer hjem fra tur med møkkete bikkjer, når man skal pelle kvist fra halehårene/innsiden av bakbena (det er der de fester seg), og selvsagt på utstillinger. Ser en haug folk har sååå problemer med hunder som krøker seg sammen for å "prøve å sitte" hvis man prøver å trene utstilling, fri-ståing med godbiter. Så det er enklere å droppe sitten til ståen er sikker, synes JEG. Men, når sant skal sies - alle Beardiser er int.champions, og alle kan da både sitt og dekk, liksom.. Men bostonen trener vi aktivt med å "stå på godbit", og hun får aldri, aldri beskjed om å sitte. Og folk jeg kjenner som prøver å lokke fram en sitt med godbit på henne får også beskjed at godbit betyr "IKKE SITT - men STÅ blikkstllle!" for henne. Ser ingen poeng med å ha hunder som automatisk setter seg ned i enhver godbitsituasjon - selv om mine "store" så gjerne gjør det likevel, da... Plager meg ikke det minste i hverdagen heller - men når man er ute i grisevær tror jeg at en sitt på korthårshunder er nærmest dyreplageri.. (I alle fall hvis man hadde spurt Moxy!) Susanne

Da er det på høy tid å venne seg til å bli stelt... Hyggelig, snill trening - hver eneste dag. F.eks. før hun skal få middag, eller bare sørg for å ha supergode godbiter klare til når hun har vært flink. Litt etter litt - og vips har du en hund som takler både floker og borrer i pelsen. Ang. det du spør om - selvsagt vil en kortklippet pels vanskelig dra med seg snøballer inn, og superkort pels tørker selvsagt mye kjappere enn lang. Men ja - den vil jo fryse, da! Når man klipper els ødelegger man jo ALL form for beskyttelse hunden har av pelsen sin, så joda - dekken, fleecedress, evt. sokker, og alt som skal til for at den ikke skal fryse bør man skaffe seg. (Ergo - kanskje enklere å vente til våren, men da bør man børste og stelle pelsen hele vinteren istedenfor da!) Susanne

Kan det ha noe å gjøre med at NKK ikke her får betalingen for parkering eller inngang, kanskje? Dette tilfaller nok Varemessa, vil jeg tro.. Men uansett - jeg synes det skulle være forskjellige priser, jeg. Internasjonale burde være litt dyrere enn de andre, og kanskje spesialer litt billigere... Men så lenge folk melder på uansett pris, så skjønner jeg jo hvorfor hundeklubbene går opp i pris FØR NKK, såklart. Susanne

Finnes det egentlig en dopingliste for hunder? Har aldri hørt om det annet enn at det "jobbes med det", men det er jo fult mulig jeg har misset et eller annet her... Vet også at det visstnok ikke er det enkleste å få analysert evt. blodprøver heller, så jeg mistenker at det fremdeles er relativt fritt fram med det man ønsker å gi hundene sine av dop. For uten en liste med hva som er forbudt - og i hvilke mengder - så kan man vel heller ikke si hva som egentlig er doping, vel? Susanne

Jeg lar mine hunder få "fortelle" at de ikke liker en type tørrfor, men hvis de er småspiste med neste forsøk av fôr - så får de gå sultne.. Har hatt et par hunder som virkelig ikke likte lam & ris fôr - og da tvinger jeg ikke dem til å måtte spise dette pga mine prinsipper - men hvis de da også nekter kylling & ris - "to bad so sad" for dem.. Unghunder har så mye rart som foregår i hodene sine, så mye matproblemer løser seg helt av seg selv når de vokser seg til. Så følg med på at hunden ikke blir radmager eller mister aktivitetsnivået - gjør de ikke det, så går det helt sikkert greit! Susanne

Nja.. Den dagen en av mine bestemmer seg for å tygge på meg fordi jeg dytter dem vekk, ber dem omå flytte seg, eller sånn generelt gjør noe som helst med dem - så er veien til veterinæren relativt kort... En hund som bestemmer seg for å fortelle meg hva den synes med reelle bitt og en alvorlig slosskamp likeså.. Heeeelt uavhengig av hva den eller jeg tror, mener, tenker eller vurderer. Jeg håper virkelig ikke det er din hverdag, FranskDogge, at du synes det er en grei reaksjon fra en hund - uansett hvaslags tillitsforhold de har. Eller er det bare jeg som har usedvanlig snille hunder, kanskje? Susanne

Jeg skulle nok også sette kaffe'n i halsen (om jeg drakk kaffe) hvis beardisklubben satte en feilfarget eller korthåret variant på framsiden av bladet eller på websiden... Så lenge rasebeskrivelsen er spesifikk på at akkurat det ikke er tillatt, så synes jeg det er helt riktig av raseklubben å gjøre. Men èn ting jeg ikke skjønner - hvis disse hvite har så annerledes gener at det vil være fordelaktig å bruke de i avl - bruker man da søsknene til de flittig? (De korrekt tegnede, altså?) For det er vel ikke genene som gir hvitt som i seg selv er så sunne at de "annullerer" dårlige gener fra korrekt tegnede hunder? Ergo vil søsken også ha disse spesielt gode arveanleggene, antar jeg? En raseklubb kjennes jo ofte ut som en venneforening som bare vil rasens ve og vel. Men i bunn og grunn har de ganske strikte formålsparagrafer å følge. Dette innebærer bl.a. å fremme utviklingen av rasen i henhold til rasebeskrivelsen. Da inngår det ikke å bagatellisere større eksteriøre feil som f.eks. farge, tegninger, pelstyper, etc. Å sammenligne med hunder med HD eller andre defekter blir litt for enkelt, synes jeg. F.eks. i Sverige er all avl av blandingshunder forbudt hvis man har en reg. kennel. Dette er (var?) faktisk eksklusjonsgrunn hvis man lot et blandingskull vokse opp og så selge de.. Dommere har faktisk mistet sin autorisasjon pga dette der borte. Helt sinnessykt, selvsagt, men likevel en regel. Men alle klubber velger jo dette selv - vet ikke hvordan det er med blå dobermann, langhårede rottweilere eller ridgeløse ridgebacker... Men at de ikke nødvendigvis "må" på framsiden av bladet kan jeg jo godt skjønne. Om man blir "mobbet" vekk fra klubben pga at man har en feil farge eller pels på hunden er jo selvsagt trist, og DET bør klubben ta tak i. For de ER faktisk samme rase, selv om de har denne feilen (pr d.d.) Og da må demokratiet få råde - og her høres det jo ut som om det har vært ute til en eller annen form for avstemming? Og da er det jo bare å akseptere at flertallet får bestemme. Susanne (som forsåvidt ikke har noe imot verken feilfargede, eller feilpelsede individer - men prøver å unngå å avle de fram med vilje fordet)

Flott at de endret det! Da hadde jeg feil, gitt.. Susanne

Ja, stemmer... Det er en ring (kanskje 2?) som er i selve ishallen - men utenfor isen. DER er det flott å stille. Men det er ikke såååå kaldt at man trenger potesokker, liksom.. Men jeg har ikke satt burene rett på isen - bruker vetbed el.andre tykke pledd i/under buret, eller helt enkelt har bur, etc utenfor isen - bare går inn med hunden(e) når de stilles. Dog har vi de siste årene stilt i den andre hallen, da.. Håper dog at vi er på isen i år med beardisene - så kan man flytte inn i håndballhallen når man fryser... Susanne

Glem tanken om "siste certet på bursdagen" - det går ikke lenger.. De må være fylt 24 mnd og da tolker NKK det til dagen etter de faktisk fyller 2 år! Gjorde det samme i fjor - bursdagsbarnet fikk siste cert'et - NKK sa "Å nei, da.. Han er den dag for ung!", så da var det på'n igjen i åpen klasse... (Han ble det dog gangen etter, da ) Ang. hallen(e) så er det to haller der - en håndballhall (trang, varm, glatt gulv) også ishallen (samme bygg/samme inngang). Ishallen er som navnet tilsier kald, men til gjengjeld klart mere plass rundtomkring. Det er en hockeyrink der - ringene er på matter PÅ isen. Ta på varme sko! Men bortsett fra dèt, er det mye bedre å stille der enn i den lille hallen... Jeg ble yr av glede av å se at Kenneth Edh var satt opp på beardiser, så jeg klinket til med å melde på veteranhannen min Moby der. Slang med Moxy (boston) den andre dagen - så det får bli litt kjøring til/fra. Nærmeste overnatting var jo i Drammen, og DET er litt for nærme hjemmet for at man gidder det.. Susanne

DA synes jeg faktisk at raseklubben skal være voksen nok tl å si ifra, jeg.. Å vise at ikke de også bare gir f... i dyrevelferd, rasen og hunden som individ ville vært en kampsak mot NKK i alle fall JEG skulle synes var meget interessant! Susanne

Ikke ta så alt for ille opp, ida - men dette var naivt... Oppdrettere ER faktisk bare hundeeiere - selv om de har greid å parre en hund med en annen. Antallet valpekull er heller dessverre ikke på noen måte nødvendivis proposjonalt med kunnskap om avl eller hunder, heller.. Om man har eiet en hund i ett år eller tyve behøver ikke nødvendigvis bevise kunnskapen man har tilegnet seg, vel? Om "de" snakker sant? Tuller du? Mener du oppdrettere generelt, hundeeiere eller et helt vanlig menneske? Man kan fort bli SKREMT over manglende kunnskapsnivå hos hundefolk, synes jeg. Også blant de som har holdt på i en årerekke. I tillegg kommer kennelblindhet, skyggelapper og en urokkelig tro på at det man selv gjør er riktig. Plusser på litt naivitet, manglende kunnskap og heller dårlig avlsmateriale... Likefullt kan det være flotte hjemmesider, champions på rekke og rad, bilder av vakre hunder, helseundersøkelser opp og ned.. Men oppdretteren er likefult en uvitende dust, liksom.. Dette var helt OT, såklart. Men det er synd at det ikke kan tas opp seriøst (i f.eks.) Kennelklubben måter å forhindre endel av slike folk å drive med hundeoppdrett i alle fall. Kennelkonsulenter, godkjenning for å ha kennelnavn, for å registrere kull, endel basiskunnskap om hund, osv, osv. Men dessverre er det jo sikkert både kostbart og medfører mere jobb, så... Susanne

Veldig enig i det som sies her, men å opprette nok en etat som skal flytte papirer i årevis før de får gjort noe som helst pga byråkrati er neppe noen løsning heller. Hva med å bygge ut Dyrevernet/dyrebeskyttelsen som en statsstøttet og funksjonell organisasjon? Knytte til de faste stillinger, kontorer i de fleste kommuner (i alle fall fylker), ha reelle ansatte (ikke gærne idealister som misliker halsbånd på hunder, liksom), en advokatstab som kan straffeforfølge de alvorlige sakene, bevilge penger til domstoler så de har kapasitet til å ta hånd om sakene, etc, etc. Et dyrepoliti vil fort bli to tjenestemenn i Oslo og en på Hamar, og that's it, liksom.. Politiet har absolutt ikke ressursjer til dette, og argumentene for å droppe å forfølge voldtektsmannen - men "ta" kattedama blir fort veldg ille rent samfunnsmessig og en politisk sak. At Mattilsynet har samme problem som alle andre etater er vel ikke helt sjokkerende (for lite folk, for lite penger). Og det er selvsagt helt utilgivelig at de gir anmerkning på et eller annet også tar det tre år før de kommer tilbake for å sjekke... Flere folk, flere ildsjeler, større omplasseringssentere med plass til akutthjelp og mere penger til dyrevern! (Hadde gladlig ofret en tusing eller tre i året i økt skatt for noe slikt, jeg. Hadde ALLE gjort det, så hadde de jo hatt litt å rutte med også..) Susanne

Rent generelt - jeg skulle i alle fall aldri ville hatt en valp etter en slik hund! Men samtidig kjøper jeg villig vekk hunder fra oppdr. i utlandet uten å ha den minste kontrollmulighet på søsken, etc. Har ikke engang møtt mødrene til et par av dem. Så jo, det er forskjell om man vet eller er blåøyd og later som om at det er "sikkert greit", liksom.. Men tja.. 2ne sier det så bra ovenfor - visse kombinasjoner blir "møkk", og da må man se på familien rundt omkring. Var det bare en uheldig kombinasjon, skjedde det noe under fødsel som ga hjerneskader, stress på moren mens valpene vokste opp, etc.. Jeg har selv lånt bort hann til en tispe man ikke engang fikk ta på hjemme (hos seg selv) - men valpene ble herlige, de! Har sett tisper få en gjeng HDvalper med den ene hannen - null nix de neste tre kullene, osv. Så for å vurdere sånt MÅ man se på det som en helhet (og det er ofte langt enklere for oppdr. enn en uheldig valpekjøper). Sjekke foreldre, søsken, tanter, onkler og hva DE igjen har gitt videre i avl. Keisersnitt kan skje den beste - en død valp som ligger nederst i fødselskanalen kan være nok.. Mye om og men her, men rent generelt bør alle spørre seg: ville JEG hatt en valp fra en sånn tispe? Og hvis man som oppdr. svarer NEI på det spørsmålet, så skal man ganske enkelt ikke lure på andre det heller. Ellers tror jeg det er en umulig oppgave å få NKK til å sperre en oppdr. for noe slikt - ETT drittkull. I så fall kan det fort bli relativt tomt for oppdrettere... Susanne

Joda, det er fullt lovlig med bur som kan felles sammen som bilbur. Det er selvsagt en risiko at de "klapper sammen", men det er nok ikke den vanligste årsaken til hundedød i bilulykker. Personlig ville jeg heller hatt et helsveset bur, såklart. Derfor har jeg det også - 2 faktisk. Men upraktiske å flytte på, tyngre enn de andre og sånn.. Det kjekke er jo at man kan få de i alle merkelige fasonger man ønsker - så passformen i forhold til bilen kan jo gjøres tilnærmet perfekt, da. Sele er sikkert vel og bra - men jeg ser for meg at det neppe er noen fullgod løsnng ved en ulykke. Ved kraftig oppbremsing vil det dog være bedre enn ikke noe. Pluss det faktum at de faktisk sitter fast hvis bilen skulle kræsje og vinduer knuses. Kjenner en som bare hadde en "lite velt" med bilen - valpen løp uskadd ut av en knust rute og ble påkjørt og drept. IKKE spesielt hyggelig. Så sikre hunden best mulig - i et skikkelig bur som er godt festet til bilen. Susanne

Arielle - jeg kan garantere deg om at de har hørt spørsmålet mange, mange ganger tidligere - og det er sikkert så langt ifra det rareste de blir spurt om at det er neppe verdt en kommentar under lunsjen engang! Susanne