-
Innholdsteller
5,104 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av SusanneL
-
Man kaller de nasjonale for at folk skal slippe å spørre om det er nordiske eller internasjonale. Man vet da også at man får nasjonale cert - ikke NKK-tellende cert (eller Nordisk cert). I tillegg finnes det uoffsielle utstillinger hvor man ikke får cert i det hele tatt (ofte kun for f.eks. veteraner, juniorer eller begge deler - de har heller ikke krav om autorisert dommer). Disse er mest lik valpeshows. Og til sist har man spesialutstillinger som er kun for klubbens egen (egne) rase(r) - de kan ha enten nasjonale eller NKK-tellende cert. ? Susanne
-
De fleste løpetider forløper omtrent slik: De hovner opp der bak, har litt brunlig utflod før blodet kommer. Etter rundt 10 dager avtar blødningen og tispene vil i denne perioden dels være mottakelige for hannhunder OG kan bli drektige. Så kan det begynne å blø igjen i en ukes tid og så slutter de å blø og hevelsen går tilbake til normalen igjen. Så etter tre uker med blødning og den har sluttet å blø så er det veldig, veldig sjelden at tispen er parringsvillig eller fruktbar. Men hannene er fremdeles svært interesserte (hun lukter nok godt ennå) - så et godt bad et fornuftig og selvsagt følge med på hennes adferd mot andre hunder er fornuftig. Med mine hunder så er de sammen (hanner og tisper) den første uken av løpetiden, så fullstendig adskillelse i ca 10-12 dager og så slipper jeg de sammen igjen (badet tispen) og har "bank i bordet" ennå aldri hatt en tjuvparring. Men man må selvsagt alltid se an hunden sin og tilfeldige hanner man møter på tur er ofte LANGT mer opptatt av løpetisper enn hanner som bor sammen med tisper og kanskje til og med har parret noen. Og noen tisper er parringsklare omtrent fra dag èn, andre dag 21, noen tisper blør ikke i det hele tatt eller stri-blør hele løpetiden, etc... ? Susanne
-
Hvis hun startet å blø den 20 des. så er jo ikke engang løpetiden ferdig den 4. januar, så det er absolutt ikke merkelig at hun fremdeles blør. Parrede og drektige tisper kan også ha flytninger i lang tid framover. Det viktige med disse flytningene er at de ikke lukter betent og det er veldig lurt å holde øye med tispens almenntilstand i drektighetstiden. Feber, slapphet, økt tørst, illeluktende utflod er alle faretruende symptomer på livmorbetennelse. Men slimete utflod (uten lukt!), være litt "fjern", spisevegring og kvalme (særlig rundt uke 3) er helt normale symptomer på at tispen faktisk er drektig... Hvis hun ikke har noen historikk med livmorbetennelser, utfloden ikke lukter vondt og almentilstanden er normal så er det forhåpentligvis ikke noe annet på gang enn at hun faktisk er drektig (eller tror det selv - falsk drektighet kan utløse akkurat de samme "symptomer" som drektighet). Lykke til med den lille damen! Susanne
-
Nei, det er oversikt over raser som har tilleggskrav i tillegg til utstillingsresultater og derfor ikke trenger NKK-tellende cert for å bli utst.champion. De som har dispensasjon fra fullcertordningen står på egen liste (beklager - jeg greier ikke å lime inn selve pdf-dokumentet). Raser som tilhører de klubbene kan ta hvor mange cert de får til før de oppnår kravene for utst.championat. ? Susanne
-
Hei Det kommer an på hvilken rase du har - noen har begrensning på antall cert en hund under 2 år kan vinne, andre raser har det ikke og da er det fritt fram å vinne så mange cert man kan. Men uansett kan det like gjerne være et stort eller småcert som står igjen til over 2 års alder. Man kan også vinne 2 NKKcert selv med rase som har begrensninger på antall cert. Grunnregelen for fullcert-ordningen er at man kan kun motta cert som man trenger for en tittel, dvs ett av de "tre cert fra tre forskjellige dommere hvorav minst ett må være fra en NKK-utstilling (eller spesial som deler ut NKK-tellende cert) og minst ett av certene skal være vunnet etter 2 års alder". Hvilke raseklubber som har dispanse for fullcert-ordningen finner du her: https://www.nkk.no/knapper/regelverk-article35632-982.html ? Susanne
-
Jeg har en vanlig Caddy og fikk satt inn gitter istedenfor plexiglasset i min. Det er gjort proffesjonelt (hos Lafinto i Fredrikstad) og det gjorde enorm forskjell baki' der til hundene, ja. Man må være superforsiktig med at skilleveggen ikke flyttes på noen måte, men å bytte ut en rute i veggen til et gitter endrer ikke typegodkjenningen til bilen såvidt jeg har hørt. Om noe så ble det faktisk bedre sikt utover og til siden med gitter fremfor det fæle plexivinduet. Jeg liker Caddyen og har kjørt langturer med den mange ganger - liker wv og en viss følelse av at det er en sliter som tåler å brukes.. ?
-
Jeg har utst.telt men bruker det praktisk talt aldri lenger. Det blir for varmt å være i når sola' steker, det er usosialt og de står i veien for alt. Men JA, det er superdeilig når det bøttregner og man står såpass nære at man kan følge med på bedømmelsen fra teltet. Men jeg klarer meg stort sett greit med en parasoll som jeg fester i burtrallen/strolleren, eller låner et hjørne i teltet til gode venner hvis været er helt j...lig. Men når jeg hadde 3-4 beardiser som skulle stilles ut, så var telt kjekt for å beskytte seg fra regn, men mest for å begrense avstanden til de andre utstillerne. Blir rimelig lei av andre bikkjer helt opptil burene mine som enten bråker eller pisser på dem, folk som setter stolene sine nærmest rett foran burdørene, etc.. Men det tar jo veldig mye plass for bare en/to mennesker og et bur eller to..
-
Som regel gjør det merkelig nok ikke det, men så har jeg jo fått hjelp av de som setter opp tidsskjemaet mange ganger også, da. Særlig nå det siste 10-året hvor begge rasene mine til og med begynner på en B (enklest for de som setter opp møtetiden å gjøre det alfabetisk, da det er det datasystemet foreslår). Men joda, det har også skjedd endel ganger at man har fått noen andre til å stille den ene hunden (alltid en av boston terrierne, da de ikke krever sælig annet enn en hyggelig person og noen godbiter - lol). Og det er ikke så sjelden at man må gjøre seg ferdig med den ene rasen for så å bare "løpe" bort til neste ring og stille en av de andre. Så jeg foretrekker absolutt at de stiller på forskjellige dager, ja. Det sosiale lider jo av det også - et av "rasefolket" får man jo sjeldent snakke med, da man oftest har sin "base" (andre hunder, bur, etc) stående ved den andre rasen/ringen.
-
Når jeg melder på begge rasene mine så sender jeg ofte en forespørsel til utst.arrangøren og ber de være så snille og legge møtetidene slik at jeg kan få stilt begge. Forbausende nok så er NKK, DKK og SKK flinkere på å få dette til enn de mindre utstillingene... Det har jo selvsagt "kræsjet" noen ganger men da har jeg fått tak i en annen handler til en av dem. ?
-
Jeg vil tro at de fleste innenfor rasen din vil skjønne at du kommer med en hund på utstilling som kun er der for å få en premiering for en tittel i en annen hundesport. Troligvis vil dommeren skjønne det den også. Problemet med å stille nærmest naken med en ellers langhåret hund blir jo at dommeren ikke kan bedømme pelskvaliteten, så man bør jo sørge for litt lengde i alle fall. Men noen kjempestor trengs jo ikke fordet - bare lang nok. Så det går nok greit, skal du se. ?
-
Jeg tror jeg ville ha startet med den øvrige premieringen, jeg - jobbe dere gjennom klassene i viltspor/rally og/eller LP. Hvis hunden kommer så langt i en/flere av dem at utstillingspremieringen blir et tema så ville jeg ha tenkt på det da.. (Det er vel ikke nøvendig å starte med utstillingspremieringen?) Hvis man på det tidspunktet synes titlene er verdt det, ja - da forsøker man seg på utstilling med den pelsen man har. Hvem vet, noen dommere gir tilsynelatende aldri dårligere premiering enn blått såfremt ikke hunden biter eller halter... Elller "ofrer" noen måneder på å spare opp tilstrekkelig pels, da. Lykke til!
-
Tusen takk for svar Meg! Tja, det kunne man jo, men da må alt pakkes opp, fordeles og pakkes ned igjen, så nei... ?
-
Driver på og vurderer å flytte og da kommer det jo fram endel ting som man egentlig synes er for fine til å kaste, men sikkert umulig å selge... Jeg har massevis av gamle pokaler, premier og rosetter med logo/emblem fra div.hundeklubber liggende på loftet. Er det noen som vet om dette er noe man kan få gitt bort til noen? (De krever jo en "jobb" mht å fjerne/lime over egen klubblogo, vaskes/støvtørkes, etc.) Eller er det sånt som bare går rett i søppelkontaineren? Jeg gdder ikke å ta fram alt, ta bilder, bruke tid/penger på å sende - men helt enkelt bare få noen til å komme og hente det? (det ligger i pappesker, pakket pent ned) Noen som vet?
-
I Sverige må man ha tre cert for å bli champion, men hvis man allerede er norsk (eller dansk/finsk, etc) champion holder det med ett cert for å bli f.eks. N S Champion. I Norge kan man bli champion med tre store cert, to store og ett litet eller ett stort og to små.. I resten av norden har de ikke forskjell på cert'ene så der spiller det ingen rolle om man får de på spesial, nordisk eller internasjonal utstilling. Bare vi nordmenn som er litt sære sånn (og forsåvidt er tyskland slik også - men tror de skal ha 4 eller 5...).
-
Verken cacib eller nordiske cert er noe man kan takke nei til - man kan få 100 stykker av dem hvis man vil... Og annet en vinnertitler så kan hunden din ikke få noen annen champion enn norsk i Norge. Men han blir svensk champion hvis han får ett cert i Sverige, dansk champion med ett cert i Danmark - og det samme i Finland. (Kommer litt an på om rasen har brukskrav for å få cert i utlandet) Men for å gjøre forvirringen helt total så har man i "alle år" kunnet søkt om å bli Nordisk champion hvis man er champion i 3 forskjellige nordiske land. Denne nordiske championtittelen skal nå bort, slik at den andre nordiske ch.tittelen som blir stående. Altså - en hund som i dag er internasjonal, norsk, svensk, dansk champion (Int N S Dk Ch) kan man nå få endret til Int Nord UCh. Hvis denne hunden så blir Nordic champion (med nordic cert) vil den da bli Int Nord Nordic Ch. Men i fremtiden vil den tittelrekken være: Int N S Dk Nordic Ch.
-
Ja, det er merkelig hvordan samfunnet har utviklet seg de siste tiårene... Før gikk jeg på tur her på Furuset i Oslo med 3-4 løse hunder på gangveien og folk liksom bare aksepterte løse hunder rundt omkring - nå ville man vel blitt kjeftet på før man kom til postkassen... Men til utgangsspørsmålet - nei, min hannhund får absolutt IKKE tisse på verken hus, biler, sykler eller gjerdene til folk. Men hadde man bodd nede i sentrum ville man kanskje tillatt husvegger, hvis det ikke fantes annet - men definitivt aldri biler eller sykler, synes jeg.
-
Cacib deles ut på internasjonale utstillinger, nordiske cert deles ut på Nordiske utstillinger - begge deles ut til beste hannhund og beste tispe (og reserve til 2. beste hann/tispe). (Cacib gies ikke ut til veteraner eller juniorer) For å bli internasjonal champion (for raser uten brukskrav) må man få 4 stk fra minst 3 forskjellige land fra minst 3 forskjellige dommere. For å bli Nordic champion er det tre nordiske cert, tre forskjellige land og tre forskjellige dommere (hvis jeg ikke tar helt feil). Det er vel kortversjonen av det - fullstendige regelverk finnes på www.nkk.no. ? Susanne
-
Hei Du krysser av for ID-nummer og så melder du på i championklasse. Hopp over det med cert da det gjelder ikke en champion uansett. ? Susanne
-
Du kan jo også forsøke å la niesen kaste godiser bortover gulvet for å se at hunden går bort og tar dem? Alt. å ta henne med ut når dere går på tur, ser at dere leker med snøballer (hvis dere har snø såklart), fortelle mye om valpen - hun er bare et barn selv, og derfor glad og bare vil leke, etc.. Men ja - bånd er sikkert lurt, sånn at barnet kan bevege seg fritt også gå rundt hjørner så hun ikke engang kan se valpen, la henne nærme seg valpen uten at valpen kan "skremme" henne, etc. Grinder er også kjekt - så barnet ikke behøver å gå rundt og være redd - det kan neppe være en særlig hyggelig jul for henne. :-)
-
Hei Jeg tror at PON har mer ull-pels enn schap. og derfor vil jeg tro at den tørker saktere i alle fall. Jeg kjenner jo rasene mest fra utstilling,og da er i alle fall PON'en mer pelset og da den er lavere på bena (forholdsvis) så antar jeg den krever mer pelsstell enn en schap. som i sin tur, selv på utstilling, skal stilles mer rufsete og ru i pelsen sin. Silyeah - "dumsnill livsnyter" - et fantastisk uttrykk for hva en bearded collie er!! Jeg stjeler det og kommer til å bruke det massevis! :-) Jeg har hatt beardiser siden 1981 og det finnes såklart ingen rase over eller ved siden av disse... MEN tilbake til ts spørsmål - børsting og bading ukentlig er helt sikkert mer enn tilstrekkelig for de alle med unntak av puli (det aner jeg ikke). MEN utstillingspels kan være noe helt annet. For på de langpelsede rasene så må man ikke nødvendigvis børste eller stelle de oftere, men man burde være mer forsiktig med dekkhårene så man beholder lengen og sunnheten på pelsen. Personlig mener jeg at man må fjerne kvist og kvast fra hundepelsen etter tur uansett rase - det kan jo aldri være spesielt deilig for en hund å ha sånt i pelsen sin som stikker og strammer... Snøklumper - et evig tilbakevendende problem.. På beardisene er den hvite pelsen aller værst til å dra til seg slikt (vet ikke hvordan det er med de andre- men jo striere pels = jo mindre fester det seg). Dette er dog et probem kun ved kram nysnø - så mine beardiser har fått slikt i MENGDER noen få dager - men så går det ukesvis før man opplever det igjen. Jeg vil gjette og anta at det er det samme med de andre hunderasene nevnt ovenfor her. Også vil jeg jo si at hvis man tenker seg sånn ut-i-villmarkentur med hunder, så er kanskje ikke langpelsede hunder noe godt forslag sånn generelt. Går man på stier/skogsveier er en annen ting - da funker de fleste raser helt fint! Men, igjen, ta og koste på deg en tur på en eller flere utstillinger eller treff hvor du kan møte hunder av de forskjellige rasene du tenker at du ønsker deg. Det kan hende at valget da blir mye, mye enklere! Susanne
-
De få gangene jeg har rester av middagen så får de en skje eller to hver i maten - så slipper jeg å kaste det. Jeg vet at de setter pris på litt nye smaker og jeg synes jo det virker kjedelig å få samme maten år ut og år inn.. De, derimot, er strålende fornøyd med hva de enn får - uansett. :-)
-
Mine bostons har nettopp startet å gå over på et fôr som heter Canagan (m/lam) - og de har STORE kuler i forhold til alt annet jeg har gitt mine (kanskje 2x2cm store, dobbelt av ProPlan sine, 65).. Men de glupske smådyrene mine lar det ikke stoppe dem med å svelge de hele uansett, da - men kanskje din gjør? Tørrfôrkuler hjelper minimalt på tannhelse og ånde - jeg har i mange, mange år gitt mine hunder oppbløtt tørrfôr - noen har hatt flotte tenner hele livet, mens andre har hatt dårlige tenner (som man også har oppdaget av foreldre eller barn av dem også har hatt). Bein, allsidig kost, BRA fôr teller langt mer enn om de tygger knotter eller ikke. Ang. prompingen så har jeg hørt at det er pga at de er så glupske at de også svelger masse luft når de "glefser i seg maten". Mine bostons prompet når de spiste fôr med hvete/ris i, men sluttet når jeg byttet til "grain-free" varianter, og de har ikke gasset ned noen siden den gang. Men mine bostons spiser saaakte, da - selv om de ikke tygger så mye..
-
Jeg vil anta at schapendoes'en er utvilsomt den som vil trekke inn minst bøss, tørke raskest i telt/hytte på fjellet og sånn. Simpelthen bare fordi den har minst pels, og har beholdt den opprinnelige strukturen og ruheten som de alltid har hatt. En puli vil nok være et mareritt på den måten - i alle fall hvis man tenker utstillingspels. Selvsagt blir det fukt og lukt av en slik pels hvis den går fuktig over tid. Jeg har dog bare møtt noen få pulier på nært hold, noen har luktet veeeldig stramt (selv om den har vært badet/stelt for utstilling), mens andre har jeg ikke oppdaget noe på. Så dette kan kanskje være individuelt også. :-) Susanne
-
Gratulerer med ny hund! Hva man trenger kommer jo an på rase(type) og størrelse. Klotang og børsteutstyr kan man kjøpe etterhvert, men det man "må" ha hjemme idet valpen kommer er: hundemat (ofte får man med litt fra selger) skåler bånd (sele eller hals- og leiebånd) bærsjeposer tyggeleker/tyggebein (hvis man ikke lager noen selv)* Evt. bilbur (hvis man skal hente valpen med bil) Evt. dekken/klær (hvis rasen krever det) Evt. hundeseng (kan bruke teppe/pledd man kanskje har hjemme fra før da det sikkert er best å finne ut av hunden egentlig ønsker å ligge i en seng før man kjøper en til dyre dommer) :-) Susanne
-
Teknisk sett er mange av disse i slekt, ja - I gamle, gamle dager drev skottene handel med bl.a. Polen og det sies at de langhårede polske gjeterhundene de hadde med seg var så dyktige at skottene av og til byttet til seg noen hunder samtidig med sauer. Så blandet man disse med de allerede eksisterende skotske gjeterhundene og da fikk de fram bearded collie og old english sheepdog'en. MEN det betyr jo ikke at de er spesielt like fremdeles, århundrer med selektiv avl til forskjellig bruk har satt sitt preg på dagens temperament og lyster. Veldig forenklet så var old English voktere i tillegg til at de gjetet sauene. (Hvite hoder, kupert hale - så ulver ikke så lett så forskjell på dem og sauene). Border collie og bearded collie jobbet kun med å flytte sauene dit de skulle - de bodde ikke utendørs sammen med dem og voktet dem for ulver eller andre rovdyr. Borderen jobbet mer detaljert og i nærheten av gjeteren mens bearded collien jobbet litt lenger ifra og mer selvstendig. Men ja - vil du ha vokting velger du ikke bearded eller border. Vil du ha STOR hund må det være briard eller old english du må velge. Skal du ha en allsidig ute-hund med pels som tåler vær og vind så må du beholde den naturlige pelsen deres (ikke klippe ned!) - men alle langhårede hunder drar inn pinner, kvist og kvast - og alle trenger pelsstell. Skal du på utstilling (og håper gjøre det nogenlunde bra) så krever de fleste av dem planlagt, regelmessig og godt gjennomført pelsstell. TIPS: reis på noen utstillinger og bli litt kjent med de forskjellige rasene - hils på dem og eierne deres. Spør om stell, kjenn på dem og "føl" hva du tror passer deg best. Alle som har sine raser kjære har lett for å male dem litt for rosenrøde i skriftlig, men hvis du snakker med folk direkte så vil du sikkert få klart mer direkte svar også. :-) Susanne