SusanneL

HER vet jeg det hadde vært mye å spare for min del! Reise rundt på nærmest hver eneste liten utstilling med ferdige Int champions eller unghund som har en gjeng småcert - og utst. er så små at de uansett ikke gir poeng som teller til mestvinnende i rasen... Men det er jo moro, da... Og det er ikke allverden å spare bare ved å reise for å vise andres hunder heller (spare kun egen påmeldingsavgift). Men 20 utstillinger à 350,- i påmeldingsavg. blir dog 7.000,-, da.. Drivstoff og bompenger blir raskt noen 1000-lapper det også, bare parkering à 50,- pr gang blir en tusenlapp... På fôr til hundene er det minimalt med muligheter å spare - men hvis man ikke har storbrukeravtale selv - kanskje man kjenner noen som har så man kan få kjøpt billigere fôr noe sted? Jeg er dog sikker på at innsparingsmulighetene er langt større på "fôr" til en selv. Mange lure småknep her i tråden, som faktisk monner i det store og hele. Har man noe man kan selge, kanskje? En hundegård som står og støver ned, noen seler, halsbånd, dekken som aldri brukes likevel? Gamle møbler eller klær, kanskje? Godt å tenke over slike ting for alle oss om gjerne skulle hatt litt mere å rutte med hver måned, eller kanskje bare burde vært mye flinkere til å spare? Budsjett er jo kanskje kjedelig, men skulle ønske man greide å lage en liten "sport" utav det for å se hvor mye man kan faktisk tyne ut av sin personlige økonomi. Susanne

Husker for endel år siden var det en mann som tilbø folk å sette bilen sin (med hund i) i en spesiell parkeringsanlegg/garasje nede i sentrum. Sånn flere etasjer under jorden, helt stille og rolig. Han mannen skulle være der og ha kontroll med alle bilene og hundene, og jeg mener å huske at det ikke skulle koste allverden heller. TENK så smart, da - hvis noen hadde gjort dette litt her og der. For en hundrings eller tre visste man at hunden lå trygt sin egen bil - helt vekk fra alt som heter fyrverkerilyd, under kontroll og med en tilstede som kan ringe deg hvis det var noen problemer. Så kunne man feste alt man ville på by'n (noen må selvsagt være edru for å kjøre hjem, men, men). Hvis det hadde vært flere på denne "jobben" skulle de selvsagt tilby folk å kjøre bilen og folka' hjem igjen etterpå - mot taxipenger for å komme tilbake.. Men det var neppe tilstrekkelig mange som utnyttet seg av det tilbudet - siden man hørte ikke noe mer om det etterpå... Så nei, det får bli å være hjemme med hundene. Dekke til vinduer best man kan, og lide igjennom kvelden med et eller annet kjedelig TV-program på med alt for mye lyd.. Her (Oslo nordøst) smeller det jevnlig allerede regelmessig. Lille boston bjeffer febrilsk og vil ut og bjeffe ennå mere. En beardis ligger UNDER føttene mine uansett hvor jeg prøver å bevege meg i leiligheten, beardis nr 2 legger seg ved utgangsdøren og sover så godt men spretter opp ved hvert annet smell utenfra, beardis nr 3 synes de andre er dumme og prøver å få sin skjønnhetssøvn - men blir avbrutt til stadighet av en bjeffende boston og to urolige beardiser som ikke ligger stille... NESTE år blir det hytte langt utpå landet, altså! (Men det sier jeg jo hvert år..) Susanne

Så det var DET som skjedde... Hørte noen snakket med STORE bokstaver rett bortenfor oss - det var vel kanskje Mocca som forklarte akkurat hva hun syntes, da. Damen har tydeligvis litt smak - hun var sitt vanlige søte når hun sto borti havet med beardiser i alle fall. LOL Susanne

En koselig dag i hyggelig selskap ved beardisringen. "Sådär" resultatmessig - 2 beste hann med Mac (slått av en pen men baby'ete juniorhann), og 2 beste tispe med Cert på Penny. BIR var en riktig lekker fawn champ.tispe. Skravla og koste oss i timesvis mellom rasen og gruppa - hyggelig når det er en hel gjeng som blir igjen og sitter og skravler sånn. Jeg greide til og med å "manne" meg opp til å børste en av de andre hundene mine som bare var med for turens skyld. Så nå har jeg to deilige velstelte beardiser hjemme - og en lurvepjusk. Så om ikke annet - utstillinger er flott slik at man "gidder" å børste dem en gang i blant... Susanne

Tørker ut beardishår fra bostonøyne flere ganger om dagen, jeg.. Nå er hun nok ganske vant til det, men det virker som om hun synes det er greit for henne å få det vekk, ja. Bare gnir litt på det lukkede øyet - og får håret utpå en av sidene, også gnir jeg det forsiktig ut med en finger. Er ikke spes. opptatt av om man tar på selve øyet, men prøver såklart å være så forsiktig som mulig. Susanne

Hvis man leser reglene, så fremgår det jo at man behøver pass fra "EU/EØS-land", så da kan det jo virke som om det skal være et pass også på hunder som kommer fra Sverige... Der bekreftes jo også eier, ID-nummer og sånt. Men samtidig - litt merkelig å kreve et pass som egentlig ikke behøver å inneholde noe som helst, da.. Man har jo egenerklæring for ormekuren, og det er jo ikke noen vaksinekrav til/fra Sverige. Så et reg.bevis med microchipnummer bør jo være tilstrekkelig dokumentasjon, da. Hmmm... Troligvis gjør vi dette mye mer komplisert enn det egentlig er. De aller, aller fleste kommer til å reise som de pleier til Sverige, og jeg mistenker at de færreste engang vet om dette med ormekuren. Tollerne har viktigere ting å tenke på, så de sjekker nok bare ytterst få. Så det blir nok bare enklere for utenlandsturer (dvs utenfor Norge/Sverige) - ellers er det som før. Susanne

Jeg har alltid trodd at begge skal inn i passet (fra f.eks. Danmark + hjemme etterpå)... Ergo - nytt pass minst en gang i livet på aktive utst.hunder pga for få rubrikker å skrive sånt inn i. Men det er langt og lenge mellom hver gang det sjekkes, da.. Ormekurer tror jeg aldri noen toller har sjekket - men rabiesvaksine og microchippen har vi opplevd kontroll på noen få ganger. Susanne

Åh, det er fint med tidlig oppmøtetid (hvis man ikke forsover seg, såklart!), det er ikke så fullt i hallen, man kommer ekstra tidlig og kan gå litt med hundene på forhånd og har allverdens tid å snakke med folk før rasebedømmelsen. Etter rasen er ferdig reiser jo de aller fleste hjem så fort de kan... Helbadet Mac'ern for et par dager siden - det synes IKKE.. Børstet endel på han i går, men ble avbrutt. Så det er jo bare å brette opp armene og sette igang snart. Ikke at det tar så lang tid - men det er jo så grusomt kjedelig!! Men, men - jo mer man får ferdig i dag - jo mindre må man gjøre i morgen... Og det er jo ganske dustete å stå og børste floker rett før man skal i ringen - det er jo liksom ikke akkurat en overraskelse at man skal dit, da.. Bading av barter og føtter i kveld og så finne fram regndekken og boots for morgendagen. Susanne (som heller skulle stilt boston, ja..)

Ja, håper ikke de krever innføring av enhver ormekur i passet (dvs inkl. hver Sverigetur) - da blir det fort fullt! Det fine nå er at man kan finne en utst. i f.eks. Danmark - vaksinere mot rabies, melde på og så reise. Før måtte man ta vaksinen, vente i 3 mndr, ta blodprøve, vente på svar for å se om man kan reise eller ikke. (Ormekur er likt som tidligere) Hunder man vet ikke skal til utlandet kan man faktisk droppe rabiesvaksinen på, og således dels spare dem for unødvendige vaksiner OG en selv for unødvendige utgifter. Likevel kan man ombestemme seg midtveis i året - og smelle på en vaksiner da og likevel kunne ta den med... Jeg er usikker på om jeg da gidder å rabiesvaksinere hele gjengen nå i februar, når vakinene går ut. Det er slett ikke sikkert jeg skal reise utenfor Norge/Sverige neste år, og da har jeg jo spart et par tusen bare på å droppe dèt, liksom. Men det føles litt rart - man skulle jo tro at det er bedre å regelmessig vaksinere, enn å bare slenge på en vaksine rett før en utenlandstur, kanskje? Så sannelig om jeg vet hva man skal gjøre... Susanne

Også kl. 9 i morgen... Bearded collies - i ring 10, tror jeg.. Susanne

Har de tre siste årene fått på EN av mine (nytt kort hvert år).. Men nå i år fikk jeg faktisk på han samme + Moxy reg. i fjor). De fire eldre hundene som er reg. på meg (og NKK har registrert microchippen) har jeg ikke fått på. Regner med at de likefult finnes i registeret, da det er reg. hos NKK. Har ikke behov for selve kortene, liksom - kan bevise at det er mine hunder på andre måter (reg.bevis, pass, etc) dersom DET skulle vært et tema noen gang. Susanne

Jungle Jim er vel også uttrykket man bruker for et klatrestativ (på en lekeplass), tror jeg.. Stan Lee (forfatter av bl.a. Spiderman) bruker vel endel J-J-navn (sa de ikke noe sånt på The Big Bang Theory, tro..)? Eller er det kanskje en av de andre "actionforfatterne" der borte, tro.. Wikipedia, kanskje? Susanne

Så flotte! Ser liksom allerede "verdige" ut - til tross for at de jo egentlig bare er "babyer".. Helt villt søte med sine rynker som pyttesmå, da... Takk for at du deler med oss! Susanne

Da løser "Tøfflus" og jeg det på Leto - vi pleier å møtes på sånne steder, vi... (Ellers er mob. min: 413 06 105) Og ja - gjerne slippe å kjøre inn til by'n... ( ) Susanne

Er overbevist om at hundene er gedigne rasister, ja! Men da i forhold til hva de er vokst opp sammen med - ikke hvordan de nødvendigvis er selv. Hadde skye terriere - de elsket beardiser, men syntes skyer var ganske intetsigende.. Moxy, boston terrieren min, elsker alle beardiser, men synes bostoner og franske bulldoger er noen rare skapninger som hun virkelig ikke forstår seg på helt.. Blir nesten litt "sint" på dem når de snøfter og snorker slik som henne selv... HA HA HA Susanne

WOW - så spennende, da! Jeg har masse plass i bilen (halvtom Hiace) - og skal være der på torsdagen (29) - ring 10... Har forsåvidt en sånn flykasse hjemme også (dog kanskje en str. mindre)... Susanne

Helt riktg Line, men dessverre er det tydeligvis lettjente penger for veterinærer å "glemme" akkurat dèt - og anbefale kastrering til nærmest alle og enhver. "Alt blir så mye bedre bare man fjerner kjønnshormonene", inkl. gemytt- og oppdragelsesproblemer... Man sammenligner med katter (som er ekstremt mye værre enn hunder ift dette), eller løshunder i andre land - og kastrering begynner å nærme seg "universalløsningen" for alt også her i landet. Jeg synes det er greit å tenke over risikoene selv den enkleste operasjonen innebærer, sammenligne dette med de faktiske problemene man har med hunden sin og, ikke minst, tenke grundig igjennom om det egentlig er hormoner (eller svingningen i dem) som faktisk ER det man har problemer med. En tilbakevendene problematikk med livmorbetennelse ville være en god årsak til å gjøre noe så drastisk - ikke at tispen drypper litt blod og nabobikkja bjeffer, liksom.. Og et dårlig gemytt på hunden blir sjelden noe bedre av kastrering - uansett kjønn. Men hanner som er ekstremt hysteriske og all trening og tilvenningsforsøk går i vasken - tja, kanskje da også.. Men da bør alle andre utveier være utprøvd først, synes jeg. Ikke bare kastrere 8 mndrs hannen sin ved første inneskvetting når den har besøk av en annen hund, liksom.. Men ja jøss, hadde jeg bodd i USA og var avhengig av slike offentlige hundejorder for å få luftet hundene mine (og 80-90% av hundene der var kastrert), så ville jeg kanskje blitt mere "vant" til det som en rutineoperasjon. Men ikke slik vi lever her i Norge, og de aller fleste hundene løper jo faktisk ikke rundt alene og formerer seg hei villt. Susanne

ALLE operasjoner er risikofylte - har selv opplevd en som døde på operasjonsbordet for å fjerne en klo... Kastrering av tispe (dvs fjerne "alt" så hun ikke får løpetid/hormonsvingninger) er i tillegg en bukoperasjon som innebærer ekstra risiko for infeksjoner i et relativt stort operasjonsarr på maven. Hanner og kastrering er klart enklere - selvsagt er risikoen der for død også tilstede (ved nedsøvingen), men "såret" er klart mindre og det går jo stort sett greit. I tillegg er det jo selvsagt både ubehagelig og vondt for begge å være nyopererte, da.... Fordeler for en tispe er jo såklart at man slipper løpetiden og hormonsvingningene som kan være fæle hos noen (få) tisper. Ulempen er å utsette dem for en operasjon som JEG mener er helt unødvendig i mange tilfeller. Og selvsagt at man aldri kan få et valpekull på henne - hvis hun utvikler seg knallbra, eller en selv plutselig blir bitt av "oppdretterbasillen". Løpetid er ikke noen big deal for de aller, aller fleste. Drøye to uker i bånd og selvsagt holde seg vekk fra hannhunder, så godt det lar seg jøre. Noen bloddrypp her og der, men ellers ikke noen stor greie. Personlig utsetter jeg ikke mine hunder for andre operasjoner enn slike som er virkelig, virkelig nødvendig og fortrinnsvis for å redde livet deres. Ikke for å forenkle min egen hverdag når jeg vel er så "dum" at jeg har skaffet meg hanner og tisper samtidig. Så alle mine hanner og tisper er "intakte" så lenge det går - de aller, aller fleste har vært det livet ut. Susanne

Tusen takk for egne historier og virtuelle klemmer! Det er på en måte godt å se at det ikke bare er en selv som er helt sær som har slike følelser omkring dette "fenomenet", selv om jeg selvsagt skulle ønske at dere alle hadde en slik "glansbildejul" som man leser om! Jeg husker godt alle barndommens juler hjemme hos mormor og morfar i Sverige, av og til tante og onkel + deres barn, den virkelige "galskapen" i gavene man fikk, alt godteriet og den herlige forventningen man hadde hele dagen når man var barn. Nå er vi kun en liten familie med meg, 2 brødre og en far som lider av Altzheimer, så neste år antar jeg det bare er meg og brødrene som skjønner hva som foregår. I år er det lillebror (33 år) og jeg som skal sørge for maten - han er langt flinkere enn meg, så det går sikkert greit... Heldigvis er vi ikke så kresne heller, så det får bli som det blir! Desserten har allerede blitt seendes ut som den var igjennom krigen - men smaksprøven var fortreffelig! Juleskinken smaker superb - selv om den er litt skakk og rar... (Lurer på om moder'n jukset litt og "spikket" den så jevn og fin??) Julepynten har dog ikke kommet fram... Får se om man får fikset NOE, litt julete, også finne fram juleduken, så.... Juletre har vi droppet for mange år siden, og det er jo helt greit. Hvem trenger egentlig et tre innendørs, liksom? LOL Vi får finne styrke i hverandre, kjøre pliktløpet helt ut - og håpe at man finner noe kos i kvelden uansett hvor trist man egentig synes det er. Og hvis alt det feiler, så har jeg og lillebror en avtale om Harry Potter maraton i morgen (ingen av oss har sett de to siste filmene!) - det BLIR hyggelig! Også har jeg og en venninne en tradisjon med å gå ut og spise på 1.juledag - og den kom etter at HUN slet skikkelig første julen etter brudd med mannen sin for 10-12 år siden, eller når det nå var.. Sånne ting er det jo kjempeviktig å holde liv i synes jeg. Og vi prøvde de første årene å trekke med så mange om mulig av venner og kjent, men det har nå dabbet av til kun henne, hennes mann og meg. Kjempekoselig uansett... Ha en riktig fin julekveld alle sammen - ingen av oss er tydeligvis alene om å tenke på dette litt utradisjonelt i alle fall! Susanne

Beklager på forhånd litt stemningsødeleggede innlegg, men.. La gjerne være med å lese - hvis du vil beholde en positiv julestemning selv! I disse tider blir man jo så oppspilt, glad og det er julestemning over alt. Ungene gleder seg som ja, "unger", voksne sliter som dyr for å rydde, vaske, pynte, lage mat, invitere til stort selskap, reise rundt med julegaver, osv, osv. Utad sett gleder man seg, man skal "kose seg sammen" og generelt er presset for å ha de hyggelig ganske enormt akkurat nå. Det finnes mange folk/familier som ikke har råd eller mulighet til en tradisjonel julefeiring, noen som er alene og ensomme, andre har mistet noen vesentlige i livet og såklart en hel verden full av mennesker som på så mange måter ikke har det noe godt. Jeg er overbevist om at det er mange fler som "sliter" denne tiden av året enn ellers. Det er skikkelig tøft å se "alle gleder seg" så uhemmet mens en selv egentlig bare synes livet er ganske kjipt. Etter at jeg ble voksen har jeg aldri vært særlig glad i julen (som barn var man jo bare glad for gavene, uansett liksom..). Det har sikkert noe med at man ikke har barn selv (eller i nær familie), og kikker på det hele litt fra "utsiden". Det er en kommersiell galskap slik man holder på i dag, og når man tenker over det er det hele ganske trist, egentlig. I år er det rent personlig for meg ennå værre, da jeg jo mistet min mor tidligere i år. Og det er jo hun som var hele julen for oss i familien - pyntet og sto i, laget julematen og pisket oss alle til å delta i julefeiringen enten vi ville eller ikke.. Når jeg i går fikk beskjed om at min beste venninne fikk meget dårlige nyheter ift sin pågående kreftbehandling, så følte jeg liksom - hva (banneord) er vitsen, egentlig? Nå sitter jeg her og prøver å "manne meg opp" til å gå inn til familien (flere av oss bor i samme hus), finne fram litt julepynt og starte forberedelsene til julemiddagen som man jo aldri før har engang vært med på å lage.. Julegavene er for lengs på plass, og jeg gleder meg over å ha funnet et par skikkelige "supre" gaver som jeg vet folk blir skikkelig glade for. DET er hyggelig, men likevel trist å tenke på at det til syvende og sist er det kommersielle jaget som "redder jula" også her... Heldigvis er vi bare voksne i famillien, og alle har nok et meget nøkternt forhold til det hele, men likevel.. Håper ikke jeg ødela stemningen helt her inne, men jeg antar at jeg ikke er helt alene med slike tanker heller. Men, men - det er jo bare å ta seg sammen, lime på smilet og bli ferdig med dagen... God jul alle sammen! Susanne

Oj, så utrolig flaks at hun ble funnet! Og hyggelig å lese noen solskinnshistorier også, selv om det nok i de aller aller fleste tilfellene en hund stikker av faktisk går bra til slutt. Men de ender liksom ikke så ofte i avisen. Susanne

Og du tror ikke det har noe med det halsbåndet å gjøre? (Det ville i alle fall vært min første tanke) På info'en om båndet står det masse om bivirkninger og hva man skal være obs på. Hudproblemer blir nevnt mer enn èn gang. Ta av halsbåndet og se det an en stund. Blir det borte da vet du i alle fall hva du IKKE skal bruke neste år. Ellers har jeg ikke sett slikt før - men med pelsene på mine så hadde det vel vært nærmest umulig å oppdage uansett, kanskje.. Håper hun ikke klør eller har vondt av det i alle fall! Lykke til!

Så kjempesøt! Og et supertøft navn atpåtil. Tusen takk som deler bilder med oss! Susanne

Puh - godt gjort å få ut den siste i live... Når det stopper opp slik er man jo alltid nervøs, og rådet jeg alltid har hørt er 4 timer er MAX man venter mellom valpene (såfremt ikke tispen har pressveer, da - i så fall er tidsintervallet mer kanskje en halvtime...). Skikkelig synd å måtte snitte en hund, ubehagelig å ha en nyoperert hund som skal ta seg av valpene, man blir litt stressa selv og så skal sting fjernes, etc. Men samtidig - GODT å vite at det nå er over, valpene er ute og levende. DET er jo bare helt superb! Gratulerer så mye! Har hatt keisersnitt på ett av mine kull, men det gikk forbausende greit for både mor og barn. Null problem i forhold til operasjonssår og valpeføtter/patter, tispen hadde ingen problemer å akseptere de små dyrene rundt seg og bortsett fra en misdannet valp (avlivet ved fødsel) var alle friske og raske kort tid etter operasjonen. Kos dere masse nå - så moro! Susanne

Et annet aspekt man ikke ofte tenker på er jo at hunder med liten aldersforskjell er det jo relativt stor risiko å miste omtrent samtidig også (når de er gamle og grå, selvsagt). Det var ganske tøft en periode her også - med 4 gamlinger som alle døde i løpet av et drøyt år... Og hvis man ikke tenker seg å ha hund nr 3, 4 eller 5, så blir det nok et problem... Når de to gamle man har nærmer seg slutten, er det ikke så greit å bare skaffe en ny - "overgangshund" heller. To riktig gamle hunder som har levd sammen hele livet trenger jo ikke DET uromomentet heller. Har man 3-4 stykker med god spredning i alder vil den nye valpen alltids ha en eller annen litt yngre hund å henge sammen med, liksom.. Jeg anbefaler mine valpekjøpere å prøve å vente i et par år før de får nr 2. IKKE lett, for det er jo så moro med ny valp! Det perfekte for min rase (som er leken langt opp i årene) kanskje er mer 3-4 års intervall. Men, men - Det ER kos å ha to (hvis de kommer overens!), mye glede, masse gratismosjon ved å la de herje, osv. Tviler på at jeg noensinne kommer til å ha bare èn. I så fall må livet ta en utrolig dramatisk endring i alle fall. Susanne