SusanneL

Hei igjen, Koselig med masse hyggelig tilbakemeldinger fra dere! Det gjør det så mye mere morsomt for meg å "skrive ifra meg" også.. Kan liksom ikke bare skrive superlange mailer til oppdretteren til Mitten om dette heller.. (Relativt begrenset hvor mye smådetaljer hun faktisk bryr seg om også... HA HA). Men HER håper jeg jo at noen kanskje kan snappe opp noe - kanskje lære seg noe, og kanskje også lære meg noe! Webcam, ja.. Joda - jeg HAR faktisk vært inne på tanken, men er ikke helt sikker.. Når valpene er så store (og søte) at man vil vise dem for verden er de ganske ekle, egentlig.. Bærsjer og tisser mest hele tiden, biter på hverandre og leker i noen få minutter - ellers ligger dem som fete små pølser og sover.. Men kanskje sånn en viss periode i døgnet (etter at man har ryddet og vasket hos dem - man har vasket vekk all grøt, mat og bæsj som er i pelsen deres, osv.. ).. BILDER derimot - det skal komme! Mere "kontrollerbart" hva man legger ut sånn på nettet i alle fall. Og kanskje noen videosnutter.. Så - over til en "liten" oppdatering, selv om det kanskje ikke er de helt enorme hendelsene de siste 3-4 dagene.. (Greier sikkert å skrive noen linjer likevel..) Mitten er nå 5 uker og 4 dager drektig (av ca 9 ukers drektighet) - WOW, tiden så fort tiden går! Hun er plutselig langt over halvgått tid, og man begynner å føle seg litt smånervøs, ja.. "Tenk om.."setningene kan ende med så utrolig mye ekkelt.... MEN man vet jo at ting går stort sett greit, og vi har jo vært med på dette før. Det har vel blitt født rundt 60 valper på egne tisper her hjemme, og 10 valper på en tispe som bare var her i "pensjon".. De aller, aller fleste har faktisk også overlevd uten særlig dramatikk (og slikt er jo alltids en trøst..). FôRING Valpefôr er nå innkjøpt (Pro Plan Puppy, Large Breed, kr. 454,- for 20 kg), samt nytt voksenhundfôr (Pro Plan, laks og ris). Så akkurat nå er vi midt i noen dager med en myk overgang til nytt fôr på alle hundene, inkl. "den gravide" (drektig heter det på hunder, forresten). Som forventet har ikke en eneste av hundene reagert på 50:50 med nytt tørrfôr (fra Pro Pac til Pro Plan)- og det hadde jeg forsåvidt heller ikke forventet. Når man bytter fra et riktig bra for til et annet tilsvarende like bra, så skal man ikke forvente noen kjempereaksjon på hundene heller. De har gått på Pro Plan tidligere, og vært kjempefine på det. (Som nevnt tidligere var det kun mengden fôr man må kjøpe hver gang for å få en bra pris som gjorde at jeg byttet) Mitten kommer nå til å få ca 4,5-5 dl. voksenfôr (drøye 200 gram) nå frem til ca 7 ukers drektighet, og så planlegger jeg å bytte ut litt etter litt med valpefôr men ikke nødvendigvis gi så mye mere i total mengde/vekt foreløpig. Vanligvis gir jeg ikke særlig mere fôr til tispene før valpene er et par uker gamle - og virkelig begynner å "suge ut" næring av moren. Men dette må jeg selvsagt se an hvordan akkurat HUN reagerer, da jeg jo ikke vil ha henne verken for tykk eller tynn verken nå før fødselen. Mens tispene ammer har jeg dog ikke noen større problemer om hun får en kilo eller tre for mye, så da får man bare "guffe på" mengden mat.. Bearded-tisper mister som regel så enormt mye pels mens de har valper, så man har nærmest et år på seg å få de i form til utstillinger etterpå uansett. Merk - sykelig overvekt er ikke det jeg tenker på her! Jeg har også tenkt til å begynne å gi henne (og de andre) frokost snart også. Jeg er en av den "gamle skolen" som vanligvis kun fôrer hundene en gang om dagen (dvs sent på kvelden) - men VET jo at det blir tøffere for Mitten nå når magen vokser å presse i seg hele dagsrasjonen på kun ett måltid. Men jeg kan love dere det er fælt å se på henne så utrolig sulten heeeele tiden (selv rett etter middagen).. Jeg har jo så kjempelyst til å gi henne fri tilgang til mat - men da hadde man vel bare endt opp med en rullepølse uten ben på kort tid.. Neppe spesielt fornuftig når hun faktisk trenger å beholde både styrke og kondisjon for selve fødselen. ALMENNTILSTAND Mitten er i strålende form, blid og fornøyd, men det er merkelig å se hvor "voksen" hun plutselig har blitt. Man sier jo at man kan se på uttrykket til en hund at de er drektige - og det er det ingen tvil om at man kan med Mitten. Hun har en "ro og modenhet" i blikket (uttrykket) som er vanskelig å forklare. Hun er plutselig ikke "en av valpene" her hjemme (har jo to unge hjemme som har vært halvville og gale nå i et par år..) men hun gir absolutt inntrykk av å være en klart "voksen og fornuftig" tispe (bruker " i mangel av bedre ord). Hun har kastet opp nøyaktig 3 ganger, med flere dagers mellomrom (og kun sent på kvelden - før fôring), og dette er mindre enn jeg faktisk hadde forventet. Dessuten er hun litt senere ute med denne kvalmen enn de andre tispene jeg har hatt valper på. Alle de andre har blitt kvalme, kastet opp og mistet matlyst en dag eller to mellom uke 3 og 4, Mitten har ventet til hun var godt over 4 uker. Kvalmen har sammenheng med at livmoren da vokser, og presser på magesekken og andre innvoller (har jeg hørt). Dette er en tilstand som stabiliserer seg, og går raskt over for de fleste. Og det er jo bare litt slim som kommer opp, så det er jo ingen fare på ferde med tanke på næring heller. Tilbake til Mitten - hun har heller ikke mistet matlysten (som nevnt ovenfor). Men det er klart at slikt er veldig individuelt. Nå begynner man også å kunne "se" (dvs kjenne) at hun er drektig ved at hun har definitivt begynt begynt å øke i omfanget rundt magen. Det synes ikke på avstand (pga pelsen), men hvis hun hadde vært korthåret så hadde man sett at hun ikke lenger er så oppsvingt i underlinjen, og hun er i alle fall 5 cm "tykkere" rundt magen (ja, jeg har målt...). Pattene er klart større en normalt på henne, men ikke sånne røde og harde som man hører så mye om - de er bare større, men myke. Hun er fortsatt også meget hoven rundt vulva og det ser ut som når hun har løpetid. Hun slimer ennå, og det er fortsatt helt glassklart og luktfritt (altså - et godt tegn). Hannen min er litt interessert av hennes nye og gode lukt, men ikke sånn løpetids-desperat.. "Koseviljen" hennes er fra før sterkt overutviklet (dvs hun er veldig kosete), men om det er mulig tror jeg hun faktisk hun bare blir værre og værre... Nå er det "ligge-på-fanget og sove" ved enhver anledning, sitte inntil meg o bli tatt på heeeele tiden som gjelder.. Nå sovner hun så kjapt og hardt på fanget at hun ligger og "vifter med tærne" og drømmer... Men det er dog akkurat like mye fart og spring i henne når hun er ute og leker med de andre. DA synes ingen form for drektighet, akkurat.. KRAV FRA RASEKLUBB En ting jeg ikke har tatt opp før her er raseklubbers avlsregler, krav til premieringer, anbefalinger etc. Dette varierer selvsagt enormt mellom raseklubbene, noen tar stor del av avlsplanleggingen til enkeltoppdrettere ved å gi en "godkjenning" som man kan bruke som en form for kvalitetsstempel i annonsering, etc. I vår klubb (Norsk Bearded Collie Klubb) har vi ikke noen slik godkjenning, men vi har satt opp et regelverk for å få lov til å bruke valpeformidlingen gjennom klubben. De fullstendige reglene finner dere på hjemmesiden til klubben (www.nbck.no). Men i korte trekk er det noen enkle minstekrav til utst. pemieringer - i tillegg til det NKK krever (kjent HD-status på foreldrene, NBCK krever at de skal være fri), NKKs etiske retn.linjer skal følges, kjøpekontrakt, helseattest, info om fôring og selvsagt krav om medl.skap i raseklubben (for oppdretteren). Både Mitten og Scott (far) har selvsagt alt dette "i boks" - og mer dertil. Så vi har naturlig nok ikke noen problemer å få kullet formidlet gjennom klubbens valpeformidling. (Skulle bare mangle - man er da formann i denne klubben, og har vært med på å utarbeide regelverket selv!) Fordelen med å få bruke valpeformidlingen er selvsagt at kullet står på klubbens hjemmeside + at alle som ringer til klubben og er interessert i valp får beskjed om dette kullet. Ikke for at det hjelper noe særlig - det er helt "dødt" på telefonen hos valpeformidleren nå uansett. Men hvem vet - når man faktisk kan si at valper er født, så kanskje noen våkner.. Det er i alle fall en meget billig måte å annonsere valpene sine på - det koster kun 100,- å melde inn et kull under parret, og 200,- når de er født (for 3 mndr). Jeg har mailet med oppdretteren til Mitten i Slovenia og fått beroligende beskjed om at både mor og søster har hatt enkle og normale fødsler. Søsteren var faktisk parret veeeldig tidlig (fikk valpene før hun var 2), men likevel gikk det kjempebra. Slikt er jo alltids kjekt å vite også, da jeg er sikker på at vanskeligheter på denne måten definitivt er arvelige. LITTERATUR Jeg har en "bibel" når det gjelder fødsel og valper - en svensk diger bok som heter "Hunduppfôdaren", som alltid ligger framme når jeg venter valper. Men til nå har jeg kun sittet og bladd litt i "Hvalpe på vej" (Birgitte Schjøtt - med beardisvalper på forsiden) og Astrid Indrebøs bok "Obstetrikk hos hunder og katter". Den sistnevnte er ikke for sarte sjeler, og med den foran seg stopper man ikke å tenke "hva hvis.." - "tenk om..." og man greier å krisemaksimere det meste.. Men en fabelaktig bok som dekker det meste man BØR (men kanskje ikke alltids VIL?) vite. Og til sist kan jeg jo nevne at Mitten har fått seg en egen seng (en sånn stor fin pute-seng fra Ikea)! Jeg tenkte jeg skulle være snill med henne, og gi henne en ekstra seng på kjøkkkenet (hun er der på dagtid når jeg ikke er hjemme). Jeg finner henne jo stadig vekk ellers i en av hundesengene (på soverommet), eller i sofaen/stressless'en (på stua), så jeg vet jo at hun liker å ligge mykt. Men på kjøkkenet er det bare et kaldt og hardt flisegulv, så jeg tenkte at hun helt sikkert ville ha et mykt og lunt sted å ligge der også... Likevel finner jeg henne liggende rett innenfor døren på det kalde gulvet (trekker fra døren, og lite varmekabler i det hjørnet av rommet) - hun har ikke vært oppi den FLOTTE hundesengen en eneste gang! ("utakknemlige tullebikkje") Susanne

Nææææ... Så moro at jeg har fått så mye positiv og hyggelig respons, da! Det blir hyggelig å "ta fatt" i dette! Ormekurer ja, du Lotta.. Tja - jeg ble litt satt mot veggen når vet'en sa det til meg også - "Husk på å gi ormekur i 5 og 7 ukers drektighet, da!" Har aldri gitt en drektig tispe ormekur før, jeg - men iflg. denne vet'en så var det veldig viktig. Og jeg skulle bruke Banminth - ikke noen av de andre. Dette fordi at B. tar spolormer - og det er stort sett bare det som er det mest "truende" for småvalper her i landet, visstnok... Personlig er jeg mye mere for å bruke sånne piller som dekker ALT - lettvint og greit, og ikke noe "søl".. Skal rådspørre meg med vet'en "min" (som jeg jobber sammen med) hva han synes. Parringer, ja... Noe man kan skrive masse om.. EN ting er jo å slippe ut løpetispen sin på plenen og nabo-bikkja kommer løpende og parring er et faktum før man får sukk for seg... Det er IKKE alltids slik når man har funnet den perfekte hannhund - og har (selvsagt) den perfekte tispen... (Fortrinnsvis av samme rase!) Da involverer parringer aspekter av å "strikke" hundene (dvs feste vekk alt hår som er i veien bak der - i nettopp strikker), noen bruker vaselin (eller glidemiddel), tisper som tviholdes, hannhunder som må stå på trappetrinn, telefonkataloger eller annet - hvis de ikke er store nok til å rekk opp, etc.. Innenfor min rase er vi dog ganske heldige (bortsett fra "strikkingen") - de pleier normalt sett å kunne parre seg helt naturlig og ikke noe særlig "styr" rundt akkurat dette. Jeg har likevel vært med på noen insemineringer i mitt "hundeliv" - og det er ganske så udramatisk det også. Veterinær - hannhund - tispe - et lite glass og en "dyktig hånd" av veterinæren - noen få dråper med hvis væske i et glass og et langt plastrør med en sprøyte med sæden i enden.. Evaluering.. Av avlsdyr? JEG tenker som slik - jeg kjøpte inn en "voksen" tispe (10 mndr) fra utlandet med en fordelaktig stamtavle og eksteriør. Temperament fikk jeg evaluere når jeg hadde hatt henne en stund, og når hun ble gammel nok fikk jeg røntge henne fram og bak (de færreste røntger albuer på beardisene). Heldigvis var hoftene av grad A (fri) og albuene var også fri for slike lidelser. Heldigvis var hun også en typisk beardis i temperamentet, glad, kvikk og positiv for alle nye inntrykk og miljøer. Etter rundt 10-11 timer innestengt i en flykasse når hun kom til landet (pga at flyselskapet rotet bort papirene hennes ved mellomlandingen i København) så spratt det ut en liten logrende og glad beardisjente og hilste på meg, min bror, alle cargo-gutta', kontordamen og hundene jeg hadde med.. Jeg ble etterhvert også spesielt positivt overrasket over at hun faktisk IKKE var så "pinglete", som så mange andre innenfor rasen, når det gjelder høye lyder, nyttårsaften og andre brå og brutale lyder. Mitten er dog litt "sær" for sin rase og synes sånn "sitt og bli" trening er ganske så kjedelig.. Men hun er derimot sånn naturlig lydig, og gjør akkurat det man ber henne om uansett (bortsett fra dekk.. DET er langt under hennes verdighet!).. Jeg MH-testet henne (og den andre unge tispen jeg har) i April i år for å få litt mere kjennskap i hva som egentlig "bor" i henne - da det faktisk ER vanskelig å se når de går sånn i flokk. Hva blir de påvirket av de andre med? Hvorfor reagerer hun ikke på DET, dom de andre gjør? Hvorfor er hun så "voktete" i haven, etc.. Det var skikkelig moro å følge henne på denne MH-testen, og se at hun slett ikke var så "myk og sart" som jeg faktisk trodde. Hun er jo en slik hund som man aldri behøver å snakke skarpt til - og jeg tenkte nok mitt når vi startet testen.. (Kanskje litt "veik"?) Men neida - når spøkelsene kom, så stilte hun seg to meter foran meg, prøvde å "eye" dem (dvs stirre dem i senk) - noe som slett ikke funket, men når jeg gikk bort til spøkelse nr. 1 så var hun frempå og logret, slikket og hilste umiddelbart. Hun hoppet himmelhøyt av skramlingen og kjeledressen som spretter opp - som normalt for rasen - men avreagerte utrolig kjapt, og brydde seg ikke det spytt om dem med en gang hun kunne se hva det eg. var. (Hun er en av de aller første MH-testede norske beardisene noensinne..) Hannen Scott (far til kullet) ble nok aller mest utvalgt pga stamtavlen sin, og linjene jeg ønsket å få igjen. Men samtidig så er han faktisk en riktig flott bearded hannhund også(selvsagt). Nå er han en en meget sær og gammel hannhund som ikke gidder å være med på ting han ikke liker.. Litt på samme måte som når han var ung og fager - og fortsatt ikke gadd å gjøre ting vi synes han burde.. En meget bestemt herremann, med bøttevis av sjarm og personlighet - men LANGT ifra et leketøy-hund som man kan gjøre hva man vil med.. Bortskjemt til tusen, uvillig til å bli børstet, og HATET utstillinger som ung. Men en herlig kompis til barna i familien, ikke redd noe, stødig og herlig på alle måter ovenfor folk og dyr (og familiens 4-5 katter, naboens sauer, etc). Jo eldre han blir (er nå 11) - jo værre er det å tvinge han til å gjøre ting han ikke vil - så når han virkelig MÅ, så er det bare å innkalle barna i familien - og Scott blir som "pudding" i hendene deres.. Typemessig er de to veldig like hverandre - men ingen av dem er helt "min" type. Høres kanskje dumt ut, men personlig vil jeg hatt dem begge litt større, litt høyre, litt kraftigere og "litt mere" - selv om disse to er begge godt innenfor rasestandarden på alle måter. Men vi har jo alle våre personlige preferanser - "noen liker mora' - noen liker dattera'".. Jeg kjenner linjene bak Scott veldig godt (han er av mitt oppdrett), mens noe bak Mitten er litt mere ukjent for meg. Men jeg har god kontakt med oppdretteren hennes, og får den info'en jeg spør om fra henne (også de negative tingene). Endel bak Mitten kjenner jeg jo meget godt (moren hennes er kullbror til den hannen jeg eier), så på den linjen føler man jo at man har en viss kontroll på hva man kan forvente.. FÔRING Jeg har i hele år brukt Pro Pac Adult til hundene (og Senior til den eldste hunden min), og det har fungert helt supert. Jeg må nå kjøpe inn nytt fôr uansett (beg. å gå tom), og må ærlig innrømme at jeg lener meg mot å kjøpe inn de 100-120 kilo'ene ProPlan man må kjøpe av gangen for å få oppdretterprisen.. Jeg kjenner flere oppdrettere som har brukt ProPlan på sine valpekull, og det har vært udelt positive erfaringer. Jeg har selv brukt det på de voksne, og det har vært helt supert. Eneste problemet har egentlig vært at man må kjøpe inn så inni granskauen MYE fôr for å få en grei pris på det. Men akkurat nå ser jeg jo for meg at jeg faktisk kommer til å bruke endel fôr på kort tid, så da er det godt mulig jeg velger å kjøpe inn et lass ProPlan nå. Jeg vurderer å gå over litt etter litt på valpefôr på Mitten nå. Ikke sånn med en gang, men kanskje en dl. i uka som byttes fra vanlig voksenhundfôr til fôr tilpasset drektige tisper. Da rekker hun å bli fullstendig tilvendt dette til fødselen, og kan da få samme mat som barna' sine skal få noen uker etterpå. Drektighetstiden - er normalt sett 63 dager (dvs 9 uker). Jeg har dog sjelden hørt om hunder som går hele tiden ut - og i alle fall ikke på min rase! Jentene mine (fra tidligere) har pleid å føde på rundt 58-60 døgnet, og har da likevel hatt fult utviklede valper hvor de aller, aller fleste har overlevt. Dette vil da altså si at det stemmer med 2 mndr fra parring til fødsel. Da jeg parret Mitten første gang den 9. oktober, så regner jeg med at valpene blir født rundt 9. desember. Siri - ja, du kjenner jo Scott (og Hans - eieren).. Du har vel hjulunderstellet Hans laget fremdeles? Scott har hatt nøyaktig ETT kull tidligere i livet - bestående av EN valp.. Men "perfect score" på akkurat hans avlskarriære, da .. Den ene er HD-fri OG utst.champion.. Så vi har ledd endel av dette - 100% HD-fritt og utst.ch. etter han... (prosenter kan leses på så mange måter!) I morgen blir det fôrbestilling, ormekurkjøp og kanskje litt mere skriving her.. Ha en god natt! Susanne (NB.. Valpekjøperne mine oppfordres til å lese her - så jeg kommer ikke til å "trå varsomt" med å evaluere interesserte her)

Tusen takk for tilbakemeldinger så langt. Var litt redd for at folk skulle gå lei før man hadde gått igang, liksom... Men jeg fortsetter gjerne! Må lære meg hvordan jeg legger ut bilder, selvsagt.. Har kamera og alt hjemme, så utstyret er det ikke noe problem med - værre med kunnskapen... (Skal selvsagt finne ut av det!) Men ser nå at dette burde kanskje ligget innunder avl og oppdrett istedenfor... (Min feil som la det helt galt sted!) Kanksje en av våre moderatorer er snill og flytter det? Susanne

Hei alle, Jeg skriver og skriver og skriver hele tiden, lister, notater, om hundene, innlegg til blader, og har så mye skrivekløe at jeg tenkte på et nytt prosjekt nå.. Her på Hundesonen. Jeg har en drektig tispe hjemme, og vurderer å la de som er interessert ta del av dette fra start til finish.. (I gode og onde dager - til døden skiller os ad (eller i alle fall valpesalget..) Samtidig som jeg også sikkert kommer til å få gode råd og tips, og håper at så mange som mulig kan ta del og gjøre dette til en god guide til de som vurderer å ta et kull på tispen sin. Starter nå med en laaaang oppsummering - så får vi se om det er interesse for å fortsette - jeg vil jo ikke kjede dere for mye, da... Mamma Mitten er en bearded collie ("bombe!"). Hun ble 2 år i Mai i år, og var egentlig litt ung for å parres (synes jeg). Ikke mentalt - da hun er en trygg, fornuftig, glad og trivelig hund. Og heller ikke fysisk - hun er av den edlere typen som var fullvoksen tidlig, godt utviklet og moden i kroppen. Men jeg synes generelt sett at tisper av denne rasen bør få bli tre år før de har sitt første valpekull, likevel. Årsakene til at jeg likevel parret henne nå var to ting. Det ene årsaken er at jeg ikke ønsker sommervalper og da måtte jeg ha ventet til neste vinter. Men det passer ikke så bra, da jeg har en annen tispe som jeg også ønsker et kull på, men har IKKE tenkt å ha to kull samtidig. Men den viktigste årsaken var likevel at hannen jeg skulle bruke er nå 11 år - og man vet jo aldri med sånne gamle hunder.. Er han fertil neste år, eller forsåvidt - lever han? Det er personlig veldig viktig for meg å bruke akkurat denne hannen (Scott), da han er etter min egen tispe som jeg har hatt mest fremgang med (både avlsmessig og konkurransemessig). Men jeg har mistet de linjene gjennom årene, da datteren jeg jeg beholdt fra hennes siste kull (kullsøster til Scott) ble steril når hun var parret andre gangen. Det finnes flere barnebarn av denne tispen, men det er jo noe spesielt å bruke en direkte sønn, da.. Så etter mye tenking, vurdering så ble parring gjort. Vi tok først sædprøve på hannen, selvsagt (for å sjekke at han faktisk var fertil). Dette ble gjort på Mittens 13. og 15. dag i løpetiden (9. og 11. oktober). DREKTIGHET UKE 1 Tja, ikke stort å "se", løpetiden skulle jo nå normalt sett avta nå. Men da hun var drektig (det visste jeg jo ikke da) så forble hun jo hoven rundt vulva (kjønnsorganet). DET er et positivt tegn - så jeg var glad for de små positive tegn man kan finne. UKE 2 Fortsatt veldig hoven og myk der bak (Jippi), og jeg merket at hun var litt annerledes i temperamentet. Litt roligere, mere kosete, men glad, frisk og fornøyd likevel. Jeg kikket etter disse såkalte "drektighetsflytningene" (klart slim - uten lukt) som også skulle være et positivt tegn, men hun var helt "tørr". Hannen min (ikke far til valpene) var dog fortsatt veldig interessert i henne og snuste på henne nærmest hele tiden.. (Også et positivt tegn) UKE 3 Nå forventet jeg at hun skulle kanskje bli litt matlei, kanskje også kaste opp litt - men neida.. Mitten ble bare mer og mer ivrig i matveien. Hun begynte plutselig å stjele mat også (aldri gjort det før!).. NÅ så jeg tydelig drektighetsflytningen, og sjekket henne nøye flere dager på rad for å se om det fortsatt var helt klart (gjennomsiktig) slim og ikke noe lukt. Alt så helt normalt ut! UKE 4 Pga stor pågang av valpekull i vente nå, så syntes jeg det kunne være verdt tiden og pengene på å få konstatert om hun faktisk var drektig. Det er så mye kull på gang i rasen, at hvis man skal benytte seg av fordelen av å være først ute, er det greit å kunne gi et sikrere svar til de som evt. tar kontakt ang. valp. Mitten kastet opp EN gang denne uken, men mistet ikke apetitt av den grunnen.. Hun spiser som en hest, og virker nærmest "desperat" etter å få mere mat.. Jeg ultralydet henne på Lørenskog Dyreklinikk på dagen 4 uker etter andre parring. Den seansen kostet rundt 750,- og var verdt hver eneste krone! Supertrivelig veterinærdame og ultralydsapparatet hadde nærmest bare touchet magen til Mitten og vi så valper - flere valper! Vi (dvs veterinæren, egentlig) talte oss fram til 6 stykker, gikk så tilbake talte de igjen og kom til 4-5, prøvde igjen.. Tja - antall er usikkert, men hun var i hvertfall sikker på at det var et normalstort kull (dvs fler enn 4..). Veterinæren greide å fryse ultralyd-bildet på en av valpene - og der kunne vi se den kjempetydelig. Man kunne se omrisset av en bitte-bitte liten valp, hvor man så ryggen, lårbuene og hodet. Vi lo og fleipet litt om fargen, bevegelser og bredde på skalle og slikt (typisk utstillings-folk-humor).. Valpen ble målt til 3,5 cm lang (jeg hadde ingen anelse om hvor stor jeg kunne forvente at de var - men utrolig interessant å se!) UKE 5 Og det er er vi er akkurat nå. 5 uker i dag - talt fra første parring. Ormekur (Banminth) skal tas denne uken, og uke nr. 7 iflg. veterinæren. Passer da på å gi alle sammen samtidig (har tre andre hunder hjemme også) så alle er i rute for valpekullet.. Vurderer å begynne så smått og øke mengden mat til Mitten - men er litt usikker på om jeg kanskje heller skal kjøpe inn valpefôr og gi henne 50:50 av dette en stund. (Mere næring, men ikke så mye mere mat i volum). Ok - nå har jeg ikke mer å fortelle.. Så jeg tar gjerne imot feedback, hva man skal forvente seg, etc.. Jeg har hatt flere kull tidligere selv, men akkurat her og nå forholder jeg meg kun til det ene jeg venter nå i begynnelsen av desember. I følge parringstidspunkt har hun "termin" 11.-13. desember, men jeg har ennå ikke hørt om noen beardistispe som har gått de forventede 63 dagene i drektigheten sin. Så jeg tror nok at 7.-8. desember er mere realistisk. Har selvsagt forberedt folket på jobben at jeg bruker opp de resterende feriedagene mine i forbindelse med dette - og har også tenkt å bruke avspasseringstimer til å gjøre dagene borte fra valpene så korte som mulig. (Har også familien i samme hus - så her er det full kontroll, selv om jeg er på jobb) Susanne

Hei, Er det noen her som har noen erfaring med dette fôret? Jeg har tidligere hørt mye positivt om det, at det er veldig likt Eukanuba før de byttet ut ris med hvete (midten/slutten av 90-tallet?). Har sjekket muligheten til å kjøpe dette for flere år siden, men da måtte man kjøpe sånne enorme mengder for å få en grei pris. Ser nå at man nå kan få det levert det gratis på døren - slik som med Olivers. DET er jo deilig, da! (Nesten grunn god nok for å fortsette med Olivers - men ikke når hundene ikke var helt supre på det..) Synes bare ikke jeg hører om noen som faktisk bruker det... Men NOEN må det jo være? Takker for alle innspill! Susanne