SandyEyeCandy

I dag har vi vært på lydighetstrening i Drammen. Jeg har ikke trent med Aiko siden det siste stuntet hennes på konkurranse i Tønsberg, så jeg var litt spent. Tannvisning: Kjempebra som vanlig. Fellesdekk: Reiser seg for første gang i hele sitt liv! Vi trenger IKKE flere gøyale ting hun kan drive med i en lp-ring! Gudskjelov blei hun stående helt i ro inntil jeg fikk henta henne, og det så faktisk ikke ut som hun helt skjønte at hun gjorde noe dumt, for hun blei skikkelig paff da jeg stoppa henne og ba henne legge seg igjen. Kanskje hun har glemt at hun skal bli liggende når hun får beskjed? Lineføring: Kjempebra! For første gang så jeg ikke på henne, men jeg la merke til at hun gikk og så opp på meg! Selvsagt henger hun litt etter her og der, og tar veeeldig lange svinger, men hun setter seg på holdter og gjør så godt hun kan. Dekk fra holdt: Her var det veldig vanskelig å få henne til å konsentrere seg før vi begynte, og jeg måtte hale og dra i henne for at hun i det hele tatt skulle klare å sette seg ved siden av meg, for noe på bakken lukta helt himmelsk. I tillegg blei øvelsen bare tull, og jeg var på vei ut av ringen med henne idet de andre overbeviste meg om at jeg skulle fortsette med belønning. Og deretter kunne Aiko alt, henne, med unntak av at hun løp utenfor hinderet første gangen. (Men da hadde hun alt hoppa det perfekt under oppvarminga). Vi skal fortsette å trene, for hun er så søt og glad og leken om dagen, og kanskje vi etterhvert kan få jobba inn arbeidsglede nok og at det at jeg tuller og dytter i henne er belønning nok til at vi kan starte igjen. Om noen år.

I dag har jeg vært på lydighetstrening med to Solsvingen-karer på 18 mnd, Mio og Ice. Mye ivrighet, lyd og følelser, hehe. Jeg fortalte om dere og og at du har ment at Monti har vært litt slækk, og fikk streng beskjed om at du IKKE måtte hause han opp, men nyte roen så lenge du kunne og ikke stresse med å trene.

Aiko elsker å jakte på ekorn, og Imouto drepte sitt første (og forhåpentligvis siste!) i en alder av 4 mnd...

Veit du, det er egentlig litt godt å høre, for det kan jo forklare hvorfor de ikke klikka i utgangspunktet.

Jentene mine hilser og sier at de gjerne kan dele skogen "sin" med dere. Er Denali forresten et vanlig trekkhund-navn? Det er jo ganske spesielt, men nå har jeg hørt om to.

Mozza er nydelig! Jeg er dog litt overraska over hvor grov i målet hun er når hun er tøff og boffer, den lille dotten.

Jeg ler sånn av de tre mongo shibaene som linseluser seg bak Mozza på nærmeste hvert eneste bilde! Altså, det er bare Aiko hun har det onde øyet til (som er gjensidig), Imouto og Tinka har hatt det fantastisk sammen tidligere, de: Det er helt sant, Mocca er verdens kuleste i følge Aiko. Frida var ganske irriterende i følge Aiko, fordi den "lille" langbeinte gjerne havna oppå henne stadig vekk pga bittelitt dårlig motorikk og litt for mye ivrighet. Imouto måtte kjekke seg litt med grevlinglyder først, inntil det løsna helt og tok helt av med Frida og henne! Rotaflor sto og så på og kommenterte stoisk: "Veldig mye ansikstmimikk på den der..." Jepp, that be right... Det var stakkars, lille Frida som blei gjenstand for Kumas voldsomme hengivenget. Hun har jo nemlig så fine hofter med kjekk innsving i lenden, sånn at det gikk dødsbra å holde henne fast med makt og bestige henne lynkjap, gang på gang. Den elskelige, lille pedoen... Haha, jeg regner med at det ikke var noen som la merke til at jeg ropte "næmmen hei!" idet de kom da, eller? Jeg er riktignok glad i folk, altså, men jeg pleier ikke å bli SÅ begeistra når fremmede menn kommer joggende etter meg, hehe. Vi kom hjem fra lydighetstrening klokka 20. Laang dag for jentene, med andre ord. Imouto har vært en dansende lykkeboll i hele dag, og Aiko var helt fenomenal på trening. Super, super dag!

Finnes alt tråd med referat og kommentarer. Søk på Debatt NVH eller noe sånt. Blir for styrete å leite opp med tlf.

Tusen takk for hyggelig tur! Imouto ønsker seg en saluki, mens Aiko godt kan tenke seg en Mozza å tusle rundt med. Synes alltid det er så fint å se hvordan forholdet mellom hunder utvikles i løpet av en tur, og hvordan de blei en gjeng til slutt. Aiko fikk rast fra seg litt skikkelig med Kuma på slutten, og gikk sitt livs beste lineføring ved Maritas side på vei til banen, og nå ligger hun på toggulvet og skjeler, så det spørs hvor mye lydighet jeg får ut av henne etterpå.

De er så flotte, og DE krøllene!

Jeg avbestiller hotellrommet og dropper WDS i år.

Hun er veldig, veldig fin. Liker at ørene hennes er naturlig bøyde, men kanskje du må være litt sånn jålehundeier og lime øra under tannfelling.

Hvis dere vil snakke med noen som har MYE erfaring med praktisk ettersøk, kan dere sende Bikipile her på forumet en PM.

Reglene for å oppnå viltsporchampionat krever i tillegg til de praktiske prøvene, to tellende utstillingsresultater (altså Good), hvorav et må være oppnådd etter fylte to år.

Takk! Ja, jeg er egentlig ikke noen svulstig person, men det kommer veldig naturlig å bruke store ord for å beskrive de to der, Aiko er pådriveren for det å være nær. Hun vasker Imouto nøye hver morgen og kveld, til Imoutos store frustrasjon til tider. Knertis er nemlig mest opptatt av å være nær menneskene sine, men utstår storesøsters uforbeholdne kjærlighet.

Jaja, hvit schmit, jeg tenkte mest på maska da! Men hva med navnet?

Jeg stemmer for at du skal ha en lys valp som skal hete Snøfrosts Smygende Tåke!

Vi krysser fingrene! Iogm at du har Snøfrost som kennelnavn, antar jeg at du satser på norske/nordiske egennavn? Jeg synes i alle fall ikke at det er spesielt stilig med blanding av norsk og engelsk osv... Skal du ha et kullnavn også, eller bare navn fra vær? Feks har mine to -Chan og Deki som kullnavn, og jeg kommer til å fortsette den tradisjonen sjøl. Kanskje du kunne hatt noe sånt som Gnistrende, Iskald eller lignende? Snøfrosts Gnistrende Bris, Vind, Regn, Sky, Orkan, osv?

Så flott, Irene! Lykke til med fødsel, håper det går fint for mor og barn.

Jeg har tatt på en del av dem på utstilling, og har også en amerikansk nakenterrier som nabo (som kjennes helt lik ut og ser helt ut som en liten variant av meksikanerne) og iogm at det folk flest reagerer på med hunder er flasset og midden fra huden, er ikke dette noen åpenbar rase for allergikere, vil jeg tru. Men kule, det er de!

Jeg har et sånt kobbel, men bruker det ikke lenger. Strikken blei slækk med en gang, og mine hunder veier rundt 10 kg hver seg.

Det er utrolig rørende å se hvordan de er mot hverandre.

Den er strihåra, med mjuk underull og strie dekkhår. Røyter ca to ganger i året. Oppleves ikke som langhåra, men er selvsagt noe helt annet enn korthårspels uten ull.

Dersom det du i all hovedsak ønsker er en kul turkompis som beriker livet og er en morsom følgesvenn, og som gjerne er med på alt som er gøy, kan du også sjekke ut min rase, shiba. Lite lyd, MYE personlighet, og en utrettelig energi på tur, og veldig rolig inne. Stor hund i liten forpakning. De kan også læres hva som helst, men du blir nok skuffa om du ønsker en NM-kandidat, for de pleier å bestemme sjøl når de gjør ting, nemlig. Du kan lese mer om rasen her på sonen i raseleksikonet eller på raseklubbens side, eller du kan ta kontakt med meg om du er nysgjerrig. Hundene mine har også sin egen tråd.

Poenget er at det finnes veldig, veldig maneg goldentisper der ute, og det at hun er perfekt for dere skulle bare mangle, klipt hale eller ikke. Det betyr dermed ikke at hun blir noen god avlshund, og det er derfor det lurt å ta kontakt med oppdretteren til tispa for å avklare forventninger og avlsmål, og ikke minst få hjelp til å finne en passende partner. Jeg planlegger sjøl kull på den ene tispa mi om ca 1-1.5 år, og får veldig mye super hjelp fra både min oppdretter og andre oppdrettere jeg kjenner.