SandyEyeCandy

Hør her: Jeg er en liten djevel på å pusse opp og fikse ting, har et godt øye for farger og løsninger, og setter gjerne av en helg for å hjelpe deg. Jeg har masse utstyr, feks slipemaskin, som vi kan bruke på skapfrontene etter at vi har tatt dem av, for å male. I tillegg har jeg også ved flere tilfeller malt og skrevet rett på veggen, så om du ikke finner den wallstickeren du liker, kan du jo vurdere å skrive rett på veggen (eller at jeg gjør det...). Av de wallstickerne du har satt opp nå, synes jeg det å leve lykkelig er finest, og det er nok det jeg ville blitt minst lei. Og jeg ville hatt det på veggen, ikke skapet.

Ja, det er en grunn til at vi holder på med offroad-kamikaze-turer uttafor allfarvei, altså, ikke BARE fordi jeg vil ha mye muskler på bikkjene.

De røde farer er gjerne med, og vi skal også bare tusle på tur. Imouto er nemlig litt for begeistra for livet, men er flink til å holde fokus framover så snart hun har tatt opptelling av gruppa, hehe. Sognsvann på søndager er helt hinsides folksomt, men så fort vi kommer oss vekk fra skihytta og starten, er det fortsatt mulig å tusle rundt vannet. Det er også ganske mange løse hunder der, men vi kan evt utgjøre fortropp og være avledere om det dukker opp noen.

Jo, det er det åpenbart at det er ganske så vanlig.

For EN eneste hund? Den "vanlige" dekker vel ikke tenner? Jeg sto i fare for å måtte trekke Aikos melkehjørnetenner, og måtte da ha betalt det sjøl. Hvorfor skulle de ellers ha en egen tannforsikring?

Jeg bruker bare targetstick for å flytte på bikkja, jeg. Fra møbel til møbel (kjekt med liten fjellgeit av ei bikkje da), opp og ned med kroppen, i rundinger, mellom beina osv. "Alt annet" som å bruke nesa eller poten til å gjøre ting shaper jeg inn.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke bryr meg så mye om at Imouto blir litt åmete idet hun får på sele, da hun da bare venter på å få komme ut, uten noen større dramatikk. Det er ganske vanlig at shibaer foretrekker å være nakne og blir litt misfornøyde av å få på seg ting, uten at jeg skal gjøre dette til en rasegreie. Men at det var litt optimistisk av TS å kjøpe en WP-sele til Kiyomi når hun aldri har likt seler, det kan jeg være enig i. Men hun liker jo å trekke, så forhåpentligvis glemmer hun det idet hun kommer ut. Men det var altså av den grunn jeg anbefaler å ta den på ute hvor hun liker å være, heller enn å tvinge henne til å gå rundt med den innendørs til hun resignerer.

Marvin og Imouto er faste burkompiser på tur, og det gikk jo fint med Imouto og Foenix. Marvin er kanskje litt bedre å dele med, sier Imouto, for han setter seg ikke på henne. Men han er ikke like digg å hvile hodet på.

Jeg har også disse, og de er helt døden å holde i, men supre å feste i trekkbelte. Og refleksen er jo uovertruffen (de to til venstre, det til høyre er favoritten jeg nevner lengre oppe. Ikke dum den heller!

Begge mine er forsikra, men bare Aiko har brukt den (skulle egentlig bare mangle, iogm at det er hun som har en diagnose, og knertis er 15 mnd gammel). Jeg betaler 290 kr i mnd for begge hundene, og har da "alle" forsikringer på begge, med unntak av tann og medisin. Kjekt med en frisk hunderase! Skal kutte ut rehab på begge to, og opprette avlsforsikring på Imouto, da den må tegnes 1 år før parring. Imouto har også toppforsikring, som gjør at jeg får igjen 13.000 for henne dersom hun ikke lenger kan brukes til det hun var tiltenkt. Jeg har ikke økonomisk styring nok til å droppe forsikring og heller spare, fordi jeg alltid ligger på grensa og må bruke penga til noe annet. Jeg vil alltid forsikre hundene mine, for sjøl om jeg også har snille foreldre, har ikke de mulighet til å hjelpe meg, i tillegg til at jeg er over 30 og i full jobb.

Nokia N8. Super telefon, men jeg ville gjerne harr WordFeud, altså. Jeg trudde ikke det, jeg? :confused: Har du kutta ut Nokia, eller fått en modell du liker? Jeg elsker min N8, altså, det er jo en liten datamaskin.

Jeg vil tru at hun sikkert kommer til å legge seg til å sove, jeg, dersom hun kjeder seg. Jeg har to skikkelig kråker hjemme, og de bare sover hele dagen, uansett hvor mye lekre bein og leker jeg legger igjen. Det samme gjorde Aiko før Imouto kom i hus. Høyst sannsynlig vil hun bruke opp alle lekene ganske raskt, og deretter legge seg til å sove. Jeg ville altså ikke brukt så mye energi på å finne kjempegøyale leker til henne. Men du: Grattis med å ha nådd et av målene for 2012 alt nå da!

Kanskje du skal vente med å ta den på henne til dere er kommet ut og hun får andre ting å tenke på? Jeg pleier feks ikke å ta på Aiko kløven før vi er der vi skal gå tur, sånn at hun glemmer at den er skikkelig ekkel med en gang. Jeg ville også droppa godbitene, vil hun ikke ha, så vil hun ikke ha, og du kan også risikere å belønne dillet hennes.

Nei, det er det neppe! Men dersom været tillater det, pleier de å sette opp er par ringer rett utenfor hallen. Jeg har feks sett både schäfer, rottis og grandis bli vist ute, men dette er på våren.

Og jeg har Nokia... :angry:

Jeg synes du kan la dette bli Rios norgesdebut, jeg! Jeg er forøvrig fortsatt sur for at dere ikke brukte noen av mine meeeget gode, typsik brasilianske forslag til navn!

Foenix hopper som du sier fordi hun er et begeistra vesen. Jeg ville vært forsiktig med å korrigere og kjefte mye, fordi det er kjedelig å drepe gnisten hennes. Samtidig ser jeg også at hun er veldig fysisk og "oppå" deg, og går veldig tett på både dyr og mennesker. Selvbeherskelse og respekt for andres intimsoner er nok lurt å lære henne. Personlig har jeg virkelig ikke sansen for det å lære valpen ordet nei ifm med motsatt lokking, men jeg shaper jo inn momenter i større grad enn du gjør under trening. Jeg sitter rolig med godis å hånda, lukker den dersom de prøver å ta den, og lar dem få hvis de møter blikket mitt. Ingen nei eller noe annet enn at de faktisk skaffer seg belønning ved å være beherska. Jeg har også lært mine å alltid ta pent ved å trene kontakt med godis i øyehøyde. Etterhvert setter jeg godbiten i munnen og lar dem plukke den. Dette forutsetter maaaange repetisjoner med forsiktighet rundt ansiktet, før man kan ha tillit nok til at man ikke blir skamfert. Og uansett om hun lærer ordet nei, tviler jeg på at hun hadde brydd seg så mye hvis hun har lyst til å hoppe. Mine har en knallsterk "vente" som jeg bruker i alle situasjoner hvor de enten må stoppe helt opp eller avbryte det de holder på med. Jeg har i grunnen ikke måttet trene nevneverdig på dette, mye kommer gratis med tilsynelatende smarte hunder, men da jeg starta med Aiko, hadde jeg henne i sitt foran meg, tok et skritt bakover, ett skritt framover og belønna deretter for at hun fortsatt satt. Jeg trur trikset med Foenix er å vente henne ut heller enn å dytte, true med kroppen, si "nei!" eller bli sinna, og at du må være kjappere enn henne. Akkurat idet rompa treffer bakken klikker du (hadde du gjort det) eller sier bra! med lys stemme, og belønner kjapt. Her må du bestemme deg for om det viktigste er at hun er flink og sitter, eller om hun skal ta godbit fint. Jeg ville trent på de to tingene isolert. Hun må rett og slett lære at rompa i bakken er det vi mennesker ønsker oss, for hun kommer jo som du sier til å bli diiiger. Konsekvent, konsekvent, konsekvent...

Kanskje jeg skal la dette blir Imoutos siste juniorutstilling? *Tenke, tenke* Hadde jo vært artig om hun blei BIR junior, hehe.

Ja, du virker ikke så usikker!

Så leit å høre!

Aud er helt fantastisk mot valpene, men det er Steinar også, altså.

Det er akkurat dette som er problemet med Puppia-seler, dessverre. Den sitter jo allerede løst rundt halsen hennes, og går du en str opp, vil ikke selen sitte ordenlig, men bare slarke i fronten. Det er nok bare å innse at ikke alle modeller passer alle hunder.

Noe så flott!

Jeg trur man oppdager etterhvert som tida går at det er vanskelig å være kategorisk i all sin trening, uansett hvor konsekvent man ønsker å være. Jeg har feks daska til hunden min over nesa et par ganger i rein, skjær refleks fordi hun har hugget etter andre bikkjer, og begynner å grine etterpå fordi det ikke er sånn jeg ønsker å oppføre meg eller behandle hunden min. :rolleyes2: Under innlæring bruker jeg klikker, og det samme på trening. Jeg shaper inn momenter og er særdeles tålmodig blitt. Samtidig har jeg såpass heftige hunder at det å ignorere uønska atferd ikke alltid er et alternativ, fordi ting kan eskalere og skader kan oppstå (mellom hunder). Mine kan like godis den ene dagen, og vil bare jakte og herje den andre. Den tredje dagen kan de gå sin vei for å finne på noe annet. Men under trening og i hverdagen har vi et særdeles humørfylt og kjærlig forhold, for ellers hadde de neppe giddi å gjøre noe som helst som jeg foreslo. De er ganske kule sånn.

Det er jo vanlig å eie hunder sammen, og dette er en ordning jeg ikke helt forstår poenget med. Hvorfor deleie en hund? Jeg forstår selvsagt hvorfor oppdrettere fra ulike kenneler deler en hund, men hvorfor gjør privatpersoner det når de ikke bor sammen? Eller enda mer, hvorfor vil privatpersoner deleie hunder med oppdrettere, når hunden bor hos oppdretter?