SandyEyeCandy

Ååå, så fin han er! Jentene sier de veldig gjerne vil ha en date med Kuma før dere drar tilbake til Magyar.

Du får ikke betalt inn når det er utenlandsk kontonr. Jeg åpna konto på Payson, og etter å ha scanna inn bilde av bankkortet mitt samt en regning som viser at jeg bor der jeg bor (jeg blei ganske skeptisk da jeg så det kravet, og lagde tråd her, men det er helt greit), er det bare å betale på vanlig måte med bankkort. Jeg har også et halsbånd fra Vibri, som Mini lenker opp til, men det var grusomt dyrt. Så til dette om hva vi enkeltpersoner gjør for å bidra til større åpenhet rundt feilfarga hunder eller andre eksteriøre feil: Jeg har tatt med meg Aiko rundt på absolutt alt siden hun var bitteliten, og "alle" veit hvem hun er og elsker henne. Dette til tross for at hun går som hun har bleie pga en medfødt skjelettfeil. Jeg har stilt henne ut og grått av stolthet fordi dommere og de rundt ringen ser det fantastiske forholdet vårt og den utrolige personligheten til den hunden før de ser at hun humper. I tillegg oppmuntrer vi i raseklubben de med kremfarga shibaer å sende inn bilder til kalenderen, å være med på treff, og jeg er også "kontaktperson" for alle som vil i Oslo-området, og da spesielt dem med kremfarga hunder, fordi vi vil at de også skal føle seg som en del av rasemiljøet. Så jeg lar være å bestille fra Kifani med god, sjølrettferdig samvittighet, uten å drive med sjikane eller andre ufine metoder.

Jeg har både tjenestedekken til Aiko og to halsbånd til hver av jentene fra Kifani, som jeg rakk å bestille før de bestemte seg for å fortelle at de drepte valper. Vi er ofte så indignerte pga sånne ting, uten å kunne gjøre noe med det, men her er det altså mulig å vise sin avsky ved å ikke bestille. Nå har jeg bestilt to halsbånd fra minxdesign, og er superfornøyd. Her blir uttrykket et annet, fordi hun trykker teksten på båndet heller enn å brodere, men det går ikke av noe lettere enn trådene på broderier løsner. I tillegg er det veldig mange flere muligheter mtp farger og tekstiler, så mens Aiko har et i kornblått med hvitt og blått kuskinn og tekst i sølv, har Imouto ett i svart med hysterisk grønn fleece og tekst i grønn paljett, hehe. Litt som ei kordame hos Elton John. Kan legge ut bilder fra pc etterpå. Edit: Lagt til bilde:

Det så helt fantastisk ut, og så INGEN andre ute!

Hah, PM betyr startnr, påmelding betyr påmelding, altså.

Ikke vær så smart! Hva meeener du?!?

Eh, har PM gått ut...?

Jeg stussa også på dette med to uker, da det da er voldsomt lang tid. Foreslå Susannes modell for svigers, Irene, så er jeg sikker på at dette løser seg. Fortrinnsvis noen som "kan" fødsel og nyfødte valper.

Vi gleder oss også! Takk, Maria, det var utrolig fint sagt.

Husk at dette skal være en tur i kontrollerte former aller mest for Mozzas skyld nå da, folkens. Sånn vi framstiller oss i denne tråden ser det jo ut til at det blir et haraball med rabiate hunder på Botanisk Hage...

Han har blitt veldig fin, og har akkurat samme munnen som moren sin.

Siden sist har Imouto fått to cert i utstillingsringen til, ett lite norsk, og ett svensk. Det betyr at hun har to svenske og ett norsk cert i en alder av 15 mnd. Aiko har blitt kastrert, og har med det gått helt i barndommen. Hun er helt mongo om dagen, på en skjønn måte, hehe. Hopper og spretter, skal leke hele tida, og klarer ikke å jobbe om det så sto om livet. Imouto vil feks gjerne være en flink trekkhund, men det er bittelitt vanskelig med en storesøster som tar løvesprang og hekter seg fast i nakken hennes med jevne mellomrom, som nekter å trekke, men vil heller danse rundt beina til mamsen så jeg snubler eller løpe i en helt annen retning. :rolleyes2: Aiko er også pensjonert som lydighetshund på ubestemt tid, inntil hun kanskje roer seg ned litt. At hun ikke er så interessert i jobbe med meg når vi konkurrerer er en ting, at hun så gjerne vil leke at hun hauser opp alle andre på konkurranser er IKKE greit... Imouto er fortsatt verdens lykkeligste hund, og har god grunn til det, nå som hun er frirøntga i alle fire hjørnene. Begge to liker å lage gurgle- og grevlinglyder, også gjerne idet de møter hunder, så det er prosjektet vi jobber med nå om dagen. Ikke alle skjønner at kun er pga begeistring. Vi har hatt en helt fantastisk høst og vinter så langt, med lange og tunge turer hver uke. Aiko er min trofaste følgesvenn og viker ikke fra min side, mens Imouto er som en vind i skogen og gir meg gåsehud der jeg ser henne forsere steinrøyser, hoppe over elver og stupe ned daksider så bratte at Aiko og jeg må klatre sakte. Aiko har reid opp senga helt på egenhånd: Knertis er glad i snø: Viktig å spare på plassen! "Hva vi driver med? Ikkeno, vel!"

Jeg kommer ikke over hvor vakker han, hvor godt han lukter og hvor himla ARTIG den bikkja er, altså.

Jeg er offisielt dritsjalu. Det tok meg ca 2 år å få min første hund til å gidde å ligge sånn inntil meg.

Dette synes jeg var et fint innlegg, takk for at du deler! Gleder meg til å se flere bilder ettersom han vokser, og vi er faktisk ganske ålreite, altså.

Jeg ville aldri brukt ordet kamphund, det høres helt mongo ut i mine ører, og vitner overhodet ikke om noe som helst kjennskap til hund eller raser. Og da blir det litt morsomt for meg at du starter innlegget ditt med å si "oss som kan hund", og deretter fortsetter å utbasunere at det er helt greit for deg å omtale visse hunder som kamphunder.

Jeg kjøpte yaktrax til 250 kr på G-Sport i går, og dro rett ut og jogga med jentene! Det var verken føret eller broddene som skapte problemer, men en viss rød fare ved navn Aiko. Men broddene er supre, sjøl om jeg ikke kunne tru det helt da jeg balanserte oppover isveien med stive knær, UTEN å tryne!

Jeg veit at dette trekket framheves igjen og igjen, og også at staffen kalles for nanny-dog, men likevel er det en del forekomster av angrep på mennesker fra pitbuller? Og det var vel ikke hundeaggresjonen, men redselen for menneskeangrep som gjorde at rasen blei forbudt i første omgang? http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_fatal_dog_attacks_in_the_United_States

Jeg synes du beskriver han så fint! Du veit, vi vil ikke bare høre om suksesshistoriene som ender i sløyfer eller opprykk, men også hverdagene som preger dere som team og hvordan han utvikler seg.

Det høres ut som en ganske normal shiba. Alle vi som lever med og elsker våre shibaer sier jo til alle som spør hvorfor vi velger denne rasen, at de er fordi det er noe helt for seg sjøl. Akkurat hva denne forskjellen fra andre hunder består i må ofte oppleves, hehe. Det virker som eierne av denne hunden begynner å føle litt på det, uten å kanskje helt klare å forvalte det (men nå skal jeg ikke påstå noe, da det jo ikke er dem som forteller)? Jeg synes det er viktig å gå til oppdretteren sin idet frustrasjonene blir store, og det å gå rundt og si at bikkja har psykiske problemer, mens en person som passer henne en del ikke opplever henne sånn, synes jeg er meget beklagelig. Det er ofte kjempevanskelig å motivere en shiba til å gjøre som vi vil, men sporarbeid pleier å være nøkkelen for hunder som tilsynelatende er litt uinteresserte i eier og hva den har å tilby. Min eldste ville knapt ha kontakt med meg det første leveåret sitt, og sjøl om det gikk fint å lære henne triks, var det bare å glemme videre forpliktelser. Og så dro vi på sporkurs, og så begynte vi å jobbe sammen etter det, og har tilogmed prøvd oss i lydighetskonkurranser. Nå er hun 2.5 år og viser meg hver eneste dag at jeg er hennes menneske. Min yngste er mye mer lettmotivert, og hun er med på alt som skjer i huset, elsker agility og å jakte på leker, går spor som en drøm og vil ofte ha en liten kosepause på tur. Hvis denne frøkna er uinteressert i godis, men har masse jaktinstink, så er kanskje det å jakte på draleker noe å prøve? Åh, da er hun veldig, veldig glad for å se deg! Jeg er veldig, veldig enig med deg, og synes du virker veldig oppmerksom og fornuftig, så sorry for det om at du ikke ville fått passe mine shibaer, hehe. Det forøvrig så mange skrytebilder her at jeg tenkte jeg skulle vise åssen de kan se ut etter 5 timer i skauen. Aiko har virkelig kasta inn håndkleet, mens Imouto er fortsatt klar for alt som er gøy.

Flåse: Orion har akkurat samme øyefarge som varulvene i True Blood! Det har jeg aldri sett "i virkeligheten" før, veldig flott.

Jeg synes det er leit å høre at du har mottatt trusler. Men mtp hvordan du ignorerer eller går i strupen på alle som stiller spørsmål, med vaiende flagg påstår du har en sarloos, viser til tider ganske liten innsikt i hundeatferd og åpenbart ikke er interessert i ta til deg gode råd fra folk som har erfaring med rasen(e) bikkja di er blanding av, så skjønner jeg og er glad for at at folk bryr seg, da du faktisk er med på å forvalte framtida til en rase mange mennesker bryr seg mye om og ikke ønsker at skal lide samme skjebne som den tsjekkoslovakiske ulvehunden. Dette er et ansvar du MÅ være deg bevisst, og gnåling om baksnakking og hysteriske innlegg om interne "stridigheter", bidrar ikke akkurat til at tilliten til deg øker. At folk du aldri har møtt tenker ting om deg trenger du selvsagt ikke forholde deg til, men husk at du er med å forvalte livet til hunden din og framtida for lignende raser. DET burde du bry deg om!

Jeg har bodd i Oslo sentrum i 6 år, og aldri noensinne vært i botanisk hage. Jeg stemmer veldig for det forslaget, siden Sognsvann og skogene rundt er vårt andre hjem. Jentene sier de gleder seg veldig, og jeg sier de kan drite i å være så altfor begeistra.

Jeg håper ikke du mener at ressursforsvar hos en shibaunghund og jaktinstinkt er tegn på mentale problemer? I så fall hadde jeg kvia meg en del for å la deg passe noen av shibaene mine. Edit: Jeg legger merke til at du skriver at dere er en hel gjeng som pleier å møtes og la hundene leke og herje. Det er dessverre ikke alle hunder som egner seg til denne typen aktiviteter, så dersom ressursforsvaret hennes er "skyhøyt", vil du kunne hjelpe henne til å roe det ned ved å aldri utsette henne for situasjoner hvor hun faktisk føler hun må passe på ting eller kontrollere omgivelsene. En tenåringsfrøken i beste bøllealder ville jeg ikke latt herje rundt med andre jevngamle hunder, da hun høyst sannsynlig får bygd opp sjøltilliten noe voldsomt ved å herse med de andre, men det hun egentlig burde gjøre er å bruke kroppen fysisk og løse oppgaver.

Det er faktisk veldig normalt at shibaer ikke liker å ha ting på kroppen, men det er grenser for hvor mye dilling man skal finne seg i. At Kiyomi står og peser og blir apatisk er feks IKKE normalt, mens at Imouto stopper opp og ser bekymra ut mens hun trer foten inn i selen, og deretter småløper litt stressa rundt med salrygg før vi kommer ut og verden er en lekeplass, er verken spesielt dramatisk, sært eller dillete, synes jeg. Og at jeg har en annen hund som liker å bli jaga rundt i enhver (upassende) setting, er dessverre ikke stort å gjøre med, da hun er en shiba. Men hun gjør ikke noe nummer ut av sela i det minste!