SandyEyeCandy

Og jeg har Nokia... :angry:

Jeg synes du kan la dette bli Rios norgesdebut, jeg! Jeg er forøvrig fortsatt sur for at dere ikke brukte noen av mine meeeget gode, typsik brasilianske forslag til navn!

Foenix hopper som du sier fordi hun er et begeistra vesen. Jeg ville vært forsiktig med å korrigere og kjefte mye, fordi det er kjedelig å drepe gnisten hennes. Samtidig ser jeg også at hun er veldig fysisk og "oppå" deg, og går veldig tett på både dyr og mennesker. Selvbeherskelse og respekt for andres intimsoner er nok lurt å lære henne. Personlig har jeg virkelig ikke sansen for det å lære valpen ordet nei ifm med motsatt lokking, men jeg shaper jo inn momenter i større grad enn du gjør under trening. Jeg sitter rolig med godis å hånda, lukker den dersom de prøver å ta den, og lar dem få hvis de møter blikket mitt. Ingen nei eller noe annet enn at de faktisk skaffer seg belønning ved å være beherska. Jeg har også lært mine å alltid ta pent ved å trene kontakt med godis i øyehøyde. Etterhvert setter jeg godbiten i munnen og lar dem plukke den. Dette forutsetter maaaange repetisjoner med forsiktighet rundt ansiktet, før man kan ha tillit nok til at man ikke blir skamfert. Og uansett om hun lærer ordet nei, tviler jeg på at hun hadde brydd seg så mye hvis hun har lyst til å hoppe. Mine har en knallsterk "vente" som jeg bruker i alle situasjoner hvor de enten må stoppe helt opp eller avbryte det de holder på med. Jeg har i grunnen ikke måttet trene nevneverdig på dette, mye kommer gratis med tilsynelatende smarte hunder, men da jeg starta med Aiko, hadde jeg henne i sitt foran meg, tok et skritt bakover, ett skritt framover og belønna deretter for at hun fortsatt satt. Jeg trur trikset med Foenix er å vente henne ut heller enn å dytte, true med kroppen, si "nei!" eller bli sinna, og at du må være kjappere enn henne. Akkurat idet rompa treffer bakken klikker du (hadde du gjort det) eller sier bra! med lys stemme, og belønner kjapt. Her må du bestemme deg for om det viktigste er at hun er flink og sitter, eller om hun skal ta godbit fint. Jeg ville trent på de to tingene isolert. Hun må rett og slett lære at rompa i bakken er det vi mennesker ønsker oss, for hun kommer jo som du sier til å bli diiiger. Konsekvent, konsekvent, konsekvent...

Kanskje jeg skal la dette blir Imoutos siste juniorutstilling? *Tenke, tenke* Hadde jo vært artig om hun blei BIR junior, hehe.

Ja, du virker ikke så usikker!

Så leit å høre!

Aud er helt fantastisk mot valpene, men det er Steinar også, altså.

Det er akkurat dette som er problemet med Puppia-seler, dessverre. Den sitter jo allerede løst rundt halsen hennes, og går du en str opp, vil ikke selen sitte ordenlig, men bare slarke i fronten. Det er nok bare å innse at ikke alle modeller passer alle hunder.

Noe så flott!

Jeg trur man oppdager etterhvert som tida går at det er vanskelig å være kategorisk i all sin trening, uansett hvor konsekvent man ønsker å være. Jeg har feks daska til hunden min over nesa et par ganger i rein, skjær refleks fordi hun har hugget etter andre bikkjer, og begynner å grine etterpå fordi det ikke er sånn jeg ønsker å oppføre meg eller behandle hunden min. :rolleyes2: Under innlæring bruker jeg klikker, og det samme på trening. Jeg shaper inn momenter og er særdeles tålmodig blitt. Samtidig har jeg såpass heftige hunder at det å ignorere uønska atferd ikke alltid er et alternativ, fordi ting kan eskalere og skader kan oppstå (mellom hunder). Mine kan like godis den ene dagen, og vil bare jakte og herje den andre. Den tredje dagen kan de gå sin vei for å finne på noe annet. Men under trening og i hverdagen har vi et særdeles humørfylt og kjærlig forhold, for ellers hadde de neppe giddi å gjøre noe som helst som jeg foreslo. De er ganske kule sånn.

Det er jo vanlig å eie hunder sammen, og dette er en ordning jeg ikke helt forstår poenget med. Hvorfor deleie en hund? Jeg forstår selvsagt hvorfor oppdrettere fra ulike kenneler deler en hund, men hvorfor gjør privatpersoner det når de ikke bor sammen? Eller enda mer, hvorfor vil privatpersoner deleie hunder med oppdrettere, når hunden bor hos oppdretter?

Heldig, han.

Kall fyren Inferno. Fader, så kult! (Spesielt om han får samme tigra farge som moren!)

You cold, cold bitch!

Det går an å lære hunden å ligge i seng uten bur også. Jeg bruker aldri bur annet enn på tur (og bruker grind på utstillinger, bortsett fra i utlandet fordi da får jeg dem ikke med), men mine hunder klarer fint å kjøre bil og ta fly i bur sjøl om de ikke er vant med bur hjemmefra.

Jeg mangler fortsatt veileder, er jeg redd.

Akkurat den likheten har jeg også lagt merke til! Er det en shiba, eller er det en dingo...?

Jeg synes mammaen er utrolig flott og skikkelig HUND! Keep us posted!

Jeg bruker alltid halsbånd og kobbel med refleks på til jentene når det er mørkt, men jeg sjøl kan ikke ha dansende reflekser hengende, for da jakter Aiko på dem og det blir bare kaos. Jeg prøver derfor å huske å ta meg sånne smellstrips som klipser seg fast rundt armen min. Men jeg bor uansett sånn til at jeg ikke kan krysse gata uten at det er grønn mann.

Du hadde daua i Stockholm. Christen og jeg satt og måpa over den ene hannen, som faktisk HADDE bulldogkropp, uten de klumpete beina. Massiv, oppblåst pels og litt fetladen i tillegg til være altfor lavbeint og tønnete. Han blei plassert i BHK, trur jeg...

Tanken har slått meg! Jeg er jo blitt ganske spesialist på små miljøer ukjent for majoritetssamfunnet. Men kanskje starte med å levere masteroppgaven... Jeg kom på at jeg faktisk har vært her siden 2009, tenk!

Jeg kom på sonen høsten 2009, da jeg akkurat hadde fått Aiko. SFX fortalte meg om Hundesonen den gangen jeg "debuterte" på utstilling ved å henge meg på til Letohallen. Der fikk jeg ett stk logrende Tíbrá i fanget, og traff også JeanetteH. Jeg er ikke spesielt sjenert av meg, og sjøl om jeg ikke kunne så mye om hund i starten, er jeg såpass fornuftig at tida, erfaringa og sonen har gjort meg til den hundeeieren jeg i dag. Aiko har tilogmed sovet noen mnd i bur, stakkars, inntil jeg innså hvor fryktelig det er! Jeg kjenner svært mange soniser privat, sjøl om jeg ikke omgås dem til daglig. Antropologen i meg elsker det lille samfunnet vårt, hvordan vi kan føle så mye for hverandre og hundene våre, tenke så mye på hva som skjer dersom noen ikke er her på en stund, og diskutere så busta fyker på nett og likevel gi hverandre klemmer ringside idet en hund får opprykk eller blir BIR. Edit: Endra tidspunkt fra 2010 til 2009.

Det er derfor du skal ha på henne en hyssing, som verken tynger båndet eller forstyrrer henne ytterligere.

Kan du stille han ut da? Dvs, har du stamtavle?

Dette ville jeg definitivt unngått. Hva om valpen blir panisk og setter avgårde? Hva om hun forbinder kontakt ute med Maria med at noe fryktelig blir festa rundt halsen hennes? Nei, ta på halsbånd inne og distraher henne med gøyale ting når dere kommer ut, som nevnt over. Hun kommer nok til å tø opp, skal du se.