SandyEyeCandy

Men når du får tilbud om hjelp med denne jobbsøkinga, er det jo litt viktig at du faktisk følger opp, sant..?

Så kult med veldig annerledes EFIT! Jeg savner Thailand veldig når jeg ser bildene dine... Vi likte oss så godt der at vi fikk problemer med myndighetene da vi omsider skulle forlate landet!

Jeg synes det er på tide at du kommer deg på kurs med hunden din, jeg. Da vil du få svar på alle de spørsmålene i hverdagen som du til stadighet stiller, og i tillegg vil du få verktøy til stimulere hunden så hun kanskje ikke finner på så mange artigheter. Og så må du huske på at oppdretter også gjerne hører fra deg om du har spørsmål.

Ja, og det var jo akkurat det jeg skreiv.

Imouto er nr 65! Ikke så veeldig mange hanner, med andre ord, siden det er 57 bikkjer av andre raser før shibaene starter.

Jeg drar nedover med oppdretter, som skal stille supertispa si (som forøvrig er helsøster til knertis og Bikipiles Pippi) som blei BIM på Shibaspesialen 2011. "Heldigvis" er Kira litt fetladen om dagen, så vi skal gi henne en good run for the money!

Siste frist til 350 kr er i dag, så spørsmålet er jo om du gidder å bruke 410 kr på å stille ut på Leto, liksom.

Knertis er påmeldt lørdagen.

Sjøl om man bruker sele på hunden, har en jo forskjellig behov likevel. På min yngste er det viktig at selen sitter godt, fordi hun trekker (fordi hun skal). Den eldste derimot, kan gå med nærmest hva slags sele som helst, fordi hun bare svimer rundt likevel, og trekker ikke. Det betyr at hun ikke legger press noe sted, og mens Imouto (yngste) ikke liker Hurrta-y-selen noe særlig fordi den presser mot luftrøret da hun går på, har Aiko overhodet ingen problemer med den utover at brystreima godt kunne vært noen cm lengre så den kom lengre bak på magen heller enn rett bak albuene. Det er altså ikke bare passform som er viktig, men også hva slags bruksområde du skal ha selen til. Jeg tviler på at en boston terrier trenger ei nomesele med trekkpunktet langt bak på ryggen.

For meg er det viktig at de jeg kjøper hund fra, uansett rase, er kunnskapsrike om egne linjer, hva andre oppdrettere gjør og er ærlige om hva som bor i hundene. Det er det jaggu ikke alle som er. Hvis jeg skal ha rottis, er det fordi det er en fantastisk allround-hund hvor jeg utgjør begrensninga heller enn hunden. Hundene fra Ambolt gjør det godt i alle greiner de brukes i, og er ikke av den sofa-familiehund-typen som mange avler fram nå, i redsel for rottiser med mye motor. Sist jeg var på besøk var det feks bare Frode som var hjemme med valpene, mens Lena var på IPO-kurs i Sverige med noen av hundene. I tillegg er de himla flotte å se på (Ambolts Dødssøt, Tine, har vunnet rottisspesialen de to siste åra). Grunnen til at jeg er avventende med å lande på rase, er fordi jeg er redd det skal være FOR mye hund for meg, men for en som allerede har en brukandes rottis og veit å trene dem, har jeg overhodet ingen problemer med å anbefale videre.

Jeg trur det er litt dumt å velge et navn du må forklare folk hvordan de skal si. Jeg synes feks at Pazzo var kjempefint, inntil jeg leste åssen det skal sier på italiensk. Det var IKKE selvsagt for meg, og da er det neppe det for alle andre heller. Jeg MÅ jo rette på folk som sier Imuto til Imouto feks, for der er jo u'en stum, noe jeg trudde var selvsagt, men det er det altså ikke (nå er det riktignok bare Yodel og AnetteH som har sagt feil, men likevel, hehe). Jeg elsker A Song of Ice and Fire, og synes selvsagt du bør ha et navn derfra, men ellers bør jo en australsk kelpie ha et australsk navn. Hvis det blir ACD på meg noengang, skal den feks hete Uluru, og blir det rottis, skal den hete Mädchen.

Jeg anbefaler Kennel Ambolt. Pene hunder med masse motor. Og veldig kunnskapsrike og ærlige oppdrettere. Jeg vurderer rasen sjøl, og hvis det blir rottis, blir det derfra.

Haha, nei, det kom som et sjokk!

Det var uansett Blaze som "opptrådde".

Hehe, jeg er nok fortsatt litt rysta over det der hoppet over hinderet med magen hengende igjen på andre siden, og den mildt sagt elleville hilsinga oppi alle stoler, tilsynelatende lite påvirka av drektigheten.

Jeg husker godt Talli på Sølen 2010, og hun verken så ut eller oppførte seg spesielt drektig, hehe. Men nå er det veldig spennende å se hvor mye buken har falt, hun er ikke opptrukken lenger og ser litt tung ut. Fint å høre at hun begynner å få mat i henhold til tilstanden sin, gravide damer skal ikke behøve å holde superslankformen, så lenge de fortsatt er sunne.

Men *mokken*, det alle LOTRkullet-fans på østlander lurer på er hvordan det går med ballene hans?!?

Jeg har truffet på en labrador-dachs-blanding. Den så ut som en meget kortbeint labrador med ødelagte bein. Ikke spesielt heldig. Jeg regner nesten med at denne forespørselen er tull, jeg. Hvem vil vel ha noe sånt? To så potente gemytter med så sprikende fysikk må jo bare bli en helt forferdelig mislykka blanding...?

Haha, vi får satse på det! Hun har jo blitt dame nå, må vite. Forhåpentligvis følger det med litt verdighet på kjøpet.

Øverst til høyre på siden du lenker til? Jeg er langtfra noen ekspert på fôring, altså, men så vidt jeg har fått med meg, er det stort sett visse raser som sliter med forhøya proteinverdier, som feks dalmatiner. Hvis man skal legge til grunn at det prinsipelt er bedre for hunder å spise rått kjøtt enn korn, vil jo ikke tørrfôr som Orijen være noe mer belastende mtp proteininnhold enn feks vom, mens det definitivt ikke er bra å fôre på tørrfôr hvor hovedvekta av ingrediensene ligger i fjærkre og mais.

Insjill, jeg mener Regional Red! Edit: Fisk og Red har tydligen samme mengde fett, jeg blanda med vanlig adult. Og nå mister jeg vel snart all kredibilitet. Men hundene mine likte det! Veldig godt! Lover!

Ja, hvor er jodlemannen! Og stankelbeinet? Dette er forøvrig første gang jeg ser hvordan blokker med vom ser ut.

Jeg anbefaler red meat-varianten. Det lukter skikkelig kjøtt, og inneholder mer fett enn fiskefôret. Mine som ikke er spesielt begeistra for tørrfôr kunne godt spise orijen som godis i ny og tilogmed!

Jeg føler det er ganske stort sprik mellom dette ønsket ditt om å ha en god allround trekkhund som også skal kunne være bestis med alle de søte dyra på gården, jeg. Hvis jeg hadde bodd som deg, ville jeg definitivt vurdert alaskan malamute, siden det med pelsen er så viktig for deg. Den er ikke for lang, og svært funksjonell mtp sjølrensing. Og så trekker de, bærer kløv og er med på alt som er gøy.

Jej, snøfrostbebiser!