SandyEyeCandy

Jeg har bare to kobbel som jeg bruker, og det er Knot-a-leash fra Ruffwear. Fantastiske å holde i (om jeg ikke setter det i Baggen-beltet) og super refleks og krok.

Jeg er også superfornøyd med mitt Baggen-belte! Synes det er så spesielt at denne typen utstyr ofte kalles "magebelte", for ingen vil vel ha det oppi livet sånn at det er korsryggen som får rykket når bikkja blir "inspirert" av noe levende i skogen og røsker til? Jeg drar beltet langt nedpå hofta, og har ingen problemer med at det glir opp. Når jeg jogger har jeg uansett den ene hunden løs og den andre i kobbel i hånda, da arbeidsmoralen tidvis er lav og risikoen for å tråkke på kobbel i belte er stor når hun liker best å løpe ved siden av.

@maysofie, jeg tipper schäfer og aussie!

Så flott hannen er! Denali er jeg jo svoren fan av allerede, og jeg trur disse kommer til å bli kjempeflotte valper!

Ei jeg kjenner hadde hund på prøve fra oppdretter nå nylig, og måtte dessverre gi opp prosjektet da han ikke klarte å falle til ro hos dem, sikkert fordi han er vant med støtte fra flokken. Så det kan også skje. Det finner du jo ut av dersom du har hunden på prøve først.

Noe så flott! Både lyset, de flinke hundene og omgivelsene. Mister helt pusten, jeg! Vi har hatt -7 her i dag også, men vesentlig mindre snø og hundetrening.

Også med halen ned!

Åh, noe så fantastisk. Mennesker, altså.

Kanskje noen som faktisk ER interessert bør svare, ikke alle andre?

@simira, du siterte meg litt raskt! Og beklager, jeg har ikke fått med meg den aktive.

For noe sånt er det nok best å ta kontakt med oppdrettere som vil ha en egeninteresse i å låne bort bikkja si, og de har ofte litt flere å ta av også. Det er heller ingen aktive på forumet her med westie. Utover det, så er det en kjempegod plan å teste før en kjøper.

Hvis du skal ha konkurranseretta valpetrening, så er ikke Tess og Good Dog stedet.

Haha, ellers kunne du jo bare skrevet "tvangslagt", så hadde det blitt litt mindre blodig. Sorry OT!

Hahaha, tidenes beste (og verste!) skriveleif!

Hun ser helt fantastisk ut! Hvordan er disse på bjeffing? Svensk vallhund er jo et vandrende bæljevesen, den finske lapphunden er også løsmunna (i mine øyne som ikke tåler bjeffing og som synes det er veldig uvant med hunder som lager sånn lyd), så hvordan skiller den svenske seg fra den finske? Om den gjør?

Neida, det er mye en ikke skal gjøre, men nå er ikke dette TS sin hund, og bikkja er alt drektig. En elghund og en labrador er omtrent like i størrelse, de bærer bare kroppene forskjellig. Jeg trur ikke det blir noe problem at valpene vokser seg for store inne i tispa, men om hun later til å være i gang uten at noe hender, så bør hun jo til veterinær. Det eneste som vel kan "sette i gang" en fødsel er vel aktivitet, men så nære nedkomst gidder de jo sjelden å være med på mye. Håper det går greit med henne!

Oh lord, snakk om random krampetrekning for å ha meg med! Takk, trur jeg. Også "jovial", da. Kom jeg ned pipa? Eller er det kanskje min fortjeneste at Rune Rudberg er på besøk? Og hvor er spektralsteinene? Og hvem skøyt sheriffen?!? Får dessverre ikke skrevet morgendagens kapittel, er på jobb og skal rett på julebord! (Men jeg skriver gjerne et annet kapittel, da).

Vi får vel se.

Hadde jeg ikke hatt to hunder sjøl og leid bolig i samme enhet som huseier, så absolutt.

Inspirert av mitt eget forslag om å holde raseleksikonet oppdatert, deler jeg en tekst om å leve med shiba jeg synes er ganske god, om jeg skal være så ubeskjeden og si det sjøl. Det jeg alltid synes er viktig å tenke på når en vurderer shiba, er hva en egentlig ønsker seg i en hund. Det er svært mange raser som egner seg som turkompiser og familiehunder, og det er jo ofte en grunn til at det ikke er så mange som har den eller den spesielle rasen. Jeg pleier å si at en må ønske seg en SHIBA med alt hva det innebærer for å trives med rasen, ikke bare en vakker, funksjonell spisshund. For å sette det på spissen: Er dere villig til å ha et hundehold hvor besøk av andre hunder eller generelle hundemøter kan komme til å være vanskelig pga territorial atferd? Er dere villige til å bruke mye mer enn normalt med tid på håndtering av valpen (ikke bare vanlig kos og klapp) for at den skal forstå at all berøring er av det gode, og på den måten slippe å få en krakilsk hund som vil bestemme sjøl hos dyrlegen/ved kloklipp/når den er trøtt? Er dere villige til å ha et hundehold hvor hunden i voksen alder kanskje sjelden kan være løs fordi den har så stor radius, og leve med at den godt kan komme til å stikke av når den først får være løs, fordi den bare MÅ jakte litt? Er dere villige til å bruke tid på å gi hunden mange opplevelser i tur og mark, fordi de er avla fram for å jakte i timesvis i kupert terreng, og således ikke er fornøyde med å bli lufta en times tid langsmed fortauene i nabolaget som standard? Nå høres det ut som shibaen er et helt mytisk vesen en nesten må være overmenneske for å kunne ha, og det stemmer virkelig ikke, altså. Aktivitetsnivået varierer veldig, og de er lette å forme, men jeg synes det blir helt feil å få seg en shiba fordi en skal ha den utelukkende som selskapshund og ikke bruke den fantastiske kapasiteten som ligger i den lille kroppen. Rasen ER noe helt for seg sjøl, og det er viktig å virkelig ville ha alle de snåle tingene og atferdstrekkene vi som har rasen elsker, frustreres over, og ender opp med å le av samtidig som vi skaffer oss en shiba til. Individforskjellene er store, og noen shibaer er nærmest pregløse og intetsigende, noen er helt som “alle andre” med bare et par litt festlige sider, noen har mange urhundtrekk, noen er litt stressa og masete og noen er rett og slett utrivelige og uhåndterlige. For sammenligne litt med andre typer hunder en vanligvis treffer på, som selskaphunder som cavalier og vanlige ”familiehunder” som bordercollie og schäfer (brukt som eksempel fordi det er noen av de mest tallrike rasene i Norge), så skiller shibaen seg diametralt fra både selskapshunder og gjeterhunder rett og slett fordi de er svært selvstendige av natur og fordi de er jakthunder. Det kan være litt vanskelig å sette seg inn i hva det trekket innebærer før en har levd med det, men der selskapshundene alltid vil være sammen med eieren sin og stort sett kommer godt overens med andre hunder, og gjeterhundene vil være tett på menneskene sine og stort sett har mye arbeidskapasitet og derfor framstår som “lydige”, kan shibaen være et troll med andre hunder og være fullstendig uinteressert i deg, og heller stikke av for å jakte på den kråka den mener den så da dere kjørte forbi for 10 minutter siden. Det er ikke sånn at når du kommer hjem fra jobb og er sliten, så vil en selvstendig hund hilse på deg, tisse i hagen, og så komme og ligge på sofaen resten av kvelden, fornøyd med at du er hjemme. Nettopp fordi den ofte ikke får så mye ut av mental trening som lydighetstrening eller godbitsøk, krever den å få se verden og henter stimuli eksternt heller enn gjennom deg, og har ofte et ganske høyt aktivitetsnivå hvor den ønsker å få bruke kroppen. En selvstendig hund lever ikke for deg, så det er du som må fasilitetere så livet dens blir innholdsrikt. Til gjengjeld vil en shiba vise deg en verden du ikke ante eksisterte før du fikk se den gjennom sansene til denne skapningen som får med seg absolutt ALT. Det er heller ikke sånn at selvstendige hundraser krever en hard hånd og fokus på “dressur” i større grad enn andre raser fordi det sies at de er så vanskelige å trene. Sannheten er at nettopp fordi de er så selvstendige, så nytter det sjelden å være så streng og hard, de hører ikke likevel fordi de bestemmer over seg sjøl. Det å bruke masse tid på trening av valpen for å skape kontakt og ikke minst for å aktivisere den er veldig lurt. Alle shibaer er stjernene på valpekurs, og så kommer tenåra hvor de husker at de er urhunder, hehe. De er lynsmarte og uhyre obs på kroppsspråk, og finner ut av hvordan du vil ha ting ganske på egenhånd. Hverdagslydigheten på de fleste shibaer er superb, fordi de er veldig enkle å leve med. Alternativt oppleves det ikke som nødvendig å lære dem noe, fordi de er så greie likevel. I rasestandarden står det at skyhet skal oppfattes som en stor feil. Og de fleste shibaer finner seg i å bli håndtert av fremmede, og hilser gjerne på dem. Noen er derimot ikke så opptatte av folk de ikke kjenner, noe som ofte blir oppfatta som overlegenhet. Dette må man ikke ta personlig, hehe. Og stadig oftere dukker det opp shibaer som ikke har fått med seg dette med verdighet og eleganse, og som gjerne tar imot hele verden på strak arm og med stor entusiasme. Noen er av typen som trur at alle mennesker er ute bare for å være sammen med dem, og hvis du smiler til dem, så har du plutselig fanget fullt av shiba. Andre er mer av typen som liker å krølle seg inntil besøkende og med frydefulle sukk ta imot kos. Det er ikke tilfeldig at de fleste som har falt for denne rasen har minst to, for livet med shiba er rikt på både latter, kjærlighet og fantastiske naturopplevelser. Vær bare bevisst på at du neppe vil få en hund som lever ene og aleine for å gjøre deg til lags, eller som jobber på bare fordi du ber den om det. De er litt for kule til det, nemlig.

Hvis du vil ha en gjennomlesing og innspill på spissing av argumenter, så kan du gjerne sende meg teksten på mail.

Det er Meredith Brooks som har den sangen, altså, ikke Alanis, @MaritaS.

Jeg liker TP, jeg. Og så har jeg et spill som heter "Terapi" som er helt mongo, men dritmorsomt om en er litt full.

Jeg digger de lakoniske betraktningene til Margrete. De er liksom litt frekke, men ikke frekke nok til at en kan gjøre annet enn å fnise.

Jeg burde jo skjønt at det ikke faktisk VAR et nebbdyr når jeg så at det var du som lagde tråden, men jeg blei litt skuffa likevel, håpa noen hadde fått seg nebbdyr! Han ser kjempefin ut, så innmari søt, a gitt!