SandyEyeCandy

Huff, det blei kanskje litt vel langt, ja. Jeg skreiv det som et notat på padda mi, i redsel for at noe skulle skje med koblinga mens jeg skreiv det rett inn på sonen, og da har jeg jo ingen som helst oversikt over hvor langt det er.

Han er så sjukt søt, den hunden. (Ungen er også fin. )

19. desember Mens alle sonisene lå spredd i komatøs tilstand påført dem av en viss desperat veterinærstudent med flettefetish, kom isvinder fra Kaukasus glidende over fjellet og gjennom skogene rundt Godset. Kulderoser bredde seg over glassrutene og tjukke lister av snø og is (forfatteren kjenner øyeblikkelig på en trang til i være inuit, hun kan ingen synonymer for is. Vertikal holke?) pakka seg sammen rundt alle vinduer og dører. Dette kan en mildt sagt kalle en uheldig omstendighet for de hordene med soniser som akkurat nå oppholdt seg innendørs, men ikke minst for dem som hadde valgt et liv på skråsiden akkurat i denne perioden, og foretrakk å luske rundt hushjørnene og drive med ugagn og fanteri heller enn å bidra til fellesskapet alle stilltiende hadde blitt enige om. På omtrent like kort tid som det tar for den store, amerikanske byen i "A Day After Tomorrow" å fryse igjen, var Godset omgjort til en over middels diger iglo. Ikke fantes det nok bøker der til at det hadde hjulpet å brenne dem heller, slik de gjør i nevnte film, og det til tross for at @Siri aldri gidder å lese bøker på nytt og derfor burde hatt en anselig beholdning, og uansett var jo alle sonisene slått ut. Men vi kan altså trygt avskrive de luskende fantene som ikke hadde kommet seg i hus, de blei tatt av kuldefronten (ja, jeg drepte akkurat Rune Rudberg). *insert crying smiley* Med -15 grader innendørs tok det naturlig nok en stund før sonisene begynte å komme til seg sjøl. Som de topptrente bikkjene sine, var de fleste sonisene utstyrt med kropper med god avknapp og desto mer sus i serken når det virkelig gjaldt. Akkurat nå var det bare bakrusen som sto i fokus, og ikke engang Bølla eller Kanger kunne komme opp med eksempler på noe som eksemplifiserte "av" mer enn medisinsk koma. Ja, bortsett fra naturlig koma, da. Men hva er naturlig? Er ikke det i seg sjøl en problematisk term? (De to la seg i sandwich med den nesevise som gjerne ville bidra faglig, men ikke orka å røre på seg enda, mens de mumlende diskuterte videre). Eller stump vold mot hodet. Ja, det er jo også en veldig effektiv avknapp, som andre riktignok må trykke på, med mindre en driver med utstrakt sjølskading, selvsagt. Det håpa alle sonisene kollektivt at ingen dreiv med, men hvis så var, ville de stille opp, ferdig snakka. Ingen hadde forøvrig gått løs på hverandre enda, verken fysisk eller verbalt, og det var nærmest for magi å regne. Men nå som de alle var innkapsla sammen, ville kanskje pipa få en annen lyd? SGT'ene bestemte seg for å begynne på middagen (for på Godset var det litt sånn omvendt middelhavsk, og middag blei inntatt tidlig), etter at de hadde tøyd og dratt litt i de voksne damekroppene sine som var bemerkelsesverdig stramme og slanke, og det til tross for ca hundrevis av barnefødsler og valpefødsler (som jo kan være veldig stressende for en stakkar som er så uselvisk at h*n driver med oppdrett, og som strengt tatt er programforplikta til å ALLTID ta høyde for worst case scenarioer og planlegge deretter, ellers er en ikke seriøs) som nesten er en større påkjenning enn å føde egne unger. Å undersøke mulige utveier fra Godset fikk noen andre ta seg av. "Jeg kan godt ta meg en runde, jeg", sa @, hvorpå @Synnikken og @Line fniste skjelmsk. "Det kan du vel, ja..." malte de begge nærmest i kor. Alle som hadde fulgt med i naturfagtimene på ungdomsskolen innså at de var vitne til tidenes lakmustest på varmblodighet. Til tross for heavy kulde innendørs og angende bakrus fra gårsdagen, var de to der gode og glade. En kunne nærmest SE den metaforiske serken både suse og bli heisa inviterende opp. Tida var åpenbart over for å være jovial, og ikke pokker om den eneste mannen inne på godset som gjorde seg bemerka skulle få gå i bresjen for det praktisk, for den som spratt opp, var SandyEyeCandy. "Tenker vi tar den runden sammen, jeg, lillegutt", sa hun myndig. "Du kan kalle meg SandyHandyCandy heretter, og om du så mye som TENKER på søstra mi, så skal jeg teste den nye loddebolten jeg kjøpte på Clas Ohlsson på deg!" Fordi hun jobber på stall, blei også @Caroline spurt om hun ville være med og ta et overblikk, men hun dro bare SuperAussieOwner-kappa si tettere rundt seg der hun lå i klynge med de andre aussie-eierne, satte de skrå øynene sine i @ og ba pent om å få slippe, da hun måtte bruke formiddagen på å prøve å løsne nylonstrømpene fra leggene, for de hadde fryst fast i løpet av natta. Det var nemlig vintage-nylon, og det er ikke akkurat noe å legge ut på vinterferd med, det veit alle som har levd eller lest om The Swinging 60ties. HandyCandy hadde tatt fram sin særdeles velutstyrte verktøykasse og latt den stå igjen på gulvet, vel innforstått med at den ville bli plyndra av virkelystne soniser. "Er det noe Harry Potter lærte oss, så er det at ingen skal leve i et skap!" kunne en høre @2ne rope fra kjøkkenet, der hun manet de unge til aksjon mens hun delte opp noe som så ut som en pudding av noe slag. Et spett blei satt inn mellom veggen og noen finerplater, og mens det knaka i trevirke forsvant Tommy og Sandy bortover de krikete gangene på Godset. Ut av det pinnevedske kjøkkenskapet krabba en fortumla @Artemis. Hun hadde fått litt hard medfart og blødde friskt fra et kutt i panna. "Altså, det der er vel ikke helt okej? Hvis ikke dere roer dere ned LITTEGRANN nå, så kommer jeg smellende med kastreringschipmaskinen jeg kjøpte sammen med Sandy på CO, altså!" kom det strengt fra @julnil. "Ikke tenk på det, jeg er bare så glad for å se dere!" svarte Artemis med gråtkvalt stemme. Hun blei hjulpet opp fra gulvet av @Malinka og @Tuvane, som begge fikk et mildt strøk over kinnet som takk. "Hvordan er det med alle sammen?" Bortsett fra at stua så ut som en litt uheldig kombinasjon av en orgie og en hjemme-aleine-fest, så det ut til at alle hadde stått natta over, og pga iherdig bålbrenning, primusfyring og til og med innendørs bålpannebruk, begynte temperaturen å nærme seg plussgrader. Ingen forsto hvorfor Artemis oppførte seg så underlig, men de klappa henne på ryggen og var egentlig bare glade for at hun ikke brydde seg så veldig om at de hadde skamfert henne. Middagen var ferdig og alle stilte seg på rad og rekke for å forsyne seg. Det var hensynsmat i alle former og med andre ord noe for enhver smak. Det eneste ingen ville ha noe av, var denne mystiske puddingen. "Vi holder da på tradisjoner?" spurte @SFX, "jeg har i alle fall ALDRI spist pudding til jul!" Alle var så sultne (de var tross alt på hangover etter rus, og alle med en viss kjennskap til amerikansk populærkultur veit jo at en da blir sjukt fysen på det meste) at de ikke ville risikere et lengre innlegg fra juledronninga, så de bare nikka og gikk i bue rundt puddingen. Ingen la merke til de skiftende nyansene som gled over fjeset på Artemis. Hun var både letta over at ingen spiste, for gudene veit hva puddingen inneholdt, men samtidig voldsomt fortvila fordi hun blei stadig sikrere på at hun ikke ville få se hundene sine igjen... Ettersom kvelden skred fram, og sonisene hadde avholdt dance-off av episke proporsjoner for å holde varmen (det viste seg at kelpie- og belgereierne måtte se seg slått av overraskelsene @ og @Bellare, som begge dro noen moves som førte til alt fra desperat jakt etter puter for å skåne øyne, lett fuktige lepper og glassaktige blikk, samt spastiske rykninger fra de tilstedeværende som ubevisst prøvde å herme), blei det åpenbart at det ikke ville være mulig å komme seg ut av Godset denne dagen, og nye sengeplasser blei fordelt. Ingen skulle lenger sove i skap! Da de fleste var fornøyde (ingen turde uansett å klage eller si noe, for nå var det jo så hyggelig alt sammen), begynte alle å trekke hvert til sitt. Idet Artemis var på vei inn på sitt enerom (som strengt tatt var et kott uten innlagt lys ved siden av vaskerommet til Siri), kom en sonis hun egentlig ikke hadde lagt merke til bort. "Den hunden med mest hvitt av dine, det betyr at han er engelsk setter, sant? Skitt samma, han kom svinsende ned pipa i stad, forresten, så jeg bare sendte han inn på rommet ditt!" Vill av lettelse styrta Artemis inn på det mørke kottet og kasta seg på senga. "Noe må jeg ha gjort riktig!" tenkte hun lykkelig og klappa kjærlig og ivrig på Nevø som lå fint under senga og som ivrig slikka henne på hånda. Hun kjente hvordan spenningene fra dagens tumulter begynte å slippe tak, og lot seg gli inn i søvnen. Bortsett fra at det var noe som dryppa så infernalsk inne på vaskerommet. "Jaja, jeg får vel skru litt ekstra på krana", tenkte hun, og famla seg fram til døra. Det viste seg at det var dusjen som dryppa, og etter å ha vridd godt på krana, tusla hun søvnig inn på kottet igjen. Nevø ga henne et kjærlig slikk på hånda før de begge sovna. Midt på natta våkna Artemis likevel av en gjentagende tapptapp-lyd. Hun kunne høre Nevø sove tungt, men fikk likevel et tålmodig slikk på hånda da hun strakk den med til han. Barføtt, bustete og trøtt gikk hun igjen ut på vaskerommet og dro til side forhenget for å skru igjen krana. Et grusomt syn møtte henne, og med et skrik som vekka hele Godset fant hun et bloddryppende rødt og hvitt skinn hengende fra dusjhodet. Festa i en rød pelstust var også en lapp, med følgende beskjed: "Mordere kan også slikke hender..."

Jeg slåss mot elementene i går i en kald hytte på fjellet og måtte prioritere å få litt varme i kåken framfor å skrive til kolbrannen tok meg, men fortvil ikke, den kommer snart!

Folk avler jo på hunder med navlebrokk innad i en rekke ulike raser, så da antar jeg i min naivitet at det du beskriver er uproblematisk for en hund.

Men å måtte holde fast hunden for å få det gjort...?

Gratulerer så masse!

Jeg er åpen for være helt på bærtur, da jeg alltid har syntes de selene ser utrolig rare og uergonomiske ut med den stive plata på toppen, men de kløvveskene så ikke noe særlig ut, synes jeg. De blir liggende veldig høyt oppe uten å få noe støtte fra sidene på kroppen, så jeg ser for meg at de blir veldig utstabile og ikke så ålreite å gå med over mange timer.

Det blir ikke spesielt morsomt, kan jeg love.

Har ikke så mye å bidra med annet enn at jeg synes nicket ditt er så freskt, @Monikawt, for jeg leser det jo selvsagt "Monikåt".

Det er jo Bones! Og nå ga du meg en fin inngang på et plott jeg har tenkt lenge på, @raksha!

Rekker ikke, er på vei hjem først nå. Kan ikke i morgen heller, men fredag 19. har mitt navn på seg!

I går lagde jeg mexikansk tomatsupper fra pose med masse ekstra krydder, fersk paprika og hvite, store bønner, med kokosmelk. De bønnene får jeg slite med i dag...

Poter, jeg bøyer meg i støvet. Herre. Min. Jesu.

Ser levende for meg hvor trivelig det blir her om det kommer en "misliker"-knapp og hvordan denne rutinemessig vil kunne brukes målretta for å være dust og negativ mot visse folk.

Det er jo ikke noe krise å gi litt storfevom uten olje heller, da. Men ha over ei spiseskje, så blir det saker.

Nei, DET er jeg helt enig i.

Er det virkelig innafor å dømme en tallrik rase (som jevnt over får massevis av supre tilbakemeldinger) basert på ETT kjipt møte, når det første var bra? Det er ikke en kritikk av deg, det er et åpent spørsmål.

Jeg glemte å nevne at det eneste jeg har å utsette på Baggen-beltet, er at det er såpass tjukt at det blir litt svett og klamt i ei stripe over rompa på sommerstid.

Herregud, for noen navn! Her er det bare å levere valpene med en dæsj pixie-dust på, altså! Elsker det!

Jeg ser for meg en dance-off mellom kelpie-eiere og belgereiere!

Men fy søren... Så trist å høre, Ceccy.

Jeg har venta på at Belgerdverg skulle komme på banen, faktisk.

Guriland, å få avtalt noe med denne Paul Talbot er jo verre enn å få audiens hos paven. Akkurat i disse dager reiser han Europa rundt på diverse messer, og siste beskjeden (etter at jeg sa at Brighton var uaktuelt, jeg trenger mer tid på få bestilt billige billetter og ikke minst spare opp penger, iogm at jeg aldri får svar), er at han ikke helt har bestemt seg for om han skal gjøre klientjobber eller bare walk-ins på disse messene. Jaja. Har jeg venta i 34 år, så kan jeg vente litt til...