SandyEyeCandy

Du tenker på "trygg" som i at verden er et farlig sted, og en (eller flere) hund(er) skal bøte på den følelsen? Aller helst så mange kilo som mulig? Sånn har ikke jeg det. Jeg føler meg tryggere uten hund, jeg. Færre kobbelliner å snuble i.

Haha, ser han ligger og lekrer seg, ja! Bodyen til Shensi ser veldig mye hippere ut enn Aiko sin. Hun fikk sin fra klinikken, og den var åpenbart tilpassa hunder på hennes størrelse mtp lengden, men ikke fasongen. Skal en dømme etter passformen, så er alle 40 cm høye hunder tønner i kroppen. Så jeg måtte sy den inn så den faktisk fulgte oppsvingt buklinje. Til tross for at hun går under navnet Sleiko, så lot hun stingene være og kunne gå uten body inne. Hvordan synes du Shensi responderer på smertestillende nå da? Jeg er overbevist om at de morfindråpene Aiko fikk gjennom første natta er årsaken til all uling og forvirra atferd, for så snart hun ikke fikk dem mer, bare piller, så var jo alt greit. Og dråpene burde jo tatt luven av smertene, så ingenting tilsier at hun holdt på sånn fordi hun hadde så vondt.

Jeg tenker at det kanskje kan være litt fint å fortelle i Finn-annonsen at dette er et kjærlighetskull, jeg. Ellers trur jeg vel ikke det blir noe problem å få solgt de siste.

Hele poenget var vel faktiske bitt, ikke glefsing? Da vil jo denne lista bli ganske lang, vil jeg tru.

Aiko hadde det helt grusomt rett etter at hun våkna etter kastreringa, gråt og hadde vondt, og var nok veldig redd. Hele natta virka det nærmest som hun hadde hallusinasjoner, og ula og var skikkelig utafor. Jeg var ikke mye høy i hatten da... Men så våkna hun lørdag morgen og var klar for tur, og så seg aldri tilbake. Å gå rolige turer i bånd i 10 dager var en utfordring, for å si det sånn. Håper Shensi kommer seg like raskt på beina!

Sånn i tilfellet noen lurer på hvordan følelsen av tredjegradsforbrenninger innenfra ser ut. Dette er på dag tre og fire etter at siste pillebrett tok slutt, så det tar nok en god stund før huden er tilbake til normalen. Jeg husker ikke åssen det er å se i speilet og ikke møte ett illrødt tryne, men heller det enn kviser. Huden min er fullstendig plettfri (ujevnheter og prikker er bare arr), men ser ellers ikke ut.

Ta deg en bolle a, rosinbolle. Normalt er alle svært så enige om at hunder er individer og at det er store forskjeller også innad i raser, men akkurat på dette punktet er alle hunder like? Det stemmer ikke, svært mange hunder synes det er kulere å være ute og finne på sprell og leke i snøen eller drive med "hagearbeid" enn å ligge på sofaen og glo, sjøl om eieren befinner seg i samme rom. Ferdig snakka.

OMG!! DEN satt langt inne, den!

Du ser vel at han mannen på kortet er en sirkusdirektør, vel...?

@Kiyomi har jo også hatt to kull (og det tredje er i kassa nå) mens sønnen er liten, og valpene blir godt vant til lyd og håndtering.

Ja, ellers avslører jeg meg sjøl!

Lille groggy.

Både @Caroline og @Monica123 skal ha kull nå i løpet av våren, men det er uansett en god idé å orientere seg på rasesidene til klubben.

Aha. Jeg kjenner ingen Lille, så det visste jeg ikke at var et alternativ engang.

Så morsomt for Ems å svinge seg litt også! Imouto har løpetid nå, og det er fint med tanke på reiseselskapet vårt, men litt betenkelig mtp pelsen. Når kommer hun i full pels? HAR hun egentlig pels lenger? Når slutter røytinga?

Haha, den bakparten over hinderet! Hun ser jo ut som en gaselle!

Han ser kjempeflott ut, og det er så gøy at du bruker han!

Guriland, for en thriller. Lykke til!

Takk for svar! Jeg synes det viktigste er hele pakka () og den følelsen jeg får når jeg er sammen med hunden. Og at fargen er "rein". Men når jeg en gang vil ta kontakt med folk for å kanskje få en sibirsk husky, så er fargen helt underorna.

Er det noen spesiell grunn til at "alle" foretrekker de hvite og svarte? Hva slags farger kommer egentlig sibirsk husky i?

Først og fremst: Gratulerer så masse, dette er jo helt fantastisk! Og så trur jeg du tenker veldig fornuftig om utbyttet av workshopen. Kos deg med den, og vit at karrieredrømmen ikke vil bli knust om ikke Morten tar bølgen av alle bildene du viser, og høyst sannsynlig tar du mindre kjedelige og "pene" bilder etterpå, og vil kanskje se andre ting.

Så kom sistemann. Herregud. Tre tisper og to hanner. Tispe 3: 254 gram Hann 2: 244 gram

Ei tispe til!

Morgenføderen Kiyomi leverer! Tempfall i går, litt lett graving på kvelden, testing av valpekasse mot biabed'en fra forrige fødsel. Valget falt igjen på siste, sjøl om Anette forteller at hun føder litt all over the place. Så langt har vi to tisper og en hannhund, alle røde, og en fjerde på vei! Tispe 1: 222 gram Hannhund 1: 252 gram Tispe 2: 262 gram

Lykke til!