Tyttebæra

@Paranomia Kjenner jeg blir skikkelig sint på dine og denne jentas vegne. Stakkars jente! Når man allerede sliter ifb. med en funksjonsnedsettelse er slike hendelser svært vanskelige å forholde seg til både når de skjer og i ettertid. Om andre folk sto rundt dere, hadde dette kvinnemennesket ikke lov til å be dere om å gå bort. Om det er hudfarge, krykke eller rullestol er likegyldig, det regnes som diskriminering, hvilket vi heldigvis har strenge lover mot i Norge. Alle uavhengig av etnisitet og funksjonsevne er i sin fulle rett til å være publikum på et stevne. At en hund er redd noe man potensielt kan møte der, er helt og holdent eiers problem. Jeg ville kontakter arrangør og vært rimelig forbannet. Spurt dem om det er slik de vanligvis behandler publikum og om det virkelig er denne type publisitet de ønsker å bli forbundet med.

Huff, håpet på bedre nyheter siden sist jeg var innom tråden. Håper uflaksen er oppbrukt slik at det kun kan gå oppover nå.

Rått er basisfôr hos meg, bruker tørrfôr som tilleggsfôr. Gir opp til 1/2 tørt avhengig av bruk. Min begrunnelse: - Fôret består av naturlige råvarer uten unødvendig fyllstoff og tilsetningsstoffer. - Produktet er kortreist. - God erfaring med egne hunder. Fin pels, mindre flass, ingen plakk på tenner. Hundene holder vekten bra og er godt muskelsatt. - Pris, billigere enn tørt.

Tja, hva gjør jeg egentlig? Begynner å bli lenge siden jeg hadde valp sist. Mine hunder er med meg på veldig mye, som valp blir de eksponert for alt det de vil møte i sin hverdag uten at jeg tenker så mye målrettet at "dette skal jeg trene på i dag". I alle fall av sosialisering/miljøtrening. De første månedene tar vi oss ekstra god tid for å se på og bare "være". Hvordan jeg legger det opp videre kommer helt an på individet. Med Galskapen måtte jeg trene spesifikt på ganske mye, der valpen før henne bare var med og komfortabel med alt han ble presentert for. Hvile/lek regulerer de i hovedsak selv, med mindre valpen tydelig sliter med å koble ut. Raptus og herjing inne opplever jeg ikke som et problem, så lenge det ikke går helt over styr får valp være valp. Bikker det over i noe veldig usunt holder jeg valpen i ro på fanget eller rundt meg på gulvet, enten ved tvang eller ved å engasjere den i noe rolig sammen med meg. Kan være et lite søk etter godbiter, en kort økt med bakvendtlokking ol. Har aldri benyttet meg av bur eller grind da jeg selv ikke føler jeg har behov for det. Jeg har noen små filler, sokker og tau liggende som jeg bytter med når valpen finner noe den ikke har lov til å tygge på. Ved biting på folk er jeg mindre pedagogisk. Jeg gir jeg muntlig beskjed om at det ikke er ok, fjerner den rolig om den ikke hører etter, og engasjerer den med noe annet. Velger den på nytt å bite, gjør vi noe ekstremt kjedelig der biting ikke er en mulighet. Valpene her får fysisk aktivitet på rundt 1 time fra de kommer hit. I starten får de vimse litt fritt når de er våkne i eget tempo der det passer seg og i terrenget på korte turer, før vi gradvis blir mer målrettet på turene. Øker lengde og tempo gradvis. Det første av trening jeg gjør er å bygge verdi for meg og det vi gjør sammen. Når den er våken bruker jeg så mye tid jeg kan med valpen på en eller annen måte. Det trenger ikke å være lek, tur eller en annen aktivitet, det kan være nok å bare være sammen med valpen i fokus. Alt av mat, godbiter, lek, tur og hygge kommer gjennom meg, og ressurser kommer ikke gratis. Det skal lønne seg å ha fokus på og være rundt meg. Jeg vil at valpen aktivt skal velge meg i situasjoner der den har flere alternativ. Dette blir en vane og jeg innbiller meg at det gjør det enklere for dem å velge rett i vanskeligere situasjoner senere. Skal hunden brukes til noe spesielt tenker jeg det er viktig å starte grunntreningen fra dag 1. Den samme holdningen har jeg til oppdragelse. Å ikke løpe ut ytterdøra før beskjed, bruke innkallingslyd ved mat, unngå unødvendig bjeffing, kontakt ved passering av andre hunder, - slike ting begynner jeg tidlig med.

Prøvde adaptil til en av mine som var nervøs hjemme alene og i bil, blant annet. Hadde ingen synlig effekt. Antar virkningen avhenger av individ, hvor mye og hvilke erfaringer hunden har ifm. det man trener på og grad av stress hos hunden.

Det kan være mange grunner til at en ikke får svar. Det kan være at de har sett henvendelsen, men ikke fått tid til å svare enda. Går det en stund mellom disse to, er det fort gjort at den blir glemt bort. Har inntrykk av at de som kan velge og vrake i interessenter ofte lar være å svare. Noen har jo solgt hele kullet og mer til et helt år før valpene i det hele tatt blir født, ikke alle er like flinke til å skrive på sidene sine at de ikke tar i mot flere forespørsler. Andre gidder ikke å svare andre enn de som virker som aktuelle kjøpere. Hvordan man formulerer seg og hva man skriver i en e-post gir oppdretter en viss idé om deg som kjøper, det er fullt mulig å grovsortere på den måten. Det trenger ikke være at mailen er dårlig skrevet, det kan være at oppdretter ser etter kjøpere med andre forutsetninger eller ambisjoner. Om det er en spesifikk oppdretter man virkelig vil ha hund fra, er det best å ringe. Da vet man med sikkerhet at det er avslag, og ikke andre tilfeldigheter som står i veien. Når du har sendt både mail og melding, uten svar på noe, er det like greit å starte jakten på andre interessante oppdrettere. Det er mange gode linjer innen de fleste raser, om ikke kan man finne en annen rase. Det er lurt å se seg om etter flere muligheter, man har ingen garanti for at man får hund fra en spesifikk oppdretter.

Duh, det er sånn en pen BC skal se ut. Og jeg er selvsagt ikke inhabil bare fordi Bell ligner på gamlemora mi i både kropp og, med litt mindre krage, tegninger. Moro å lese oppdateringene dine og at det ser ut til å gå så bra med kullet.

Har ikke ord for hvordan denne klinikken har behandlet deg! Man skulle tro at man som langvarig kunde ble litt mer verdsatt enn dette. Har man god kjennskap til hunden er det da naturlig å ta den inn. Ikke at det burde være nødvendig å forklare hvorfor du dro til den andre i det hele tatt, men særlig med den forklaringen du har burde de vært så pass tilgivende. Håper du sprer dette videre så godt du kan slik at klinikken får på seg det dårlige ryktet den fortjener. Lånehunden hadde noe lignende to ganger i armhulen da han var yngre. Hissige rød-lilla hevelser som kom plutselig. De var mer avgrenset hos ham og gikk ikke nedover beinet som hos din. Har bilde av det men hvilken disk de ligger på aner jeg ikke. Slik ser det ut nå, mange år etter: Mener han fikk kortison og da forsvant hevelsen og rødheten etter en stund, men som du ser ble huden aldri helt fin igjen. Veterinær hadde ikke noe klart svar på hva dette var, så oppdater gjerne tråden etter hvert som du får vite mer.

@Ederi Hvis det gir deg bedre samvittighet kan du for all del si i fra, jeg prøver bare å si at det er lite sannsynlig at det vil føre til endringer. Du tar utgangspunkt i at man er i en situasjon der motparten kan, og vil, forklare seg. Jeg skylder ikke verden en forklaring og unnskyldning for alt jeg gjør. Noen ganger er ting et uhell eller man er ikke bevisst på hva som skjer. I andre situasjoner, gjerne med en utagerende hund involvert, har man mer enn nok med å håndtere hunden og sin egen oppkavede sinnstilstand. Hva som er verdt å kommentere vil jo også være veldig subjektivt, kanskje føler jeg at det jeg gjør er helt i tråd med mine egne verdier? Jeg tror mye dårlig hundehold hos menigmann, de som bare har hund uten å være over snittet interessert, kommer av uvitenhet og hjelpeløshet. Mange tror det er helt ok å gi hunden minimalt med mosjon, holde den x-antall timer i bur osv. Andre vet ikke hvordan de skal løse et problem eller den jobben de gjør gir dårlige resultater, som gjør at de handler som de gjør. Disse er det kanskje mulig å påvirke i positiv retning, forbeholdt at man legger saken fram på en hyggelig måte. Gjerne at man kjenner personen også. Buser man på med dårlig skjult kritikk går mottakeren i forsvarsposisjon og budskapet forsvinner. Dette er generelt rettet og ikke spesifikt til deg, TS; Man utvikler seg hele tiden som hundeeier. Det er en del som har skjedd med mine meninger og tanker rundt hund på bare 10 år. Det viktigste man kan innse gjennom flere års erfaring, er egentlig hvor lite man kan og vet. Det finnes ingen metode som fungerer for alle hunder. Din metode ville ikke nødvendigvis fungert i dette tilfelle du synser om. Du ville ikke nødvendigvis gjort ting noe bedre enn denne personen. Denne ”verdensmester”-holdningen som gjør at man kritiserer, baksnakker og er påståelig etter egen overbevisning, burde man legge av seg først som sist. Mange ferske hundeeiere, - jeg var der selv -, har bastante meninger eller ideologier de forholder seg til. Så får man erfaring med flere egne hunder, andres hunder, ulike raser og man innser at det som fungerer for en hund fungerer ikke nødvendigvis med en annen. Jeg har hatt hund som responderte godt på en korreks og jeg har hatt en det overhode ikke fungerte for. Skal man løse problemer og komme dit man vil, må man være forberedt på å tilpasse metoder etter hva som faktisk fungerer for denne hunden Å låse seg til en spesifikk metode, om det er i retning av 100% positivt eller kadaverdisiplin, vil før eller siden gjøre at du stagnerer og slutter å utvikle deg til en bedre hundeeier.

Nå kjenner jeg ikke til nevnte selger, men siden vi er inne på tema om JRTs utseende: Det er jo de uregistrerte hundene avlet for jakt som er den ekte jack russell terrieren. Jack russell var, og er, en delvis hvit, britisk blandingsterrier til hijakt. Utover det kan de se ut som de vil til en viss grad. Spisse ståører er for øvrig noe som forekommer på alle rasene med V-ører, det skal ikke så mye stivere brusk til for at ørene står eller blir rosenører. I 1990 ble en del JRTs registrert som parson jack russell i KC, det som nå heter parson russell. Den rasen som er registrert som jack russell i FCI har aldri vært brukt til noe slags arbeid, det er en ren show- og selskapshund utviklet i Australia. Fox terrieren var den første hiterrieren til å bli registrert i KC og på få generasjoner hadde de redusert rasen til en selskapshund uten nødvendige bruksegenskaper. Det samme skjedde med PRT da den ble registrert. Det har naturligvis ikke vært særlig engasjement for å registrere den arbeidende JRTen i noen stor klubb. Det er ironisk at så mange er kjappe til å kommentere eksteriøret til en hund. Hunden ser ikke ut som den rasen den skal være, med påfølgende spekulasjon om raserenhet. Det er veldig lite fokus på det faktum at bruksegenskapene er like mye med på å gjøre hunden til nettopp den rasen den skal være.

Jeg tenker man skal være forsiktig med å sette seg på sin høye hest ved enkelthendelser. Vil tro at vi alle har vært i situasjoner som kan se uheldig ut for en tilskuer i rette øyeblikk. Det er også menneskelig å handle i affekt og å ha mindre ”stolte” øyeblikk. I ettertid angrer man gjerne på hvordan man håndterte hendelsen og lærer av det. Innen hundeverden er det veldig mange meninger om ”alt og ingenting”. Spør man tre hundeeiere om hva som kan regnes som dårlig behandling, vil man få tre forskjellige svar, med noen få fellesnevnere. Jeg prøver å legge meg minst mulig borti andres trening og hundehold. Skal man omgås andre hundeeiere i litt større skala må man være litt tolerant, både den ene og den andre veien. Jeg omgås heldigvis ingen som mishandler hundene sine. Noen bruker hardere treningsmetoder enn jeg selv ville brukt, men ellers behandler de hundene sine bra og er oppriktig glade i dem. Jeg har vært vitne til det jeg vil kalle direkte stygg behandling av hund, problemet er at det ofte ikke er så mye å gjøre. De som behandler hundene sine dårlig lar seg ikke stoppe av en negativ kommentar fra en tilfeldig forbipasserende. Det er få, uavhengig av filosofi, som er åpne for å ta til seg kritikk. Vanskjøtsel er enklere å forholde seg til enn mishandling og hardhendt håndtering, førstnevnte har klare retningslinjer og er mye enklere å bevise.

@Midas Han er skikkelig søt. Navnet er kult! Får han selvtilliten til Maui i Vaiana blir han en herlig fyr. Jeg måtte selvfølgelig ut å hente fra fest midt i poengutdelingen. Passe fornøyd med resultatet da. Litt overrasket over at UK og Finland ikke fikk flere poeng.

Nei. Jeg gjør det av og til da, når jeg skal dele godteriet med sånne som deg Ozzy.

Jeg holder en knapp på Kypros og UK. Som stor fan av vikingdramaer kan jeg ikke unngå å like Danmark også. Hvis Israel, Finland og Østerrike går av med seieren er det greit nok. Tror kanskje Norge vil få en grei plassering, men vinner vi blir jeg overrasket. Edit; La merke til denne nå: @AussieAllTheWay Hva er det slags MGP-blasfemi du forfekter?

Helt enig! Særlig i år hadde det vært gøy å være der, men jeg mistenker at det kanskje ville blitt i overkant heftig for meg, med utgangspunkt i diverse feiringer fra hovedstaden her hjemme. Måtte sjekke ut denne fb-siden. Til å være så negativt innstilt til konseptet er han imponerende engasjert og spot-on! Hva er deres favoritter? Synes det er mye bra musikk i år.

Noen flere som ser Melodi Grand Prix?

Synes heller ikke det høres helt bra ut for kroppen å henge eller stå i en unaturlig stilling, særlig ikke om han allerede har problemer med bakparten. Går du i terrenget blir det en del støt som forplanter seg i sekken/bæreselen. Selv brukte jeg en vanlig tursekk til min terrier med noenlunde samme problem som din. Til henne brukte jeg en 35 liters Bergans med to glidelåser som gikk langt ned på hver side slik at hun kunne ha hodet ute både sittende og liggende. Hun var en slank rase på godt under 10kg, til en norfolk trenger du en sekk med større grunnflate. De største tursekkene med noe lignende glidelås kan kanskje passe, men mulig vektfordelingen blir for skjev med all vekten i bunnen.

Jeg er ikke opphengt i klør. Mine har slitt sine naturlig da vi går mye i terreng med vekslende berggrunn. Ser over dem når jeg går over hunden av ulike grunner, klipper ved behov og så tenker jeg ikke mer på dem. En av mine hadde blanke klør og det var enkelt å se hvor nerven lå. Disse var naturlig lange, de ble aldri noe kortere uansett hvor nære nerven jeg klippet. Med denne hunden stemte i alle fall ikke teorien om at nerven kan trekke seg tilbake.

Jeg ga mine slike små pinner av tørket oksehud. Ser at de har fått litt mer spennende varianter siden jeg hadde valp sist. Mine ble etter hvert lei av disse av ren hud.

Takk for alle svar. Da vet jeg hvordan jeg selv skal si og argumentere for det.

Jeg har hørt ulike ting av personer i mitt miljø, ingen har så vidt jeg vet førstehånds erfaring innen RIK. Noen sier bokstavene, altså R I K og I P O, mens andre sier det som et ord; rik og ipo. Hva er rett? Dette irriterer meg hver gang temaet dukker opp. Det er nesten som cacib-diskusjonen, bare at ingen vet svaret.

Godt forslag på tittel! Kanskje @Moderator kan endre tittelen på denne tråden siden noen allerede har postet et innlegg? Jeg ser poenget ditt. Rallytråden er noe for seg selv, jeg klarer ikke å finne noen lignende tråder for andre grener. Ikke som er aktiv. Vi er tilsynelatende ikke nok brukere her inne som interesserer seg for samme sport til at det er noe poeng i å ha en egen tråd for hver av dem. Ingen skriver i en tråd bare de selv skriver i. Har man mer generelle spørsmål om noe eller det oppstår diskusjoner, kan vi alle prøve å være flinke til å lage nye tråder eller rapportere diskusjonen slik at moderatorene kan skille den ut tidlig? ----- Det er først i år at jeg har fått tilbake treningsgleden som forsvant med min forrige hund. Pusler litt med ulike ting med lånehunden. Han er fornøyelig å trene med. Full ro mens han tenker, før halen begynner å gå som en propell straks han husker hva han tidligere fikk belønning for. I dag har vi jobbet, og jobber, med bakpartskontroll. Han har skjønt tegninga med at det er bakbeina som skal i bevegelse. Får jobbe litt videre med å ta mer enn ett skritt neste økt.

Jeg lurer på om det er noen interesse for å ha en noe lignende tråd som AN-tråden med fokus på hundetrening? Tenker da på en tråd der man kan oppdatere og skrive litt om hva som opptar en, hva man jobber med, progresjon og eventuelle prøver/stevner. Få ut frustrasjon, dele gleder, sorger og alt annet man møter på når man trener hund. Er klar over at vi har en del spesifikke treningstråder under de ulike grenene og at mange oppdaterer i ”min hund”-trådene, men synes det hadde vært gøy med en felles lavterskeltråd å oppdatere i om mer trivielle saker relatert til trening. Alle grener og form for trening vil være velkommen. Om man trener hverdagslydighet, triks, rally, agility, bruks, gjeting, jakt, hundekjøring osv. er ikke nøye. Man trenger selvfølgelig heller ikke å trene mot å stille på prøver eller konkurranser for å delta.

Airedale regnes vel jevnt over for å være ganske omgjengelige med andre hunder. Ville ikke satset på at det er oppdragelse som avgjør akkurat, men alle jeg har hatt med å gjøre har vært alrighte dyr.

@Meg Newsflash, vi jegere er ikke en homogen gruppe. Jeg vil ha meg frabedt å bli tilegnet meninger bare fordi jeg faller innunder begrepet ”jeger”. Du synes vel ikke det er greit at jeg skal dømme deg ut fra noen karakteristikker jeg har plukket med meg i media om hundekjørere? Eller ut fra hundekjørere jeg har fått dårlig inntrykk av? Edit: Jeg sikter nå til den generelle bemerkningen din om jegerkulturen. Jeg er ikke et av noen få unntak. Jeg er i mot utsetting av vilt, generelt. Det er dårlig dyrevelferd da disse dyrene ikke klarer seg selv. Man risikerer også å påvirke den ville bestanden negativt om disse fuglene får formere seg. Det er irrelevant hvor vidt formålet er trening av hund eller levende blinker for late spradebasser i tweed. Den kvoten, - et antall okser/bukker, geiter/koller/kyr og kje/kalver, -, hver grunneier eller jaktvald får utdelt kommer fra kommunen, som har fått tallet fra fylket. Den eneste måten den jevne jeger uten noen politisk innflytelse kan påvirke bestanden, er ved å ikke skyte dyr. Og tro meg, skytevegring er vi lite plaget med. Høy vilttetthet og attraktive viltarter er i alle grunneieres økonomiske interesse. Noen har gjort dette til big business. Det er mye penger å tjene på å leie ut terreng, ta betalt per dyr/kg og for evt. overnatting. Jo større kvoter de får tildelt, jo mer penger tjener de. Det er klart at noe så eksotisk som villsvin vil tiltrekke seg en ny kundegruppe. Noen holder med på tjuvjakt, - de fleste gjør ikke. Tjuvjakt er ikke unikt for rovdyr, det foregår på alle jaktbare arter. De store rovdyra får mer oppmerksomhet i media, derfor hører vi så mye om det. De fleste har respekt for jakttider, kvoter og grunneieres rett til å bestemme hvem som får jakte på deres eiendom. Det er derfor det er store penger å tjene på jegere, som nevnt i forrige avsnitt. Dessverre er det mange som ikke reflekterer over konsekvenser og ringvirkninger så lenge noe er lovlig. Om folk ikke har skjønt det ut fra innlegget mitt enda, så tar jeg avstand fra all form for tjuvjakt. Når et mye høyere antall dyr enn ventet forsvinner sporløst, er jeg enig i at det er på sin plass å spekulere i tjuvjakt og andre potensielle årsaker.