Tyttebæra

Jeg ga smertestillende ved all endring som kunne tyde på smerte, og så kvalitetsikret jeg vurderingen ved å se etter om det forsvant. Bedre å være litt for generøs med smertestillende enn å la hunden gå rundt med vondt. Min hadde også en misdannet virvel med påfølgende halting. Hun hadde mye vondt og gikk mer eller mindre fast på smertestillende fra hun var 5-6 år.

Gratulerer! Toyota skal jo være evighetsmaskiner, sies det. Det kan skje den beste.

Jeg håper det første du gjør i morgen er å anmelde denne hendelsen. Slike hunder har ingenting ute i samfunnet å gjøre uten bånd, jo flere som sier i fra jo bedre. Maken til drital oppførsel fra eier har jeg ikke hørt om på lenge. Synes du handlet i tråd med hva jeg selv ville gjort. Jeg går alltid i mellom løse hunder og mine egne. De fleste løshunder stopper når jeg stiller meg foran mine og gjør meg "sinna" med streng stemme. De som ikke gjør det får jeg som regel tak i når de kommer nærme nok. For meg er det helt naturlig å ta tak i den som bøller for å unngå unødvendige skader.

Det er jo snakk om mye penger, så selvsagt er man litt nervøs når det blir alvor. Men tenk da, så deilig det vil bli å kunne kjøre hvor du vil når du vil. Hvaa, har de gjennomskuet at det er kritikerne som er verstingene? Enkeltes evne til å ta selvkritikk er imponerende da, gir dem det. Håper du ikke omgås dette familiemedlemmet så mye. Hørtes "festlig" nok ut fra før liksom, blir sikkert enda triveligere etter slettinga.

Pff, slike lovnader er fine å holde seg til, - helt til det blir salg. Takk for tips! Den teknikken skal jeg prøve. Satser på at dagen i dag blir mer produktiv. Håper det går av seg selv når jeg bare kommer over sjokket av den nye hverdagen. De siste årene har jeg arbeidet i et yrke som ikke akkurat innebærer ro og stillesitting. Fikk hjertet i halsen da jeg leste dette. Kjøpte ny bil for noen måneder siden og kjente på akkurat de samme følelsene. Håper bilen min holder for alltid for jeg har ikke nerver til flere bruktbilkjøp. Lykke til med bilkjøpet! Håper du blir like fornøyd med din som jeg enda er med min. Mange overdriver til de grader på Facebook, mitt inntrykk er at de fleste klagere bare gjør det for å få sympati, oppmerksomhet og som tidsfordriv. Jeg mener, de kunne jo utnytta situasjonen av å ha funnet likesinnede i kommentarfeltet og samarbeidet om å finne gode løsninger, men det er ikke like interessant som klaging og å fortelle/lese kjipe historier.

70%-60% salg på Norrøna er en veldig bra deal da, så det burde du ikke ha dårlig samvittighet for. Hadde jeg hatt penger til overs skulle jeg kasta meg på selv. Etter dagens leseøkt har jeg funnet ut at jeg har konsentrasjonsevnen til en treåring. Holder fokus i kanskje 20 minutter, så begynner tankene å vandre av gårde. Kommer på ting jeg må gjøre og burde gjøre, og det synes mitt prokrastinerende-jeg er en kjempe idè å få unna med en gang. Kan alltid lese senere...

Kan ikke si det var videre oppmuntrende lesing... Denne loven vil sikkert fungere like "godt" som den vi har her i Norge, dessverre. Slike lover fungerer ikke når myndigheten som liksom skal håndheve denne nekter å kalle en spade for en spade.

Det er strengt tatt ikke at det er ”for mye hund” for folk flest som er problemet, ikke aktivitetsmessig i alle fall om man er en over snittet aktiv person. De som bruker jaktlabben og bruksscæferen sin til kos og tur er sikkert fornøyde med hundene sine, men de gjør ikke noe for å fremme rasen. I liten målestokk er ikke dette et problem heller. Problemet oppstår først når mange nok ikke bruker hundene sine og starter oppdrett. ”Men hva gjør det egentlig at rasene deles i to? Da får jo begge sider det de vil ha, problem løst.” Jo, greia er først og fremst at det er vanskelig å drive bærekraftig avl om rasen er mer delt enn den trenger å være. Des mindre genetisk variasjon, dess vanskeligere er det å avle fram hunder uten sykdom og avvikende mentalitet som samtidig har gode bruksegenskaper. Deretter er det at alle individer innen rase er med på å representere den utad. Hvilket inntrykk folk får av disse representantene er med på å avgjøre om de skaffer seg rasen eller ei. Har man da mange hunder i rasen sin som er ubrukbare eller har vesentlige mangler, fører det til at rasen får rykte på seg for å være ubrukelige. Da sitter man til slutt med en rase som mange seriøse skygger unna, for det er mye enklere å gå for en rase som er mer ”bankers” enn en du må lete med lykt og lupe i for å finne noe bra. Den ønskede målgruppen blir mindre, kort sagt. Når da en del oppdrettere i tilegg viser at de har en veldig skjev virkelighetsoppfatning av hva som er en brukbar hund, blir inntrykket enda dårligere. Jeg har ingenting i mot at man oppdretter selskapshunder og trenbare allroundhunder til lavere nivå. Jeg synes det er fantastisk at vi har så mange raser å velge i, men jeg synes folk kan holde seg til de rasene vi allerede har redusert til dette bruket. Om du ikke ønsker riktig alle egenskapene i en malle, kan du ikke heller kjøpe deg en vanlig terv da? Eller er det pelslengden som er mest avgjørende for folk? Til de andre spørsmålene om raseutvikling: Noen raser brukes ikke lenger til sitt opprinnelige formål, eller bare i en forsvinnende liten grad. Da ser jeg ikke problemet med å beholde rasenavnet og avle den i en annen retning. Men dette betyr ikke at man trenger å redusere den til rene selskapshunder for alle av den grunn. Leser man litt historie ser man at mange raser har endret bruksområde gjennom tidene. Det som en gang var gjeterhunder, kvegdrivere eller jakthunder har blitt videreutviklet til bruks- og tjenestehunder. Innen alle raser vil man også finne et visst spekter av variasjon. Hvor man skal sette grensen for hva som er "innafor" i rasen er et veldig godt spørsmål. Det eneste jeg kan si, er at jeg tror den beste måten å forvalte en rases egenskaper på, er ved at alle avler i høvelig samme retning. Et godt eksempel på det er den målrettede jaktavlen innen mange raser.

Driftige hunder har gjerne veldig vondt før de viser symptomer på det, særlig under arbeid, så jeg synes ikke dette er noe godt argument. Det blir litt som at en BC ikke har noen helseplager så lenge den gjeter, - finnes BCer som gjeter med liv og lyst med hofter som knapt henger sammen. Hvor lenge det er vanlig å bruke hundene hardt er også en faktor. Som unge tåler hundene gjerne mye til tross for sine plager, først når de blir litt opp i årene blir plagene veldig hemmende. Dette. Rygg- og nakkesmerter gir som regel diffuse symptomer og er vanskelig å diagnostisere med mindre det er noe synlig galt. Jeg var ikke noen stor tilhenger av selebruk selv før, men etter å ha hatt hund med trøblete rygg (årsak vites ikke) kommer jeg til å gjøre det jeg kan for å skåne ryggen til neste. Har også sett småhund plaget etter whiplash, uhell skjer selv om man tar forholdsregler. Et halsbånd fordeler alt trykket på et lite, ømfintlig område mens en sele som sitter bra kan fordele det over et større og mer robust område. Ei god selve vil skåne kroppen mye mer enn et halsbånd ved harde rykk. Forutsetningen for at sele skal være mer skånsomt er at den passer da. Mange som går med feiltilpassede seler som strammer rundt halsen til hunden når båndet strammes.

Årsaken bak utagering er som regel usikkerhet. Dette er vanligst i bånd, en situasjon hunden kan føle seg hjelpeløs i da den ikke har mulighet til å utøve naturlig adferd for å unngå å havne i en konfornatasjon. Det er mange ting hunder kan være usikre på, noen er redde folk, noen er redde for hunder og noen lar seg skremme av ting i miljøet. Noen er redde for alle tre, andre har en de er usikre på. Utagerende hunder forekommer i alle raser, så det er vanskelig å skulle objektivt peke ut enkeltraser som verre enn andre.

Lurer jeg også på. Før la jeg ikke på meg et gram uansett hva jeg spiste. Nå kjenner jeg valkene vokse bare jeg får kake eller sjokolade innenfor synsfeltet. Har ikke, men vesten er nødt til å være stor i størrelsene med de brystmålene. 96 cm er stort. Sitter inne i regnet og kjeder meg. Det øser og det pøser, vil ingen ende ta. Har fått unnagjort alt husarbeid jeg har utsatt denne uka også. Så nå ser jeg på hundeutstyr og designer halsbånd til min framtidige hund. Synd det er sånn ... to år til den vil være utvokst nok til at jeg gidder å kjøpe.

Hunder er så forskjellige at du må prøve for å finne ut hva som passer best for din hund. Jeg var fornøyd med Acana da jeg brukte det. Orijen var jeg ikke fornøyd med, kom mer ut bak enn det gikk inn i munnen.

Jeg har samme belte fra Non-stop som Lerkefuglen. Veldig fornøyd med mitt, har brukt det i flere år nå.

Du har nok helt rett i det. Dessverre videreformidler de neppe særlig godt at det er gode hunder etter deres egen standard, og ikke en mer objektiv en... Til mine formål, bruks og jakt, har jeg stor tiltro til prøver. Ikke at alle prøver er helt objektive bedømmelser av hundens egenskaper, det er de ikke. På f.eks bruksprøver er fører en faktor. En god fører kan nå langt med en middelmådig hund og en dårlig fører kan slite i laveste klasse med en god hund. Likevel sier resultatene en del om hundens grunnleggende egenskaper og evne til å jobbe. Det er kanskje det jeg synes er mest trist med alle wannabe-brukshundoppdrettere, - de har gjerne hunder som liker å trene og er lette å belønne, men hundene jobber ikke. For meg er det hovedforskjellen mellom en brukshund og en selskaps/hobbyhund.

Det er bare tragisk. Jeg lurer på om disse som gjør dette oppriktig tror bikkjene er brukbare, eller om de bare lyver for å få solgt flere hunder.

Hovedproblemet er vel at folk velger rase etter helt andre kriterier enn hva de skal bruke den til. Det er veldig mye fokus på utseende i valg av hund. Mange synes for eksempel aussie og toller er vakre hunder av hendig størrelse, men de ønsker seg ikke en hund til annet enn selskap og tur. ”Vi vil ha en jaktlabb fordi vi synes de vanlige ser så tjukke og daffe ut, men nei, vi skal ikke trene noe med den”. ”Jeg vokste opp med verdens mest fantastiske husky, derfor skal jeg ha meg en ny til sofakos og selskap rundt kvartalet”. Det er et stort marked for selskapshunder som ser ulike ut, men er omtrent like innvendig. Mange oppdrettere lever i sin egen illusjon der de tror de tar hensyn til bruksegenskaper, når de i realiteten ikke har den fjerneste anelse om hvilke egenskaper en god brukshund eller jakthund trenger. Det er utrolig mange som skriver at hundene egner seg til alt mulig, når foreldrene/linjene ikke har en tøddel å vise til. At en enkeltperson synes bikkja er grei på jakt eller at den er blitt viltsporchampion, gjør den ikke til en god jakthund. At foreldrene er så dyktige på trening sier nada om hundens evne til å holde gjennom et helt konkurranseprogram. Men klart, det er jo så mye styr å stille på prøver og så arrangeres de så langt unna, sånt får man liksom ikke tid til. Men 8 utsillinger rundt om i inn- og utland det er ikke noe problem.

Gratulerer med en veldig flott debut!

@Perfect Image Den sobelen der var virkelig lekker! Jeg håper det kommer en liten tass hit i 2019. Hva og når det blir avhenger helt av hvor det kommer valp til meg. Med min flaks går sikkert tispa tom, det kommer ikke nok valper, bare feil kjønn eller noe annet skjer, så enn så lenge holder jeg rase(r) for meg selv. Får bare beklage ondskapen, Mindi.

@Rufs Malamutens innlegg var ikke et angrep på deg, selv om jeg forstår at en vegg tekst kan føles vondt ment. På dette forumet er det vanlig at man argumenterer for og underbygger det man mener om en sak, som nødvendigvis gjør at innlegg kan bli lange. Som flere allerede har sagt; Det er gode måter å trene hund på, og det er dårligere måter å trene hund på. Hva man trener og alder på hunden spiller ingen rolle. Trener man på en bra måte synes valpen det er like gøy å trene fri sitt som sitt med låste bein. Og trener man på en dårlig måte synes den det er like kjipt eller vegrer seg for begge deler.

Jeg trener mye på egenhånd. Lager en oversikt over alt jeg behøver å trene til et program, om det er grunntrening, momenter, kjeder, forstyrrelser etc. Oppdaterer gjerne denne underveis. På denne måten ser jeg lett hva jeg må trene på og det er enklere å bedømme progresjon underveis. Har alltid en plan for hva jeg skal trene hver eneste økt, men har ingen langsiktig plan over dager og uker. Trener det jeg har lyst til, det som passer eller det vi trenger å jobbe med. Blir bare rot og lite konstruktivt hvis jeg trener uten en klar plan for økten. Hver økt er på alt fra noen få minutter til kanskje maks 10 minutter, trener da kun en ting per økt. Har ikke tro på å trene lange perioder i strekk uavhengig av hund eller setting, det bryter ned motivasjonen hos de aller fleste hunder (unntak når man trener lange kjeder til konkurranse). Gir meg alltid når hunden er på topp, mens den enda er ivrig, motivert og engasjert i det vi gjør. Hvor mange økter vi tar avhenger helt av hund, dagsform og hva vi trener. Trener jeg konsentrert tar jeg 5-15 minutter pauser mellom øktene. I pausene kan jeg rusle litt rundt, sette meg ned med hunden, ordne noe til neste økt, gjøre hus- eller hagearbeid osv. Bruker ikke bur eller å tvangslegge dem i dekk i pauser med mindre jeg må. Hovedsaken er at hunden kobler ut og at det er tydelig for den at vi ikke er i en treningssituasjon. Når jeg stiller meg opp for neste økt ønsker jeg at hunden skjønner hva vi skal gjøre og selv tar kontakt for å komme i gang.

Nydelig gjeng!

Jeg har gjort mye feil opp i gjennom årene og det er mange ting jeg i ettertid ser at jeg burde gjort, som jeg ikke gjorde. Jeg har kjøpt hund etter linjer jeg ikke burde, lagt for lite arbeid i sosialisering og miljøtrening, ikke trent passering, brukt for lang tid til å plukke opp ting jeg i ettertid ser jeg kunne forbygget, håndtert problemer helt motsatt av det jeg burde osv. Jeg ler av meg selv når jeg tenker tilbake på at jeg kjøpte min første terrier med den holdningen at "hund er hund, så stor forskjell kan det umulig være". Mistet besinnelsen i hetens øyeblikk har jeg også gjort et par ganger, det er noe jeg enda har dårlig samvittighet for. Før kunne jeg angre på mye jeg gjorde feil, men det orker jeg ikke å bruke tid på lenger. Det er ting jeg gjorde på tidspunkt jeg ikke visste bedre. Den kunnskapen jeg har nå hadde jeg ikke da, og den kunnskapen jeg kommer til å ha i framtiden har jeg ikke nå. Det som betyr noe er at jeg lærer av det jeg gjør feil, er tross alt den samlede erfaringen som har gitt meg de kunnskapene jeg har den dag i dag. Så jeg synes ikke man burde være så redde for å gjøre feil, for det vil man uansett. Man kan lese teori til man blir blå og få råd til øra faller av, men det er først gjennom praksis man blir klok, får innsikt og forståelse for sammenhenger. Det viktigste jeg kommer til å gjøre annerledes denne gangen, er at jeg ikke kommer til å stresse. Valpetiden er ikke en magisk periode. Jeg har lært alle mine unghunder, voksne og gamlinger mye nytt etter hvert. Det er sjeldent for sent å rette opp gamle feil eller lære inn noe nytt. Enda viktigere, - shit happens, uansett hvor forberedt man er. Det jeg kommer til å tenke mest på med neste valp er å bygge gode vaner tidlig og å fokusere mer på det jeg vil ha, ikke det jeg ikke vil ha. Jeg kommer også til å være mye mer bevisst på hundens sinnsstemning og dempe forventninger/uro i situasjoner jeg ikke vil ha det.

Interessant bilde. Buklinjen på den hannhunden ser ut som hos raser der det står eksplisitt i standarden at myndebuk er feil.

Jeg har ingen negative erfaringer med rasen, men det kommer nok av at jeg har truffet stødige individer med eiere som har hatt god greie på rasen. De som var mindre forberedt på hva de fikk i hendene, omplasserte sine som unghunder. Om dere vil trives med rasen avhenger av hva slags hundehold dere ser for dere. Det er mange raser som er mye enklere familiehunder, uten at det betyr at rasen ikke fungerer som familiehund. Så lenge dere setter dere godt inn i utfordringene med rasen og dere er forberedt på å legge ned mye arbeid i hundeholdet går det sikker helt fint. Hundeaggresjon er ikke noe man bare kan sosialisere bort, det er genetisk og ligger det i hunden blusser det opp. Du kan selvsagt være heldig å få en hund uten dette, og forebygging gir gjerne en enklere hverdag, men om dere ønsker en hund som går overens med de fleste hunder, er ikke dette rasen å sjanse på. Det har også vært en del ulykker der rottweilere har tatt livet av andre hunder, om det er hundeaggresjon eller at de har gått over i jakt, hvem vet. Det er også svært mange mennesker og hundeeiere som er redde for hunder med denne type utseende. Dette er og blir en rase dere må ta mange hensyn med og som dere blir mindre frie med, både rundt hunder, andre dyr og folk. Det er store, seige hunder som kan være litt stae og med egne meninger. Man må være konsekvent, legge ned mye trening fra de er små og selvfølgelig være i stand til å holde den igjen når noe skjer. Det er tungt å gå tur med en hund på så mange kg som drar. Får dere utfordringer med utagering eller annen problemadferd, blir dette et mye større problem med en så stor hund. Rasen har en del vokt, sikkert linjeavhengig, men man burde vite hvordan man skal håndtere slik adferd. Den jeg var mest rundt i hjemmemiljø, var en sånn rottis som ikke slapp folk inn døra eller opp trappa om den selv fikk bestemme. Den passet også på matskåler, bord og andre ting. Eier måtte dermed være til stede hele tiden når de hadde besøk for å kontrollere hunden. Dette ser jeg for meg kan bli et større problem når man har barn. En ting er husets egne barn, en annen ting å tenke på er besøkende barn som kommer og går.

Jeg har aldri brukt BOT da jeg har vært fornøyd med ull, så kan ikke sammenligne dem. Bruker mye ull sev og brukte det på hunden med vond rygg. Prinsippet skal jo være det samme, ull øker også hudtemperatur, blodsirkulasjon og holder på varme. Ull mot hud skal visst også stimulerer sansereseptorer, som hjelper mot smerter. Forutsetningen er at man bruker ull av god kvalitet da.