Tyttebæra

Selvfølgelig er mentalitet, sammen med helse, det viktigste jeg ser etter i en hund. Dessverre er mentalitet et vanskelig kriterie å hanskes med da det ikke finnes noen objektiv, konkret måte å måle det på. Vurdering av mentalitet vil alltid være subjektivt. Man vil alltid gå ut fra egne erfaringer og sitt eget syn. Det som er et problem i min hverdag, trenger ikke å være et problem i en annens hverdag. Det jeg anser som usikkerhet, kan en annen oppfatte som å være reservert. Det er ingen helt klare definisjoner på mange mentale egenskaper, selv mellom mentaltestere kan det være uenighet om begreper og hva man egentlig "ser". En mentaltest kan også bare gi en pekepinn på hundens mentale egenskaper, den sier ikke nødvendigvis så mye om hvordan hunden fungerer i den situasjon som er aller viktigst: den urbane hverdagen. Man er avhengig av å ha en fot innenfor miljøet for å få sett nok hunder til å kunne gjøre seg opp en egen mening om hvilke linjer som er gode/dårlige. Å se mor/far et kort øyeblikk på en random utstilling, konkurranse eller i oppdretters hjem sier egentlig lite. Deretter er det sånn at leter man grundig nok, vil man alltid finne grums på alle linjer. Å da vurdere hvilken frekvens av sykdom/mentale issues som skal kvalifisere til bra/dårlig er også en subjektiv vurdering, ikke minst avhenger det av rase.

Jeg har aldri ment at et enkelt uhell skal være avlivningsgrunn. Et enkelt uhell er noe som skjer én gang, og som man prøver å forhindre fra å skje igjen. Skjer det samme gjentatte ganger, tilsier ikke det at man har en dårlig evne til å vurdere hund og situasjon? Når hunden din nettopp har bykset mot noen, er det ikke da naturlig å straks sette inn tiltak for å unngå at den får muligheten til å gjenta dette? Kan tre byks der hunden fikk nærkontakt med tre forskjellige, tilfeldig forbipasserende regnes som "hendige uhell"? Eller snakker vi da om uforsvarlig håndtering? Er det ikke en dårlig vurdering fra eier å overlate hunden sin til noen med så lite kontroll og evne til forsvarlig håndtering? Hunder trenger ikke være aggressive for å kunne gjøre en del skade, nei. Har man ikke kontroll på den, vil den kunne utgøre en fare for andre. Motivasjon bak handlingen er egentlig mindre relevant, for hunden burde ikke fått mulighet til å påføre skadene i utgangspunktet. Altså er det en svikt i eiers vurdering av situasjonen. En gang er et uhell, - mange ganger derimot taler om manglende evne til å kontrollere hunden. Manglende evne til å kontrollere hunden kan skape farlige situasjoner for både hund, eier og menneskene rundt. Jeg har ikke skrevet noe sted at gjennomgående manglende kontroll som eneste faktor burde være avlivingsgrunn. Derimot skriver jeg implisitt at folk uten gjennomgående kontroll ikke burde få beholde hundene sine, og da oppstår spørsmålet: hvor skal man gjøre av dem? I akkurat denne saken vet jeg alt for lite til å kunne uttale meg om hvor vidt avlviving var riktig beslutning eller ei.

Jeg har skrevet at uhell kan skje, men at man da sørger for at det ikke skjer gjentatte ganger, sant? I alle fall ikke innenfor et lite tidsrom. I denne saken velger mange å bare se ett punkt: hunden ga en dame et blåmerke eller en skrape (muligens fordi det fremheves i dommen). Dette er kun ett av flere utfall innenfor et relativt kort tidsrom. Da overser vi at hunden hang i buksebeinet til en person (årsaken til at hunden i det hele tatt fikk politiets oppmerksomhet) og hoppet på en barnevogn (dette er bekreftet av andre vitner enn politiet). Skal jeg bare se saken fra denne siden, er jeg helt enig i at dommen er hårreisende, da snakker vi om en enkelthendelse. Enkelthendelser kan lett være uhell, uten at det betyr at man har dårlig kontroll generelt. Men, jeg kan også se på saken fra dommens side: ta utgangspunkt i hendelsesforløpet beskrevet der. Da er det ikke snakk om en enkelthendelse lenger, det er snakk om flere hendelser som taler mot at hundepasseren hadde kontroll. Hvem som skal ha definisjonsmakten over hendelsesforløp og utmåling av straff er for øvrig gode spørsmål. Det er nok et etisk spørsmål i alle rettssaker.

Problemet med slike saker er jo at man ikke vet hva som er tilfellet med mindre man så det med egne øyne, og selv da vil man kunne tolke et hendelsesforløp veldig forskjellig. Kanskje er dette en sak som ble tolket feil av politiet og som utviklet seg til en prinsippsak for dem, - eller kanskje var det en hund helt ute av kontroll. Det vet vi ikke, det vi vet er at flere vitner er enige i at hunden gjorde «utfall». Dette er synsing, men jeg tror ikke at denne saken ville blitt så opphauset av politiet om det bare dreide seg om hoppet på denne damen som enkelthendelse. Slik jeg tolker dommen er det gjort en helhetlig vurdering av en serie uheldige hendelser. «Utfall» kan være både «en rask bevegelse» mot noen, eller et angrep. Hvor mange av oss har vel ikke truffet x-antall mindre hyggelige hunder med eiere som påstår at «den er så snill atte»? Det er ubehagelig å møte hunder man føler opptrer truende, mennesker som har lite erfaring med hund vil lettere kunne oppleve hunder generelt som truende. Når vi velger å ha hund, er det vårt ansvar å skjerme hundene fra konflikter med våre medmennesker. Vi lever i et samfunn der majoriteten har minimalt med kunnskap om hund, vi som hundeeiere har ingenting å tjene på at hundene våre havne i konflikter med dem. Uhell kan selvsagt skje, men da sørger man for at det ikke skjer igjen. Vi er mange som har hunder som kan finne på å hoppe etter folk for å få en suss, - men de fleste klarer å holde dem igjen eller unngå tette passeringer. Som allerede skrevet: Dette er synsing, men jeg tror ikke at denne saken ville blitt så opp hauset av politiet om det bare dreide seg om hoppet på denne damen som enkelthendelse. Slik jeg tolker dommen er det gjort en helhetlig vurdering av en serie uheldige hendelser. Og nei, jeg synes ikke ordet aggresjon burde være en avgjørende faktor. For altså, hunder kan gjøre stor skade uten at det er aggresjon med i bildet. En hund som hopper opp på en baby i en barnevogn av nysgjerrighet. Hiver seg etter en syklist i jakt. Hopper opp for en suss og skaller personen i hodet og nesa så blodet renner i strie strømmer (selvopplevd). Alle disse tre tenkte situasjonene er «utfall», som dommen regner som «angrep». Dette er naturlige instinkter, og nettopp derfor må vi som eiere være vårt ansvar bevisst og ha kontroll på hundene våre. Jeg synes ikke folk rundt meg skal måtte akseptere å bli skallet ned, jaktet på sykkel eller å få ei bikkje oppi barnevogna si. Som hundeeier ville jeg selv ikke akseptert dette (som enkelthendelse, ja, men aldri som gjentakende adferd).

Stemmer hendelsesforløpet i dommen, tenker jeg det er mange punkter som sammen førte til dommen, ikke et enkelt (hopp på forbipaserende) alene. Er det for mye å forlange at folk har kontroll på hunden de går med? Det er snakk om en 8 år gammel hund, ikke en valp eller unghund. Og jeg antar hunden har vært i bymiljø før og at eier ikke overlot hunden sin til "hvem som helst" heller. Hvorvidt hunden er eller ikke er aggressiv havner litt på siden av sakens kjerne. Kjernen er at den som gikk med hunden ikke hadde kontroll på den og opptrådde uaktsomt (bandt hunden alene uten tilsyn). Hunden gjorde gjentatte utfall (av ukjent årsak), og da utgjorde den en viss fare for sine omgivelser. Særlig når den er 40-50kg. Stemmer dette med det faktiske forløpet, er jeg ikke så veldig bekymret for hunders rettssikkerhet i Norge med de nåværende lovene våre.

Over 8 år siden jeg hadde valp sist, usikker på hvor mye jeg husker. Det verste har jeg vel fortrengt. Når begynte valpen din å bli roligere? Husker ikke å ha funnet noen av mine spesielt "aktive" eller "krevende". Det var fullt kjør mens de var våkne der de utforsket, lekte og styrte, for så å sove tungt en god stund etter på. Gir dem noe å holde på med, har minst mulig de kan ødelegge eller gjøre fra seg på og tilbringer så mye tid som mulig ute mens de er våkne. Hvordan trente dere på bitehemming og når sluttet valpen å bite på alt hele tiden? På gjenstander: byttet det ulovlige mot noe lovlig, en leke eller noe å tygge på. Dette var kun et tema mens det "klødde i tenna". Ingen har tygd noe særlig på møbler eller annet. På folk: komme med et lite utrop og avslutte aktiviteten (ignorere). Gir de seg ikke da blir det en time-out. Var kun et problem med den ene, og hun ble aldri helt kvitt det. Var veldig relatert til stress og at hun "bikket over" i overslag. Når mistet valpen melketenner og når kom voksentennene ut? Fra 12 uker, tror jeg. Når ble valpen stueren? Det husker jeg ikke. Fra 5-9mnd en plass. Når begynte kjønnsmodningen? Rundt 10 måneder, kanskje? Pluss minus. Hvordan fungerte hjemme-alene treningen og når ble valpen klar for å være alene? (Pep valpen mye når dere var borte, hva gjorde dere når valpen bråkte?) Første var komfortabel med å være alene opptil en time allerede fra han var rundt 12 uker. Ingen protester, lyd eller ødelagte saker. Andre hadde separasjonsangst, det var k-r-i-s-e bare jeg gikk på do uten henne. Hun lå pal utenfor, pep og hylte til man åpnet. Heldigvis kunne hun være alene med den første hunden. I en alder av 6 år kunne hun være en arbeidsdag helt alene.

@Red Merle Nydelig. Spennende med en naken, de få jeg har rundt meg er PP.

Gratulerer med tilskuddet! Finnes ikke'no herligere enn en mentalt bra og pen valp.

Jeg "diller" minimalt med hundene mine, visse ting gjør vi bare og sånn er det. Livet er i blant litt kjipt for oss alle liksom. Jeg har aldri hatt hunder som direkte liker dekkenet, - men hadde de reagert på den måten som DSGen i videoen og/eller med knurring som TS beskriver, hadde jeg likevel tatt det som et ganske tydelig signal på at å "trumpe" gjennom er en dårlig idé... Jeg tenker det er litt forksjell på en hund som vegrer seg/har egne meninger, og en hund som opplever det så ubehagelig at den uttrykker dette med veldig tydelige avstandsregulerende signaler. Sistnenvte er en gankse utrygg hund som har veldig negative forventninger til noe, og tvang vil jo da bare øke denne utryggheten og gjøre hunden mer usikker? TS sin hund er tydeligvis ikke en av disse som kollapser innover og blir passiv under press, den går inn for å forsvare seg. Slik jeg ser det vil å gjenta situasjonene bygge under og forsterke hundens behov for å forsvare seg. En ting er behandling av sykdom/skader som man gjør i en periode eller noen få ganger i hundens liv; et dekken må gjerne av og på ganske mange ganger i løpet av en høst/vinter/vår. Det blir veldig mange dekkensituasjoner der hunden vil føle at den må gi gradvis tydeligere beskjed.

Nå var det ikke Kanger alene som sto for denne tolkningen av TS sitt innlegg. Jeg svarte henne fordi hun siterte meg. Og hva andre får lov til å bli fornærmet over er ikke opp til meg å bestemme. Det er ikke heller sånn at hvorden jeg som avsender mente det, er det avgjørende for om mottaker har rett til å tolke det som en fornærmelse eller ei. Jeg skriver hvordan jeg oppfatter at TS ble møtt, at jeg forstår hvorfor hun tolket det som hun gjorde og at hun valgte å gå for et tredje alternativ: 3. Finne et annet sosialt fellesskap med en hyggeligere tone som passer for henne.

Valper har godt av å få trent og styrket muskulaturen. Det hjelper bla. å stabilisere ledd, noe som er svært viktig for hunder med skjelettdefekter som f.eks HD. Du hører aldri om at man begrenser barn fra normal aktivitet, tvert i mot regnes fysisk aktivitet som sunt, sant? Så hvorfor skal vi begrense valpene våre så ekstremt som den 5-minuttersregelen tilsier? Edit: til det egentlige spørsmålet: Har sett større valper med stive bein etter mer anstrengende og uvant aktivitet, men aldri hos så unge valper etter så lite aktivitet som beskrives her. Ville fulgt nøye med om dette vedvarer, for det er ikke normalt.

Det er ganske langt mellom å ønske seg en enkel og lite krevende hund, og å ønske seg en hund som ikke trenger tur i det hele tatt slik flere anklaget TS for. Og hva er galt med å ønske seg noe enkelt og lite krevende, egentlig? Jeg har nå en jakthund som jeg vil beskrive som det. Han er like avslappa etter 5 timer i fjellet som han er etter en 45-minutters tur. Ingen diller annet enn at han varsler når det kommer noen og ikke kan gå løs annet enn på jakt. Har full forståelse for at mange ønsker seg hunder som dette, det er noe helt annet å ha denne rasen enn den terrierrasen jeg hadde før som regnes for å være "mye" hund. Ikke fordi mosjons/aktiviseringsmengden er forskjellig (de får akkurat det samme) men fordi denne rasen ligger strak ut når det ikke skjer noe, uavhengig av aktivitet, der terrieren alltid var "på", uavhengig av aktivitet. Akkurat dette er noe jeg tror karakteriserer en del raser som regnes for å være "mye", - de mangler avknapp. Men hvorfor skrev du ikke "hva legger du egentlig i en tur?" da? Når du skriver "håper du er innstilt på en lengre tur og 4-5 tisseturer", sier du noe som er en selvfølge for alle opepgående mennesker. Du insinuerer at TS er en idiot. Når du skriver "en tur om dagen er for ikea-hunder", er du nedlatende. Når du velger å formulere deg på en måte som mange vil tolke som nedsettende, mangler det en faktor i ligningen din som gjør at "verden ikke bare går videre"; folk føler seg angrepet og blir fornærmet.

Jeg har alltid luftet for å la dem gjøre fra seg minst 3 ganger per dag. Når jeg bare lufter går jeg som regel en runde på 5-10 minutter. Jeg synes for det første plendriting er ekkelt, og for det andre opplever jeg at hundene mine har glede av å komme seg ut en tur og sjekke ut nye lukter og synsinntrykk. Når det gjelder lengre turer/aktivitet: det varierer etter hva vi har gjort de tidligere dagene, hva jeg skal gjøre den aktuelle dagen og hva vi skal gjøre de neste dagene. I gjennomsnitt bruker jeg mye tid ute med hunder som ikke er syke/pensjonerte, men jeg er ikke konsekvent ute minst 1 time per dag. Noen dager tilbringer vi mindre tid ute, andre dager er vi ute mye lenger. Jeg har hundene med meg overalt med unntak av jobb, så de får alltids opplevd noe i løpet av dagen selv på slappere dager. Målet er ikke slite hundene ut for at de skal bli behagelige innendørs, men å gi dem et innholdsrikt liv med god livskvalitet. Jeg synes ca. 1 time med aktivitet i gjennomsnitt pr dag er en grei minimumsregel å forholde seg til for gjennomsnittshunden. Tenker nye inntrykk og et avbrekk fra livet innendørs er det viktigste, hva man gjør med hunden er ikke nøye bare man gjør noe. Mistenker alle mine for å ha hatt mer glede av å loke rundt i asfaltjungelen med nesa i bakken enn å trene kondisjon på en skogssti.

Hvis man leser det som står i stede for å male fanden på veggen, skjønner jeg ikke helt hva folk henger seg opp i? Hva man legger i "korte turer noen dager" og "gå en tur hver dag for å lufte" er jo et definisjonsspørsmål. For meg er for eksempel en tur på 1 time en "kort tur". "Å lufte" kan bety så mangt.

Ser denne debatten oppsto i en annen tråd og tenkte vi kunne ta den i en egen tråd. Er nysgjerrig på hva folk her på forumet mener om saken. Hvordan ser en vanlig dag eller uke ut for dere mtp. aktivitet, trening og lufteturer? Hvilke raser/bruksområde? Hvor mange lufteturer og hvor mye aktivitet synes du er et minimum generelt for alle hunder? Vi har jo diverse "objektive sannheter" innen dette temaet: som den gyldne regelen "minimum 1 times tur hver dag", og motsetningen: "vanlig spasertur" er ikke mosjon/aktivitet. Begynte på et lengre avsnitt om mine egne tanker, men rakk ikke skrive det ferdig så poster det senere i dag.

Kjenner jeg er misunnelig på dere som skriver om hytte, tur og godt vær, når jeg må bruke helga til å ta igjen lesing, pugge grammatikk og skrive ferdig innleveringer.

En stor overvekt av de tollerne jeg har møtt/kjent til har enten hatt dårlig helse (mye immunrelaterte problemer) fra de er små eller som plutselig oppstår i voksen alder, og/eller mentale problemer. Hører fra flere tidligere eiere at de ikke tør kjøpe seg toller igjen. Er kanskje noen her på forumet som kan peke deg i riktig retning, men jeg har inntrykk av at det er en rase man må være forberedt på å lete med både lykt og lupe i.

Sant, det er fakta folk nekter å ta innover seg. At utstilling bidrar til et usunt eksteriør er jeg ikke i tvil om, men jeg tror denne motstanden mot å få inn nytt blod stikker mye dypere enn utstillingstitler. Det er rent rasesnobberi hinsides konkurranseform. Ta motstanden mot lundehundprosjektet som et eksempel, der finnes det oppdrettere som blånekter for at rasen har et problem, enda det er tydelige beviser på innavlsdepresjon. Slik jeg forstår det er bakgrunnen ikke annet enn at: "det er ikke sant at rasen er sykdomsbefengt", "vi kan avle oss bort fra det, vi trenger bare mer tid", "jeg har aldri hatt de rasetypiske sykdommene på mine hunder", "problemene skyldes miljø, fôring, andres dårlige oppdrett, sett-inn-annen-selvforskyldt årsak", "innkrysning ødelegger rasens særegnskaper", "krysningsrasen vil føre med seg andre sykdommer og problemer inn i rasen", "en hund med innkrysning 10 generasjoner bak er og forblir en blandingshund". Rasen skal være ren, den skal være slik den "alltid" har vært.

Med all den forskningen vi har tilgang til i dag er det en skam at man avler rasehunder på den måten som mange gjør. Viktigheten av genetisk variasjon tas ikke hensyn til, men klart, dette er et paradoks av den målrettede avlen mot mest mulig homogene hunder. Jeg mistenker at årsaken til den økende forekomsten av allergi og andre immunrelaterte problemer stammer fra innavlen vi har holdt på med i lange tider nå. I mange raser vet man at det bevisst avles på defekter, og ikke som et ledd i å avle dem vekk. Dette er kritikkverdig fordi det er svært utetisk å bevisst avle fram syke dyr. Føler at jeg blir mer og mer kritisk til raseavl for hvert år som går. Noen ildsjeler jobber hardt med å opprette gode indeks- og registreringsverktøy og fronte sunt avlsfokus. Men for hver ildsjel har vi sikkert 5 idioter med drittholdninger som nekter å forholde seg til basic, biologiske fakta.

Hannhunden hadde mange leker, han var særlig begeistret for kosegrisen sin. Den, i likhet med alt annet han hadde, forsvant brått da Galskapen ankom.

Så enig! De mest bortskjemte hundene jeg vet om bor hos menn. Har inntrykk av at mange menn kanskje ikke er så store tilhengere som kvinner av de oppdragelsesmetodene som er på moten nå, men til gjengeld lar de bikkjene få være hunder. De har ikke samme behov for å "herske" og kontrollere hundene hele tiden, de lar dem få gjøre ting som hunder gjør og har glede av. De har litt et "kompisforhold" til hundene sine, der mange damer har et "eierforhold". Når det gjelder hannhund/tispe-debatten beror den veldig på hvor hormonelle individene er. Ei overhormonell tispe er ikke så mye mer hyggelig å ha med å gjøre enn en overhormonell hannhund. Min erfaring er overhode ikke at tisper trenger å være noe mildere i hodet enn hannhunder, det tror jeg er mer individuelle forskjeller enn kjønnsforskjeller. Joda, hannhunder vil jo kunne tøffe seg mot andre hannhunder, de vil jo være interessert i damer som lukter godt og i puberteten har de ofte en periode der de er helt løk i huet. De er ganske forutsigbare og nesten litt "enkle" sånn. At man vet at man får dette i en hannhund, betyr ikke at man får en greiere hund i ei tispe. Tisper har gjerne mer meninger, går ikke alltid overens med verken hanner eller tisper og kan være motiverte av mye forskjellig som hannhunder ikke gidder å bruke tid på.

Festlig fortelling! Det er noe med menn og hunder, de som liker hunder har ofte et helt spesielt forhold til bikkja si som jeg aldri har sett noen kvinne ha til sine.

Fraråder alle fransk bil, ja, i alle fall brukt. Min franske endte på hugger'n da det var plent umulig å finne en del til den. Mazda, Toyota og Honda har jeg god erfaring med og hørt mye bra om. På Mazda er det et stort problem med lakken på noen årsmodeller og Honda er det lite av her i området, så det var Toyota som var mest aktuelt for meg. Er veldig fornøyd med tyskeren da, enn så lenge i alle fall. Den ser ut til å være litt disponert for rust, som du sier. Det eneste positive med den franske var at lakken var fantastisk, - ikke et eneste hull gjennom grunningen noen steder. AN har jeg nettopp sett "Lovleg" på NRK. Litt pussig skrevet, men mye mer underholdende enn Blank (ikke at det skal så mye til da). Edit: @Tonje Aj, fryktelig irriterende med slike husverter. Håper de får ut finger'n. Om ikke annet burde du få lov til å lempe maskina utenfor døra i det minste, hvis de ikke gidder å hente den selv. @Mrs.Fisken Heldig!

Fine hunder. Blikket på nykomlingen er jo bare bedårende.

Jeg skulle egentlig ha toyota denne gangen, eller i alle fall en japaner, er jo så mange som skryter av disse toyotaene sine. Men så var det feil med de to jeg dro for å se på, og så begynte jeg å bli så desperat at jeg måtte bare ta en bil. Endte opp med tysker. Hadde fransk bil tidligere så det ble i alle fall et lite skritt i riktig retning. Kan en mann gifte seg med sin enkes søster? Digger slike tørre lurespørsmål.