simira

Jeg håper og regner med at du jobber med å få hunden trygg på menn og folk generelt? Jeg tenker at om du prøver å slappe av, og bruke mye godbiter, så er det det eneste du kan gjøre sånn på kort sikt. Veterinæren er nok vant til redde hunder. La hunden være i bilen, og be om beskjed når du kan hente ham inn og gå rett inn på undersøkelsesrommet. Så blir det minst mulig stress ihvertfall. Hvis dyrlegen er flink så bruker han nok også godbiter for å få hunden tryggere på seg. Ellers må du bare fortsette å jobbe med hunden så han i det minste ikke bryr seg om fremmede, han trenger jo ikke å like alle.

Selv om hun løper til bilen og ellers slapper av i buret ville jeg jobbet med det. Siden det er farten hun ser ut til å reagere på så tenker jeg bilsyke, men jeg kan jo ta feil. Hvis dere skal bytte bil med det første så ville jeg faktisk skaffet buret dere skal ha der og begynt å jobbe med det, og samtidig droppet å kjøre bil fram til dere har byttet bil og hun er trygg og komfortabel i det nye buret. Da har dere ihvertfall alle forutsetninger for å starte på scratch! Dere kan også gjerne prøve å dekke til, det kan godt være det hjelper. Det skader ihvertfall ikke å prøve.

Det hender sånt går over med trening og alder, men kanskje ikke alltid. Hvor sitter hun? Bur eller bagasjerom? Er buret stort nok, har hun god nok plass? Det er vanskelig å gi gode råd uten å kjenne hunden og situasjonen, men jeg ville startet med å sørge for et komfortabelt bilbur som er et trygt sted. Ta det inn i huset en stund, gi måltidene der, og lær henne å slappe av der. Ta gjerne en måneds pause fra bilkjøring om det er mulig. Når hun er trygg og komfortabel i bilburet ville jeg også jobbet med trygghet rundt bilen, altså være rundt bilen uten å kjøre. Inn hvis hun selv velger/tar initiativ til å hoppe inn. Når du først skal ut å kjøre igjen, så snakk med dyrlege om bilsyketabletter som hun kan få på forhånd, så hun ikke får den negative opplevelsen med bilsyke som hun antagelig har. Jo lengre pause fra bilkjøring, jo bedre sjanse for at en ny tur uten bilsyke/stress vil sette seg. Håper det ordner seg, slitsomt med bilsyk hund!

For det første kan du ikke ha ham løs om du ikke har innkalling på ham. Bruk langline isåfall. At han hopper på en fremmed er kanskje det minst ille som kan skje. Han kan stikke etter noe, eller bort til en førerhund, eller hoppe på et barn som oppfatter det som et angrep. Det er vanlig at de får en fryktperiode i unghundalderen. Der er det en balanse mellom å trene på å omgås folk, og ikke lage for mye styr rundt det. Bruk gjerne sladretrening ute, så han tar kontakt med deg heller enn å fokusere på dem. Hjemme kan folk som kommer inn godt gi ham godbiter. Og innkalling. Selv om han er i en alder med variabel hørsel, tren masse innkalling med sterk belønning. Og alltid langline om du ikke er sikker på at han kommer.

Dette synes jeg egentlig kunne vært startet i en egen tråd. Men uansett hvilken metode man bruker så må det gjøres riktig, med tanke på hva man ønsker hunden SKAL gjøre, IKKE skal gjøre, og hvordan man skal komme dit. Det er ikke noe problem å "ødelegge" en hund med positiv trening eller å få til masse ved bruk av tvang eller straff. Og jeg tør påstå at det i stor grad ofte er de samme som sliter, uansett metode.

Neida, helt enig i det. Og jeg bruker en del storfe også. Men unngår svin og kylling så langt som mulig, og kjøper økologisk når jeg må (krav til mer plass og utegang bla.). Det er strenge - men langt fra gode nok - krav, dessverre. Fisk, særlig laks, er vanskelig... men Robur har også noe fôr med ikke-oppdrettsfisk ihvertfall. Disse tankene ligger forsåvidt også bak maten til oss menneskene også. Akkurat i år har gubben vært på sin første av antageligvis mange jaktsesonger, så vi er berga på kjøtt.

Lam og sau er vel de produksjonsdyrene som har det best i Norge (og andre steder forsåvidt). Svin og fugl har det absolutt verst, men er billig, og brukes dermed mye. Jeg prøver også å kjøpe lam og vilt, når det er et alternativ. I tillegg ser jeg hvor fôret er produsert. Vi halvfôrer på Robur (prod i Sverige) og VOM . Har fôret på VOM siden det kom, og aldri opplevd noen problemer selv. De har hatt et par tilfeller av dårlige batcher, men det gjelder vel alle store fôrprodusenter...

Det kommer jo helt an på hunden, egentlig. Jobber hun bra på tørrfôr så er det ingen grunn til å ikke bruke det. Da blir mer smakfulle godbiter bare en enda bedre forsterker til innkalling og andre viktige ting. Jeg varierer mye. Nå for tiden går det mye i kjedelige myke "minibones", fordi vi ikke trener aktivt lengre. Men minsten elsker gulrot, så jeg bruker ofte små biter av det, pølse, rent kjøtt, smøreost på tube, og ulike varianter av tørre godbiter fra dyrebutikkene når vi trener og er på kurs. Eller Frolic. Jo mer vi skal trene (helgekurs, for eksempel), jo nøyere er jeg på kvaliteten på godbitene. To fulle dager på frolic er ikke bra for magen. Og reduserer måltidene noe, såklart.

Jeg håper jeg misforstår deg og at du ikke skal omplassere tre hunder neste år?

Hvis de ikke har fått påvidt noe så er de vel fri?

Det er noe rusk der ute, og ting man må være obs på, men ikke verre enn at jeg bruker finn regelmessig. God informasjon i annonsen er første bud. Folk kommer til å spørre etter bilder, mål modell, merke, bruk osv. Hvis du har satt en pris så lavt du er villig til å gå, så skriv "Ingen pruting!" i annonsen. Betaling på forhånd. Har de "glemt" cash, Vipps virker ikke osv., så ikke la noen ta med seg noe. Betaling av vare, inkludert frakt, på forhånd. Om varene har noen svakheter, opplys om det og "selges as is". Ikke sett noe som solgt før det faktisk er ute av huset. Jeg har hatt noen "no-shows" og folk som har trukket seg i siste liten, men alt i alt ikke mye problemer i forhold til alt jeg har blitt kvitt.

Ser ikke noe bedre grunn til å blande springer og labrador noe mer enn puddel og labrador... fortsatt en brukanes hund som trenger aktivisering, med marerittpels?

Ja, jeg ville holdt på med avledning til han er ferdig utenfor. Kanskje det går an å snakke med ham også? Hjelper det å sette på musikk, tv osv?

Jeg synes det er ganske useriøst av en dyrlege å anbefale kull på en uregistrert hund som ikke har kjente arveanlegg. At mor og far er friske betyr lite. Hvorfor er ikke mor og far registrerte? Og hvordan kan du vite om søsknene og forfedrene til hunden din er friske, når de ikke er registrerte? Det hjelper ikke om din hund er frisk og fin, om alle søsknene er opererte eller er syke av ledd- eller pusteproblemer. Eller foreldres søsken. Hunden din bærer de samme genene og kan arve videre sykdommer og helseproblemer den ikke har selv. Hva skal du gjøre med alle de andre valpene? Når du får et kull på hunden din så driver du med avl, uansett hva begrunnelsen er. Jeg skjønner at du skal selge dem, men på papiret er de blandingshunder. Høy innavl er ifølge raseklubben tidvis et problem i rasen. Hvordan skal du unngå dette? Keisersnitt er vanlig på rasen, er du villig til å ta risikoen? Det kan også gi hunden din varige mén. Raseklubben anbefaler å sjekke for patellaluksasjon, røntging av rygg og belastningstest før avl på fransk bulldog (i tillegg til utstillingspremiering, maks innavlsgrad og noen andre kriterier som ikke kan oppfylles av en uregistrert hund). Hvis du virkelig er så glad i rasen at du er opptatt av alt dette så foreslår jeg at du kjøper en frisk, renraset valp, og starter avlsarbeidet ditt derfra.

Hva sier dyrlegen?

Er han tynn? Du sier du har prøvd "alt" av mat, hva vil det si? Alle tøffôr, våtfôr og råfôrtyper? Jeg har laget meg en prisoversikt her: https://docs.google.com/spreadsheets/d/1NNLDwmbxwhxZqruvn6GVUY0zzKvpg86hZJ8u2usy_6E/edit?usp=sharing Tilpasset mine hunder såklart, men gir en indikasjon. Ellers kan du lese en del råd om matvegring på forumet her, men så lenge han er frisk så bør det være et løsbart problem.

Dere har ihvertfall gjort en fantastisk innsats over mange år med denne hunden. Separasjonsangst tror jeg er noe av det mest krevende jeg kan tenke meg hos en hund. Angående økende stress og aggresjon mot andre hunder, er han grundig sjekket av dyrlege for om han kan ha vondt? Det virker som dere har god kontakt og god hjelp i dyrlege. Hvis du ønsker det kan du sikkert få flere råd her inne om hund i bil om vinteren. Bruk av ull, varmeflasker og lignende kan gjøre masse. Men det løser jo ikke problemet som dere allerede har levd med i mange år. Kan det være aktuelt å finne en "hundedagmamma"? En pensjonist, ufør eller hjemmeværende, evt. noen som jobber hjemmefra, og kan ha hunden hos seg om dagene? Ellers tenker jeg at det er lov å gi opp. Det kan være vanskelig å finne et nytt hjem til en slik hund, men jeg ville vurdert muligheten. Hvis ikke er det faktisk greit å ikke måtte leve på hundens premisser i den grad dere gjør.

Trenger du bur der? Ta med et pledd å ligge på, og noen kompostgrinder til å skjerme ting den evt. ikke bør komme bort til/tygge på? Ellers vil jeg si så stort du har plass til.

Jeg googlet "vannskål keramikk" og fikk denne helt øverst: https://www.musti.no/keramikkskal-hvitbla?59685&gclid=CjwKCAjww5r8BRB6EiwArcckCzT4MllIFxknjQ48Acn3WKtJLAAsk3rDRk_qp8o87SNNNhM_5LpNlhoCcTYQAvD_BwE

Jeg tror nok at det å skille dem er den enkleste måten å få jobben gjort på, til minstemor har lært å slappe av og at herjing inne ikke er lov.

Dette høres ut som noe dyrlegen bør vurdere. Hunden er åpenbart ikke frisk. Det å putte godsaker i maten vil neppe hjelpe på noe annet enn å gjøre hunden bortskjemt. Ikke nødvendigvis skadelig, men løser ingenting. Hunder "sultestreiker" ikke. Hvis en hund ikke spiser over tid, og i tillegg har andre symptomer må dere ta den til dyrlege. Nå er det ikke uvanlig at unghunder er litt småspiste i perioder, og hannhunder kan også reagere slik på løpetid, men hvis han har gått ned i vekt og har rennende øyne så må det sjekkes.

Jeg skal love deg, det er langt lettere å trene en spaniel eller retriever uten godbit, enn en ridgeback...

Jeg tenker hunder som har naturlig anlegg for å samarbeide med fører. Altså som er avlet for førbarhet.

@Orca har vel to field spanieler nå, og reklamerer hardt for rasen.

Det kommer jo fullstendig an på rasen. En av grunnene til at jeg ikke vil ha retriever er at alle mennesker er en potensiell bestevenn. Spanieler er ikke helt ulike, men i mindre grad. Kooikeren er en spaniel, men usosial til spaniel å være, og noe mindre "willing to please". Det finnes langt særere raser, men som spaniel er kooikeren ganske ulik de andre. Samtidig er det greit å ha en hund som er interessert i å hilse på nevøene, eller som kan overlates til andre for pass uten å mistrives. Hvis man vil ha en hund som ikke bryr seg om andre folk, eller hunder for den del, så må man velge rase etter det. Å oppdra hunden til å ikke hoppe opp på en hver forbipasserende er en annen sak, men kan like langt være en utfordring med enkelte raser...