simira

@LØJ og tidligere medlem Janson (Lisa) her på forumet er begge instruktører øst for Oslo og flinke på adferd og hunder med høyt stress. Si fra om du vil ha kontaktinfo.

Det å ikke ta valpe-/unghundfakter på alvor kan ha sin pris. I tillegg er det jo en rase som har hatt litt problemer med mentaliteten, så det kan godt være hun har noen arvelige faktorer her også. Jeg ser litt ulike potensielle årsaker og løsninger her. Her må det jobbes på flere fronter, mye og konsekvent. En forutsetning er selvfølgelig riktig mengde og type aktivisering. Lagotto er godt egnet til søk, og kan godt få hodearbeid i form av ulike søksoppgaver, som er greit å få til både inne og ute. Godbiter i en flaske, i en håndduk som brettes noen ganger, en (eller flere) leke som er gjemt på stuen eller i huset, hagen osv. Eller mer tradisjonelle spor og søksøvelser, såklart. Nok fysisk aktivitet er også viktig. Lagottoen er vel såppas aktiv at de bør ha en del tur i løpet av en uke. Løping eller sykling kanskje? En annen ting er forebygging, og forutse når hun stresser seg opp. Legg til rette for å unngå det, og start å jobbe med det lenge før hun går inn i blokkerings-modus. I de tilfellene dere vet hun stresser seg opp, som du nevner over, kan dere jobbe inn alternative adferder/fokus og bruke det. Jobb med å bygge verdi i å slappe av på en bestemt plass, en hundeseng, teppe e.l. Det kan brukes ved besøk, eller når ungen begynner å bli mer mobil osv. Når det kommer besøk er det fint om de ikke gir hunden noe oppmerksomhet, og at en av dere sitter med henne på plassen, gjerne i bånd, og belønner å bli der. Hvis det lar seg gjøre uten å få opp stresset alt for mye kan du eventuelt la henne hilse etterhvert, og så gå og legge seg igjen. Ingen "belønning" (i form av tur, oppmerksomhet osv.) ved lyd. Eventuelt beskjed om å legge seg på et innlært sted. Her ville jeg faktisk belønnet ethvert opphold av lyden. Det kan en stund føre til at hun lager lyd og så blir stille FOR å få belønning, men det gjør det mer kontrollerbart. Dette kan ta tid, og dere må jo ut på tur, så her kan det være dere av og til bare må kle på og gå. Kan det hjelpe å gi henne noe å tygge på, eller en liten neven tørrfôr utover gulvet, eller en annen oppgave mens dere kler på? Begynn å jobbe med kontakt rett utenfor døra. Så snart dere har alt på og går ut, stopp og vent til hun tar kontakt, belønn. Gå et skritt, belønn. Gå et par meter og belønn, og så strekk videre (hvor fort dere går fram her og hvor lenge må tilpasses, det er vanskelig uten å se dere jobbe). Jeg ville uansett gjort det til en vane og belønne et par ganger for kontakt rett utenfor døra, og kanskje en gang eller to tidlig på turen i alle tilfelle. Jeg gjør faktisk fortsatt ofte det selv, med gutta på 10 og 14, som absolutt ikke trenger det... Bilen kan høres ut som vel så mye ubehag som stress, synes jeg. Har dere prøvd reisesyketabletter? Jeg ville tatt bilburet inn i huset en periode, og jobbet med å gjøre det til et trygt sted hun kan slappe av. Gi måltider der (med åpen dør), og jobb med at hun skal bli der inne frivillig, og assosiere stedet med ro. Fint å legge på en kommando der også. Flytt buret ut i bilen, og start med å belønne å hoppe inn i buret, og ta noen økter fordelt på dager over tid, uten å kjøre noe sted. Dere kan prøve å dekke over buret med et pledd eller noe, det hjelper noen. Når dere da stopper bilen, prøv å vent til hun er rolig før hun får komme ut, og jobb på samme måte som ved utgangsdøra hjemme, med belønning for all kontakt. Det er mange andre ting dere kan prøve, men det er vanskelig å si så mye uten å kjenne dere og hunden, men du finner jo mange tråder med lignende problemstillinger på forumet. Særlig med en baby i hus så tenker jeg at det kan være utfordrende å få til å være konsekvent i hverdagen, men prøv ihvertfall så godt dere kan. Jeg synes det er helt greit å bruke godbiter eller leker til avledning og lokking for å unngå situasjoner i en periode mens man jobber med saken.

Du kan lese mye om shiba her på forumet, særlig i innleggene til @SandyEyeCandy, som vel ikke er aktiv lengre. Men jeg vet ikke helt om det er et godt alternativ for dere, da ville jeg nok heller sett på svensk lapphund, eller puddel som ble vurdert lengre opp her. Shibaen er nok lettlært på sine premisser, men ikke nødvendigvis på det du vil de skal lære.

Sånn som hovedsak så går ikke valper så veldig langt fra flokken på egenhånd, så det kan være lurt å ha henne løs så mye som mulig fra starten, og belønne all kontakt og innkalling. Under trygge forhold, såklart. HVIS du mot formodning har en slik valp som tar avgårde på egenhånd så er det såklart til med langline og trening på inngjerdede eller store, åpne steder.

Nå er det vel noe trøndere her inne, men ellers får du si fra om det er noe du lurer på. Er over ti år siden jeg bodde der, men har litt kontakter enda.

Anbefale itj å bo utn bil i Steinkjer nei. Sjørdarn går te nød. Er Heimdal/Tiller-området i Trondheim for dyrt? Evt. Malvik, Stjørdal? Melhus er jo også fint, særlig om man driver med hund, men der vil man også gjerne ha bil.

Innbiller jeg meg at du jobbet i helsevesenet? Gjøvik er jo ganske stort og sentralt mtp helse. Ellers er jo ting litt begrenset nå, men kan du jobbe frivillig noe sted? Ta på deg hundelufting? Hundeluftere som har litt erfaring og er fleksibel på tid er gull verdt! Om frivillig arbeid er interessant men du er usikker på hva du vil så ta en titt på frivillig.no. Har du gamle i familien som heller ikke kommer seg ut så mye nå? Ring dem! Jeg har snakket med bestemor to ganger i uka det siste året. Jeg har fått masse hjelp til slektsforskning, hagetips, baketips, og så deler vi hverdagsgreier.

Jeg blir kvalm. En røytefri dalmis hadde nok tiltalt mange, meg inkludert, MEN. (og så leste jeg først "konstant" og ikke "konstatert", så ille er det heldigvis ikke -enda)

Det er litt vanskelig å si, dette er en dame med mange og sterke meninger (som også har vært aktiv på hundesonen i to omganger). Det er nok rett det hun sier om drittkasting i rasemiljøet, noe som dessverre ikke er uvanlig i hundemiljøer generelt, men det er jo som oftest flere siden av en sak. Her er tråden om hennes beauceron:

Vi er fantastisk heldige. Vi har hus med hage, jeg er ufør og stort sett hjemme likevel, og gubben har en jobb som er kurant å gjøre hjemmefra, og er vant til å jobbe hjemmefra etter tidligere jobber. Så hverdagen vår er ikke veldig påvirket, bare litt mindre sosialt med familie og litt sosiale greier for gubben, og rollespilling. Men vi har ganske mye sosialt liv på nett allerede også. Så våre "tap" går på litt mer tilrettelegging rundt sosiale familiegreier, ikke fysisk rollespilling, og lite/ingen fysisk sosiale greier med venner. Veldig lite i forhold til mange som har jobber eller skole/studier de får gjort mye med på fysisk til stede, eller familie med større begrensninger. Jeg er stadig utrolig takknemlig for hvor bra vi har det, også i forhold til mange i Norge, som jo igjen er bedre enn veldig mange andre land, tross alt.

Ikke enda, venter til jeg får riktige tilganger og kan se hva som må og bør gjøres.

Så lenge folk oppfører seg så er det ikke en voldsomt stor jobb. Det tekniske kan nok ikke moderatorene gjøre noe med, så vi er avhengige av at admin sørger for å holde programvaren oppdatert. Men jeg liker å ha ordning og reda på saker og ting, og sitter jo mye hjemme ved maskina uansett, så det skal nok gå greit med et par moderatorer.

Jeg er her inne daglig og har meldt meg frivillig til å håndtere de rapportene som kommer inn ihvertfall. Jeg kommer nok ikke til å moderere aktivt utover det.

Er dette en liten stund uti turen? Det høres ut som typisk overslagshandling, som kommer oftest når hunden er overstimulert eller overtrøtt. Det kan skje om han får for lite aktivitet, for mye aktivitet, for mye inntrykk osv. Hva dette skyldes spesifikt er vanskelig å si uten mer informasjon. Hvor mye aktivitet får han hver dag, i form av tur og mental aktivisering? Tiltak. Prøv å forutse når det skjer, stopp litt før og tren litt rotrening. Selv om dere er ute på tur går det an å øve på å stå stille litt og bare ta det med ro. Sett deg på en benk om du har en i nærheten. Ha med en tauknute, ball eller noe som du gir ham i munnen når/hvis bitingen starter. Hvis du får til, fest båndet i en lyktestolpe og gå unna til han roer seg. Dette er såklart bare "brannslukking" og vil ikke løse problemet utover å unngå biting der og da, og det kan ta tid. Hvis dette er et stort problem store deler av turen så ville jeg hatt på en grime og klipset båndet over dit når han starter. Da har du bedre kontroll på hele hunden og hodet hans, og bør greie å holde ham unna og gå litt videre til han roer seg.

Ferdig klippet og greier. Jeg har tittet litt på rasen, er jo så usikkert hvor mye hund jeg har kapasitet til om noen få år. Får hilse på noen flere etterhvert.

Jeg håper og regner med at du jobber med å få hunden trygg på menn og folk generelt? Jeg tenker at om du prøver å slappe av, og bruke mye godbiter, så er det det eneste du kan gjøre sånn på kort sikt. Veterinæren er nok vant til redde hunder. La hunden være i bilen, og be om beskjed når du kan hente ham inn og gå rett inn på undersøkelsesrommet. Så blir det minst mulig stress ihvertfall. Hvis dyrlegen er flink så bruker han nok også godbiter for å få hunden tryggere på seg. Ellers må du bare fortsette å jobbe med hunden så han i det minste ikke bryr seg om fremmede, han trenger jo ikke å like alle.

Selv om hun løper til bilen og ellers slapper av i buret ville jeg jobbet med det. Siden det er farten hun ser ut til å reagere på så tenker jeg bilsyke, men jeg kan jo ta feil. Hvis dere skal bytte bil med det første så ville jeg faktisk skaffet buret dere skal ha der og begynt å jobbe med det, og samtidig droppet å kjøre bil fram til dere har byttet bil og hun er trygg og komfortabel i det nye buret. Da har dere ihvertfall alle forutsetninger for å starte på scratch! Dere kan også gjerne prøve å dekke til, det kan godt være det hjelper. Det skader ihvertfall ikke å prøve.

Det hender sånt går over med trening og alder, men kanskje ikke alltid. Hvor sitter hun? Bur eller bagasjerom? Er buret stort nok, har hun god nok plass? Det er vanskelig å gi gode råd uten å kjenne hunden og situasjonen, men jeg ville startet med å sørge for et komfortabelt bilbur som er et trygt sted. Ta det inn i huset en stund, gi måltidene der, og lær henne å slappe av der. Ta gjerne en måneds pause fra bilkjøring om det er mulig. Når hun er trygg og komfortabel i bilburet ville jeg også jobbet med trygghet rundt bilen, altså være rundt bilen uten å kjøre. Inn hvis hun selv velger/tar initiativ til å hoppe inn. Når du først skal ut å kjøre igjen, så snakk med dyrlege om bilsyketabletter som hun kan få på forhånd, så hun ikke får den negative opplevelsen med bilsyke som hun antagelig har. Jo lengre pause fra bilkjøring, jo bedre sjanse for at en ny tur uten bilsyke/stress vil sette seg. Håper det ordner seg, slitsomt med bilsyk hund!

For det første kan du ikke ha ham løs om du ikke har innkalling på ham. Bruk langline isåfall. At han hopper på en fremmed er kanskje det minst ille som kan skje. Han kan stikke etter noe, eller bort til en førerhund, eller hoppe på et barn som oppfatter det som et angrep. Det er vanlig at de får en fryktperiode i unghundalderen. Der er det en balanse mellom å trene på å omgås folk, og ikke lage for mye styr rundt det. Bruk gjerne sladretrening ute, så han tar kontakt med deg heller enn å fokusere på dem. Hjemme kan folk som kommer inn godt gi ham godbiter. Og innkalling. Selv om han er i en alder med variabel hørsel, tren masse innkalling med sterk belønning. Og alltid langline om du ikke er sikker på at han kommer.

Dette synes jeg egentlig kunne vært startet i en egen tråd. Men uansett hvilken metode man bruker så må det gjøres riktig, med tanke på hva man ønsker hunden SKAL gjøre, IKKE skal gjøre, og hvordan man skal komme dit. Det er ikke noe problem å "ødelegge" en hund med positiv trening eller å få til masse ved bruk av tvang eller straff. Og jeg tør påstå at det i stor grad ofte er de samme som sliter, uansett metode.

Neida, helt enig i det. Og jeg bruker en del storfe også. Men unngår svin og kylling så langt som mulig, og kjøper økologisk når jeg må (krav til mer plass og utegang bla.). Det er strenge - men langt fra gode nok - krav, dessverre. Fisk, særlig laks, er vanskelig... men Robur har også noe fôr med ikke-oppdrettsfisk ihvertfall. Disse tankene ligger forsåvidt også bak maten til oss menneskene også. Akkurat i år har gubben vært på sin første av antageligvis mange jaktsesonger, så vi er berga på kjøtt.

Lam og sau er vel de produksjonsdyrene som har det best i Norge (og andre steder forsåvidt). Svin og fugl har det absolutt verst, men er billig, og brukes dermed mye. Jeg prøver også å kjøpe lam og vilt, når det er et alternativ. I tillegg ser jeg hvor fôret er produsert. Vi halvfôrer på Robur (prod i Sverige) og VOM . Har fôret på VOM siden det kom, og aldri opplevd noen problemer selv. De har hatt et par tilfeller av dårlige batcher, men det gjelder vel alle store fôrprodusenter...

Det kommer jo helt an på hunden, egentlig. Jobber hun bra på tørrfôr så er det ingen grunn til å ikke bruke det. Da blir mer smakfulle godbiter bare en enda bedre forsterker til innkalling og andre viktige ting. Jeg varierer mye. Nå for tiden går det mye i kjedelige myke "minibones", fordi vi ikke trener aktivt lengre. Men minsten elsker gulrot, så jeg bruker ofte små biter av det, pølse, rent kjøtt, smøreost på tube, og ulike varianter av tørre godbiter fra dyrebutikkene når vi trener og er på kurs. Eller Frolic. Jo mer vi skal trene (helgekurs, for eksempel), jo nøyere er jeg på kvaliteten på godbitene. To fulle dager på frolic er ikke bra for magen. Og reduserer måltidene noe, såklart.

Jeg håper jeg misforstår deg og at du ikke skal omplassere tre hunder neste år?

Hvis de ikke har fått påvidt noe så er de vel fri?