simira

Eller spør her, så vi andre kan følge med litt også? Jeg er nemlig litt svak for rasen, men har fått litt skrekken etter å ha kjent et par ustabile individer. Er det blitt bedre? Kan man rimelig trygt kjøpe kooiker fra en seriøs oppdretter og få et stødig individ for tiden?

Springer spaniel er jo i stor grad en større versjon av cavalier, men vær obs på noe svakt gemytt og separasjonsangst hos welshen. Kooikeren er litt spesiell, og kanskje den staeste spanielen, og veldig annerledes. Hvis jeg skulle tenkt på alternativer til cavalier ville jeg tenkt bichon havanaise, papillon/phalene (er vel faktisk også en spaniel), eventuelt cocker. Men der må man såklart være nøye på helse igjen, selv om det har blitt bedre, og definitivt bedre enn cavalier.

Det er definitivt best å kjøpe hunden, og ikke ha den på fôr. Da bestemmer dere selv over hunden, og står som juridiske eiere. Hvis dette ikke er en person dere kjenner godt og stoler på kan det lett bli konflikter. Også med en rase som er såppas belastet helsemessig, så har dere ingen rettigheter dersom oppdretter bestemmer seg for å avle på hunden på tross av hvis den eventuelt ikke oppfyller anbefalte helsekrav, for eksempel. Etter min mening bør valpekurs/grunnkurs skje lenge før 8 mnd alder, helst ikke så lenge etter dere får valpen. Og oppfølgende kurs er bare fint. Om ett valpekurs er det eneste dere har fra før så vil jeg uansett anbefale det. Hunder er forskjellige, og det er fint med oppfølging, og det er en fin måte å bli kjent med hunden og lære å samarbeide på. Jeg har gått mange titalls kurs, men kommer fortsatt til å gå grunnkurs med min neste hund, før eventuelle hundesportkurs. Hvis dere selv ikke kan noe særlig om avl og hvilke krav som bør stilles vil jeg ikke anbefale dere fôravtale. I praksis betyr det også at oppdretter eier hunden til etter de to kullene er født, og kan ta den tilbake om de mener dere ikke følger opp hunden godt nok på den ene eller andre måten. Det dukker fra tid til annen opp historier på forumet her om konflikter mellom oppdrettere og forverter, og det er stort sett bare trist. Det vanlige er da at dere ikke betaler noe for hunden, oppdretter står registrert som hovedeier i NKK og dyreidentitet. Hunden blir overskrevet til dere når hunden har hatt avtalt kull. To er ganske normalt. JEG ville hatt med en minimumsalder og maksimumsalder for kull, og nedskrevet hvilke helsekrav hunden skal oppfylle for å brukes. Det ligger vel fôrvertsavtaler på NKK sine nettsider, så ta en titt på dem.

Vi fikk ridgebacken ved 10 uker, og det var veldig deilig. Renslighetstreningen gikk ganske fort, og han var trygg og god. Jeg tenker at så lenge valpen er trygg og stabil i utgangspunktet så vil det ikke bli noe problem. Det hender da rett som det er at en oppdretter beholder en valp eller to noen uker ekstra, enten fordi de ikke er solgt, vil beholde en, eller kjøper ikke kan hente før. Eller at valpen skal eksporteres. Valper leveres tilbake eller omplasseres av ulike årsaker. Så lenge valpen er genetisk stødig og oppdretter gjør en god jobb så ville jeg ikke bekymret meg så mye. Folk får jo voksne omplasseringshunder også som tilpasser seg og trives godt i nytt hjem med ny eier.

Nei, det er ikke mulig å lovlig importere valper under 14 uker fra noe annet land enn Sverige. Det gjelder også Irland og England som regnes som rabiesfrie.

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå. Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende. Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Neppe. Det er jo rent og ganske mildt kjøtt. Sikkert deilig.

Hvis du leser i de andre trådene i forumet for valpeprat finner du sikkert mange gode tips. Staffer er nok i stor grad som andre valper, men jeg ville nok fokusert en del på ro og kontakttrening, og sosialisering med trygge hunder. Så lenge valpen ikke er/blir tynn så er det sikkert nok mat. Det er vanlig at de spiser mindre enn det som oftest står oppgitt som anbefalt på poser og slikt.

Jeg føler det går i alle retninger. Det er folk som gjør feil, ikke hundene. Enten de overvurderer eller undervurderer hundens kapasitet (vil ha en enkel liten hund som ikke krever noe...), går etter utseende og ikke noe annet, eller med tanke på hundehold som er uten tanke for hundens behov. Jeg synes ikke det er raser som peker seg veldig ut egentlig. Kanskje staff en periode, og chihuahua en stund, men over tid jevner det seg ut og det er mange feilvalg ute og går, uavhengig av rase.

Ingenting. De er glatthårede og er lett å finne flått på (og den setter seg nok ikke så lett som med mer pels). Vi brukte bravecto (piller) et år, og pelsmiddel før det igjen, men har igrunn ikke fått noe mer flått etter at vi sluttet. Jeg ville nok brukt et repellerende middel om jeg skulle hatt pelshund.

All trening må vedlikeholdes og forsterkes. Men i varierende grad. Da gubben kommenterte at hundene var blitt dårlige på passeringer i det siste (de er begge over 10) så spurte jeg om hvor lenge siden det var de hadde blitt belønnet for kontakt ved passering. Lenge. Men det betyr ikke at du ALLTID trenger å ha med godbiter. Vi har som oftest det, rett og slett fordi vi bruker anledninger til å trene på alt mulig rart, triks for kroppskontroll og styrketrening, en vanskelig passering eller noe. Men det var ikke noe problem da jeg glemte godbitposen min da vi reiste til mine foreldre, og det tok tre dager før jeg gad hente godbitbosen jeg har liggende i bilen. Mine foreldre har aldri godbiter med når de passer den ene. Jeg belønner alltid innkalling, men det er også fordi den ikke er maks god i enkelte tilfeller. Med en hund med god innkalling i utgangspunktet ville jeg nok bare belønnet med ros. Alt dagligdags som å ta på sele, passere folk/sykler/dyr, hilse på folk, generell hverdagslydighet jobber jeg inn med positiv innlæring, men belønner ikke senere så lenge det ikke er noe spesifikke problemer. Innkalling ville jeg nok uanstet belønnet innimellom, men det er ikke slik at du ikke kan gå noe sted uten godbiter, så fort hunden vet noenlunde hva som forventes i hverdagen. Ved innlæring og nye øvelser/adferder belønner jeg ganske mye. Men det meste må som sagt vedlikeholdes noe, enten du bruker godbiter eller andre metoder.

Manners minder var vel den som var populær en stund, men aner ikke radiusen. Neppe 100 meter ihvertfall.

Mine har hatt det et par år. Gammelmannshosting kalte dyrlegen det. De får rett og slett slappere muskulatur overalt, også i halsen. Det trenger ikke å være det hos deg såklart.

Men handlet det om hundens adferd og oppførsel, eller at hunden hadde sykdom/problemer som ikke kunne løses? Dette er jo en redd hund som rett og slett ikke takler en normal hverdag. Du kan trene bort mye, men frykt er krevende og vanskelig når det ikke har åpenbare årsaker i bunn som det kan gjøres noe med. Det kan godt være at en person med mye erfaring og kunnskap om adferdsproblemer kunne fått denne hunden litt tryggere enn den er i dag, men hunden er seks år, og mye ser ut til å være prøvd allerede. Dette er et hundehold jeg ikke unner noen.

Har dere levt med dette i seks år? Hunden har tydeligvis et dårlig utgangspunkt når dere får den allerede 6 uker gammel. Med de problemene du beskriver hadde jeg aldri holdt ut så lenge. Hunden har det garantert heller ikke bra, så jeg ville latt den slippe. Man skal selvfølgelig være forsiktig med å gi slike råd om en hund man aldri har sett, men om hunden har sterke reaksjoner på angst hver eneste dag så ser jeg virkelig ikke noe annen utvei, særlig når dere har prøvd masse. Dette er en hund som ikke vil få det bedre hos noen andre. Det er åpenbart at dere har strukket dere langt og lengre for at den skal ha det best mulig. Det er helt greit å la den slippe.

Valpen kan gå på tur fra du får den, så lenge det er i valpens tempo, og den får anledning til å snuse og oppdage omgivelsene. Den første tiden blir det ikke så lange turer før valpen blir sliten av alle inntrykkene. En totimers gåtur kan være mye forskjellig, men jeg tenker at valpen bør være 4-5 mnd ihvertfall. Så kommer det helt an på hvor man går, og tempo. Så lenge man lar hunden gå i eget tempo og tar pauser innimellom så kan det være den kan gå når den er yngre eller eldre, alt etter individ og rase.

Ikke så lett å stå på kobbelet med en stor golden. Da ville jeg heller prøvd med grime.

Bor i Oslo, men er veldig begrenset pga. ME. Men i Oslo har du jo masse gode instruktører! De fleste i Canis Oslo gir privattimer, Lisa i Canis Follo er god på adferd og gir også timer i Oslo. Anne Marit med Raptushund, @LØJ her på forumet, og Nina Haaland (Hund i Fokus). Ja, det er sannsynligvis "bare" tenåringsadferd, men det kan fort bli dårlige vaner om man ikke gjør noe med det.

Ikke noe å beklage, det er helt greit å be om hjelp. Men jeg tror du ville fått veldig mye mer utbytte av noen som kan være der og se deg og hunden sammen. Jeg kjenner jeg klør etter å prøve å jobbe med denne hunden selv.

Du strever mye med denne hunden, og har laget flere tråder om lignende problemer. Har du vurdert å kjøpe noen privattimer med en instruktør som kan komme å hjelpe deg? Jeg forstår det slik at du ikke har mulighet til å komme deg på kurs?

Norsk viltsporchampion, rallylydighet 1, rallylydighet 2 Svensk Norsk viltsporchampion, norsk utstillingschampion CH= champion VCH= viltsporchampion UCH= utstillingschampion LP: Lydighet AG: Agility RL: Rallylydighet (1, 2 og 3 er 3 førstepremieringer i hhv. klasse 1, 2 og 3).

Prøv å trene ham fysisk da, med mindre snusing og sosing? Trekk, kløv, jogging? Og så tren MYE ro?

Prøv å ta et par dager med litt mindre aktivitet? Et par dager i uken med kun morgen og kveldstur, og bare lett mental aktivitet inne? Jeg håper/antar dere ikke går til et nytt område for miljøtrening eller nye ting hver eneste dag, det hørtes ihvertfall for mye ut. Isåfall ville jeg trappet ned det, og dratt til nye steder maks et par ganger i uken. Det høres jo ut som han koker litt, jeg tror det beste du kan gjøre, utenom å ha ham i kort bånd, er å forutse når dette skjer. På meg virker det som det typisk skjer etter en stund med snusing og sosing. La ham snuse og sose en kort stund, kort nok til at du er sikker på at han ikke klikker, og så ta ham inn og jobb litt med ro og kontakt. Korte økter med det kan du uansett med fordel legge inn på tur, så han lærer at det går an å slappe av på tur også. Kanskje må du avslutte og gå videre med kort bånd etter den første økta i starten, så kan du gi ham flere snuseøkter etterhvrt.

Jeg vil ihvertfall anse staff som langt bedre enn ambull både på helse og mentalt, så lenge du er nøye på oppdretter. Du må regne med at den ikke nødvendigvis går greit med andre hunder, men om det er greit så har du resten.

Jeg vet ikke med CC... en av foreldrene til siste kull har to søsken som ikke er gode i hodet (en avlivet, den andre lever på nåde), og det visste oppdretter før paring. Jeg har hørt så mye om ambull-oppdrett i Norge nå at selv om man skal ta alt med fem klyper salt så vil jeg ikke anbefale noen som ikke kjenner rasemiljøet GODT å kjøpe... Fastback er vel @Teserere? @Wrigglebutts har også herlige staffer.