simira

Det kommer an på hvor ofte du låner bil. Og om du har råd til å betale ekstra for automat når du skal kjøpe bil, eller leie.

Og så har de ikke hatt vett til å kalle dem pompadoo en gang? Jeg tipper at minst en av disse er pretenders som prøver å snakke fornuft til folk. Eller bare er ironiske. Men ja, for mye tragisk avl, absolutt.

Haha, jeg tenkte lenge "hvem er den sobel stakkaren som ikke får være med?" - Katten...

Litt i dyreste laget synes jeg, da er den ca. like gammel som vår (2011) og har gått omtrent like langt (vi er på 165000 nå). Ville sjekke litt prisforhold mellom firhjuls og vanlig, men enig i at firhjuls er praktisk å ha, jeg savner det. Kan jo også prute litt da, starte på 70 k og lande på 80?

Hvor langt har den gått og hvilken årsmodell er det? Har den hatt alle servicer (dokumentert)? Vi betalte 120 000 for vår Berlingo Multispace for ca 5 år siden, da hadde den gått 95 000 km og var fem år gammel. Alle service dokumentert.

Hun om hund postet om akkurat dette på instagram i går, hvis du bruker det.

Om du ser hun begynner å bjeffe for å få belønning så er det bare å slutte eller be henne legge seg i de tilfellene, tenker jeg. Ellers så gjelder det nok å være litt på vakt, følge med, og prøve å forebygge eller avlede disse episodene. Selv om det er en fase så er det viktig å ikke la det vokse seg inn i en uvane. Men tenk forebygging og alternativ adferd. Hvis dere har en godt nok innarbeidet "legge seg på teppet/plassen" så kan du begynne å gi den kommandoen etter noen godbiter på gulvet, så kan du kanskje få en hund som går og legger seg når den hører lyder.

Spøkelsesalder, kalles det. Har hun hatt løpetid enda? Kan også fort komme i forbindelse med det. Jeg har ikke mye erfaring med det problemet selv, men har blant annet sett foreslått å kaste noen godbiter på gulvet hver gang hunden bjeffer. Jeg antar hun er ganske matmotivert, som retriever. Da får hun noe annet å tenke på, mat/tygging er beroligende, og forhåpentligvis vil hun ta kontakt med deg når hun blir usikker på lyder heller enn å bjeffe. I verste fall lærer du henne å bjeffe for å få godbiter.

Du ser vel fort om de fryser. Så lenge det er plussgrader og de er i aktivitet så bør det gå bra tenker jeg

Vent til han er bra igjen ja. Det kan også være noe selen har dratt med seg fra dyrebutikk, kanskje en hund med noe i huden har vært i nærheten e.l. Hvis selen er ny da, vet ikke hvor lenge dere har gått med den?

Ga ikke noe før de tippet 10 år, men nå har de faktisk en del stivheter og artroser i kroppen, så da får de det fysio anbefaler.

Vi varmet oss foran peisen, kledde godt på oss, og ruslet den vanlige runden i -10 uten problemer faktisk. Veldig deilig, jeg elsker Michelinmann-jakka mi! Men, det særeste av alt! Jeg skal ikke prøve å gjenfortelle de sære drømmene mine, men i natt innebar de blant annet et sted der noen hadde to valpekull, et cairn terrier og et dachs, tror jeg det var (ikke at rasen var relevant på noe vis, med unntak av at det var kommet en dsg-valp i cairn-kullet). Når jeg ligger i senga og prøver å våkne om morgenen sjekker jeg gjerne nyhetene på NRK, og i feeden der lå Marens siste program, Valpeskolen. Nå er jeg ikke nødvendigvis enig i alt hun gjør, men det er en super jobb for å få mer positiv trening inn i norske husholdninger! Har ikke sett første episode enda, men blir nok i løpet av dagen.

Jeg er i prinsippet enig, men det kommer veldig an på hvordan hunden trekker. Meg bekjent trekker de færreste valper og hunder som ikke kan gå i bånd ikke jevnt framover konstant, men med litt hit og dit og i alle retninger. Da spiller det liten rolle hvor belastningen ligger. Om hunden ligger framover i selen hele tiden så bør de absolutt heller ha en trekksele og kanskje strikkbånd med magebelte, så de heller kan få bruke trekkingen til noe nyttig. Selvfølgelig bør man for sin egen og hundens del lære den å gå pent i bånd også, men det er jo ikke alltid gjort i en håndvending.

Da ville jeg bare brukt den du har. Den med ring som flytter seg er bare mindre stabil. Vi bruker halsbånd i tillegg, og fester i halsbåndet sammen med ringen foran, det gir ihvertfall god kontroll på 40 kg ridgeback, så burde funke for en springer også.

Det vil jeg tro, men jeg tenker at jeg ville tatt så lite som mulig, og klippet så ofte som mulig, for tilvenningens de. Men det er flere oppdrettere her som kan dette bedre enn meg.

Det er litt en treningssak for både hund og eier. Vi har aldri brukt noe annet. Men du får seler med feste under magen (sporsele), det kan være litt enklere. Non-stop har vel blant annet det. Om H-selen har en ring på brystet kan dere evt. teste om det funker bedre.

Jeg tror ingen er uenige i at det meste er greit så lenge man tar hensyn. Det er denne forventningen om at hunder skal klare eller tåle det ene eller andre som provoserer meg litt. Og ja, det er mye jeg også mener at de fleste hunder burde takle/tåle, men de er også invidier med sine bakgrunner, og det er slett ikke alle mennesker som takler ting de "burde" heller. Og selvfølgelig kan man jobbe med det, men det bør ikke være opp til andre når, hvor og hvordan. Det er litt som de med "bare snille hunder i fleksibånd som hunden din har godt av å hilse på, særlig om den er litt redd". (og jeg vet du vet dette, jeg tror vi i hovedsak er enige)

Hæ, mener du seriøst det at det ikke gjør noe med en dårlig treningsøkt fordi man ikke konkurrerer? Man kan da ha ulike og viktige mål selv om man ikke konkurrerer. Og om man drar på klubben for å trene med en hund som har ulike issues, og i tillegg får økten ødelagt av en løpetispe som løper oppi trynet på alle som er der, så er vel det like bortkastet som de som har trent og dratt for å konkurrere, med unntak av de to hundre kronene i påmeldingsavgift? Man kan få stevnestarter ødelagt av folk som ikke følger reglene, enten det kommer en løs hund inn i ringen mens du går, en løpetispe går forbi, noen har mistet en nystekt vaffel, eller hva det skulle være. Det er kjipt, og noe man selvfølgelig kan og bør jobbe med, men ikke noe man burde forvente at alle skal takle. Da hadde det heller ikke vært behov for regulering rundt det. (sånn forøvrig er det tillatt å la løpetisper starte i lavere klasser i rally for å få nok startende på små stevner, men de skal fortsatt følge samme reglene forøvrig)

Det er ikke gitt at alle trener for å konkurrere. Vi har prøvd oss innen de fleste hundesporter, men kun startet i rally, og muligens en gang i LP. Det er heller ikke alle sporter som tillater løpetisper, og noen av de har regler for tilrettelegging. I rally skal for eksempel løpetisper ikke inn på området før sin egen klasse, og de skal gå helt til sist. Man er garantert å ikke måtte gå eller sette hunden, eller gjøre øvelser, der det nettopp har sittet en løpetispe. For mine er ikke den løpetispa noe vanskeligere enn den nystekte vaffelen, men for mange er det det, og jeg kan love seg at den stasjonære, nystekte vaffelen er langt mer kontrollerbar enn løpetisper. Du kan jo se for deg en trening der noen har strødd små, nystekte vaffelbiter over hele området, uten å si fra... (og ja, det er nok folk som sliter med å få hundene til å gå på baner der noen har mistet godbiter også)

Jeg tok meg den frihet å skille ut diskusjon om løpetid på trening i egen tråd.

Den valpen er nok mer unghund nå, men det kan jo være behovet for sosialisering fortsatt er der.

Det er ikke så enkelt, det er ekstrem forskjell på hvordan hannhunder reagerer på løpetid. Odin var aldri noe stort problem, Kovu sluttet å spise de ukene nabotispa løp (og for en allerede lett og slank hund ser det ikke pent ut!). Etter at de begge ble kastrerte i voksen alder reagerer de fortsatt på løpetid. Odin har jeg vært aktiv med og kunne nok fint ha jobbet med løpetispe i nærheten, før kastrering. Kovu kunne jeg bare glemt å prøve å få til noe med. Jeg synes forsåvidt det hadde vært helt greit å prøve, men ikke uten å kunne legge til rette for det og overhodet ikke forstå hvorfor hunden ikke virker (når det er sagt hadde jeg nok skjønt tegninga, jeg greier fortsatt å lese på dem forskjellen på løpetid og andre interessante lukter). Men så lenge man tar hensyn ser jeg ingen grunn til å ikke kunne trene med løpetispe, vi hannhundeiere kan jo ikke bestemme hvor alle løpetisper skal være til enhver tid.

Odin fikk Xanor, og det gjorde at han la seg inntil meg og slappet av litt mer, men definitivt til stede. Du vil jo egentlig ikke at de skal være helt "til stede" mentalt, det som er "ekkelt" er når de får beroligende for kroppen men ikke hodet. Vi har fortsatt, så var forberedt på å gi ham en i 23-tiden hvis han var urolig da, så den hadde full effekt til midnatt. Heldigvis ikke nødvendig.

Har du prøvd beroligende? Det hjalp en del her da vi testet det altså, de to gangene med hhv. tordenvær og nyttår mellom han ble redd til han ble døv. Men om man har mulighet til å reise bort så er jo det også et alternativ. Og det er jo en del hotell og andre som har opplegg.

Jeg føler med deg! Odin ble redd i voksen alder, og jeg tilbrakte en nyttårsaften i matboden i kjelleren til mamma og pappa, året etter en grusom nyttårsaften hvor han fikk fullstendig panikk (for første gang). De siste par årene har han vært hos mamma og pappa og det har vært for dårlig vær til noe særlig fyrverkeri, så det har gått bra. Nå er han døv, så han lå stort sett å sov hele kvelden. Jeg er veldig glad for at han ikke oppfattet bare litt av det, da hadde han nok stresset mer. Hadde også beroligende i bakhånd som han hadde fått før midnatt om det hadde blitt ille, men da lå han under dyna mi (for kos, ikke frykt) på gjesterommet og sov rolig.