simira

Det er noe rusk der ute, og ting man må være obs på, men ikke verre enn at jeg bruker finn regelmessig. God informasjon i annonsen er første bud. Folk kommer til å spørre etter bilder, mål modell, merke, bruk osv. Hvis du har satt en pris så lavt du er villig til å gå, så skriv "Ingen pruting!" i annonsen. Betaling på forhånd. Har de "glemt" cash, Vipps virker ikke osv., så ikke la noen ta med seg noe. Betaling av vare, inkludert frakt, på forhånd. Om varene har noen svakheter, opplys om det og "selges as is". Ikke sett noe som solgt før det faktisk er ute av huset. Jeg har hatt noen "no-shows" og folk som har trukket seg i siste liten, men alt i alt ikke mye problemer i forhold til alt jeg har blitt kvitt.

Ser ikke noe bedre grunn til å blande springer og labrador noe mer enn puddel og labrador... fortsatt en brukanes hund som trenger aktivisering, med marerittpels?

Ja, jeg ville holdt på med avledning til han er ferdig utenfor. Kanskje det går an å snakke med ham også? Hjelper det å sette på musikk, tv osv?

Jeg synes det er ganske useriøst av en dyrlege å anbefale kull på en uregistrert hund som ikke har kjente arveanlegg. At mor og far er friske betyr lite. Hvorfor er ikke mor og far registrerte? Og hvordan kan du vite om søsknene og forfedrene til hunden din er friske, når de ikke er registrerte? Det hjelper ikke om din hund er frisk og fin, om alle søsknene er opererte eller er syke av ledd- eller pusteproblemer. Eller foreldres søsken. Hunden din bærer de samme genene og kan arve videre sykdommer og helseproblemer den ikke har selv. Hva skal du gjøre med alle de andre valpene? Når du får et kull på hunden din så driver du med avl, uansett hva begrunnelsen er. Jeg skjønner at du skal selge dem, men på papiret er de blandingshunder. Høy innavl er ifølge raseklubben tidvis et problem i rasen. Hvordan skal du unngå dette? Keisersnitt er vanlig på rasen, er du villig til å ta risikoen? Det kan også gi hunden din varige mén. Raseklubben anbefaler å sjekke for patellaluksasjon, røntging av rygg og belastningstest før avl på fransk bulldog (i tillegg til utstillingspremiering, maks innavlsgrad og noen andre kriterier som ikke kan oppfylles av en uregistrert hund). Hvis du virkelig er så glad i rasen at du er opptatt av alt dette så foreslår jeg at du kjøper en frisk, renraset valp, og starter avlsarbeidet ditt derfra.

Hva sier dyrlegen?

Er han tynn? Du sier du har prøvd "alt" av mat, hva vil det si? Alle tøffôr, våtfôr og råfôrtyper? Jeg har laget meg en prisoversikt her: https://docs.google.com/spreadsheets/d/1NNLDwmbxwhxZqruvn6GVUY0zzKvpg86hZJ8u2usy_6E/edit?usp=sharing Tilpasset mine hunder såklart, men gir en indikasjon. Ellers kan du lese en del råd om matvegring på forumet her, men så lenge han er frisk så bør det være et løsbart problem.

Dere har ihvertfall gjort en fantastisk innsats over mange år med denne hunden. Separasjonsangst tror jeg er noe av det mest krevende jeg kan tenke meg hos en hund. Angående økende stress og aggresjon mot andre hunder, er han grundig sjekket av dyrlege for om han kan ha vondt? Det virker som dere har god kontakt og god hjelp i dyrlege. Hvis du ønsker det kan du sikkert få flere råd her inne om hund i bil om vinteren. Bruk av ull, varmeflasker og lignende kan gjøre masse. Men det løser jo ikke problemet som dere allerede har levd med i mange år. Kan det være aktuelt å finne en "hundedagmamma"? En pensjonist, ufør eller hjemmeværende, evt. noen som jobber hjemmefra, og kan ha hunden hos seg om dagene? Ellers tenker jeg at det er lov å gi opp. Det kan være vanskelig å finne et nytt hjem til en slik hund, men jeg ville vurdert muligheten. Hvis ikke er det faktisk greit å ikke måtte leve på hundens premisser i den grad dere gjør.

Trenger du bur der? Ta med et pledd å ligge på, og noen kompostgrinder til å skjerme ting den evt. ikke bør komme bort til/tygge på? Ellers vil jeg si så stort du har plass til.

Jeg googlet "vannskål keramikk" og fikk denne helt øverst: https://www.musti.no/keramikkskal-hvitbla?59685&gclid=CjwKCAjww5r8BRB6EiwArcckCzT4MllIFxknjQ48Acn3WKtJLAAsk3rDRk_qp8o87SNNNhM_5LpNlhoCcTYQAvD_BwE

Jeg tror nok at det å skille dem er den enkleste måten å få jobben gjort på, til minstemor har lært å slappe av og at herjing inne ikke er lov.

Dette høres ut som noe dyrlegen bør vurdere. Hunden er åpenbart ikke frisk. Det å putte godsaker i maten vil neppe hjelpe på noe annet enn å gjøre hunden bortskjemt. Ikke nødvendigvis skadelig, men løser ingenting. Hunder "sultestreiker" ikke. Hvis en hund ikke spiser over tid, og i tillegg har andre symptomer må dere ta den til dyrlege. Nå er det ikke uvanlig at unghunder er litt småspiste i perioder, og hannhunder kan også reagere slik på løpetid, men hvis han har gått ned i vekt og har rennende øyne så må det sjekkes.

Jeg skal love deg, det er langt lettere å trene en spaniel eller retriever uten godbit, enn en ridgeback...

Jeg tenker hunder som har naturlig anlegg for å samarbeide med fører. Altså som er avlet for førbarhet.

@Orca har vel to field spanieler nå, og reklamerer hardt for rasen.

Det kommer jo fullstendig an på rasen. En av grunnene til at jeg ikke vil ha retriever er at alle mennesker er en potensiell bestevenn. Spanieler er ikke helt ulike, men i mindre grad. Kooikeren er en spaniel, men usosial til spaniel å være, og noe mindre "willing to please". Det finnes langt særere raser, men som spaniel er kooikeren ganske ulik de andre. Samtidig er det greit å ha en hund som er interessert i å hilse på nevøene, eller som kan overlates til andre for pass uten å mistrives. Hvis man vil ha en hund som ikke bryr seg om andre folk, eller hunder for den del, så må man velge rase etter det. Å oppdra hunden til å ikke hoppe opp på en hver forbipasserende er en annen sak, men kan like langt være en utfordring med enkelte raser...

Eller spør her, så vi andre kan følge med litt også? Jeg er nemlig litt svak for rasen, men har fått litt skrekken etter å ha kjent et par ustabile individer. Er det blitt bedre? Kan man rimelig trygt kjøpe kooiker fra en seriøs oppdretter og få et stødig individ for tiden?

Springer spaniel er jo i stor grad en større versjon av cavalier, men vær obs på noe svakt gemytt og separasjonsangst hos welshen. Kooikeren er litt spesiell, og kanskje den staeste spanielen, og veldig annerledes. Hvis jeg skulle tenkt på alternativer til cavalier ville jeg tenkt bichon havanaise, papillon/phalene (er vel faktisk også en spaniel), eventuelt cocker. Men der må man såklart være nøye på helse igjen, selv om det har blitt bedre, og definitivt bedre enn cavalier.

Det er definitivt best å kjøpe hunden, og ikke ha den på fôr. Da bestemmer dere selv over hunden, og står som juridiske eiere. Hvis dette ikke er en person dere kjenner godt og stoler på kan det lett bli konflikter. Også med en rase som er såppas belastet helsemessig, så har dere ingen rettigheter dersom oppdretter bestemmer seg for å avle på hunden på tross av hvis den eventuelt ikke oppfyller anbefalte helsekrav, for eksempel. Etter min mening bør valpekurs/grunnkurs skje lenge før 8 mnd alder, helst ikke så lenge etter dere får valpen. Og oppfølgende kurs er bare fint. Om ett valpekurs er det eneste dere har fra før så vil jeg uansett anbefale det. Hunder er forskjellige, og det er fint med oppfølging, og det er en fin måte å bli kjent med hunden og lære å samarbeide på. Jeg har gått mange titalls kurs, men kommer fortsatt til å gå grunnkurs med min neste hund, før eventuelle hundesportkurs. Hvis dere selv ikke kan noe særlig om avl og hvilke krav som bør stilles vil jeg ikke anbefale dere fôravtale. I praksis betyr det også at oppdretter eier hunden til etter de to kullene er født, og kan ta den tilbake om de mener dere ikke følger opp hunden godt nok på den ene eller andre måten. Det dukker fra tid til annen opp historier på forumet her om konflikter mellom oppdrettere og forverter, og det er stort sett bare trist. Det vanlige er da at dere ikke betaler noe for hunden, oppdretter står registrert som hovedeier i NKK og dyreidentitet. Hunden blir overskrevet til dere når hunden har hatt avtalt kull. To er ganske normalt. JEG ville hatt med en minimumsalder og maksimumsalder for kull, og nedskrevet hvilke helsekrav hunden skal oppfylle for å brukes. Det ligger vel fôrvertsavtaler på NKK sine nettsider, så ta en titt på dem.

Vi fikk ridgebacken ved 10 uker, og det var veldig deilig. Renslighetstreningen gikk ganske fort, og han var trygg og god. Jeg tenker at så lenge valpen er trygg og stabil i utgangspunktet så vil det ikke bli noe problem. Det hender da rett som det er at en oppdretter beholder en valp eller to noen uker ekstra, enten fordi de ikke er solgt, vil beholde en, eller kjøper ikke kan hente før. Eller at valpen skal eksporteres. Valper leveres tilbake eller omplasseres av ulike årsaker. Så lenge valpen er genetisk stødig og oppdretter gjør en god jobb så ville jeg ikke bekymret meg så mye. Folk får jo voksne omplasseringshunder også som tilpasser seg og trives godt i nytt hjem med ny eier.

Nei, det er ikke mulig å lovlig importere valper under 14 uker fra noe annet land enn Sverige. Det gjelder også Irland og England som regnes som rabiesfrie.

Det er ikke mulig å lovlig få en hund fra Irland til Norge før den er 14 uker gammel, på grunn av kravet om rabiesvaksine. Hunden må ha pass med bekreftet rabiesvaksine (som den ikke kan ta før 12 uker) og ormekur. Jeg tror det er to ukers karenstid på rabiesvaksinen nå. Du må også reise sammen med hunden for at det ikke skal regnes som kommersiell innførsel, noe som er ganske dyrt og omfattende. Mattilsynet har ganske greie oversikter på dette. Det skal ikke ha noe å si om du sender valpen til Sverige så lenge den har vært i Irland, de samme kravene vil gjelde.

Neppe. Det er jo rent og ganske mildt kjøtt. Sikkert deilig.

Hvis du leser i de andre trådene i forumet for valpeprat finner du sikkert mange gode tips. Staffer er nok i stor grad som andre valper, men jeg ville nok fokusert en del på ro og kontakttrening, og sosialisering med trygge hunder. Så lenge valpen ikke er/blir tynn så er det sikkert nok mat. Det er vanlig at de spiser mindre enn det som oftest står oppgitt som anbefalt på poser og slikt.

Jeg føler det går i alle retninger. Det er folk som gjør feil, ikke hundene. Enten de overvurderer eller undervurderer hundens kapasitet (vil ha en enkel liten hund som ikke krever noe...), går etter utseende og ikke noe annet, eller med tanke på hundehold som er uten tanke for hundens behov. Jeg synes ikke det er raser som peker seg veldig ut egentlig. Kanskje staff en periode, og chihuahua en stund, men over tid jevner det seg ut og det er mange feilvalg ute og går, uavhengig av rase.

Ingenting. De er glatthårede og er lett å finne flått på (og den setter seg nok ikke så lett som med mer pels). Vi brukte bravecto (piller) et år, og pelsmiddel før det igjen, men har igrunn ikke fått noe mer flått etter at vi sluttet. Jeg ville nok brukt et repellerende middel om jeg skulle hatt pelshund.