simira

Jeg leste også den der. Det er jo tragisk, men jeg måtte le...

Her var det stille og rolig. Kom akkurat inn fra tur etter å ha møtt på en kjenning. @Martineer kanskje ikke så aktiv her lengre, men var ute med sin rottis Akita, som vel ikke har vokst siden jeg så henne sist, og det er MANGE år siden nå. Jeg trodde det var en ny rottweilervalp. ?

Motstanden mot blandingsavl handler om mye, helse er en ting, men også egenskaper hos hunden og forutsigbarhet på hva man får. Selv om det er variasjon inad i raser også så har man selvfølgelig en mye større forutsigbarhet på alt fra utseende, pelskvalitet/type, røyting, lyd, egenskaper hos hunden, førbarhet og sikkert mer. Dette med at blanding av hunder kan ha en positiv helseeffekt er ikke en myte, det er en myte at blandingshunder er friskere enn rasehunder. Det kommer nemlig an på hva du blander. Blander du en schæfer med HD og allergi med en frisk puddel er valpene omtrent like utsatt for HD og allergi som om schæferen skulle vært paret med en frisk schæfer. Derimot er det prosjekter med systematisk innkryssing av lignende raser for å løfte helsen på raser med liten bestand, lundehunden er et veldig godt eksempel på det. Da prøver man å bruke hunder som har vært med i utviklingen av den opprinnelige rasen. Krysser man to friske hunder av ulike raser er sjansen stor for å få friske valper (forutsatt linjene bakover osv.). Hvorfor oppfattes blandinger ofte som friskere: Rasehunder sjekkes ofte for arvelige sykdommer som er typisk for rasen. Da finner man "problemer" man ikke ville funnet uten å sjekke. Noen sjekker nok blandinger også, særlig om de får problemer, men en langt mindre andel. Blandingshunder selges billigere (som hovedregel), og kan appellere mer til folk som har dårligere økonomi, og kanskje heller ikke økonomi til forsikring eller veterinærbesøk. Dermed vil en del sykdomstilfeller gå under radaren i deres statistikker. Blandingshunder har også et veldig vidt spenn av raser og bestand. Det har allerede vist seg åpenbart at mange av miniatyrblandingene som er avlet for popularitet har mye problemer både med sykdom og gemytt. Her må man skille blandingsavl - mer eller mindre tilfeldig/ukritisk kryssing av to eller flere raser, og kryssing av raser inn i eksisterende rase for å bevare helse. Jeg tenker at jo, (tilfeldig/enkelttilfeller av) blandingsavl er i de aller fleste tilfeller dumt, fordi man sjelden vet noe om genmaterialet man bruker. Det er hele poenget og fordelen med raseavl. At man i raseavl også har et stort behov for i enkelte raser å løfte genetisk variasjon og helse er en annen ting. Men det vil jeg ikke kategorisere som blandingsavl en gang, og er satt i et større system hvor man faktisk har oversikt over genmaterialet.

Det er ingen helseregistrering på blandingshunder per i dag, og det ligger nok rimelig langt fram i tid. NKK er en organisasjon med fokus på raseavl, selv om de nå har registrering for blandingshunder for deltakelse i hundesport. Hvis kryssavl skal ha noe for seg må man ha et mye større planbilde av avlen før man starter, og gjerne innenfor et større kontaktnett, det holder ikke å krysse en hund her og en hund der og håpe det "går seg til". Du sier du har kontroll på første generasjon, men du vet jo ikke hva som ligger bakover? Hvor stor fare vil valpene dine har for å få HD? Allergi? Øyeproblemer? Selv om foreldrene er friske så vet du ikke om deres søsken igjen, eller besteforeldrene eller linjene bakover er friske. Om valpene viser seg å ha et eller flere arvelige problemer står du på bar bakke igjen. Det er også en tanke hvis man skal starte med planlagt blandingsavl, starte da ihvertfall med hunder som du har linjer og helseinformasjon på, så du vet at du har godt genmateriale i bunn av.

Men hvilke egenskaper er det her som du ikke kan finne i en god golden retriever? Eller noen av de andre allerede eksisterende rasene? Hvis du skal få en forutsigbar kombinasjon av egenskaper krever det flere generasjoner av planlagt kryssavl på mange nivåer. Jeg tenker at om en skal gå inn på slik avl så bør man tenke nøye gjennom hvorfor man ikke kan bruke de som allerede eksisterer. Hvis du setter opp de egenskapene som du mener en god irsk-golden bør inneha så er jeg helt sikker på at det finnes minst ti godkjente raser som oppfyller de kriteriene. Hvorfor man da skal velge en blanding med ukjent helsehistorie og genmateriale?

Det høres ut som stress, spør du meg. Hvor mye aktivitet får han til daglig? Ville prøvd å øke litt både på tur og mental aktiviserig.

Men hva er formålet med denne avlen generelt, og kullet spesielt? Hva får du i denne rasen som du ikke kan få i golden eller irsk setter? Retrieverene (og MANGE andre etablerte, godkjente raser) oppfyller nettopp rollen som fine familiehunder med godt gemytt og god motor. Trenger vi en ny slik rase? Og hvorfor blande inn en fuglehund med stor radius og mye energi i det?

Hva er formålet med kullet? Hvor tenker du å finne hannhund? Hvis det finnes organisert krysningsavl mellom de to rasene bør du kontakte de som driver med det og sørge for at hunden din oppfyller kravene der. Såvidt jeg greier å finne ut av et enkelt google-søk er det bare "nok en designerblanding" av to raser det ikke er hensiktsmessig å krysse på grunn av de ulike jaktegenskapene.

Så og si all oppdrett er hobby, ihvertfall i Norge. Hvis du sjekker på skatteetaten skriver de om skatt av hobbyinntekt, jeg tror det er 50 000 kr, men husker ikke om det er inntekt eller omsetning. Det er ikke næring før det går over en viss omsetning, og det gjør det neppe med mindre dere starter valpefabrikk. Det er aldri nødvendig å registrere kennelnavn, men om dere har et navn dere vil bruke ville jeg registrert det, ikke minst for å unngå at noen andre plutselig "tar" navnet. Uansett registrering av kennelnavn eller ikke bør valpene absolutt registreres i NKK. Agria har vel i utgangspunktet gode forsikringer, også for avlshunder og oppdrett. NKK har en standard kontrakt dere bør bruke. De har også en oppdretterskole, du finner gode infoskriv på sidene deres, og et seminar som går med jevne mellomrom. Jeg tror det er MYE bra å ta med seg der, det er så mye mer å tenke på enn å parre to hunder, og du er jo allerede godt på vei på en del punkter her. Jeg vil anbefale deg å finne en erfaren oppdretter som kan følge og hjelpe deg. Kanskje oppdretter av tispa di? Jeg tar som en selvfølge at hunden din er en god representant for rasen, er grundig helsesjekket, og helst stilt ut også. Men avlsrådene i raseklubbene er også ofte behjelpelig med råd og informasjon. Jeg ser det går "golden irish" på hunderase på profilen din. Hvis du har en blandingshund synes jeg du bør tenke nøye gjennom hvorfor du skal sette kull på hunden din. Selv om din hund er et flott eksemplar betyr ikke det at avkommene blir bra, og du har ingen mulighet til å kartlegge helsestatus på linjene til hunden. Det kan være sykdommer eller dårlige egenskaper hos søsken, foreldre eller besteforeldre som viser seg igjen i valpene dine. Du vet ikke om du får en setter, eller retriever, eller en mellomting, hvordan din hund har utvikler seg har ikke nødvendigvis noe å si. Det samme vil gjelde en potensiell hannhund, ingen seriøse rasehundoppdrettere vil bruke en hannhund på et blandingskull, og bruker du en blandingshund har du enda mindre forutsetning for å vite hva du får.

Jeg tenker at det må være helt greit for hunden å snuse og undersøke når de er på tur. Det er både sunt og givende for dem. Men å få en uvane med å spise ting er ikke bra. Selv om kvister i utgangspunktet stort sett er ufarlig så kan det blir farlig, og i tillegg utvikle seg til å gjelde andre ting. Han er forbi det typiske valpetyggestadiet, så du bør ta tak i det før det blir verre. Siden du har en retriever ville jeg prøvd å øve på at han skal levere ting til deg i bytte for en godbit (apport). Du kan evenutelt også gi ham i oppgave å bære på noe på tur, en ball, kong eller en pinne som er stor nok til at han ikke spiser den.

Sjekk ut fiverr.com, jeg har brukt dem til andre ting. Evt. Patreon.

Nei, lek og herjing vil nok ikke hjelpe. Det kommer også veldig mye an på "hvordan" man går tur, som det nevnes over. Joggeturer eller turer med kløv kan være fint for å gi ham litt mer fysisk aktivitet, men han trenger også turer i eget tempo for å snuse rundt og oppdage verden. Jeg synes heller ikke det var veldig mye for en aktiv unghund, jeg ville vurdert å øke den lengste turen midt på dagen, og kanskje legge inn noen økter med triksetrening eller lignende. I tillegg kan du jobbe med å lære ham å legge seg på plassen sin inne, gjerne et teppe ved siden av der du pleier å sitte, gi ham noe å tygge på så han lærer å bli liggende og slappe av der, og kommandere ham dit når han maser.

Du har en unghund i den mest aktive alderen. Hvor mye tur og aktivisering får han til daglig? Jeg ville prøvd å øke litt på begge deler rett og slett.

Jeg tenker at da er "skaden" gjort, og du kan antageligvis gjøre en like bra jobb med miljøtrening av valpen. Jeg ville lagt litt ekstra innsats i sosialisering med jevngamle valper, kanskje prøve å avtale møter med søsknene eller noe. Samt voksne, trygge hunder.

Det kan være på grunn av forandinger i hverdagen, men vanskelig å si. Hvis han har hatt dette og dere ikke har jobbet med det så kan det ha utviklet seg over tid, og nå tippet over en grense. Notodden er jo i riktig "retning" for Hund i Fokus, så det kan jo la seg gjøre. Ellers kan du sjekke nafs.no ihvertfall.

Jeg ville sørget for en god heller enn billig instruktør, dere vil få mer valuta for pengene og ikke nødvendigvis ende med mer kostnad. Om du sier hvor i landet du bor kan jeg eller kanskje andre her hjelpe. På østlandet/Oslo-området kan jeg anbefale Hund i Fokus og Raptus hund for eksempel. Med de fleste vil dere få en avtale der de kommer hjem til dere og møter hunden og går gjennom rutiner og problemer og slikt, og så får dere hjelp til å jobbe med det. Hvis dere har mulighet til å bruke Hund i Fokus vil jeg anbefale det, Nina har masse erfaring og seminarer med internasjonalt anerkjente trenere på adferd og språk hos hunder. Det er vanskelig å si så mye mer uten å ha sett hunden eller ha mye mer informasjon om bakgrunn, rase, daglige rutiner osv., men om stresset hans går ut over både deres og hans livskvalitet så tenker jeg at avliving på et eller annet tidspunkt kan bli en vurdering. Men dere har hatt ham i 6 år og det har tydeligvis fungert godt nok, så litt avhengig av hunden kan det være godt mulig å hjelpe ham. Det er så utrolig mye man kan gjøre hvis man lærer seg å forstå og lese hunden, og så å kunne lære den å bli tryggere.

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden? Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel. @LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Hvis han er tryggere sammen med søsteren er det stor sannsynlighet for at det vil bli et enda større problem i et nytt hjem. Du nevner dyrlege, men har dere fått hjelp av en instruktør/adferdsekspert til å jobbe med stresset og problemene hans? Hvis dere faktisk har jobbet med det så kan det være vanskelig å gjøre noe med, men om dere ikke har fått hjelp til å se på problemene hjemme og et treningsopplegg for det så kan det være håp. Omplassering til et nytt hjem hos noen som er mye hjemme og trening helt fra scratch KAN fungere, men med den alderen tenker jeg det er lite sannsynlig egentlig.

Her er det flere ting som skurrer litt for meg. Valpen får også masse sosialisering gjennom å være med søsknene, ikke bare moren. Selv om dere venter, hvis de andre hentes tidlig, så taper der en del der. Selv om det såklart er "kull" på en eller to valper som også har greid seg fint. Men det krever mer av oppdretter når moren er "ferdig" med valpene, og det blir mer jobb på dem med håndtering og sosialisering av valpene. Det bør en god oppdretter ta på seg. Oppdretter sier at de ikke får noe renslighetstrening. Hva annet får de, eller får de ikke, av miljøtrening? Har de kjørt bil mer enn den éne gangen de har vært til veterinær for siste sjekk og chipping? Har de vært ute? Har de møtt barn, folk og hunder utenom husholdningen? Jeg hentet min første hund ved 8 uker. Han er i utgangspunktet en litt utrygg type og kunne nok hatt godt av lengre. Av praktiske årsaker fikk vi andre hunden da han var 10 uker, og det var himmel og hav i forskjell. Han var nesten stueren, og tryggheten selv i de fleste situasjoner. Jeg kommer aldri til å hente valp før 8 uker, og om mulig vente lengre. Nå er det såklart forskjell både på kull og individer, men med mindre du har noen grunn til å tro at dette er en spesielt trygg og moden valp så ville jeg ventet. Hvis du ikke vet svaret på det jeg spør om med miljøtrening bør du også spørre om det. Jeg skjønner at dere har knyttet dere til denne valpen, men dere skal leve med den i kanskje 15-20 år framover. Å måtte bruke mange eller alle av de årene for å trene eller tilrettelegge for en utrygg hund er ikke noe gøy, det er det flere her inne som kan bekrefte. Du nevner også at dere alle kan være hjemme med hunden i påsken - jeg håper at dere har tenkt å være hjemme med valpen noen uker uansett når dere får den?

I dag hadde Odin og jeg alenetur i skogen, uten Kovu. Odin trenger litt mer hodetrim, og jeg prøvde å finne på litt mer enn de vanlige øvelsene underveis (mye snurring og hopping på stener, over bekker osv.). Er det flere som har idéer til treningsoppgaver på tur som man ikke trenger noe mer enn godbiter for? Hoppe opp på stein, m kontakt, sitt og/eller bamse Apport av kongler Forpotene opp på en liten stubbe Slalom mellom beina Krype under trestamme Hoppe over bekk

Det er meningsløst å sammenligne kilospris, en må beregne pris per måltid eller per hund/dag, siden mengdene ofte er forskjellige. Hvis mengden er den samme går det selvfølgelig greit. Jeg har ikke prøvd MUSH, men Vom har jo ulike formater og avtaler. Vi kjøper alltid 15 kilo om gangen, og sparer en del på det. Hvis man i tillegg gidder å dele opp blokker eller 5-kg pølser selv koster det enda mindre.

Hvis du uansett har et mindre bur så kan du jo like gjerne bruke det. Men jeg tenker at det er ingen krise å bruke det buret som er tenkt til hunden heller, litt avhengig av om valpen har vært noe særlig i bil og bilbur så kan det føles tryggere med litt mer plass.

Det å støtte hund i en situasjon der den er utrygg er ikke med på å gjøre situasjonen verre, og helt riktig av venninnen din. Det hun gjorde feil var å ikke stoppe dette lenge før hunden din fløy på hennes. Hunder har ikke noen trassalder. De har en unghundalder hvor det er mye hormoner, men trass er ikke noe hunder har. Derimot koker det litt i hodet og kroppen, og får de lagt til seg ubehagelige inntrykk og uvaner så kan det bli sittende resten av livet. Det er noe helt annet med hunder som bor sammen, jeg har også det. Men alt du beskriver forteller om en hund som signaliserer tydelig at dette har han ikke behov for. Og han bør slippe å "prøve" å få leke og gå overens. Noen ganger går det kanskje bra, noen ganger ikke. For hver gang det ikke går bra risikerer du at det blir verre. Når du vet at han har to-tre hunder han går overens med og leker med så ville jeg begrenset med bare til dem. Og jobbet med at han kan føle seg trygg sammen med deg og ikke risikere at han etterhvert ikke kan gå sammen med andre hunder i det hele tatt.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en instruktør med utdanning innen adferd og få jobbet systematisk med dette. Det høres ut som ganske klassisk fryktaggresjon, og jeg ville latt ham slippe å forholde seg til andre hunder når han åpenbart ikke vil. Du beskriver MANGE signaler på at han slett ikke er interessert i å leke med, eller være sammen med denne hunden. Når du likevel slipper de sammen og prøver å få de til å leke sammen så har du oversett alt han ber om. Selvfølgelig måtte venninnen din få gå bort for å ta vare på hunden sin når din hadde flydd på ham! Og det er noe han definitivt burde sluppet å oppleve. Hunden din har IKKE behov for å være sammen med eller leke med andre hunder. Han trenger trygghet hos deg, og forsikring om at du skjermer ham for nettopp dette. Jeg har også en fryktaggressiv hund, og etter 2-3 år med minimum kontakt med andre hunder (vi var på kurs og treninger, men da alltid på god avstand og aldri hilsing) og mye trening gikk han noenlunde greit rundt andre hunder, men fortsatt er det kun en håndfull hunder han kan eller vil leke med. Jeg anbefaler deg å lese om BAT (Grisha Stewart) for gode råd om hvordan du kan trene på dette, men du vil nok få mer ut av profesjonell hjelp. Og legg fra deg alle tanker om at hunden skal leke og være sosial med andre hunder, først mål må være å få ham trygg på seg selv, og deg som eier. Du kan godt være sammen med familie og venner med andre hunder, men sørg for at han slipper å forholde seg til dem, ha god nok avstand til at han ikke reagerer, og ikke sett ham i noen situasjon der han blir presset nær dem.

Ah, ja, jeg leste ikke den delen. Jeg tror de som har spisshunder og sier at det ligger i trening/konsekvent fra tidlig av snakker om helt andre ting enn "vi andre". Jeg synes faktisk også det er urettferdig mot hunden å kjøpe en rase med genetiske egenskaper som man har en plan om å trene bort. Hunden er avlet med tanke på anlegg for visse oppgaver, og gjør det som er naturlig for den. Såklart kan man jobbe med ting og kanskje lære å få en viss kontroll over det, men vil du ikke ha bjeffing så velger du ikke en rase som har anlegg for å gjøre det.