simira

Jeg ville sørget for en god heller enn billig instruktør, dere vil få mer valuta for pengene og ikke nødvendigvis ende med mer kostnad. Om du sier hvor i landet du bor kan jeg eller kanskje andre her hjelpe. På østlandet/Oslo-området kan jeg anbefale Hund i Fokus og Raptus hund for eksempel. Med de fleste vil dere få en avtale der de kommer hjem til dere og møter hunden og går gjennom rutiner og problemer og slikt, og så får dere hjelp til å jobbe med det. Hvis dere har mulighet til å bruke Hund i Fokus vil jeg anbefale det, Nina har masse erfaring og seminarer med internasjonalt anerkjente trenere på adferd og språk hos hunder. Det er vanskelig å si så mye mer uten å ha sett hunden eller ha mye mer informasjon om bakgrunn, rase, daglige rutiner osv., men om stresset hans går ut over både deres og hans livskvalitet så tenker jeg at avliving på et eller annet tidspunkt kan bli en vurdering. Men dere har hatt ham i 6 år og det har tydeligvis fungert godt nok, så litt avhengig av hunden kan det være godt mulig å hjelpe ham. Det er så utrolig mye man kan gjøre hvis man lærer seg å forstå og lese hunden, og så å kunne lære den å bli tryggere.

Siden dere er studenter og hundene er 6 år må dere da ha fått dem omplassert? Eller har dere hatt dem hele tiden? Her trengs det mye treningsfokus på ro og trygghet hos hunden, og om dere er på østlandet kan jeg anbefale flere gode instruktører som kan hjelpe dere mye med få timer. Hund i Fokus har også et opplegg for folk med dårlig råd. Uansett kan dere kontakte en anbefalt instruktør i nærheten og spørre om å få en avtale på et begrenset opplegg dere kan jobbe videre med, for eksempel. @LØJher inne er vel også snart ferdig med adferdsutdanning om jeg ikke husker feil? Og har erfaring med mye rart.

Hvis han er tryggere sammen med søsteren er det stor sannsynlighet for at det vil bli et enda større problem i et nytt hjem. Du nevner dyrlege, men har dere fått hjelp av en instruktør/adferdsekspert til å jobbe med stresset og problemene hans? Hvis dere faktisk har jobbet med det så kan det være vanskelig å gjøre noe med, men om dere ikke har fått hjelp til å se på problemene hjemme og et treningsopplegg for det så kan det være håp. Omplassering til et nytt hjem hos noen som er mye hjemme og trening helt fra scratch KAN fungere, men med den alderen tenker jeg det er lite sannsynlig egentlig.

Her er det flere ting som skurrer litt for meg. Valpen får også masse sosialisering gjennom å være med søsknene, ikke bare moren. Selv om dere venter, hvis de andre hentes tidlig, så taper der en del der. Selv om det såklart er "kull" på en eller to valper som også har greid seg fint. Men det krever mer av oppdretter når moren er "ferdig" med valpene, og det blir mer jobb på dem med håndtering og sosialisering av valpene. Det bør en god oppdretter ta på seg. Oppdretter sier at de ikke får noe renslighetstrening. Hva annet får de, eller får de ikke, av miljøtrening? Har de kjørt bil mer enn den éne gangen de har vært til veterinær for siste sjekk og chipping? Har de vært ute? Har de møtt barn, folk og hunder utenom husholdningen? Jeg hentet min første hund ved 8 uker. Han er i utgangspunktet en litt utrygg type og kunne nok hatt godt av lengre. Av praktiske årsaker fikk vi andre hunden da han var 10 uker, og det var himmel og hav i forskjell. Han var nesten stueren, og tryggheten selv i de fleste situasjoner. Jeg kommer aldri til å hente valp før 8 uker, og om mulig vente lengre. Nå er det såklart forskjell både på kull og individer, men med mindre du har noen grunn til å tro at dette er en spesielt trygg og moden valp så ville jeg ventet. Hvis du ikke vet svaret på det jeg spør om med miljøtrening bør du også spørre om det. Jeg skjønner at dere har knyttet dere til denne valpen, men dere skal leve med den i kanskje 15-20 år framover. Å måtte bruke mange eller alle av de årene for å trene eller tilrettelegge for en utrygg hund er ikke noe gøy, det er det flere her inne som kan bekrefte. Du nevner også at dere alle kan være hjemme med hunden i påsken - jeg håper at dere har tenkt å være hjemme med valpen noen uker uansett når dere får den?

I dag hadde Odin og jeg alenetur i skogen, uten Kovu. Odin trenger litt mer hodetrim, og jeg prøvde å finne på litt mer enn de vanlige øvelsene underveis (mye snurring og hopping på stener, over bekker osv.). Er det flere som har idéer til treningsoppgaver på tur som man ikke trenger noe mer enn godbiter for? Hoppe opp på stein, m kontakt, sitt og/eller bamse Apport av kongler Forpotene opp på en liten stubbe Slalom mellom beina Krype under trestamme Hoppe over bekk

Det er meningsløst å sammenligne kilospris, en må beregne pris per måltid eller per hund/dag, siden mengdene ofte er forskjellige. Hvis mengden er den samme går det selvfølgelig greit. Jeg har ikke prøvd MUSH, men Vom har jo ulike formater og avtaler. Vi kjøper alltid 15 kilo om gangen, og sparer en del på det. Hvis man i tillegg gidder å dele opp blokker eller 5-kg pølser selv koster det enda mindre.

Hvis du uansett har et mindre bur så kan du jo like gjerne bruke det. Men jeg tenker at det er ingen krise å bruke det buret som er tenkt til hunden heller, litt avhengig av om valpen har vært noe særlig i bil og bilbur så kan det føles tryggere med litt mer plass.

Det å støtte hund i en situasjon der den er utrygg er ikke med på å gjøre situasjonen verre, og helt riktig av venninnen din. Det hun gjorde feil var å ikke stoppe dette lenge før hunden din fløy på hennes. Hunder har ikke noen trassalder. De har en unghundalder hvor det er mye hormoner, men trass er ikke noe hunder har. Derimot koker det litt i hodet og kroppen, og får de lagt til seg ubehagelige inntrykk og uvaner så kan det bli sittende resten av livet. Det er noe helt annet med hunder som bor sammen, jeg har også det. Men alt du beskriver forteller om en hund som signaliserer tydelig at dette har han ikke behov for. Og han bør slippe å "prøve" å få leke og gå overens. Noen ganger går det kanskje bra, noen ganger ikke. For hver gang det ikke går bra risikerer du at det blir verre. Når du vet at han har to-tre hunder han går overens med og leker med så ville jeg begrenset med bare til dem. Og jobbet med at han kan føle seg trygg sammen med deg og ikke risikere at han etterhvert ikke kan gå sammen med andre hunder i det hele tatt.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en instruktør med utdanning innen adferd og få jobbet systematisk med dette. Det høres ut som ganske klassisk fryktaggresjon, og jeg ville latt ham slippe å forholde seg til andre hunder når han åpenbart ikke vil. Du beskriver MANGE signaler på at han slett ikke er interessert i å leke med, eller være sammen med denne hunden. Når du likevel slipper de sammen og prøver å få de til å leke sammen så har du oversett alt han ber om. Selvfølgelig måtte venninnen din få gå bort for å ta vare på hunden sin når din hadde flydd på ham! Og det er noe han definitivt burde sluppet å oppleve. Hunden din har IKKE behov for å være sammen med eller leke med andre hunder. Han trenger trygghet hos deg, og forsikring om at du skjermer ham for nettopp dette. Jeg har også en fryktaggressiv hund, og etter 2-3 år med minimum kontakt med andre hunder (vi var på kurs og treninger, men da alltid på god avstand og aldri hilsing) og mye trening gikk han noenlunde greit rundt andre hunder, men fortsatt er det kun en håndfull hunder han kan eller vil leke med. Jeg anbefaler deg å lese om BAT (Grisha Stewart) for gode råd om hvordan du kan trene på dette, men du vil nok få mer ut av profesjonell hjelp. Og legg fra deg alle tanker om at hunden skal leke og være sosial med andre hunder, først mål må være å få ham trygg på seg selv, og deg som eier. Du kan godt være sammen med familie og venner med andre hunder, men sørg for at han slipper å forholde seg til dem, ha god nok avstand til at han ikke reagerer, og ikke sett ham i noen situasjon der han blir presset nær dem.

Ah, ja, jeg leste ikke den delen. Jeg tror de som har spisshunder og sier at det ligger i trening/konsekvent fra tidlig av snakker om helt andre ting enn "vi andre". Jeg synes faktisk også det er urettferdig mot hunden å kjøpe en rase med genetiske egenskaper som man har en plan om å trene bort. Hunden er avlet med tanke på anlegg for visse oppgaver, og gjør det som er naturlig for den. Såklart kan man jobbe med ting og kanskje lære å få en viss kontroll over det, men vil du ikke ha bjeffing så velger du ikke en rase som har anlegg for å gjøre det.

Cocker kan også ha en del lyd, og working spanielene har rimelig høyt energinivå. Spanielene er vel de av de du nevner som også har litt pelsstell, selv om springeren har mindre enn de andre spanielene. Lapphundrasene og jakthundrasene jeg nevner har også en del lyd. Selv har jeg veldig sansen for springer spaniel som en allsidig og omgjengelig hund, og litt avhengig av hvor aktive dere tenker å være så tror jeg en vanlig springer også kan fungere bra. Ta en prat med Inger som har Desperados kennel, hun har springere som er brukt innen mye forskjellig, også spor og jakt. Breton er nok en rase jeg ikke ville gått for om jeg ikke skulle brukt den til fuglejakt, det er enda en hund som er avlet mye for egenskapene sine og mindre som "allsidig familiehund". Toller er en fin rase, men kan ha litt rusk mentalt, så der ville jeg gjort nøye research på oppdretter og avlshunder.

Jeg ville ikke valgt noen av disse rasene med forutsetning at de skal fungere på hjortejakt, selv om noen kan det. Hvis jeg skulle valgt ut fra de du nevner så tenker jeg at springeren er en god søkshund, og brukes i søksarbeid bla. i politiet og militæret. Finsk lapphund er strengt tatt en gjeterhund, men kan nok også fungere som spor/gjeterhund. Elghund og dachs/drevere som tradisjonelt brukes i storviltjakt er jo også aktive hunder som gjerne er med på ski og fjell/skogsturer. Men jakt er jo uansett en veldig liten del av hverdagen med hund. Hvor mye aktivitet ser dere for dere med hunden i hverdagen? Har dere preferanser med tanke på mengde pelsstell, røyting, lyd? Trenger/bør hunden gå overens med alle andre hunder, eller er det ikke viktig?

Det er ikke normalt for en hund å ha løpetid i seks uker. Det kan være livmorbetennelse og føre til alvorlig sykom, og om du ikke har råd til å ta hunden til dyrlegen ved sykdom så synes jeg du burde vurdere om du kan ha hunden. Jeg håper også virkelig at du har forsikring som vil dekke større utgifter ved mer alvorlig sykdom. Godt forslag fra @Rufsover her, det er såppas kort tid siden overtagelse at forrige eier burde kunne være med å hjelpe til med de utgiftene. Strengt tatt tenker jeg at en grundig dyrlegesjekk burde vært gjort før overtagelse av hunden. Tannstein må også taes tak i, det MÅ du få gjort noe med. Hvis ikke risikerer du større tannproblemer, infeksjoner, problemer med å spise, osv. Et trygt hjem med masse kjærlighet er viktig og vel og bra det, men hvis hunden blir lidende på grunn av manglende helsehjelp så er det ikke så bra.

I forhold til egenskaper så kan det være lurt å tenke gjennom størrelse (hvem skal håndtere hunden, også ved pass osv., plass inne i huset, i bil, fly/tog?, kostnader til mat og veterinær), pelsstell, lydnivå, aktivitetsnivå, førbarhet, omgjengelighet og helse. Størrelse, pelsstell og lydnivå går litt på smak og behag og hva som passer i hverdagen. Hvis du faktisk vil drive aktivt med lydighet og spor som hundesport så ville jeg sett på andre raser enn de du nevner, selv om berner sennen ser ut til å passe mye. Om du vil trene for samspillets del og for gøy, og kanskje konkurrere litt i lavere klasser, så er det et godt valg synes jeg. De kan være litt tunge å motivere, og særlig om du har ambisjoner om å konkurrere litt opp i klassene så ville jeg vurdert andre raser. Raser som er avlet for gjeting eller enkelte typer jakt er ofte mer førerorienterte og enklere å trene. Hva med noen av de store retrieverene? Golden eller flat?

Alle rasene du nevner er gode alternativer synes jeg. Cocker spaniel og dansk/svensk gårdshund anser jeg som liten hund, men de er aktive og "nok" hund for de fleste som sådan. Ta en titt på springer spaniel, de har gjerne mindre pelsstell og lyd enn cockeren, og generelt bedre helse. Spanielene krever litt pelsstell. Retrieverene og berner sennen røyter en del og kan med fordel børstes jevnlig. De glatthårede bare røyter. I tillegg til de du nevner så vil jeg anbefale å ta en titt på collie (langhåret eller korthåret). Når det gjelder berner sennen, og forsåvidt golden og labrador hanner, så er de for mange ganske store hunder. Tenk over om det kan være mer utfordrende å få pass til dem, særlig med tanke på unghundtiden og generelt fysisk kontroll på hunden (mine foreldre liker ikke å passe ridgebacken vår, siden han kan være ganske sterk). Men det høres jo ut som dere har hundevante omgivelser, så det vet dere jo selv.

En 5 år gammel hund er ganske innarbeidet i (u)vanene sine, og det vil være MYE jobb, men ikke umulig å endre. Poenget med kindereggmetoden er å kaste godbiter på hunden FØR den bjeffer. Her må man alltid være i forkant. Jeg tror du kan lese nesten hvilken som helst tråd om passeringsproblemer på forumet her og få med deg mye av de samme, gode, rådene. Avstand, tilrettelegging, forkant, kontaktkommando, alternativ adferd, osv. Her ville jeg særlig jobbet med å stå på god avstand fra folkemengder og der det passerer en del folk (god nok til at hunden ikke reagerer!) og jobbet med kontakt med GOD belønning. Når hunden er stillere i større folkemengder er det fordi det er alt for mye, og kan føre til at det blir verre på sikt. Ihvertffall for hunden. Det kalles "flooding".

Oi. Om dere er uerfarne hundeeiere er dette noe oppdretter bør gjøre for dere. Kan dere kanskje kontakte en instruktør eller noen i nærheten som kan hjelpe dere? En hundekyndig i familien som kan bli med å hilse på? Jeg vet ikke hvor du har hørt dette med å velge den som stritter i mot, det gir jo ingen mening. Tvert i mot bør dere se etter hvem som virker tryggest/tøffest, er mest frempå og tar mest kontakt med dere. Det er mye lettere å forme en trygg og sosial hund enn en som er utrygg og vâr. Nå er det ikke nødvendigvis himmelvid forskjell på valper fra samme kull, men hvis dere ikke har erfaring i å lese hundeadferd ville jeg fått hjelp. Om dere har meldt dere på valpekurs så kan dere jo ta kontakt der og spørre.

@maysofiekan kanskje si litt mer om hva man bør og ikke bør gjøre for å få kontroll på gjeting og hvor man vil ha det og ikke?

Jeg tenker at gjeter/collie er bedre enn labrador mtp. jakt, labradorer kan faktisk ha litt jakt, men ikke mye i forhold til en del raser, såklart. Begge røyter en god del! Men særlig labrador. Det er en av punktene som gjør at labrador neppe blir aktuelt her. Jeg tror labrador nok er en del enklere å trene (enklere å belønne!), men er også mer krevende i unghundtiden, ja. Hannene kan ha en tendens til å være veldig hormonelle. Jeg synes faktisk aktiviteten du skisserer er i knappeste laget for en labrador (eller aktive raser generelt, egentlig). Om røyting ikke er noe krise så ta en titt på dalmatiner? Litt usikker på både jakt og helse der, har opplevd litt ymse, men kjenner også noen veldig fine!

Hvor mye aktivitet får han? Får han noe annet enn tur sammen med barnevogn? Det er jo en veldig energisk rase du har, som trenger å få brukt seg både fysisk og mentalt. Jeg tenker det er en forutsetning for å kunne jobbe med hunden for å lære den bedre vaner. Du snakker mye om korrigering her, hvordan korrigerer dere? Korreksjon i hundetrening fungerer, men det må brukes riktig, konsekvent, og være sterkt nok, for å fungere. Her vil jeg heller anbefale å bruke tilrettelegging og belønning. Hvis dere korrigerer mye/feil i forbindelse med babyen risikerer dere også at hunden får en negativ assosiasjon til barnet etterhvert. Jeg ville heller aldri latt besøkende og "alle mulige andre" korrigere hunden, det er dere som skal oppdra ham og dere han skal høre på. Jo flere som skal "trene" og korrigere en hund jo mer risikerer du at han blir forvirret og usikker. Med en 6 år gammel hund med innarbeidede (u)vaner og 7 mnd "trening" i å passe på baby kommer det til å bli krevende å endre vaner uansett. Først og fremst, sørge for at han for rikelig med fysisk og mental aktivisering, borte fra babyen. Løpe/sykkelturer, søk, lydighetstrening, eller hva dere nå liker å gjøre. Jobb med at han skal ligge rolig på "plassen sin" inne, lær ham å gå dit på kommando og bli liggende. Dette vil ta tid! Gi ham gjerne noe å tygge på for å bli liggende og slappe av litt på plassen. Når dette sitter godt nok kan du bruke det som en kommando både når dere har besøk og når han styrer med babyen. Når dere har besøk ville jeg hatt ham i bånd hos deg, så kan du få ham til å legge seg ved føttene dine eller ved siden av der du sitter. Dette må såklart belønnes jevnlig, mye i starten, men forhåpentligvis lærer han seg å bli liggende etterhvert. For meg høres det generelt ut som en helt normal staff, som trenger rikelig med aktivitet og minst like mye rotrening for å kunne slappe av i ulike situasjoner.

Det kan jo være angst selv om du ikke får fullstendig panikkanfall av det. Og krevende nok. Men tøft at du greier det!

Du, jeg så ikke denne. Presentasjonstråd, takk? Og hvordan landet du på vizsla!?

Hun skriver vel spesifikt at hunden går pent ved henne når de passerer. Men jeg må innrømme selv at min første tanke når jeg ser en løs hund er "har eier kontroll på den hunden?". For svaret er like ofte nei som ja. Artikkelen påpeker heldigvis det at man skal ha kontroll.

Det er vanlig at prisene øker fra 7 års alder, og noen selskaper kutter forsikringen ved 10 år. Jeg tror Agria kutter livsforsikringen da, men du får dekket veterinærutgifter.

De fleste voksne hunder trenger ikke bur innendørs. Tvert i mot trenger de å kunne veksle på liggeplass, bevege seg litt, og ha tilgang til vann. For skjerming av valp eller møbler, adskilling av rom og sånt i valpetiden så er det fint å sette opp kompostgrinder som du får kjøpt på Plantasjen, biltema o.l. Eventuelt det største buret du får kjøpt, så valpen har god plass. I bil er det derimot viktig at buret er passe, og ikke alt for stort. Hunden skal kunne sitte oppreist, og ligge komfortabelt, men ikke bli kastet rundt for mye i en evt. kollisjon.