simira

En kjøpekontrakt kan ikke ha vilkår som er strengere enn loven, så dette er ikke lovlig. Og heller ingen måte å håndheve på. Når det er sagt ville jeg ligget unna en oppdretter som det, og også en blanding som det. Størrelse og utseende er ikke alt, og her har de blandet en forholdsvis frisk, stille rase som er avlet for løping, med en selskapshund som er avlet for vakt, med mye lyd og ikke minst, en del helseproblemer. Selv om foreldrene er friske og fine betyr ikke det at de ikke bærer gener for de arvelige sykdommene. Det du om søsken og besteforeldrene, og foreldres søsken, til pommen er røntget fri for AD, er fri for patella, øyesykdommer og allergi? Som er noen av de vanligste problemene på rasen? Hvorfor ikke bare kjøpe en mittelspitz som er en litt større pomeranian...?

Fylt margbein eller kong funker her. Gjenbrukes og fylles med Vom. Jeg ville uansett også jobbet med å dempe stresset på andre måter, siden tyggeting ikke nødvendigvis alltid er en mulighet. Og at det kanskje ikke alltid vil hjelpe. Hilsen fortsatt stressa, 15 år gammel.

Mon tro om ikke Siddis hundeskole har organiserte valpetreff? Men det er muligens ikke lov nå pga. korona.

Jeg ville ligget langt unna alle former for mini-varianter av raser. Det er nok lite av dem i Norge, men typisk amerikanerene som avler frem mindre individer på grunn av popularitet. Det er ikke alltid at helsestatus er viktig i denne avlen, og det å avle på små individer, eventuelt dverg-forekomster, kan være skadelig for hundene i det lange løp. Ta en titt på finsk lapphund? De bjeffer en del, men mer under aktivitet enn når de er alene hjemme. Belgisk eller australsk gjeterhund kan kanskje også være noe, men de er ikke like enkle som retrieverene. Etter min mening bør ikke hunder være så mye alene hjemme som fulle arbeidsdager fem dager i uka, men det er vanskelig å unngå for mange. Om du må trene uten hunden ville jeg ordnet med hundelufter den dagen, eller trent i helgen når du ellers har mye tid med hunden. Når du er alene med hund må du også tenke over ting som handling, helseavtaler og sosiale sammenkomster, det skjer mye som hunden ikke nødvendigvis kan være med på, og da er det ekstra viktig at du prioriterer den når du ikke er på jobb. De fleste hunder som er trygge alene hjemme tåler en lengre dag i ny og ne, men så regelmessig som ukentlig ville jeg droppet det. Hvis du googler raser får du opp rasestandard som oppgir høyre og ofte vekt. Husky varierer veldig i størrelsen, også avhengig av om du mener sibirsk (større) eller alaskan (veldig variabel pga. ulike blandingsforhold). Men generelt er de mindre enn golden. De kan også være gode turkamerater og fine og enkle hunder, men de er ikke veldig enkle å trene, og kan heller ikke være løse, som oftest, pga. høyt jaktinstinkt og lite førerfokus.

Du har toller retriever som er mindre, men den er igjen også mindre sosial, mer krevende å trene, og har litt variabelt gemytt. Du skrev at du ville ha medium til kanskje stor hund, derfor tenkte jeg retriever. Det finnes mange større raser. Men golden varierer også en del i størrelse, og det kan være stor forskjell på hannhund og tispe, ja. Labrador er nok hakket mindre, men ifølge rasebeskrivelsen er det ikke så stor forskjell, golden ser antageligvis bare større ut pga. mer pels. Ta en titt på engelsk springer spaniel? De er mye roligere enn de tradisjonelle fuglehundene, men likevel allsidige og aktive turkamerater. De krever litt pelsstell, men ikke så mye som de mindre spanielene. Av de mindre fuglehundene har du jo også kleiner munsterländer. Jeg kan ikke så mye om den, men tror den er ganske aktiv og ikke nødvendigvis veldig enkel å trene.

Begge er absolutt gode turkamerater (de aller fleste hunder er det). Men om du er vant til fuglehunder og har muligheten for å jakte med de så tenker jeg jo at setter eller breton er like gode valg. Retrieverene er kanskje mer opptatte av deg, og har ikke så stor radius når de er løse på tur.

Breton er en rase som enda er avlet mye for jakt, så da ville jeg nok heller valgt en setter, selv om de også kanskje er bedre jakthunder enn turkamerater. Det er ikke store forskjeller på golden og labrador, det er nok mer smak og behag når det gjelder pels for eksempel, og så er golden gjerne litt større. I hodet mitt er labrador litt mer sporty og badeglad, men du får det i golden også. Det beste er nok å prøve å møte noen individer av hver rase og se hva som tiltaler deg mest.

Har du noen preferanser med tanke på pels, mengde og stell? Hva med lyd? Retrieverene generelt tenker jeg kunne være et godt valg. Golden eller labrador? De røyter en del, men er som oftest glad i å være ute i all slags vær, forholdsvis enkle å trene, ikke noe nevneverdig pelsstell. Går overens med hunder og folk flest, og har ikke noen kjente problemer med separasjonsangst.

Hva mener du med at han støter hunder og eiere vekk? Hvordan er adferden hans når dere møter andre? Hvordan er Barney sosialisert til nå? Har han vært noe sammen med andre hunder, i fri lek eller tur i bånd? Hundeparker er generelt ofte steder hvor det samles mange som ikke tenker over hva hundene deres trenger eller ikke, og ikke leser hundene og hvilke hensyn som bør tas. Det er ikke noe problem om det er noen få hunder og man avklarer på forhånd at de er greie, men for en hund som er utrygg er det mye bedre å være sammen med én eller to trygge, voksne hunder.

Jeg ville ikke vært så bekymret for rang, men jeg vil anbefale at førstemann er voksen både i hode og kropp. Det gjør det så mye enklere! Det er såklart individuelt, men med cocker ville jeg ventet minst tre år. Min (gårdshund) var fire da vi fikk nummer to, og det var veldig deilig å ha en hund som var trygg alene hjemme og ellers visste hva som er forventet i ulike situasjoner. Om førstemann er "for ung" risikerer du at den blir valp igjen og at det går et par trinn tilbake på hverdagslydigheten, og du sitter plutselig med to "valper" å oppdra. Ikke bokstavelig talt selvfølgelig, men det er stor forskjell på å ha en voksen hund som hjelper til med oppdragelsen og ikke! Det er den eneste tingen jeg er litt lei for med tanke på at vi har bestemt oss for en liten hundepause mellom de to vi har nå og ny hund, at vi ikke får den hjelpen. Men det er som du sier veldig flott å ha to når man har mulighet til det, de har godt selskap i hverandre (stort sett), og det er fint å se samholdet.

Jeg leste også den der. Det er jo tragisk, men jeg måtte le...

Her var det stille og rolig. Kom akkurat inn fra tur etter å ha møtt på en kjenning. @Martineer kanskje ikke så aktiv her lengre, men var ute med sin rottis Akita, som vel ikke har vokst siden jeg så henne sist, og det er MANGE år siden nå. Jeg trodde det var en ny rottweilervalp. ?

Motstanden mot blandingsavl handler om mye, helse er en ting, men også egenskaper hos hunden og forutsigbarhet på hva man får. Selv om det er variasjon inad i raser også så har man selvfølgelig en mye større forutsigbarhet på alt fra utseende, pelskvalitet/type, røyting, lyd, egenskaper hos hunden, førbarhet og sikkert mer. Dette med at blanding av hunder kan ha en positiv helseeffekt er ikke en myte, det er en myte at blandingshunder er friskere enn rasehunder. Det kommer nemlig an på hva du blander. Blander du en schæfer med HD og allergi med en frisk puddel er valpene omtrent like utsatt for HD og allergi som om schæferen skulle vært paret med en frisk schæfer. Derimot er det prosjekter med systematisk innkryssing av lignende raser for å løfte helsen på raser med liten bestand, lundehunden er et veldig godt eksempel på det. Da prøver man å bruke hunder som har vært med i utviklingen av den opprinnelige rasen. Krysser man to friske hunder av ulike raser er sjansen stor for å få friske valper (forutsatt linjene bakover osv.). Hvorfor oppfattes blandinger ofte som friskere: Rasehunder sjekkes ofte for arvelige sykdommer som er typisk for rasen. Da finner man "problemer" man ikke ville funnet uten å sjekke. Noen sjekker nok blandinger også, særlig om de får problemer, men en langt mindre andel. Blandingshunder selges billigere (som hovedregel), og kan appellere mer til folk som har dårligere økonomi, og kanskje heller ikke økonomi til forsikring eller veterinærbesøk. Dermed vil en del sykdomstilfeller gå under radaren i deres statistikker. Blandingshunder har også et veldig vidt spenn av raser og bestand. Det har allerede vist seg åpenbart at mange av miniatyrblandingene som er avlet for popularitet har mye problemer både med sykdom og gemytt. Her må man skille blandingsavl - mer eller mindre tilfeldig/ukritisk kryssing av to eller flere raser, og kryssing av raser inn i eksisterende rase for å bevare helse. Jeg tenker at jo, (tilfeldig/enkelttilfeller av) blandingsavl er i de aller fleste tilfeller dumt, fordi man sjelden vet noe om genmaterialet man bruker. Det er hele poenget og fordelen med raseavl. At man i raseavl også har et stort behov for i enkelte raser å løfte genetisk variasjon og helse er en annen ting. Men det vil jeg ikke kategorisere som blandingsavl en gang, og er satt i et større system hvor man faktisk har oversikt over genmaterialet.

Det er ingen helseregistrering på blandingshunder per i dag, og det ligger nok rimelig langt fram i tid. NKK er en organisasjon med fokus på raseavl, selv om de nå har registrering for blandingshunder for deltakelse i hundesport. Hvis kryssavl skal ha noe for seg må man ha et mye større planbilde av avlen før man starter, og gjerne innenfor et større kontaktnett, det holder ikke å krysse en hund her og en hund der og håpe det "går seg til". Du sier du har kontroll på første generasjon, men du vet jo ikke hva som ligger bakover? Hvor stor fare vil valpene dine har for å få HD? Allergi? Øyeproblemer? Selv om foreldrene er friske så vet du ikke om deres søsken igjen, eller besteforeldrene eller linjene bakover er friske. Om valpene viser seg å ha et eller flere arvelige problemer står du på bar bakke igjen. Det er også en tanke hvis man skal starte med planlagt blandingsavl, starte da ihvertfall med hunder som du har linjer og helseinformasjon på, så du vet at du har godt genmateriale i bunn av.

Men hvilke egenskaper er det her som du ikke kan finne i en god golden retriever? Eller noen av de andre allerede eksisterende rasene? Hvis du skal få en forutsigbar kombinasjon av egenskaper krever det flere generasjoner av planlagt kryssavl på mange nivåer. Jeg tenker at om en skal gå inn på slik avl så bør man tenke nøye gjennom hvorfor man ikke kan bruke de som allerede eksisterer. Hvis du setter opp de egenskapene som du mener en god irsk-golden bør inneha så er jeg helt sikker på at det finnes minst ti godkjente raser som oppfyller de kriteriene. Hvorfor man da skal velge en blanding med ukjent helsehistorie og genmateriale?

Det høres ut som stress, spør du meg. Hvor mye aktivitet får han til daglig? Ville prøvd å øke litt både på tur og mental aktiviserig.

Men hva er formålet med denne avlen generelt, og kullet spesielt? Hva får du i denne rasen som du ikke kan få i golden eller irsk setter? Retrieverene (og MANGE andre etablerte, godkjente raser) oppfyller nettopp rollen som fine familiehunder med godt gemytt og god motor. Trenger vi en ny slik rase? Og hvorfor blande inn en fuglehund med stor radius og mye energi i det?

Hva er formålet med kullet? Hvor tenker du å finne hannhund? Hvis det finnes organisert krysningsavl mellom de to rasene bør du kontakte de som driver med det og sørge for at hunden din oppfyller kravene der. Såvidt jeg greier å finne ut av et enkelt google-søk er det bare "nok en designerblanding" av to raser det ikke er hensiktsmessig å krysse på grunn av de ulike jaktegenskapene.

Så og si all oppdrett er hobby, ihvertfall i Norge. Hvis du sjekker på skatteetaten skriver de om skatt av hobbyinntekt, jeg tror det er 50 000 kr, men husker ikke om det er inntekt eller omsetning. Det er ikke næring før det går over en viss omsetning, og det gjør det neppe med mindre dere starter valpefabrikk. Det er aldri nødvendig å registrere kennelnavn, men om dere har et navn dere vil bruke ville jeg registrert det, ikke minst for å unngå at noen andre plutselig "tar" navnet. Uansett registrering av kennelnavn eller ikke bør valpene absolutt registreres i NKK. Agria har vel i utgangspunktet gode forsikringer, også for avlshunder og oppdrett. NKK har en standard kontrakt dere bør bruke. De har også en oppdretterskole, du finner gode infoskriv på sidene deres, og et seminar som går med jevne mellomrom. Jeg tror det er MYE bra å ta med seg der, det er så mye mer å tenke på enn å parre to hunder, og du er jo allerede godt på vei på en del punkter her. Jeg vil anbefale deg å finne en erfaren oppdretter som kan følge og hjelpe deg. Kanskje oppdretter av tispa di? Jeg tar som en selvfølge at hunden din er en god representant for rasen, er grundig helsesjekket, og helst stilt ut også. Men avlsrådene i raseklubbene er også ofte behjelpelig med råd og informasjon. Jeg ser det går "golden irish" på hunderase på profilen din. Hvis du har en blandingshund synes jeg du bør tenke nøye gjennom hvorfor du skal sette kull på hunden din. Selv om din hund er et flott eksemplar betyr ikke det at avkommene blir bra, og du har ingen mulighet til å kartlegge helsestatus på linjene til hunden. Det kan være sykdommer eller dårlige egenskaper hos søsken, foreldre eller besteforeldre som viser seg igjen i valpene dine. Du vet ikke om du får en setter, eller retriever, eller en mellomting, hvordan din hund har utvikler seg har ikke nødvendigvis noe å si. Det samme vil gjelde en potensiell hannhund, ingen seriøse rasehundoppdrettere vil bruke en hannhund på et blandingskull, og bruker du en blandingshund har du enda mindre forutsetning for å vite hva du får.

Jeg tenker at det må være helt greit for hunden å snuse og undersøke når de er på tur. Det er både sunt og givende for dem. Men å få en uvane med å spise ting er ikke bra. Selv om kvister i utgangspunktet stort sett er ufarlig så kan det blir farlig, og i tillegg utvikle seg til å gjelde andre ting. Han er forbi det typiske valpetyggestadiet, så du bør ta tak i det før det blir verre. Siden du har en retriever ville jeg prøvd å øve på at han skal levere ting til deg i bytte for en godbit (apport). Du kan evenutelt også gi ham i oppgave å bære på noe på tur, en ball, kong eller en pinne som er stor nok til at han ikke spiser den.

Sjekk ut fiverr.com, jeg har brukt dem til andre ting. Evt. Patreon.

Nei, lek og herjing vil nok ikke hjelpe. Det kommer også veldig mye an på "hvordan" man går tur, som det nevnes over. Joggeturer eller turer med kløv kan være fint for å gi ham litt mer fysisk aktivitet, men han trenger også turer i eget tempo for å snuse rundt og oppdage verden. Jeg synes heller ikke det var veldig mye for en aktiv unghund, jeg ville vurdert å øke den lengste turen midt på dagen, og kanskje legge inn noen økter med triksetrening eller lignende. I tillegg kan du jobbe med å lære ham å legge seg på plassen sin inne, gjerne et teppe ved siden av der du pleier å sitte, gi ham noe å tygge på så han lærer å bli liggende og slappe av der, og kommandere ham dit når han maser.

Du har en unghund i den mest aktive alderen. Hvor mye tur og aktivisering får han til daglig? Jeg ville prøvd å øke litt på begge deler rett og slett.

Jeg tenker at da er "skaden" gjort, og du kan antageligvis gjøre en like bra jobb med miljøtrening av valpen. Jeg ville lagt litt ekstra innsats i sosialisering med jevngamle valper, kanskje prøve å avtale møter med søsknene eller noe. Samt voksne, trygge hunder.

Det kan være på grunn av forandinger i hverdagen, men vanskelig å si. Hvis han har hatt dette og dere ikke har jobbet med det så kan det ha utviklet seg over tid, og nå tippet over en grense. Notodden er jo i riktig "retning" for Hund i Fokus, så det kan jo la seg gjøre. Ellers kan du sjekke nafs.no ihvertfall.