simira

Cocker kan også ha en del lyd, og working spanielene har rimelig høyt energinivå. Spanielene er vel de av de du nevner som også har litt pelsstell, selv om springeren har mindre enn de andre spanielene. Lapphundrasene og jakthundrasene jeg nevner har også en del lyd. Selv har jeg veldig sansen for springer spaniel som en allsidig og omgjengelig hund, og litt avhengig av hvor aktive dere tenker å være så tror jeg en vanlig springer også kan fungere bra. Ta en prat med Inger som har Desperados kennel, hun har springere som er brukt innen mye forskjellig, også spor og jakt. Breton er nok en rase jeg ikke ville gått for om jeg ikke skulle brukt den til fuglejakt, det er enda en hund som er avlet mye for egenskapene sine og mindre som "allsidig familiehund". Toller er en fin rase, men kan ha litt rusk mentalt, så der ville jeg gjort nøye research på oppdretter og avlshunder.

Jeg ville ikke valgt noen av disse rasene med forutsetning at de skal fungere på hjortejakt, selv om noen kan det. Hvis jeg skulle valgt ut fra de du nevner så tenker jeg at springeren er en god søkshund, og brukes i søksarbeid bla. i politiet og militæret. Finsk lapphund er strengt tatt en gjeterhund, men kan nok også fungere som spor/gjeterhund. Elghund og dachs/drevere som tradisjonelt brukes i storviltjakt er jo også aktive hunder som gjerne er med på ski og fjell/skogsturer. Men jakt er jo uansett en veldig liten del av hverdagen med hund. Hvor mye aktivitet ser dere for dere med hunden i hverdagen? Har dere preferanser med tanke på mengde pelsstell, røyting, lyd? Trenger/bør hunden gå overens med alle andre hunder, eller er det ikke viktig?

Det er ikke normalt for en hund å ha løpetid i seks uker. Det kan være livmorbetennelse og føre til alvorlig sykom, og om du ikke har råd til å ta hunden til dyrlegen ved sykdom så synes jeg du burde vurdere om du kan ha hunden. Jeg håper også virkelig at du har forsikring som vil dekke større utgifter ved mer alvorlig sykdom. Godt forslag fra @Rufsover her, det er såppas kort tid siden overtagelse at forrige eier burde kunne være med å hjelpe til med de utgiftene. Strengt tatt tenker jeg at en grundig dyrlegesjekk burde vært gjort før overtagelse av hunden. Tannstein må også taes tak i, det MÅ du få gjort noe med. Hvis ikke risikerer du større tannproblemer, infeksjoner, problemer med å spise, osv. Et trygt hjem med masse kjærlighet er viktig og vel og bra det, men hvis hunden blir lidende på grunn av manglende helsehjelp så er det ikke så bra.

I forhold til egenskaper så kan det være lurt å tenke gjennom størrelse (hvem skal håndtere hunden, også ved pass osv., plass inne i huset, i bil, fly/tog?, kostnader til mat og veterinær), pelsstell, lydnivå, aktivitetsnivå, førbarhet, omgjengelighet og helse. Størrelse, pelsstell og lydnivå går litt på smak og behag og hva som passer i hverdagen. Hvis du faktisk vil drive aktivt med lydighet og spor som hundesport så ville jeg sett på andre raser enn de du nevner, selv om berner sennen ser ut til å passe mye. Om du vil trene for samspillets del og for gøy, og kanskje konkurrere litt i lavere klasser, så er det et godt valg synes jeg. De kan være litt tunge å motivere, og særlig om du har ambisjoner om å konkurrere litt opp i klassene så ville jeg vurdert andre raser. Raser som er avlet for gjeting eller enkelte typer jakt er ofte mer førerorienterte og enklere å trene. Hva med noen av de store retrieverene? Golden eller flat?

Alle rasene du nevner er gode alternativer synes jeg. Cocker spaniel og dansk/svensk gårdshund anser jeg som liten hund, men de er aktive og "nok" hund for de fleste som sådan. Ta en titt på springer spaniel, de har gjerne mindre pelsstell og lyd enn cockeren, og generelt bedre helse. Spanielene krever litt pelsstell. Retrieverene og berner sennen røyter en del og kan med fordel børstes jevnlig. De glatthårede bare røyter. I tillegg til de du nevner så vil jeg anbefale å ta en titt på collie (langhåret eller korthåret). Når det gjelder berner sennen, og forsåvidt golden og labrador hanner, så er de for mange ganske store hunder. Tenk over om det kan være mer utfordrende å få pass til dem, særlig med tanke på unghundtiden og generelt fysisk kontroll på hunden (mine foreldre liker ikke å passe ridgebacken vår, siden han kan være ganske sterk). Men det høres jo ut som dere har hundevante omgivelser, så det vet dere jo selv.

En 5 år gammel hund er ganske innarbeidet i (u)vanene sine, og det vil være MYE jobb, men ikke umulig å endre. Poenget med kindereggmetoden er å kaste godbiter på hunden FØR den bjeffer. Her må man alltid være i forkant. Jeg tror du kan lese nesten hvilken som helst tråd om passeringsproblemer på forumet her og få med deg mye av de samme, gode, rådene. Avstand, tilrettelegging, forkant, kontaktkommando, alternativ adferd, osv. Her ville jeg særlig jobbet med å stå på god avstand fra folkemengder og der det passerer en del folk (god nok til at hunden ikke reagerer!) og jobbet med kontakt med GOD belønning. Når hunden er stillere i større folkemengder er det fordi det er alt for mye, og kan føre til at det blir verre på sikt. Ihvertffall for hunden. Det kalles "flooding".

Oi. Om dere er uerfarne hundeeiere er dette noe oppdretter bør gjøre for dere. Kan dere kanskje kontakte en instruktør eller noen i nærheten som kan hjelpe dere? En hundekyndig i familien som kan bli med å hilse på? Jeg vet ikke hvor du har hørt dette med å velge den som stritter i mot, det gir jo ingen mening. Tvert i mot bør dere se etter hvem som virker tryggest/tøffest, er mest frempå og tar mest kontakt med dere. Det er mye lettere å forme en trygg og sosial hund enn en som er utrygg og vâr. Nå er det ikke nødvendigvis himmelvid forskjell på valper fra samme kull, men hvis dere ikke har erfaring i å lese hundeadferd ville jeg fått hjelp. Om dere har meldt dere på valpekurs så kan dere jo ta kontakt der og spørre.

@maysofiekan kanskje si litt mer om hva man bør og ikke bør gjøre for å få kontroll på gjeting og hvor man vil ha det og ikke?

Jeg tenker at gjeter/collie er bedre enn labrador mtp. jakt, labradorer kan faktisk ha litt jakt, men ikke mye i forhold til en del raser, såklart. Begge røyter en god del! Men særlig labrador. Det er en av punktene som gjør at labrador neppe blir aktuelt her. Jeg tror labrador nok er en del enklere å trene (enklere å belønne!), men er også mer krevende i unghundtiden, ja. Hannene kan ha en tendens til å være veldig hormonelle. Jeg synes faktisk aktiviteten du skisserer er i knappeste laget for en labrador (eller aktive raser generelt, egentlig). Om røyting ikke er noe krise så ta en titt på dalmatiner? Litt usikker på både jakt og helse der, har opplevd litt ymse, men kjenner også noen veldig fine!

Hvor mye aktivitet får han? Får han noe annet enn tur sammen med barnevogn? Det er jo en veldig energisk rase du har, som trenger å få brukt seg både fysisk og mentalt. Jeg tenker det er en forutsetning for å kunne jobbe med hunden for å lære den bedre vaner. Du snakker mye om korrigering her, hvordan korrigerer dere? Korreksjon i hundetrening fungerer, men det må brukes riktig, konsekvent, og være sterkt nok, for å fungere. Her vil jeg heller anbefale å bruke tilrettelegging og belønning. Hvis dere korrigerer mye/feil i forbindelse med babyen risikerer dere også at hunden får en negativ assosiasjon til barnet etterhvert. Jeg ville heller aldri latt besøkende og "alle mulige andre" korrigere hunden, det er dere som skal oppdra ham og dere han skal høre på. Jo flere som skal "trene" og korrigere en hund jo mer risikerer du at han blir forvirret og usikker. Med en 6 år gammel hund med innarbeidede (u)vaner og 7 mnd "trening" i å passe på baby kommer det til å bli krevende å endre vaner uansett. Først og fremst, sørge for at han for rikelig med fysisk og mental aktivisering, borte fra babyen. Løpe/sykkelturer, søk, lydighetstrening, eller hva dere nå liker å gjøre. Jobb med at han skal ligge rolig på "plassen sin" inne, lær ham å gå dit på kommando og bli liggende. Dette vil ta tid! Gi ham gjerne noe å tygge på for å bli liggende og slappe av litt på plassen. Når dette sitter godt nok kan du bruke det som en kommando både når dere har besøk og når han styrer med babyen. Når dere har besøk ville jeg hatt ham i bånd hos deg, så kan du få ham til å legge seg ved føttene dine eller ved siden av der du sitter. Dette må såklart belønnes jevnlig, mye i starten, men forhåpentligvis lærer han seg å bli liggende etterhvert. For meg høres det generelt ut som en helt normal staff, som trenger rikelig med aktivitet og minst like mye rotrening for å kunne slappe av i ulike situasjoner.

Det kan jo være angst selv om du ikke får fullstendig panikkanfall av det. Og krevende nok. Men tøft at du greier det!

Du, jeg så ikke denne. Presentasjonstråd, takk? Og hvordan landet du på vizsla!?

Hun skriver vel spesifikt at hunden går pent ved henne når de passerer. Men jeg må innrømme selv at min første tanke når jeg ser en løs hund er "har eier kontroll på den hunden?". For svaret er like ofte nei som ja. Artikkelen påpeker heldigvis det at man skal ha kontroll.

Det er vanlig at prisene øker fra 7 års alder, og noen selskaper kutter forsikringen ved 10 år. Jeg tror Agria kutter livsforsikringen da, men du får dekket veterinærutgifter.

De fleste voksne hunder trenger ikke bur innendørs. Tvert i mot trenger de å kunne veksle på liggeplass, bevege seg litt, og ha tilgang til vann. For skjerming av valp eller møbler, adskilling av rom og sånt i valpetiden så er det fint å sette opp kompostgrinder som du får kjøpt på Plantasjen, biltema o.l. Eventuelt det største buret du får kjøpt, så valpen har god plass. I bil er det derimot viktig at buret er passe, og ikke alt for stort. Hunden skal kunne sitte oppreist, og ligge komfortabelt, men ikke bli kastet rundt for mye i en evt. kollisjon.

Det illustrerer jo "forvirringen"/misforståelsen godt nok, for veldig mange, om ikke de fleste, instruktører kaller seg heller hundetrenere. Og etter "Hundetrener Maren" har vært på skjermen så blir det nok ikke bedre. Ordet flyter jo litt lettere synes jeg.

Jeg trener ikke pga min egne dårlige form, hadde jeg kunnet hadde jeg trent. Jeg er igrunn ganske motivert, og håper å komme i gang litt snart. Men det kommer nok litt an på hvordan og hvorfor man trener, konkurranse har aldri vært en viktig motivasjon for meg. Det er også litt online-stevner på facebook har jeg hørt, om det kan være interessant.

Velkommen inn her! Har dere vært på valpekurs med hunden? Veldig mye av dette høres ut som unoter som ikke har blitt tatt tak i fra valpetiden og fått utvikle seg til uvaner. Dette er ganske mange problemer som i hovedsak henger sammen med oppdragelse, og krever konsekvent håndtering framover hvis det skal hjelpe. Jeg vil anbefale et hverdagslydighetskurs, eventuelt å få hjem en instruktør til dere som ser både dere og hunden og hjelper til med et treningsopplegg. Hvis dere bor i Oslo-området kan du gjerne sende meg en PM for anbefalinger. Veldig mye kan løses med god kontakt og innlæring av alternativ adferd hos hunden. Det vil si at hunden lærer å gjøre noe annet (det dere VIL den skal gjøre) enn det den gjør (f.eks. hoppe på folk). Det enkleste er å starte med å si navnet til hunden, eller en kontaktkommando, og gi den en godbit. Gjenta dette med 5 godbiter et par ganger om dagen i noen dager. Du vil veldig fort få til at hunden tar kontakt med deg for å få godbit ved navnet sitt. Når dere venter besøk kan en i familien ha hunden i bånd, og ikke la den få hilse før hun har roet seg ned. Ha en fast plass, gjerne et teppe eller en seng, der hun kan ligge og gjerne få noe å tygge på. Hvis hun roer seg greit kan hun etterhvert få hilse, men husk at hver gang hun får hilse så øker forventningen og det blir vanskeligere å ikke hoppe på folk. Angående spising av alt og graving så er dette en typisk valpe-uvane som har utviklet seg, men det kan hjelpe å gi hunden mer aktivitet. Særlig oppgaver den må bruke hodet litt på, som søk, trening av triks, lydighetsøvelser osv. Retrievere er aktive brukshunder som trenger å få brukt seg, og jeg mener at en slik hund bør ha minimum en god times tur om dagen, pluss litt hjernetrim. Og et par gode lange turer i løpet av uka der hunden får tatt seg ut fysisk enten ved løping, sykling, svømming, trekk, kløv e.l. Ved bjeffing ute ville jeg bare tatt inn hunden så fort den bjeffer. Da bør hun ikke få lov til å være ute. Kontakttrening og båndtrening vil hjelpe mye på å gå tur. Siden hun har mye energi så kan det hjelpe å bruke magebelte og strikkbånd, og la henne få trekke i sele for å bruke kroppen sin. Men da trenger dere også god kontaktkommando for å få kontakt med henne i passering av folk og hunder. Hvis du søker på forumet og leser under kategorien Trening og adferd vil du finne mange råd om særlig båndtrening og passeringstrening. Men dette er som sagt ganske mye arbeid å ta tak i, så jeg tror dere har vel verdt igjen for å få en god instruktør hjem til dere eller et kurs for å få direkte oppfølging.

Ah, men da snakker vi om instruktører. Som forsåvidt også ofte omtales som hundetrenere, for all del, men nei, det er ingen krav til det, og stor variasjon i kvalitet. Uten at det nødvendigvis henger sammen med formell kompetanse eller ikke. Etter min mening bør en god instruktørutdanning både ha pedagogikk, språk og adferd hos hund og praktisk erfaring. Derfor har det noe å si for meg hvor de kan bevise at kompetansen kommer fra ihvertfall. Jeg vet faktisk ikke om noen instruktørutdanninger som IKKE har krav til praksis?

Går det an å ha henne oppe, og heller sperre trappen øverst slik at hun ikke kan gå ned uten at dere er med? Forutsatt at hun tåler det, såklart. Du sier "velger", så jeg antar at dyrlegen har sagt at det er ok å gå i trapper etter den første rekonvalesenstiden. En etablert vane i så mange år vil være krevende å endre. Det beste rådet jeg kan gi er å sette på klokka og stå opp før hun begynner å pipe, rett og slett. En kort tur og frokost da, før dere starter på "egen morgen". Det kan eventuelt kombineres med at noen sover nede en kort periode og tar henne ut før hun begynner å pipe om morgenen, men jeg tror helt ærlig ikke at det vil hjelpe mye med en så etablert vane.

Det er ikke alle som følger med i nyhetsmedia eller sosiale media for den del. Så enkelt. For veldig mange mennesker er tilfellet at de vil ha en hund, gjerne en liten en, og siden de ikke skal drive med "utstilling og slikt" så gjør det ikke noe om det er en blanding eller hund uten stamtavle.

Jeg fikk varsel, men det er mulig du må sette opp noe på nytt? (jeg har det ikke) For meg er hundetrener noen som trener hund, og det sier ingen verdens ting om kompetanse. Sier du at du har hundetrenerutdanning antar jeg du har litt mer dyptgående kompetanse. Har du instruktørutdanning i tillegg håper jeg at du har lært å lære bort hundetrening til mennesker, det er dessverre ikke alltid tilfelle. Jeg ser ikke noe problem med å kalle seg hundetrener, at folk eventuelt legger mer i det enn det er får være deres sak. Erfaring er heller ikke nødvendigvis noe bedre enn erfaring overført fra andre gjennom kurs, mener jeg, selv om man selvfølgelig må ha et minimum av erfaring for å vite hva man snakker om. De fleste gode hundetrener- og instruktørutdannelser har heldigvis krav til det også.

En hundetrener er strengt tatt ikke noe mer enn noen som trener hund. Forhåpentligvis har de satt seg litt inn i det. Men de som tilbyr hundetrenerutdanning og instruktørutdanning (for forskjellige ting som handler om henholdsvis å trene hund og eier!) har forhåpentligvis en systematisk tilnærming i det og går litt mer i dybden på forskning og praksis enn enkeltstående hundekurs. For min del har det noe å si hvor folk har utdannelsen sin fra ihvertfall, og det sier noe om hvilken bakgrunn de har og hvilke metoder/holdninger de har hatt i grunnen for utdannelsen.

Har ikke personlig erfaring med de, men har inntrykk av at Din Beste Venn er litt mer typisk "hundeskole instruktør-utdannelse"? Ikke noe galt i det, men Innlandet har en mer dyptgående utdannelse med mer fokus på adferd og språk, blant annet. Ellers har Catch, Canis og Lundqvist instruktørutdannelser. Catch og Canis er klikkertrenere og mer konkurransefokusert, mens Lunqvist er med familiehund/hverdagslydighetsfokusert, men også med mer fokus på språk og adferd.

Så lenge han ellers er frisk og rask så er hverken narkosen eller kastreringen noen stor risiko, tenker jeg. Og jeg håper du har en dyrlege du kan stole nok på at de ikke ville gjort det hvis det var en risiko, eller ihvertfall opplyste grundig om det. Men plutselig endring i testiklene slik er jo ofte ikke bra. Jeg tror ikke kastrering på en så gammel hund vil gjøre noen stor forskjell, du må kanskje passe litt mer på vekta.