simira

Det skjer dessverre at veterinærer anbefaler fôrbytte for å tjene penger. Men om man da vil kalle dem seriøse fagpersoner er jo en annen sak. Tørrfôr skal være bedre for tennene en rått, så det er jo en litt merkelig påstand. Men det er lite viktig, jeg skjønner dere har gode veterinærer dere stoler på. Lykke til videre!

Hunder trekker forskjellig. Å ha 10 kilo hund med ambisjoner for Finnmarksløpet er lite problem, så lenge man selv foretrekker litt jevnt tempo. Alle hunder trekker ikke fremover. Noen er mer opptatte av å snuse, sose, se etter katten som de så en gang da vi passerte akkurat der, de barna som spiller ball. Og har man mer enn én hund er det ingen garanti for at de trekker i samme retning, om de trekker, eller at begge trekker. Og selv om man nok kan trene dem opp en viss grad til foretrukken preferanse så vil det alltid være forskjell. Vi kan bare glemme å gå Kovu til å trekke jevnt framover på tur, og det tror jeg vi skulle jobbet MYE for å få til.

Haha, jeg synes de der er ganske kjipe. Men det er nok for at hunden ikke skal sette dem i halsen eller noe. Ville ikke vært bekymret for det, så lenge hunden ikke får dem uten tilsyn.

Få, om noen, hunder jeg ser i nabolaget her lever slik du beskriver det @Rufs. Noen er det helt sikkert som tenker og har hund slik, og så er det et langt spenn mellom de, og de som omtrent mener at det er dyremishandling å ha hunden i bånd. Ytterkanter er det alltid, men de fleste ligger et sted på midten. Når det gjelder råd og skal/skal ikke på internett så er det noe man må lære seg å lese som folks meninger. Folk har ulike erfaringer og meninger, basert på mer og mindre vanlige erfaringer med egne hunder. Mye er nyttige innspill, svært lite er sant eller usant for alle. Det er også langt mellom hva som står som en del råd på nettet, og hva folk gjør. På godt og vondt.

Folk flest jeg kjenner mener ikke det. Og ut fra tråden her synes jeg det virker som de fleste er enige, "gå pent i bånd" betyr ikke nødvendigvis å gå fot, men å ha slakt bånd og gå fot ved behov.

Fordi tur er en fin anledning til å trene og jobbe med det på? Uten at det betyr at hundene går fot hele turen? Har du frøkna tre-fem meter foran deg i god driv langs en tungt traffikert vei? Forbi en barnehage? I passering av en overivrig rottweilervalp på et smalt fortau? Da tar ihvertfall jeg mine i fot, og vil helst slippe at de henger i alle retninger...

For transport. Mellom hus og bil, inn og ut til dyrlegen, bare gå forbi det huset med bråkebikkja eller de lekende ungene, eller komme oss fra A til B før bussen går. De kan godt snuse litt, men de skal følge mitt tempo, med slakt bånd. Å kunne gå uten å trekke generelt er praktisk for alle hunder over 10 kg... særlig hvis man har mer enn én.

Schæfer er flotte hunder, men det er også mye hund. Jeg ville ikke kjøpt en om jeg ikke hadde hatt planer om aktiv bruk i hundesport som et absolutt minimum. Det er nydelig å se en frisk, oppegående schæfer med god oppdragelse. Dessverre er det langt mellom dem. Særlig helsestatusen gjør at jeg aldri kommer til å vurdere rasen overhodet. Jeg kjenner mange aktive brukshundfolk som til tross for all verdens research likevel har måttet avlive unge hunder på grunn av allergi, aggresjon eller kraftig HD. En del mentalt rusk er det også. Ikke helt svar på spørsmålet her, og jeg har ingen konkret erfaring selv, men om dere ikke har erfaring og veldig gode kontakter i hundemiljøet ville jeg droppet schæfer, rett og slett.

Det er veldig hyggelig med hund, men det er også mye arbeid og en del innvirkning på hverdagen. På noen måter blir det litt som et ekstra barn, som aldri blir helt voksen. Det kan godt være at dere kan trives med å ha hund, men jeg anbefaler å starte med allergitesten som du nevner, og ta det derfra. Nå er det jo litt begrenset pga. korona, men jeg vil også anbefale dere å prøve å være litt sammen med hunder. Dra til en hundepark, hundeutstillinger og konkurranser når det starter igjen, eller rett og slett spør forbipasserende ute om dere kan få hilse på hundene deres. Da får dere litt inntrykk av ulike hunder ihvertfall. Og om dere ikke har sett Valpeskolen på NRK enda så er det et godt tips for å få litt inntrykk av hva man får å jobbe med når man får valp.

Joda, og en hund skal ikke fly rundt i skogen med langline hengende etter seg heller, jeg var kanskje litt uklar der. Det er jo spesielt i skogen man skal vise hensyn i båndtvangstiden. Men en langline eller et lengre bånd kan godt gi hunden litt mer bevegelsesrom på tur.

Hva skal mattilsynet gjøre? Så lenge hundene har tak over hodet og tilgang til mat og vann er det veldig lite de har myndighet til.

Jeg ser ikke at andre gjeterhundraser er noe mer aktuelt enn jaktretriever. Da ser man jo retrieverene like mye som bruksaussie eller ulike belgere i høye LP-klasser. Kanskje malinois, men noe sier meg at det ikke er aktuelt heller...

Mye av det trådstarter skriver gir inntrykk av at dere ikke har noe særlig erfaring med omgang av hund? Beklager hvis jeg tar feil. De aller fleste hunder/raser kan lære å være alene hjemme. Noen sliter med med separasjonsangst enn andre, det kan være lurt å sjekke det, men ellers er det gjørbart med de fleste. Når det gjelder allergi så vil jeg si det kommer an på hvor allergiske dere er. Dere må regne med at det blir verre med en hund i hus, uansett tiltak. Det er riktig som det står over om allergi, men det er også typisk at noen reagerer mindre på enkelte hunder enn andre. Men dette er individuelt, og med fire allergikere så vil nok noen bli berørt. Hvis allergiproblemet ikke er så stort at dere vil ta risikoen håper jeg likevel at dere er åpne om det til eier av hunden dere kjøper, i tilfelle det ikke går. Jeg mener at alle hunder bør ha minimum en times tur hver dag. En dansk/svensk gårdshund har MYE energi, og vil ikke være fornøyd med det, den må også få nok mental aktivisering og mer fysisk aktivitet for å være fornøyd. Alle hunder SKAL være sikret så de ikke kan jage vilt, hvis dere skal ha den løs i hagen må dere sette opp gjerde overalt hvor den kan komme over eller under. Eventuelt sette opp en løpestreng. Selv om det ikke er påvist noe stor forskjell i allergener på såkalte allergivennlige raser så er det en faktor i at de børstes og bades mer, altså blir man kvitt mye allergener mer kontrollert. Jeg vil ikke anbefale en glatthåret hund som dansk/svensk gårdshund, her er det korte, stive hår OVERALT (dere kan godt få komme å hilse på om dere bor i Oslo-området). Jeg tenker umiddelbart at om dere skal ha en hund ville jeg sett på dvergpuddel eller bichon havanaise. Det er lyd i dem, og det er pelsstell, men med skikkelig oppdragelse er de fine hunder, de er lette å trene og med på det meste.

Anbefaler deg generelt å bruke "Spørsmål og tilbakemelding til administrasjonen" for slike ting, men det står synlig i profilen din. Du må bare velge taben der det står "About me".

Positive ja. Begge er flinke og har mye erfaring med ulike type hund. De har instruktørutdanning fra Lundqvist som @LØJnevner. De bruker korreksjon som et ledd i treningen sin (ihvertfall for noen år siden, men stadig mindre), det har ikke disse to tatt med seg videre. Bruker Hilde Iren som fysio for hundene, super dame!

Jeg svarer, siden jeg ikke har konkret erfaring med noen av dem. Inntrykket mitt er vel litt som nevnt over. Stor variasjon i jaktretrieverene om de får til noe, eller er bare stress og vims. Det henger nok også til dels sammen med fører og håndtering, men jeg møter de jo stort sett i miljøer med aktive treningsfolk. Noen tar championater før hunden er tre, andre greier ikke helt å lande hunden i det hele tatt. Men hvis det står mellom toller og jaktgolden så er det nok sistnevnte som har best kapasitet og potensiale for de høyere lp-klassene. Selv om jeg tror border collie gjør det mye enklere slik ting er i dag, dessverre.

Jeg ser ikke problemet. Jeg driver med slektsforskning, og det er mye morsomme navn å finne bakover i tid også. I tillegg til overlappingen av kulturer som vi har i vår tid og ikke minst fokus på identitet og kjønnskategorier så kan det jo bli mye "rart". Så lenge navnet ikke er til skade for ungen tenker jeg det må være helt greit. Unngå Quisling, liksom. Muligens fordi jeg også driver med rollespill, men jeg synes ikke de fleste av navnene oppgitt i artikkelen var spesielt rare.

Her er det helt klart like store forskjeller på veterinærer som folk flest. Noen ser anledningen til å øke profitten, og er mindre nøye med hvem det går ut over. Samtidig kan vi i dag behandle mye mer enn før. Og det er så vanskelig å være den som tar avgjørelsen om at din beste venn skal dø, og mange enkelttilfeller å vurdere. I prinsippet vil jeg si at operasjon på en hund over 10 år bør vurderes ganske nøye før det er aktuelt. Samtidig har jeg en frisk og spretten 15-åring som neppe ville hatt noe problem med å tåle en operasjon. Om det hadde vært snakk om et par års rehabilitering, nei, men for å fjerne en kul med potensielt lite komplikasjoner, absolutt. Dette er bare et eksempel, men det er vanskelig å gi noen sterke retningslinjer fordi raser og situasjoner også er så forskjellige. Og som med alt annet, noen går for langt, andre gjør for lite, for sent. Hvilket minner meg på at vi skulle vært hos dyrlegen en tur igjen snart...

Jeg stusser litt på at du bruker vokting og dominans her. Dominans på en hund under året er veldig uvanlig, og jeg mistenker at adferden hans kanskje er misforstått? Hvis dere har hatt problemer med jokking er for eksempel dette oftere et tegn på stress enn dominans, og selv om kastrering kan hjelpe vil det ikke nødvendigvis fjerne det underliggende problemet. Hvis hunden har vært så ille adferdsmessig at kastrering var siste løsning så må dere uansett jobbe med utfordringene, de forsvinner ikke ut med ballene. Jeg vet heller ikke hva du legger i "småsur", men hvis du mener at han trekker seg unna så kan det være forsterket usikkerhet, som er en vanlig bivirkning på kastrering av allerede usikre hunder. Det er vanskelig å si hva som er hva uten å vite mer om dere og hunden, men jeg mistenker at dere har fått dårlige råd, og nå må leve med det. Hvis dere ikke har erfaring med å bygge opp selvtillit og trene hund selv anbefaler jeg at dere tar kontakt med en adferdsekspert (nafs.no har en oversikt) som kan hjelpe dere med hunden.

Det er vel generelt frarådet å parre på to løpetider etter hverandre, med mindre tispa gikk tom eller hadde bare én eller to valper. 6 år gammel og to kull så ville jeg latt henne få en pause, men jeg har ingen erfaring selv.

Dette høres ut som en svært dårlig kontrakt og noe dere burde ligget langt unna i utgangspunktet. Dersom en kontrakt, fôrvert eller kjøp, inneholder urimelige vilkår, så bør det ringe noen varselbjeller. Ulempen med fôrvertskontrakt er at oppdretter fortsatt eier hunden. Her stiller dere dessverre veldig svakt. Kontrakten høres urimelig ut, så i beste fall tror jeg dere kan kreve enten hunden eller prisen dere har betalt for den tilbake. I verste fall må dere gi slipp på hunden og ta med dere lærdommen. Snakk med en advokat om hvilke muligheter dere har, og tilby evt. oppdretter å kjøpe ut hunden (tilsvarende valpepris minus det dere har betalt allerede). Jeg ville nok sørget for å få eierskap til den i alle tilfelle, dere ønsker ikke å eie hunden sammen med en urimelig oppdretter.

Så heldig du er @QUEST, som aldri har hatt behov for det. Selv har jeg bare hatt to hunder, en som definitivt hadde hatt behov for å lære å slappe av, og en som aldri har trengt å lære det. Hunder er forskjellige. Og ja, førstemann er en stresset type i utgangspunktet og har nok en genetisk svakhet der, men det er det lite å gjøre med på det punktet hunden er i hus. Rotrening og passivisering er heller ikke det samme etter min mening. Man kan fint lære en hund å slappe av uten å ta fra den sitt naturlige aktivitetsnivå. Det er både folk, hunder og andre dyr som trenger hjelp til å lære seg å roe ned i ulike situasjoner, eller rett og slett generelt. Mens for andre ligger det helt naturlig. Hvis du begynner å begrense hundens aktivitetsnivå for din egen del snakker vi om noe helt annet.

Jeg anbefaler deg å lese litt om hundespråk. Og sørge for å finne et par-tre voksne, trygge hunder som hunden din kan løpe løs med. Hvis hunden 9 mnd gammel ikke har vært løs og fått leke og utfolde seg sammen med andre hunder risikerer du store problemer senere, dette er viktig for hundens språk og kommunikasjon med andre hunder. Hilsing i kort bånd er som oftest uhensiktsmessig siden hundene ikke får brukt språket sitt ordentlig. Jeg forstår ikke helt hva du mener problemet er. Han blir ivrig i møter og dere jobber med passeringer, er det altså at han henger i båndet når dere møter andre? Isåfall trenger dere passeringstrening også, det finner du mange gode tråder om her inne. Mine tanker og meninger om sosialisering av valper og unghunder: Hilsing i bånd på fremmede hunder er en uting og unødvendig. Hundene får ikke brukt språket sitt ordentlig, og det kan være en kilde til frustrasjon og konflikt, og senere passeringsproblemer. Hunder trenger ikke å hilse på alt og alle, på samme måte som du neppe hilser på alle fremmede du møter på tur. Det eneste du gjør er å øke hundens forventning og frustrasjon når dere møter andre på tur, og risikerer større problemer med passering, kanskje også aggresjon etterhvert. Egenerfaring, dessverre. De bør få regelmessig sosialisering med andre hunder, da trygge hunder som man kjenner og vet både er vaksinerte og ikke vil skade eller skremme hunden din på noen måte. Hilsing og lek med andre hunder bør skje løs, på trygge (gjerne inngjerdede) områder der hundene fritt kan få kommunisere og bruke språket sitt. Sett deg også inn i dempende signaler og hundespråk så du kan lese når du bør bryte av leken eller ikke. Veldig mange tror mye om hundespråk som ikke stemmer, og tolker hundens signaler på usikkerhet eller ukomfort som underkastelse eller trass, for eksempel. Unge hunder trenger ofte litt hjelp til å lære når det er nok. Ikke la hundene herje i timesvis, men bryt av i mellom og ta pauser og slappe av. Han bør også lære å være sammen med andre hunder og fortsatt ha fokus på deg. Valpekurs er bra for dette, men er åpenbart problematisk for tiden. Gå tur i bånd sammen med andre hunder uten at hundene får hilse, dra på trening i den lokale hundeklubben og stå på avstand og se på. Generelt anbefaler jeg å jobbe mye med kontakt mellom deg og hunden, og at han skal se på deg. Hvis dere ikke har gått valpekurs anbefaler jeg å finne et kurs, eller om det ikke går for tiden, en instruktør som kan gi dere et par timer og veilede dere.

Du vil ikke at en valp skal aktivisere seg selv. Det er kjempebra at han henvender seg til deg i stedet for å ødelegge ting inne! Først og fremst må du jo sørge for at han får nok aktivitet, både på tur, og litt hodebry, gjerne triksetrening eller noe slikt, i løpet av dagen. Og så må du lære ham å slalle av når det ikke skjer noe, det krever også litt arbeid. Søk og les om rotrening på nett og inne på forumet her for tips. Det å lære hunden å legge seg på plassen sin og slappe av er utrolig verdifullt!

Lykke til! Karantene eller ikke hadde ikke gjort så stor forskjell her. Eller litt akkurat i dag, siden vi har vært i skogen med nevøen. Men ellers er det bare oss og bikkjene og tur og kos. Deilig det, og deilig med vårvær!