simira

Det løser jo ikke utfordringen med å finne sted å bo i studietiden?

Har du adoptert Ettra eller?

Det er et stykke fra rottweiler til cavalier... Labrador er kanskje en grei mellomting?

Mener du faktisk aldri noe om noens hundekjøp altså? Ut fra svar i andre tråder så har du ihvertfall meninger om oppdrettere og hva som er mer og mindre lurt ved kjøp. Men det er ikke implisitt at du da mener noen er mindre lure når de kjøper valp fra den oppdretteren du fraråder fordi de har masse sykdom på linjene? At det er deres sak er jeg helt enig i, men for meg er også det å mene noe litt det samme som å bry seg om. Ikke nødvendigvis legge seg oppi...

Siden når handlet det om å dømme noen om å være fri selv? Det er vel ganske mange som har ett og annet å utsette på sitt eget første hundekjøp. Og sikkert mange som mener noe om ens andre, sjuende og tiende kjøp også. Og man kan gjøre valg man selv ikke er helt sikker på, eller gjøre feil. Det betyr da ikke at man ikke kan mene noe om andres feil? Om man må være feilfri for å mene at noen andre gjør feil så er det ikke mange som har noe de skulle sagt om noe som helst her i verden...

Her kommer det litt an på hva man legger i å dømme også, mener jeg. Jeg traff en nabo borti gata her for en stund siden, de hadde kjøpt cockerdoodle fra Drøbak og var såååå fornøyde med dem som oppdretter. "Jaja", tenkte jeg, men sa ingenting. Min "fordømmelse" går svært sjelden ut på å si noe til folk om valget deres, det har mer med hva jeg tenker å gjøre. Mer enn det blander jeg meg sjelden inn i andres hundekjøp, med mindre det er folk jeg kjenner godt, eller noen er spesielt langt ute på feil jorde.

Jeg har egentlig aldri nettdatet, MEN, jeg har møtt ganske mange via chattekanaler og forum på internett. Kanskje ikke helt det samme, men jeg tenker at i vår tid så er det litt sidestilt med å møte folk "ute i verden". Man treffer en venn av venner på besøk, noen på en konferanse, eller noen på et nettsted. Mannen min traff jeg på IRC (internet relay chat, gammeldags chattesystem, sånn til info for dere under 30 ), på en kanal for universitetet i Trondheim, og har mange vennepar som har møtt hverandre slik.

Svarte du da jeg spurte hva som lå i spørsmålet? Edit: Misforstod svaret. Da er vi enige. Og svaret er fortsatt "det kommer an på".

Ja, nettopp. Ikke om den er blanding eller renraset.

Det kommer jo an på hvor de kjøper den. En hundekjører som kjøper en huskyblanding av "kjente linjer" til et spann kan være ok, blondina til @Margrete som kjøper en pomsky-doodle på svenskegrensa not so much.

Hva mener du med "hvor de kjøper hund"? Gatehund vs finn vs oppdretter? Eller fra hvilken oppdretter? Fra oppdretter i annet land? Jeg vil antageligvis si at jeg dømmer folk som kjøper fra oppdrettere de vet ikke sjekker relevant helse, eller er ekskludert fra raseklubb/NKK av etiske årsaker. Folk som burde visst bedre. Så svaret er vel "ja, men ikke svart hvitt"? Som så ofte ellers.

Jeg ville droppet border collie fra listen, til dels av samme grunn til rottweiler, det er en rase som jeg mener bør brukes aktivt til noe mer enn tur. Ellers er det jo litt forskjell på de andre rasene på listen også, hvorfor har du plukket ut akkurat de rasene?

Det kommer ganske mye an på hunden synes jeg. Til tur bruker begge hundene 5 meter line, Odin har en smal fra K9, Kovu en bred flat som jeg ikke husker merket på. Begge gummierte. Til Kovu (40 kg) bruker jeg også av og til MR-koppel og trekksele når jeg går med begge. På trening har Odin halsbånd og et 1m bånd (som dermed akkurat går rundt livet på meg, siden han som oftest går løs på trening), også gummiert, mens Kovu har et Hunter skinnbånd regulerbart (med flere ringer). Bruker sjeldent noe annet enn det.

Ny melding til MT? Bare alderen på disse hundene er jo langt nok til å reagere. Tispa er 9 nå?

Hvis det blir helt, helt krise så får du si fra. Mannen min reiser en del nå så jeg er mye alene med våre to og det holder, men når han er hjemme så kan vi i verste fall greie å skvise inn en til. Men ingen av de to her gidder å leke tror jeg.

Man MÅ ha tålmodighet på denne typen trening. Være konsekvent, og satse på mestring. Tilpass avstand, kvalitet og kvantitet på godbitene til dagsform og forstyrrelser. Rotrening er vanskelig for en ung hund, så ikke veldig lange økter, og pass på å løse ut/avreagere innimellom.

De tar privatkonsultasjoner også. Jeg er sikker på at de kan hjelpe dere godt på vei.

Akkurat dette med nye klær er en litt sånn rar greie. For det hender jo at butikker og produsenter gir hauger med klær til organisasjoner og fattighuset og sånt, som de da får. Som sannsynligvis er nye, ubrukte greier. Jeg blir ikke klok på disse tiggerene. Det er åpenbart at noen er ofre for menneskehandel og/eller bakmenn som tar pengene synes jeg. Og garantert en del som ikke er det. Jeg gir svært sjelden. Nå er jeg lite i byen også siden jeg ikke har jobb, men kjøper =Oslo når jeg kan, og gir gjerne litt ekstra.

Ved å trene på kontakt og ro i alle situasjoner. Dropp sitt, rull rundt og gå pent, og fokuser på kontakt med deg på en slik avstand at han greier å se på deg og ikke de andre. Søk på "rotrening" på forumet og nett. Ta med deg en stol og sett seg og se på treningen med ham liggende rolig ved siden av, i fem-timinuttersøkter, belønn når han ser på deg eller slapper helt av. Om du er i nærheten av Sandnes så er vel ikke Siddis hundeskole så langt unna, de burde ha bra passeringskurs. De hjelper deg også med dette med ro og kontakt, det henger sammen med passeringen.

Søk på forumet, det er en del tråder om passeringstrening, kindereggmetoden og sladretrening her. Kinderegg og sladretrening er ikke nøyaktig det samme men brukes litt om hverandre.

Jeg ville gått et bra passeringskurs. Vi gjorde det med ridgebacken, som også var ekstremt opptatt av andre hunder. Han kan ikke helt gå løs enda, men går stort sett ganske pent forbi. Man trenger ikke å ha et fryktaggressivt monster for å ha utbytte av passeringskurs. Anbefaler passeringskurset til Hund i fokus, der får dere flere ulike verktøy for å håndtere passeringer i ulike situasjoner og etter hundens behov. Eventuelt om dere vil prøve selv så har jeg god erfaring med sladretrening. Instruktøren på passeringskurset vi går på nå kommenterte at Kovu bare går og ser på meg. Ja, han gjør det - det har vi trent vanvittig mye på at han skal gjøre når vi møter andre hunder.

Nå er jeg ute på tynn is her, men en bekjent fikk hypertrofisk osteodystrofi på valpen, en voksesykdom. Også kjent som/relatert til panoestitt og enostose. Jeg vet ekstremt lite om dette, men sjekk det ut?

Jeg snakket faktisk med moren min om dette sist de passet hunden min. Hun er så redd for at noe skal skje når de passer ham. Han kan være en liten bråkebøtte også, så hvis han skulle greie å stikke av så kan han fort havne i bråk med andre hunder. Jeg tenker at uhell skjer. Selvfølgelig vil jeg være knust dersom noe skjer med ham, men så lenge ingen har gjort noe med vilje for å skade hunden min så kan jeg ikke klandre dem. Det er såklart lett å si om man ikke har opplevd det selv, men jeg håer virkelig jeg hadde greid å leve opp til det også, jeg tror foreldrene mine er nesten like glade i hunden som meg, og hadde vært helt knust de også om det skjedde noe. Å miste en hund er alltid trist, der må man bare ta tiden til hjelp tror jeg.

Er det ikke da like bra å sosialisere ham, forsiktig og gradvis såklart, med trygge store hunder?

Haha, jeg trodde du skulle møte opp med Asti jeg nå, @Margrete. Får han ikke nok mat? Spennende med prøvehund!