simira

Jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er trist eller ikke. Selvfølgelig er det tragisk for hundene, men med eiere som det der... Håper de får en grundig bot også.

Ja, da ville jeg brukt en annen klinikk isåfall. Det er selvfølgelig ikke alt de kan diagnostisere eller svare på over telefon uten å ha sett hunden, men de kan gi deg et svar på om du bør komme innom eller om det er ufarlig.

Jeg har bestilt sol.

Da er det MR-koppel du vil ha.

Uansett hvor "lite" det synes å gjelde er det uansett ingen krise å ringe dyrlegen. Det tar dem 2 minutter å gi deg en profesjonell vurdering på om dette kan være farlig, og det er MYE bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Telefonnummeret til Giftinformasjonen er også bra å ha lagret på telefonen.

Mye ymse, men heldigvis ingen særlig "skadelige" fakta.

Ruffwear har vel en likedan. Om hovedpoenget er dempingen ville jeg heller kjøpt MR-koppel.

Springer med sele med frontfeste? Om hun synes det er gøy å lete etter tørrfôr kan du jo prøve søk inne? Her er fra noseworkkurset vi gikk i høst, har brukt det inne på stua med begge hundene:

Skjønner ikke hvorfor du mener at det er for hunder som ikke kan gå pent i bånd? Det er jo bare slitsomt. Men for hunder som kan gå pent i bånd (men ikke nødvendigvis løs, pga regler eller andre ting) så er det en grei løsning. Jeg er skeptisk til hvordan den stoppknappen vil fungere i en situasjon der 40 kg hund plutselig eksploderer etter et ekorn...

Vi trener på Ekeberg torsdag kl 1030. Bak parkeringsplassen over veien for campingen.

Neppe. I motsetning til vanlig flexi, hvor du tross alt har tilgang på en stoppknapp, så har du nå enda mindre kontroll over lina og dermed hunden. Funker sikkert fint om man har en av disse hundene som "bare går ved siden av, uansett", men neppe til en hund med meninger.

Jeg bruker dyrebutikk når jeg ikke gidder selv.

"Irsk staff" ble brukt for å "bevare" pitbull-linjer i England da pitbullen ble forbudt. Så det er veldig ofte pitbull-varianter.

Vi har nettopp hatt to runder med lever. Uten å koke den først så lukter den ikke død og fordervelse, faktisk. Skjær opp i strimler, tørk på 30 grader varmluft til den ikke er klissete inni lengre. Den ene runden tørket i ca 12 timer, den andre et døgn (litt tykkere skiver). Lett å dele opp og ha i kjøleskapet etterpå.

Problemet er vel de som åpenbart stopper fordi de mener at hundene deres har rett til å hilse på hunden din. De fleste har vel vært borti dem. De er stort sett ganske lett å skille fra de som stopper for å trene kontakt eller bare greie å holde igjen hunden mens du går forbi. Jeg har også hatt folk klatrende oppi grøfter etter meg når jeg har gått ut av veien med to småstressa og knurrende hunder for å unngå dem... Tragikomisk.

Jeg sendte en lang e-post med masse spørmål etter å ha lest den første utgaven. Først fikk jeg en kort e-post hvor han skrev blant annet " Alle kapitlene er sterkt omskrevet i den nye utgaven og det blir vanskelig å svare på spørsmål uten å vite hvilken utgave du har lest. Det er også et eget, nytt kapittel om passeringstrening i den nye utgaven. Så jeg vil tro den nye utgaven kan være verdt det, jeg har ikke skaffet den selv enda.

Det er ihvertfall et par faktiske endringer i innhold der, ikke bare stavefeil og sånt. Jeg hadde en epostutveksling med Aarrestad etter å ha lest den gamle, hvor han sa at han var enig med meg og dette var endret i den nye utgaven (innspill på innlæring/håndtering av en eller annen adferd, husker ikke detaljene, kan finne det i morra).

Veldig fornøyd med både Kela og Artfex.

De gummierte til Biltema er faktisk helt fine.

Ah, da er det jeg som har misforstått. Om man er flere som skal kjøre så kan man jo sikre buret i baksetet og en sitte ved siden av der. Mye tryggere, når man skal kjøre såppas langt. Om ulykken først skulle være ute så hjelper det at hunden ligger i fotbrønnen kun ved frontkollisjon... og på fanget er ihvertfall ikke spesielt trygt.

Men dette er vel ikke snakk om valpens første biltur...?

Litt over snittet “spennende dag for Josefine” i dag. Jeg og hundene labbet rundt Breisjøen, som vi gjør iblant. Ganske tidlig på turen møtte vi en jogger, en ung jente, som stoppet og fortalte meg at det var en løs hund som løp rundt og lette etter eieren sin lengre opp, den hadde løpt med henne i en kilometer. Fillern tenkte jeg, og håpet den hadde løpt langt til skogs igjen. Den gang ei, rundt neste sving stod den, heldigvis et godt stykke lengre frem, så jeg rakk å slippe Kovu og skjerme Odin. Jeg er så glad i at hundene fungerer som de gjør! Det var en ung vorsth, hann, Odin misliker spesielt store, mørke hunder, og Kovu liker ikke fuglehunder (riktignok hovedsaklig settere). Men Kovu løp fram og holdt den unna Odin. Han småbrummet litt et par ganger, men hunden hadde heldigvis respekt både for ham og Odin. Jeg er litt usikker men det var mer tilløp til lek enn konflikt såvidt jeg kunne se. Etterhvert innså jeg at hunden hadde tenkt å være sammen med oss, den ga ingen tegn til å løpe sin vei. Jeg bandt Odin og prøvde å få tak i den, uten hell. Jeg greide til slutt å manøvrere oss forbi så vi kom oss videre, men den fulgte etter oss. På et tidspunkt kom det en mann med en hund bak oss, som jeg ba om hjelp til å få tak i den. Han fant telefonnummeret, og jeg fikk ringt eieren som var på vei ned fra Lilloseter. Han som hjalp meg skulle andre veien, så da var det bare en ting å gjøre. Jeg hadde selvfølgelig ikke med meg et ekstra bånd, slik jeg pleier å ha, men fikk ham til å tre løkka på lina til Odin over hodet på den. Jeg kunne ikke gå nærme nok til å få gjort det selv, med to hanhunder i bånd. Så der gikk vi da, tre hunder i to bånd, en spretten vorsteh, Odin smågretten, og Kovu klar til å sette vorstehen på plass om han ikke oppførte seg… Det var ganske spennende, spesielt et par ganger vi stoppet opp litt og de to store ble stående å vurdere hverandre. Herr vorsteh var heldigvis helt tydelig på at han underla seg Kovus lederskap i denne flokken. Jeg vurderte et øyeblikk å prøve å ta bilde av gjengen, men tok ikke sjansen på å ikke ha full kontroll på situasjonen. Eieren kom til slutt, og hunden var tydelig lykkelig over å ha funnet ham igjen. Jeg prøvde å ymte frampå om langline, og joda, han hadde en slik (selv om han helt klart mente at hunden heller bare burde komme når han ropte…). Men nå er jeg ganske stolt av både mine to og meg selv, til å være to (tidvis) bråkete hannhunder så er de ganske så flinke, når vi kan gå en kilometer med en fremmed ung hannhund i bånd sammen med oss. Nå sover de ganske godt begge to, i hver sin seng.

K9 gummiert "langline" på 5 meter. Kort nok til å håndtere, langt nok til at hundene får sose. Gjerne kombinert med Rogz-selene. Ellers er det svært lite jeg ikke kunne vært uten, strengt tatt.

Med sele kan du korte inn båndet og unngå mye av dette. De siste ukene har jeg behørlig fått demonstrert at med halsbånd så hjelper ikke det, da hunden får kastet runt kroppen i stedet. Jeg tror hunden skal ha ganske god fart for å få samme sleng på nakken med sele som i halsbånd, rett og slett fordi halsbåndet skaper et rotasjonspunkt der. Jeg sier ikke at det ikke KAN skje med sele, men at jeg mener risikoen er mye mindre. Noe av grunnen til at jeg ikke anbefaler bilsele (som alternativ til bur) er jo nettopp det at hunden får en ganske kraftig sleng der også.

TS har hatt samme innlegg, med mer eller mindre samme respons, på Canis, og ikke respondert siden. Så jeg mistenker at registrering var kun for annonseringens del, og at han ikke er interessert i å diskutere saken. Dessverre.