simira

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert. Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Men med huskyer og kjøring så er det kanskje vel så viktig med tette bånd og samarbeid mellom hundene, som samarbeid mellom hund og fører? Det som fort skjer er vel at hundene blir mer knyttet til hverandre enn til eier, og at det dermed blir en mye større jobb med trening og sosialisering. Og dette med avhengighet, jeg har hørt flere historier om jevngamle hunder (om ikke nødvendigvis kullsøsken) der den ene mister livsviljen dersom den andre dør. Og om man ikke greier å følge opp den ekstra mengden med jobb de første par årene så risikerer man jo også utfordringer som henger igjen resten av livet.

Gå på do og spise mat kan man gjøre mens hunden er i bilen, f.eks. Men klart, det gjelder om man har én hund også, bare at da er det litt enklere å ikke gå fra hunden overhodet. Hadde man hatt med noen kjente til å hjelpe hadde problemet uansett antageligvis vært unngått (for den hunden ihvertfall, den var helt tydelig redd for å være forlatt).

Jeg ville ikke vært alene med flere hunder på utstilling - og spesielt ikke om hundene ikke er vant til det. På Oslo Pet Show var det en som tydeligvis stilte alene med to hunder. Den ene hunden lå i buret og bjeffet og ulte så det ljomet over hele hallen mens hun gikk med den andre. Den var helt klart ukomfortabel med å bli forlatt alene med masse fremmede rundt seg. Om hundene er vant til det og rolige og takler omgivelsene er det nok lettere, men vit at de gjør det.

Sjekk gamle senger og sovesofaer som gis bort på finn.no

Tante Tia ser litt overveldet ut.

Du har en schnauzer? Jeg har også en liten musejeger, og mitt uberhemmelige våpen som kun brukes i ekstraordinære situasjoner er disse: http://www.zooper.no/produkt/katt/leker/vinylmus-mpip Litt avhengig av hvor heftig hunden din er på å tygge på/spise på ting så er det lurt å holde godt enten på hunden eller musa når du bruker den som belønning. Jeg kan holde den skjult i hånden og pipe, og det er nok til å få ham rimelig høy og på meg. På grunn av stresset den fremkaller så er det ikke noe jeg ofte bruker i treningen, men når jeg vil ha litt ekstra innsats.

Ifølge beskrivelsen så må du spore med appen isåfall? Men den er ny for meg, må testes ut!

Det er vel ingen fitbit som kommer med gps, meg bekjent? Da må du nok spore med Runkeeper separat. Med armbånd vil du aldri få nøyaktighet på skritt, fordi du bruker armene også når du ikke går.

Jeg hadde uten HR, men var forsåvidt fornøyd med armbåndet jeg hadde. Jeg foretrekker klips i stedet for armbånd, derfor solgte jeg min, men var fornøyd med alle funksjonene der.

Coop OBS har thermodresser, ellers ville jeg sjekket byggvareforretninger ala Maxbo, Byggmax osv? Min kjøpte jeg på en forretning for fiskere, type industrifiske. :P

Jeg hadde ikke orket å ha løpetispe sammen med inntakt hannhund, men det er jo litt individuelt, og evt avhengig av hvilke muligheter man har til pass av en hund i løpetiden. Så lenge det er tilstrekkelig aldersforskjell så pleier ikke rang å være noe problem.

Første turen vår til Thailand hadde vi booket til Phuket. Andre dagen tok vi fly opp til Chiang Mai og var der noen dager før vi tok tog til Bangkok. Innenlandsfly er billig, det samme tog (men vær obs og les litt på nettet om kjøp av togbilletter, mye svindel der). Anbefaler dere å ta en tur til Chiang Mai ihvertfall, og se nasjonalparken like utenfor der. I Bangkok må man jo se de "store" severdighetene, templer osv. Dropp dyrehagen. Ta med varme klær til kjøpesentrene. Chinatown er verdt et besøk. Og pass på å ta nok spa/massasje. Jeg angrer på at jeg ikke tok mer sist, så billig som det er, og godt for kroppen!

Uff, for en forferdelig tragisk situasjon! Jeg tenker at det beste er hvis du/dere ikke har noe erfaring med aggresjon og ressursforsvar fra før, og få en adferdsekspert til å se på og vurdere Rambo. Se på www.nafs.no for oversikt. Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder? Håper dere finner ut av det!

Problemet er vel om man vet at man greier å gi hunden det den trenger, men oppdretter ikke tror det fordi man har x sykdom? Jeg har solgt puddel til folk med leddgikt før, og jeg så jo hvordan det gikk, så sorry, du får ikke kjøpe valp av meg. Litt kjipt å gå glipp av en god valp fra et bra kull fordi oppdretter ikke kjenner deg godt nok og/eller har fordommer mot sykdommen din. Jeg vet ikke hvor reelt problemet er, men jeg ser grunn til usikkerheten. Jeg erfarer det mer enn nok i jobbsøkersammenheng... (hvor jeg er ærlig om helsetilstand, og er fullt ut i stand til å gjøre jobben like bra som en frisk person, men fordommer mot kronisk syke gjør at de som ansetter ikke tør å ta sjansen. Forståelig, men veldig kjipt for meg...). Hvis jeg sier at hunden får så og så mye trening, pelsstell, aktivitet, oppfølging, whatever, så regner jeg med at oppdretter tror på det. Hvis ikke spiller det vel ingen rolle hva man sier og ikke...

Mannen min ville ikke gått halvparten av turene om jeg ikke var/ble syk. Vi snakker delvis hypotetisk her, men mannen min gjør mye mer med ridgebacken enn planlagt, fordi jeg ikke ble frisk slik jeg forventet (hadde hatt jevn bedring i tre år, og stagnerte ikke lenge etter vi fikk Kovu, diagnosen kom et par år senere igjen). Om planen MIN hadde vært å ha alt ansvaret for hunden selv, men det endrer seg slik at mannen tar halvparten av turene, så får hunden fortsatt like mye tur/aktivitet. Jeg tenker vel litt at så lenge valpekjøper presenterer hundeholdet realistisk og har en plan for å håndtere eventuelle utfordringer, så har oppdretter ikke så mye å gjøre med hva som feiler en. Om hundeholdet endrer seg vesentlig så bør man såklart informere om det, men trenger oppdretter å vite hvorfor?

Men hvem er det som avgjør hvorvidt det er relevant/vesentlig? Oppdretter eller kjøper? Om jeg hadde blitt syk etter første kontakt, og situasjonen dermed hadde blitt slik at halvparten av turene blir med mannen min i stedet for meg, hva har oppdretter med det å gjøre? I prinsippet burde det såklart ikke være noe problem å informere oppdretter om det uansett, men folk er fordomsfulle dyr, og jeg skjønner godt at noen er redd for å opplyse om ting som kan stille dem i et dårligere/annerledes lys, dersom den reelle situasjonen ikke nødvendigvis er endret. Jeg må innrømme at jeg selv sitter på fordommer om folks evne til å ta seg av hund enten det gjelder rase/type eller antall, der hypotetiske valpekjøpere kanskje selv hadde visst bedre.

Men trenger det å være viktig? Jeg har ME, og forsåvidt ikke noe problem med å være ærlig om det. Men min "presentasjon" av hundehverdagen vår er et par ganger i uken med kurs/trening innen ulike hundesporter, tilsvarende med lengre turer i skog og mark, og ellers aktivisering i form av søksøvelser, triks og sånt i tillegg til småturer i nabolaget. Og såklart familieliv, bilferier, besøk osv. Et helt normalt hundehold i mine øyne. Hva har det å si for oppdretter at de dagene jeg ikke orker å gå tur så er det mannen min som gjør det? Han er riktignok ikke like ivrig på treningsfronten, men jeg har enda til gode å være så dårlig at kurs/trening har utgått mer enn en gang i blant, og det gjør det vel for folk flest nå og da? Nå er ikke jeg pysete på det, men det er nok av dem som holder kjeft om at de har ME, siden det er nok av folk som tror det er en haug latsabber som bare ikke gidder å ta seg sammen...

Control Unleashed er min "must-have". På talefot med hunden er også kjekk å ha. Har flere bøker jeg synes har vært nyttige,men det komme rlitt an på hvordan man trener og hva man er interessert i.

Du skriver "vi", så jeg tipper du har en samboer som stepper inn også? Er jo litt lettere når man er to uansett.

Valpen flytter hjemmefra, av Linn Palm. Fra valp til stjerne har jeg sett anbefalt mange steder men ikke lest selv enda. Kommer kanskje litt an på hva hun sikter mot. Og du har altfor mye erfaring til å ha peil, Margrete!

Jeg husker ikke hvordan jeg har fortalt det til oppdretterene mine. Men for meg er det en positiv ting, fordi som mange her sier, hunden får mindre alenetid. Da jeg fikk førstemann var jeg fullt sykemeldt, han var vel 6 mnd da jeg begynte på arbeidsutprøving noen timer i uken og 10 mnd da jeg begynte i 50% studier. Og siden har jeg aldri vært bedre. Da vi fikk nr 2 jobbet jeg 50%, som var litt for mye. Og jeg er veldig glad for at selv om hundene tidvis får i minste laget med aktivitet så er de aldri hjemme alene mer enn maks 5 timer om dagen, og da maks tre-fire dager i uka.

Da har du ganske mye mer utbetalt enn meg, jeg har utbetalt 10k i mnd når jeg ikke jobber noe. Hadde jeg vært alene hadde jeg ikke hatt sjans til å bli boende i Oslo, eller ha bil og to hunder. Det er forsåvidt luksus, men 10k er ikke mye å leve av noen steder.

I stedet for Victoria's secret anbefaler jeg American Eagle. De bruker relativt sunne modeller og uretusjerte bilder. Jeg synes det er bedre kvalitet på tøyet også, men det er sikkert bare fordi jeg liker de mye bedre. AE.com ihvertfall.

Stiller meg i kø! Kan antageligvis få mannen til å hente dem i ettermiddag eller i morgen, om jeg får adressen.