simira

Det er forskjell på å "klype" og "berøre" i min verden. Og førstnevnte er definitivt basert på ubehag, selv om jeg ikke tror noen hund blir ødelagt av det. For ikke å snakke om at det høres ut som en slitsom teknikk når hunden angivelig befinner seg ytterst i andre enden av et bånd. Det er heldigvis en stadig økende trend av at folk foretrekker å trene hunden sin uten bruk av ubehag, uavhengig av hva hunden skulle kunne "tåle" eller ikke.

Innkalling på alt annet.

Misunnelig på det der... Du har stort sett gått gode råd over her. Jeg liker også "hit", og brukte det på nyinnlæring/oppussing av innkalling for noen år siden, og den sitter ganske godt nå. Dette med vedlikehold og belønning er viktig. Jeg belønner så godt som alltid innkalling, og i perioder (særlig rett etter båndtvangen er over og slikt) med spesielt god belønning. Jeg vurderte fløyte også, men av samme grunn som @tillien droppet vi det, pga at man da alltid må ha den med. Ikke så mye mer jobb enn å ta med godbiter og poser, men likevel.

Det at han varierer veldig er nok naturlig både pga rase og alder. Får han løpe nok løs? Det er jo viktig for rasen. Ellers ville jeg som sagt variert både type tur, mengde båndtrening på tur og hva du belønner med, så det hverken blir forutsigbart eller kjedelig.

En ting som har funket med gårdshunden er har vært å drite litt i å være nøye på det, og bruke 5m lang line (funker ikke så bra langs traffikert vei selvfølgelig) og gi ham litt mer rom til å svinse. Ellers ville jeg gjort den gode gammeldagse med å veksle mellom halsbånd og sele, og kreve at han skal gå pent med slakt bånd med halsbånd. Når båndet strammer seg holder det ofte ikke å stoppe, men rygg til han følger deg, gå litt baklengs, og så snu slik at han er på plass og belønn det. Det betyr gjerne retningsbytter, ofte. Og jo mer konsekvent du greier å være, jo bedre er det. Du kan belønne med å la ham snuse (jeg kan gjerne kaste en godbit på bakken et par meter bort og si værsågod for å demonstrere at "nå får du snuse"), men pass også på å belønne godt (gjerne bedre godbiter, evt. leke om han liker drakamp) hos deg. Jeg tror at variasjon i belønning både i kvalitet og type kan hjelpe på at han blokkerer. Og så ville jeg hatt noen turer uten å jobbe med det i de hele tatt, ha på sele, strikkbånd og magebelte og ha ham sose som han vil. Det er en mynde og ikke en border collie du har.

Det er ikke så mange dagene en lagotto veier under 6 kg. Du har vel dekket de vanligste, med unntak av bichon-rasene, men de kan kanskje bli litt større. Jeg vet ikke med løwchen, men ellers så er det vel varsling i alle de små rasene.

Derom strides visst de lærde. Eventuelt er det et veldig stort spenn av metoder som kalles NH. En del av metodene som brukes innen NH spiller på hestens naturlige instinkter for flukt, for eksempel (joining). Jeg har da sett mye "NH" med bitt også. Men er ikke inne i noe miljø, har bare sett diskusjoner der positive folk kritiserer NH for å fremstå som positivt når de bruker aversiver i treningen.

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

Ikke helt i nærheten, men det er/var en hundepark på Kolbotn, om jeg ikke husker feil? Søk på fb. Bare vær veldig nøye med hvilke hunder hunden din får omgås og ikke la det bli ukritisk vill herjing med fremmede hunder som ikke er stabile. Ellers er kanskje hundeklubber veien å gå, eller du kan ta kontakt med Antrozoologisenteret på Ås, kanskje de vet noe?

På de to siste spørsmålene, ja man kan klikkertrene hest og man kan ri inn med PF. Nå er jeg ikke så fryktelig inne i dette, men tror/tenker at bitt og skjenkler ikke nødvendigvis er PS/NF, men det kommer jo an på hvordan det læres inn. Hvis du skal låne/leie hest så tror jeg det kan bli vanskelig å ri/trene med PF om ikke eier allerede gjør det. Det kommer jo an på, kanskje du kan finne noen med å annonsere spesifikt etter en hest som trenes med PF?. Jeg vet ihvertfall at voksne fôrryttere er mangelvare og populært. Det er noen år siden nå, men jeg tenkte en periode å prøve å ri litt igjen, og kunne velge og vrake i hester. På modhund.no er det en som klikkertrener unghesten sin, du kan jo evt hoppe inn der og høre om hun vet noe mer.

Skjønner hva du mener. Så tanken er ikke at hundene skal trekke systematisk på tur, men at de trekker hit og dit? Jeg liker Non-Stopselen, men har ikke fått prøvd den selv. Ellers er jeg veldig fornøyd med Zero DC og RogZ H-sele til mine. Ridgbacken går for tiden i Ruffwear Front Range som jeg har vært veldig skeptisk til men faktisk sitter veldig bra.

Zero DC kanskje? Ellers er visst Copenhagen det siste hotte, men vet ikke hvordan den er til trekking. Leste Non-Stop og skulle si at vi er fornøyde med den til trekk, men det er jo nomesele. Hvorfor kan dere ikke bruke den både på tur og ski? Jeg ville ikke vært redd for at hundene skal glemme konteksten altså.

Ikke den eneste.

Det blir jo alltid en vurderingssak, men min erfaring er at det veldig sjelden (men det hender!) blir skikkelig bråk mellom to løse hunder. Og så spørs det jo på omgivelsene da. Selv om andre gir blaffen så er det jo ikke ok å ha en hund som suser rundt og går bort til alt og alle. Isåfall ville jeg nok sluppet båndet så det var slakt, og vært klar til å ta det opp igjen når hundene er ferdige.

Det er ikke bare fordeler heller. Noen blir inkontinente. Ikke alle blir mer stabile, noen blir mer utrygge. Det å kastrere forebyggende er en uting. Jeg ville heller ikke kastrert en hund etter første løpetid, fordi så mye kan stabilisere seg med alderen. Men når hunden etter flere løpetider har samme problemet så ser jeg ikke problemet med å kastrere nei.

For all del ikke korrigere hunden ihvertfall. Det kan eskalere situasjonen og gjøre det verre. Når dere står der med to hunder i diskusjon så er situasjonen allerede "tapt". Det beste du kan gjøre er å gjøre det du kan for å få med deg din hund videre. Hvis du vet at han følger med deg videre om han er løs så kan du jo godt slippe ham og fortsette videre selv, og rope på ham. Det er ofte det jeg gjør, særlig fordi jeg går med to og den ene er utrygg på fremmede (veldig fryktaggressiv før, nå takler han det meste men jeg prøver å ikke utsette ham for det). Jeg slipper han som er tryggest, går videre med den andre, og kaller inn når de har avklart situasjonen mellom seg (å be hunden om å snu ryggen til dersom en fremmed hund står og truer ham er dumt, da kan det smelle om hunden ikke bruker de riktige signalene). Etter passeringen kan det være greit å ta en liten pause, løse ut med noen enkle/morsomme triks eller et kort godbitsøk. Det gjør at hunden får opplevelsen "ut av kroppen" og er mer klar for neste møte. Dersom dere har flere møter på en slik tur kan det lett bygge seg opp stress og frustrasjon, og det er da det begynner å bli fare for at negative opplevelser setter seg. Det du kan gjøre i mellomtiden er å nijobbe med innkalling og kontakt med masse forstyrrelser. At han skal komme til deg og følge med deg uansett hva som skjer rundt, også irriterende løsbikkjer.

Jeg tenker at reaksjon på stingene er ikke det første jeg ville vært bekymret for. Så lenge hunden ellers er frisk og mentalt stabil så ville jeg nok kastrert før heller enn senere, hvis det er slik at hunden halve året er stresset, klengete og kranglete pga løpetid og hormoner. Det eneste er om det finnes noen annen måte å påvirke/behandle hormonene på?

Dobbelpost, svar i den andre tråden.

Dette er vel typisk adferd hos en del apporterende raser. Gi ham noe annet i munnen når dere møtes?

Det varierer tydeligvis hvordan kastrater lukter og behandles. Det virker som noen får en spesiell lukt som gjør at andre trigger på dem. Ikke noe faglig belegg for dette altså, bare et inntrykk jeg har.

Det er vel ikke uvanlig at hanhunder går etter kastrater. Det var første gangen jeg tenkte at jeg aldri skulle kastrere hunden min, da jeg var på et treff og den ene kastraten ble mobbet noe sinnsykt. (måtte jo gå tilbake på den da, men har skjønt at det ikke er helt uvanlig)

Heller motsatt er mitt inntrykk. Kjenner ikke så mange golden, men flere springere, og de krever mindre enn jeg mener de fleste goldens burde ha. Utstillingsvarianten ja.

Engelsk springer spaniel var min første tanke også.

Disse wannabe biabedene fra Biltema kanskje?

Fordelen med å sose rundt på utstillinger og kose med tilfeldige hunder og snakke med eierene er at du også får kontakt med valpekjøperene. Selv om en del valpekjøpere uansett aldri ville sagt noe negativt om oppdretter så er det nok de som kanskje også kan si litt om erfaringer både med rasen, miljøet og oppdretter, på godt og vondt.