Tuvane

With fire!

Er åpenbart mye gærne folk i Askim... Jeg kjenner dama som ble angrepet, og hun er sånn ca verdens fredeligste, roligste dame, så tviler på at hun har provosert fram noe som helst. Men det er åpenbart veldig provoserende for enkelte at deres store hund ikke får hilse på små hunder... Hadde det kommet en svær malamute mot min (teoretiske) lille hund, så kan det godt hende at jeg hadde stoppet den ved å holde den fast, uten at jeg hadde forventet å bli sparket og lugget av den grunn.

Gratulerer så mye med et fint kull!

Ja, det var dessverre akkurat det samme jeg tenkte på. Utvekster på beinvev bør tas alvorlig og undersøkes så raskt som mulig.

Lykke til!

Hvis den går i ett med beinet ville jeg fått det sjekket ut ASAP hos veterinær.

Vær obs på mat i jakkelommer - vår spiste seg plutselig gjennom et par jakker for å finne godbitSMULER i lommene. Vår var dessverre allergisk mot alt mulig, det var derfor hun gikk på kortison, så det var litt begrenset hva hun kunne få, men hun pleide å få fylt margbein som hun måtte jobbe med. Dessverre ble hun jo ekspert på å "tømme" alt av margbein og leker for mat, så det tok aldri veldig lang tid for henne å spise det opp. Hun var matvrak før hun begynte på kortison, og etterpå ble det egentlig bare progressivt verre. Hun brøt seg inn i skap, så vi måtte ha kroklås i hodehøyde på skap, samt lodd på søppelbøttene. Hun levde jo et godt liv, men jeg ser jo i ettertid når vi fikk en "normalt sulten hund", at det var rimelig mye manisk...

Min erfaring med sultne kortisonhunder er dessverre at uansett hvor mye de får, så vil de bare ha mer, mer og mer. Og desperasjonen etter mat gjør at de stadig vekk finner nye måter å få i seg "mat" på. Vår begynte å spise rådyrbæsj, og en dag spiste hun opp et smykkeskrin (i skinn). Hun var rett og slett konstant sulten, - desperat sulten - hele tiden! Har selv gått på en medisin der økt sultfølelse var en bivirkning, og det var rett og slett helt forjævlig. Uansett hva jeg spiste, så var jeg sulten, og jeg kunne bare spise og spise og spise og fremdeles ville jeg ha mer. Jeg tenkte ikke på annet enn mat, og la på meg 20 kg (!) på få mnd, til jeg sluttet med medisinen, og sultfølelsen ble normal igjen.

Hehehe! Sånn apropos, så så jeg noen som hadde kjøpt bruskork med kodelås i en av ebaygruppene, sånn at ungene ikke forsynte seg av brus når de ikke fikk lov. XD

Jeg bruker komfortable fritids/turklær. Joggebukse/kosebukse om det er greie forhold, ellers turbukser. På overkroppen går det i sports-BH, bambus-singlet fra Tufte og fleecegenser fra Stormberg. Jakke varierer etter vær og før, men typisk softshelljakke/allværsjakke eller regnjakke. På vinteren bruker jeg den neonrosa boblejakken med refleks fra Hööks. På beina: joggesko (helst goretex), muckboots eller vintersko.

Skinn er nok det beste med hund, så får man heller bruke tepper eller ullfeller der man skal sitte selv.

Voksne menn på fylla finner dessverre på mye rart... husker enda den gangen jeg var 13 år gammel og noen fulle, voksne menn begynte å rope seksuelle tilnærmelser til meg fra en veranda... jeg var TRETTEN ÅR! Og jeg så ikke mye voksen ut heller.

Hvilken side skal vi lese dette på? Hadde vært fint med en link, liksom, når man kaster ut slike påstander...

Vi har bestemt navn på begge hundene vi har hatt selv. Første var fra et A-kull, og ble hetende Akila. Jaro var egentlig døpt Jasco, men ikke registrert ennå. Min mor ikke ville ha en hund hvis navn rimet på fiasko, så fikk han navnet Jaro etter Mormor og Morfars gamle schäfer Jaro, som jeg lekte med da jeg var liten. Skal jeg noengang ha kull selv blir det nok bokstavkull, dvs A, B, C osv, og så får vi se litt når det gjelder navn. Personlig liker jeg best at hunden heter omtrent det samme på stamtavla og til hverdags, det gjør det litt lettere å holde oversikt. Heldigvis har de fleste schäfere korresponderende kallenavn og stamtavlenavn, OG de aller, aller fleste oppdrettere har kennelnavn, så det er mulig å holde en viss oversikt. BC-stamtavler orker jeg ikke å se på en gang - slitsomt å måtte vite reg-nr. for å finne ut om dette er rett "Kip" eller "Dolly" eller hva de nå heter.

Bare gode erfaringer med waggytail. Kunnskapsrike folk som vet hva de selger.

Å omplassere til noen jeg ikke hadde visst noe som helst om hadde vært helt uaktuelt, men det er jo aldri sånn det er i det virkelige liv. Jaro er helt ukomplisert, og kunne fint bodd hos alle som har en viss kunnskap om schäfer og fysisk styrke/teknikk til å håndtere ham (i tilfelle han finner ut at han skal løpe etter et rådyr). Men å bare sende ham ut i det ukjente? Nope.

http://www.treningsfrue.no/2016/03/19/verdens-enkleste-proteinrundstykker Får tispe om disse også! Veldig gode og enkle, og kan fryses og varmes igjen, uten å bli tørre. Krever null skills, går kjapt (bare å blande og sette i ovnen) og blir lite oppvask. Jeg pleier å tilsette ekstra frø for variasjonens skyld.

Høres mistenkelig ut som nesemidd. Hvis det fortsetter er det bare å ta en tur til veterinæren for å få behandlet det, det går ikke over av seg selv.

I mitt hode så har suprelorin 6/12 mnds karenstid ETTER at chipen har gått ut. Den tilfører jo hormoner (dvs behandling) i 6/12 mnd, så den eneste forskjellen mellom det og å gi hunden en tablett er jo at chipen langsomt frigir virkestoff. Forøvrig, blir du tatt ut i dopingkontroll 6 mnd etter innsetting, så vil jo hunden sannsynligvis ha virkestoff i kroppen, og du vil få en positiv dopingprøve. NKK spesifiserer: Det er ikke tillatt å starte innenfor karenstiden, og denne regnes fra siste behandling/tilførsel. Chipen tilfører jo kontinuerlig virkestoff i sin virketid, ergo TILFØRSEL. Og siden chipen virker i nettopp 6 eller 12 mnd, så vil det jo være veldig ulogisk at man kan starte på dagen på 6 eller 12 mnd, da de aller fleste hunder da vil ha virkestoff i kroppen - dvs positiv dopingprøve. Karenstiden er jo til nettopp for at hunden ikke skal være påvirket av behandlingen den har fått. Leser man om Suprelorin i felleskatalogen, er det åpenbart at det ofte tar en stund før hundens hormonnivåer normaliseres, dvs at preparatet virker lengre enn i 6/12 mnd. Behandlingstiden for Suprelorin er enten 6/12 mnd, og man har da henholdsvis 6 eller 12 mnds karenstid etter at de 6/12 mnd har gått.

Er hun ellers i god form, og det ikke er funnet svulster andre steder på røntgen, så ville jeg ha prøvd. Nå vet jeg ikke hvilken rase hunden er av, men en 11 år gammel hund kan fint ha flere år igjen. Ikke alle hunder er "laga" for å gå gjennom noe sånt, men det har du sikkert en følelse av om hun er eller ikke. Det viktigste for meg er hundens livskvalitet - har hunden det bra i det daglige? Koser hun seg med aktivitetene hun pleier å like? Hvordan er matlyst? Turlyst? Har hun noe smerter? Osv.

Må bare si at det så utrolig fint ut!

Det gjelder vel alle typer hundemiljøer. Noen folk gir f... i dyrevelferd, og det har ikke noe med om de driver med utstilling eller andre hundesporter. Jeg synes ikke utstillingsmiljøet utmerker seg noe negativt på det området.

Får du bare 1000 kr rabatt for en valp med diskvalifiserende feil ifølge rasestandard? Det har jo ikke bare med utstilling å gjøre, men med evt avl, titler osv. Valpen er etter loven en "feilvare", og den bør prises deretter. Selv om det uansett ikke er utstillingslinjer, så mister du jo muligheten til å stille ut. Eller, du kan jo selvfølgelig stille ut, men med mindre du møter en blind dommer, så vil du jo ikke få noe premiering.

Jo, det gjør man jo gjerne. Men nå er ikke jeg vant til dette "førstevalg"-opplegget, jeg er vant til at oppdretter fordeler valper ut i fra hva som passer en best ift utseende og egenskaper (alt etter hva man skal med valpen). Når man skal bruke valpen til noe spesifikt, og kanskje ender opp med den valpen som er dårligst til det man vil bruke den til, så er jeg litt mer skeptisk, for å si det sånn.