Tuvane

Hvis du ikke har fått svar ennå vil jeg tro at bildene er for dårlige til å bli lest av, dessverre... Det ser ut som NKK nå er ajour etter ferien, så hvis alt var i orden, burde de ha blitt avlest nå. Ring NKK og hør, evt ta kontakt med dyreklinikken der du røntget.

Vil tro at dette er fritt.

Ett år etter, så er første valp fra kullet røntget, og den har E på begge hofter (med store forkalkninger på begge sider) og er fri på albuer... Får håpe valpene er solgt med garanti på hofter, siden de ikke vil få noe som helst dekket på forsikringen. Forøvrig er dette en av de to schäferne som er røntget med E så langt i 2017. HD-statistikken i år har så langt vært ganske grei (rundt 80% fritt, noe som er langt bedre enn tidligere år), så får håpe at det fortsetter sånn.

Det står klart og tydelig i forskrift om avliving av dyr at det kun er tillatt med slag som avlivingsmetode på fjørfe opptil 5 kg. Ergo spiller det liten rolle hva som står i loven, da forskriften spesifiserer kravene. Hadde det vært snakk om en and på under 5 kg hadde det vært ok, men såvidt jeg har skjønt veier svaner fort det dobbelte av 5 kg. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60 Ifølge brosjyren til Animalia om avliving av fjørfe, så bør fjørfe over 5 kg bedøves med ikke-penetrerende bolt, før de avlives ved dekapitering. I brosjyren nevnes det også hvilke tegn man skal se etter for å sikre at bedøvelsen er god nok: Stiv krampe etterfulgt av ukontrollert flaksing Ikke synlig pusting (ikke bevegelser på nebb, brystbein og kloakkåpning) Slapp hals, ingen strekking av nakken Ingen reaksjon ved berøring av øye eller blinkhinne Ingen reaksjon ved klyping i kam Beina bøyes og strekkes https://www.animalia.no/globalassets/fjorfe-og-egg-dokumenter/avlivingsbrosjyre.pdf

http://www.nettavisen.no/nyheter/noah-anmelder-os-kommune-for-svanedrap/3423362400.html NOAH har anmeldt Os kommune da de mener at svanen skulle ha vært bedøvet før avliving.

Når en fugl kommer svømmende/flygende for å ta folk som er langt unna, så er jo det en ganske avvikende og unormal atferd, som har lite med å beskytte seg selv og sine å gjøre. De som har blitt angrepet nå i det siste har ikke PROVOSERT svanen eller beveget seg mot den, det er han som har kommet i full fart for å ta dem. Dette er UNORMAL atferd. Skal hele Os tilpasse seg at de har en klin gæren svane som angriper barn og voksne mennesker ut av det blå? Som nesten har druknet en unge? For guds skyld, at akkurat denne svanen lever er selvfølgelig viktigere enn livskvaliteten og tryggheten til alle i Os! Alle i Os kan jo bare oppholde seg innendørs fram til svanen har avgått ved døden av naturlige årsaker.

Valpen er jo ikke veldig gammel ennå, så jeg hadde ventet med å innføre tepper, både pga tissing/bæsjing innendørs, i tillegg til potensialet for tygging.

Det er helt sikkert gode grunner til at han oppførte seg sånn som han gjorde, og jeg antar at alle her er enige i at det ikke er OK å plage og utøve vold mot dyr. Samtidig så er det en grense for hva man kan akseptere av farlig atferd fra dyr før man gjør noe med det. Svanen var ikke bare aggressiv mot folk som plaget ham eller kom i nærheten av ham, han valgte selv å gå til angrep i situasjoner hvor han hadde veldig mange andre valgmuligheter. I stedet utviklet han en atferd som potensielt kunne ha endt med at han druknet en unge. Og det er faktisk ikke greit. Om det var rett å avlive ham er en annen sak, men om det var noen veldige reelle alternativer, det vet jeg ikke. Én fugl kan ikke få lov til å terrorisere et helt sted, selv om han sikkert har opplevd sin andel med plaging.

For å svare på spørsmålet ditt; den beste måten å gå fra bur til ikke-bur på, er å åpne burdøra og se hva som skjer. Om valpen er vant til å sove/være i ro om natta, så vil den sannsynligvis fortsette med det, enten i buret eller utenfor buret. Verre enn det er det nok ikke.

Altså, hvis man er så redd for hunder og mener at hunder ikke hører hjemme i fjellet, så har jeg ett hot tips, og det er å finne seg en av de tusenvis av andre så å si forlatte fjelltoppene i Norge. De gangene jeg har gått i fjellet, så møtte vi knapt en eneste sjel, men da gikk vi heller ikke på fjellets "Karl Johan". Vil man ha fjellturer uten forstyrrelser, så får man velge mindre populære fjell, verre er det ikke. Og hvis man er så skvetten at en hund kan få en til å falle ned fra en fjelltopp, så vil jeg vel egentlig anbefale at man holder seg på litt flatere områder.

Blant annet her: https://www.animalia.no/globalassets/fjorfe-og-egg-dokumenter/avlivingsbrosjyre.pdf og på side 16 her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/forsoksdyr/forskrift_om_bruk_av_dyr_i_forsok.18740/binary/Forskrift om bruk av dyr i forsøk

Nå aner ikke jeg hva en svane veier, men meg bekjent er det ikke lov å bruke slag som avlivelsesmetode på fugler over 5 kg.

For at man skal forbedre noe, så forutsetter det jo at oppdretterne går inn for det. De som går inn for det, dvs avler på linjer med lite HD og AD, de valper som i mindre grad blir rammet av HD og AD enn andre. Noen linjer er så å si frie for HD/AD, men det betyr jo ikke at de ikke kan ha andre mangler/sykdommer. Dessverre er det jo endel som gir blanke, og avler på hunder som beviselig kommer fra linjer med dårlig HD/AD-status, og da blir resultatene deretter. Raseklubben stiller visse krav til avl, men disse kan enkelt omgås om man ikke er medlem, eller velger å se bort i fra dem og tar konsekvensene fra raseklubben. Personlig skulle jeg ønske at det ikke var tillatt med avl på C-hofter/1-albuer, evt at det da var krav om at hunden måtte ha en bedre HD-indeks enn snittet. I Norge ligger rasen de siste ti årene på 27,1% HD-rammede hunder og 15,8% AD-rammede. I Sverige ligger de på rundt 34% HD, så vi ligger bedre an enn i vårt naboland. 41,2% av hundene blir røntget for HD, og sannsynligvis vil de fleste med sterke grader bli fanget opp, da disse som regel får symptomer og dermed drar til veterinæren. I 2017 har 218 normalhårede schäfere blitt røntget for HD i Norge: 32 har HD-C, 10 had HD-D og 1 har HD-E, dvs totalt 43 hunder er røntget med HD, noe som gir en HD-prosent på 19,7% og en fri-prosent på 80,3%, noe som antyder at avlen de siste årene ikke har vært så verst. Dessverre så er det ikke så enkelt at fri + fri = fri. Av og til går ting skeis, selv med de beste forutsetninger, og siden HD/AD ikke sjekkes før hunden er minst ett år gammel, så kan det få store konsekvenser dersom en populær hannhund som i utgangspunktet har gode linjer på HD/AD blir brukt mye, for så et år senere viser seg å gi bare ræl. Det har skjedd, og det vil skje. HD/AD er for meg en del av "det store bildet". En hund kan leve et godt og langt liv med C-hofter, og jeg vil heller ha en hund med HD-C enn en hund som klør og klør og klør hele livet fordi den er allergisk. Jeg vil dog ikke bruke en hund med C-hofter i avl, da det medfører at valpekjøpere ikke får dekket HD dersom valpen skulle bli rammet av det. Ideelt sett vil jeg selvfølgelig ha 100% friske hunder, men det vil uansett hvor "bra" man avler ikke være mulig.

Så bra. Min elsker alt av animalske oljer, men han nekter alt jeg har prøvd av vegetabilske oljer, inkludert når de blir blandet inn i maten.

Før du investerer i noen dyre vegetabilske greier, sjekk i alle fall at hunden spiser det. Min har nektet å smake på alt av vegetabilske greier...

For å si det på den måten - hadde man kunne diagnostisere HD basert på hvordan hunden står, sitter eller går, så hadde vi ikke tatt røntgen av dem. Folk sier både det ene og det andre, både at "om hunden strekker seg sånn, så har den fine hofter" og "om hunden sitter sånn, så har den HD", og jeg har langt på vei blitt veldig lite overbevist om at slikt stemmer. Jeg fikk til og med beskjed om at en valp jeg passet helt sikkert hadde HD, for den gikk så rart. Valpen var HD-fri den, mens kullsøsknene som gikk helt normalt hadde HD... Med mindre hunden viser tegn til å ha vondt, være stiv og støl osv, eller du har kjøpt en rase som er veldig utsatt for HD (evt linjer med mye HD), så hadde jeg droppet å bekymre meg så veldig mye over det, og røntget valpen når den blir gammel nok til det. Er du VELDIG bekymret går det selvfølgelig an å forhåndsrøntge.

Hvis du mener at 50% av rasen dør tidlig fordi de ikke klarer å gå (og de ifølge koiranet dør ved rundt 6 års alder), så må jo nødvendigvis de andre 50% av hundene som døde det samme året ha blitt 14 år for å få en snittalder på 10 år... Og det er ikke så veldig mange schäfere som blir 14 år, friske eller ikke friske. Jeg forsøker meg ikke med andre tall, nå må du slutte å tulle, jeg har bare sett på hvor mange hunder som faktisk ble bekreftet døde pga lidelser i bevegelsesapparatet. Totalt 272 hunder døde det året - 36 + 33 + 30 = 99 hunder ble registrert med lidelser i bevegelsesapparatet som årsak til avliving. 99/272 = 36,3% av hundene som døde det året, døde pga lidelser i bevegelsesapparatet. Dropper du å regne med de selvdøde hundene, så får du en prosentandel på 44,8% som ble avlivet pga lidelser i bevegelsesapparatet. Forøvrig har jeg selv ikke sett på koiranet, og jeg forholder meg her til denne spesifikke undersøkelsen. Det vil alltid være variasjoner fra land til land, og jeg håper jo at vi nå med NKKs registreringer av dødsdato og dødsårsak kan få en bedre oversikt av når og hvorfor hundene våre dør. Du skjønner åpenbart ikke helt hvor jeg kommer fra. Jeg kjenner svært få schäferhunder som sliter med å gå (jeg kjenner dog mange eldre schäferhunder som har ulike vondter i kroppen, akkurat som andre eldre hunder av andre raser), men jeg kjenner mange unge schäferhunder med store plager pga hudlidelser, kløe, allergier, autoimmune lidelser ol. Og ja, jeg kjenner hunder med HD/AD/rygglidelser også, og enten går det som regel greit, eller så går det til ******* ganske fort.

Jeg syntes det var litt moro at Cersei plutselig hadde begynt med lipgloss - og så var det gift. XD Spennende episode, men er det bare meg, eller begynner Dany å bli en skikkelig kjerring?

Gjennomsnittet på alderen er på alle de døde hundene, 272 hunder, og den er 10,3 år. Vi har registrerte dødsårsaker på 221 av hundene, dvs 81,1% av hundene. Snittalderen er altså 10,3 år uansett hva bikkja døde av eller ikke. Med mindre de 51 hundene som selvdøde ble trehundreogtrillioner år gamle, så skal det godt gjøres at 18,9% av de avdøde hundene uten kjent dødsårsak skal dra gjennomsnittsalderen veldig opp. Av disse 272 hundene var det ifølge undersøkelsen 36 + 33 hunder som døde av muskel/skjelettlidelser og manglende evne til å stå. Dvs 25% av hundene. Legger du til de 30 hundene som døde av rygglidelser, så har du 36%... Du tror åpenbart ikke at jeg jobber for rasen min, men kjære deg, jeg tviler på at debatter på hundesonen får gjort så veldig mye med schäferens problemer. Er det NOE jeg har oversikt over, så er det helse hos min egen rase, og jeg legger meg ALT jeg får høre og ikke høre bak øret.

Snittalderen sier noe om alderen på de hundene som døde i løpet av året, og av de 272 hundene som døde, så har 221 registrerte dødsårsaker (dvs ble avlivet hos veterinær), mens de andre selvdøde. Snittalderen på alle disse var 10,3 år, uansett hva de døde av. Den yngste hunden som døde var bare noen mnd gammel, mens den eldste var 17 år. Av 221 avlivede hunder, så ble 91,4% avlivet pga en eller annen lidelse, mens 8,6% ble avlivet av "andre" årsaker. Snittalderen på de døde hundene, syke eller friske, var altså 10,3 år! Så da kan vi jo anta at de friske hundene hadde en litt høyere snittalder, og de syke hundene hadde en litt lavere snittalder. Uansett er en snittalder på 10,3 år ganske respektabel for en såpass stor rase. Jeg snakker mye om schäferens problemer jeg, men i mine øyne er allergi, hudlidelser, mageproblemer ol et mye større problem enn det lidelser i bevegelsessystemet er. Det var forøvrig du som dro inn labrador, ikke jeg... Nå vet jeg ikke hvorfor labradorer avlives, men såvidt jeg kan se blir de ikke så veldig mye eldre enn schäferen, og de avlives sikkert pga sykdom de også.

Nå er det vel ikke sånn at labradoren blir så fryktelig mye eldre enn schäferen? En ti år gammel schäfer er i veldig mange tilfeller en gammel hund, dvs at den er preget av sin alder. Det ER begrenset hvor lenge en stor rase lever, akkurat som det er begrenset hvor lenge man klarer å holde et gammelt menneske i live, tross de beste forutsetninger. Sånn ca 100% av alle gamle mennesker jeg kjenner har også vondt i store deler av kroppen - det er en del av å bli gammel. Hvis alle mine schäfere blir ti år gamle, så er jeg fornøyd med det jeg. En 14 år gammel schäfer vil i de fleste tilfeller være rimelig skrøpelig, nettopp fordi den er steingammel. Noe skal de dø av også - de færreste hunder dør av ren alderdom. En stor rase vil aldri få samme gjennomsnittsalder som en liten rase. Meg bekjent så har ikke brukslinjene noe spesielt bedre helsetilstand enn utstillingslinjene, så jeg har ingen grunn til å tro at de lever så veldig mye lengre (eller kortere). Hvis vi da skal bruke ditt "froskeargument", så burde jo brukslinjene leve i 14-15 år... Forøvrig, det er vel ingen som ikke tar schäferhundens plager og problemer seriøst? Men at 10 år gamle hunder blir avlivet pga skavanker og plager, akkurat det ser jeg ikke på som et veldig stort problem. Vi har mye annet å ta tak i, før vi tar tak i det.

" Nearly one in two German Shepherds is being put down because they are unable to walk, experts said." (fra The Telegraph) "Schäfrarna avlas för hårt – nu måste hälften avlivas" (Expressen) Dette har de ikke noe grunnlag for å skrive basert på denne forskningsartikkelen... "The most common causes of death were musculoskeletal disorder (16.3%) and inability to stand (14.9%)." Det står faktisk ikke noe som helst om schäferens evne til å gå, men det står at 14,9% blir avlivet fordi de ikke kan STÅ. At man kan få 14,9% til å bli 50%, altså halvparten, det synes jeg er rimelig spesielt. Snittalderen på schäferne på dødstidspunktet var altså 10,8 år, dvs ganske gamle hunder, og muskel/skjelettlidelser og bevegelsesproblemer er jo rimelig vanlig hos eldre hunder. Det er altså ikke slik at 50% av schäferne avlives pga av dette i ung alder (noe som ville ha vært rimelig skremmende). Når man avliver en hund, så er det jo som regel pga en eller annen lidelse, det regner jeg at gjelder de aller fleste raser. De færreste dør altså av alderdom. Dødsstatistikken er forøvrig basert på hele "221 GSD deaths", dvs ikke så veldig mange (de dødsfallene som fant sted i løpet av 2013), og snittalderen på disse døde hunden var da 10,8 år, dvs en ganske respektabel snittalder på en stor rase. Originalartikkelen slår også fast: "...despite health concerns for the breed, GSDs are not particularly short-lived given their large body-size..." Personlig synes jeg dette er mye mer "spennende", dvs oversikt over hvilke sykdommer som er vanligst (ikke hva som registreres som årsak til avliving): Table 4 Prevalence of the most common disorder groups recorded in German Shepherds Dogs (n = 2197) attending UK primary-care veterinary practices participating in the VetCompassTM Programme from January 1st, 2013 to December 31st, 2013 Grouped-level disorder Count Overall prevalence 95% CI Female prevalence Male prevalence P-value Musculoskeletal 253 15.24 13.54–17.06 13.29 17.23 0.026 Cutaneous 232 13.98 12.34–15.74 13.89 14.10 0.903 Aural 185 11.14 9.67–12.76 10.02 12.29 0.143 Gastro-intestinal 170 10.24 8.82–11.80 10.39 10.12 0.858 Behavioural 106 6.39 5.26–7.67 4.23 8.55 < 0.001 Overweight/obesity 86 5.18 4.16–6.36 6.40 3.98 0.026 Dental 85 5.12 4.11–6.29 5.43 4.82 0.570 Neoplasia 80 4.82 3.84–5.96 4.95 4.70 0.810 Traumatic 69 4.16 3.25–5.23 4.35 3.98 0.705 Ophthalmological 66 3.98 3.09–5.03 3.74 4.22 0.622 Mass lesion 60 3.61 2.77–4.63 3.26 3.98 0.436 Underweight 57 3.43 2.61–4.43 4.23 2.65 0.078 Anal sac disorder 38 2.29 1.62–3.13 2.05 2.53 0.516 Parasite infestation 37 2.22 1.57–3.06 2.17 2.29 0.874 Uansett hva man måtte mene om schäferen, så er det i alle fall greit med litt kildekritikk.

https://cgejournal.biomedcentral.com/articles/10.1186/s40575-017-0046-4 Jeg vil vel kanskje anbefale å lese selve forskningsartikkelen, ikke agurkartiklene som avisene publiserer. Jeg ser ikke helt at de har dekning for alt de skriver.

Jeg også! Har en helt super fysioterapeut som er a) god på fysioterapi, b) glad i å skravle og c) som jeg har god "samtalekjemi" med, selv om vi er uenige om endel ting. Bare det å ha noen "utenom" familie og venner som man kan prate med er ganske godt. Men mistenker at sånne fysioterapeuter ikke vokser på trær...

Juniorhandling er en handlerkonkurranse, der det er om å gjøre å presentere hunden best mulig (ikke vise fram den beste hunden). Det er en mer avansert form for "barn&hund", og er selvfølgelig en flott måte å få fram unge handlertalenter.