Tuvane

Det er helt umulig å si hva kulen er, uten å se på den, kjenne på den og evt ta en prøve av den. Det kan være en fettkul, en abscess, en svulst, en hoven lymfekjertel (evt lymfekreft), osv osv. Hvor på halsen er kulen? Er kulen hard eller myk? Sitter den fast i omliggende vev (huden eller underliggende vev), eller er den "løs"? Er kulen smertefull? Er det noen fargeforandringer i huden? Hvor gammel er hunden? Hvordan er hundens allmenntilstand? Har hunden noen andre symptomer? er aktuelle spørsmål i dette tilfelle. Dere bør snarest ta en tur til veterinæren og få kulen undersøkt, og tatt en finnålsbiopsi, for å finne ut hva slags celler det er i kulen, og om den bør fjernes kirurgisk, evt tømmes, eller om hunden bør få annen behandling. Lykke til, og god bedring til hunden!

Nei, jeg er som sagt overhodet ingen ekspert, så ta alt med en klype salt, det er NKK som bestemmer resultatet. Krysser fingrene for at det ikke er noe.

At det ikke er samsvar mellom leddoverflatene, slik at de "dekker hverandre", slik det er på det første bildet. Det kan være småtteri, jeg er ikke god på røntgenbilder, men ift det andre bildet så er det endel grums.

Jeg tror nok dessverre at det siste bildet kan være AA. Det er et lite trappetrinn i leddet, og leddet er inkongruent.

For min del er jeg på valpekurs for miljøtreningens skyld. Det vi skal lære kjenner jeg jo godt til, men synes det er greit å få litt organisert miljøtrening.

Hadde vært interessant å vite hvem oppdretter er, for hun høres jo rimelig spaca ut, som mener at valpekjøpere rutinemessig opererer inn og ut chipper. Meg bekjent er det ingen veterinærer som ville ha gjort noe sånt, så da har valpekjøperen altså funnet seg en "svart" kirurg som har gjennomført denne prosessen, uten at hunden har fått noe arr eller noe som helst. Og hvis dette i hele tatt hadde vært den reelle situasjonen, hvor er da hunden som chipen er operert ut fra? Avlivet?

Huff, så forferdelig! Hadde det var jeg som hadde eid BC-en, ville jeg selvfølgelig ha erstattet hunden, og jeg ville ha sørget for en grundig veterinærsjekk av hunden, og sannsynligvis også avliving. At en hund angriper en annen hund på den måten tror jeg er ganske sjelden. De fleste hunder oppsøker ikke konflikter (av min erfaring oppstår konflikter ol når hundene går i bånd), og normalt gir de seg når den andre hunden overgir seg. Min hund er ikke spesielt glad i andre hannhunder, men problemene oppstår primært i ressurssituasjoner (der ressursen er meg). Er jeg borte, går allting greit. Det jeg tenker er at "hund-drept-av-hund"-sitasjoner fort kan oppstå i jaktsituasjoner, der man har en stor rase med mye jaktlyst, og en liten hund som kan ligne på et bytte. Dersom hunden går over i jakt, kan det som startet med lek plutselig raskt bli blodig alvor. Min hund tror ofte at små hunder er katter, og før han skjønner at det faktisk er hunder, så er han veldig interessert i å jage dem. Når han har skjønt at det er hunder, er det uinteressant.

Ved sterilisering kuttes eggleder eller sædleder, dvs at hunden ikke er fruktbar, men likevel har fullt opp med kjønnshormonproduksjon og alt det medfører, slik at kjønnsdriften ikke opphører. Ved kastrering fjernes kjønnskjertlene (eggstokker eller testikler), kjønnshormonproduksjonen stopper opp, og kjønnsdriften opphører. Ved kastrering av tispe utfører man normalt sett en ovariehysterektomi, dvs at både eggstokker, eggleder og livmor fjernes.

Det ligger sikkert mange annonser ute som du kan plukke noen tips fra? Ting som bør nevnes er hvor mye lyd bikkja gir fra seg (helst ingenting), at den ikke spiser opp inventar og at den er grei å ha med å gjøre. Lykke til!

Kalkunhals (eller kyllinghals) fra V&H er supre å gi frossent. Min valp på 4 mnd bruker ca 1,5 time med konstant gnaging på en kalkunhals, så det både metter og sliter ut hunden, samtidig som det er bra for henne. Ellers går det i diverse tyggebein fra dyrebutikken. Jeg kjøper som regel de største, sånn at hun har litt å drive med.

Ja, jeg ber ham om å trave. Er det et problem for deg? Når vi f. eks er på sykkelturer for å trene opp utholdenhet i trav, så ønsker jeg ikke at hunden skal gå i pass,

Pass er energibesparende, og hunder som blir slitne går ofte over i pass. Noen hunder er naturlige passgjengere, og har pass som sin normale gangart, mens andre har lært seg at pass er behagelig å gå i. Andre kan igjen gå i pass pga skader, låsninger osv. Jeg har en rase som skal trave, og han blir korrigert dersom han går over i pass, da jeg ikke ønsker en hund som plutselig slår over i pass i utstillingsringen. Det er forøvrig sjelden at han går over i pass, og slik vil jeg at det skal forbli.

Jeg har godbiter i alle lommer, godbitvesker, godbitpakker over alt osv. Har jeg ikke med meg godbiter, så har jeg med meg leke (ball, bitepølse, kampleke osv), og som regel har jeg med meg begge deler (leke til innkalling, godbiter til passeringer osv). Siden jeg ikke tåler gluten, og får utslettet fra ******* av Frolic ol., så bruker jeg mye hjemmelagde godbiter av rent kjøtt (tørker i ovnen, og tørker videre i lomma, holder seg i en evighet), zuke's-godbiter fra iherb.com (smuldrer ikke), nature's menu-godbiter eller glutenfrie handlers-godbiter. Når jeg har valp har jeg enda mer godbiter overalt, det ligger som regel en pakke her og der, som jeg kan benytte ved behov. Jeg belønner selvfølgelig ikke all atferd, men innkalling og ting som MÅ sitte hver gang, blir belønnet.

Du har fått mange gode tips, men husk at a) å legge seg raskt, b) å ligge rett er og c) å ligge lenge er tre ulike kriterier, og at de bør trenes separat til hunden har forståelse av hva den skal gjøre. Så hvis du får et raskt neddekk, men hunden dekker skjevt, så får du jo ikke belønnet det raske neddekket, og hunden mister raskt motivasjonen. Jeg ville derfor trent på å ligge rett først, før du begynner med raske neddekk. Som schäfereier har jeg god erfaring med skinkedekk, og den ble jeg kvitt med omvendtlokking. Dvs at jeg sitter og forer og forer mens bikkja ligger rett, og med en gang han faller over på skinka, så er det bort med godis, feilsignal og vi bryter. Etter hvert kan du strekke intervallet mellom godisene, og til slutt har du forhåpentligvis en rett dekk. Problemet med skjev dekk kan fort dukke opp igjen i dekk fra utgangsstilling, da hunden sannsynligvis ser på deg, og derfor har incentiv til å velte over på siden, så det kan hende man må ovendtlokke litt på nytt i den settingen. For å ytterligere stabilisere dekken, kan du når hunden ligger "dytte" på den, eller dra i halsbåndet, og belønne den for å bli liggende. Til slutt vil hunden stritte i mot og klamre seg til bakken, for det gir super belønning. Når du har en stabil rett dekk, så kan du begynne å trene på raske neddekker. Litt utifra hva slags type hunden din er, så kan du enten lokke eller shape dekken raskere, og i stedet for å vente ut hunden, så kommer det en super belønning idet den klasker i bakken (du skal belønne raskt neddekk, ikke dekk og bli). Jo større entusiasme du klarer å få her, jo raskere vil dekken bli. Når hunden har forståelse både for raskt neddekk OG at den skal ligge rett, DA kan du begynne å trene utholdenhet i øvelsen. Lykke til!

Helt normalt! :D På en NKK-utstilling måtte jeg gjemme meg bak buret til en dame i ringen ved siden av. Hun så skikkelig rart på meg, og jeg måtte til slutt forklare hvorfor jeg lå der og så dum ut. På schäferutstillinger setter de ofte opp sånne IPO-skjul, slik at man kan STÅ (du aner ikke hvor vondt det er å sitte på knærne i laaang tid i voksen alder), og slipper å se så dum ut. Jaro blir helt klin kokos når han ser meg, så jeg må holde meg i skjul.

Æhhhh, kunne du ikke ha croppet bort meg? Ser jo ut som jeg er gravid med lommene fulle av godbiter, ball, mobil, lommebok og nøkler. XD

Jepp, min Jaro!

Min langhår har ikke noe problem med snø, annet enn at det fester seg litt mellom potene, men det er bare å klippe, og så er det full rulle. Kuldetoleransen er enda større enn hos min gamle normalhår, og han er meget velfungerende i snøforhold.

Det "barnet" var min handler, og hunden hun hadde er min. Jeg la merke til den lapphunden ja, den var jo helt håpløs. Stakkars hunden som ble sperret inne i et åpent bur på et sånt sted, eieren burde fått smekk på lanken.

Nå var jeg også i Bø, med min langhårede schäfer, og han verken bjeffet eller angrep noen, og han lå stille og pent ved siden av ringen mens vi ventet på vår tur. Han ble til gjengjeld angrepet TRE ganger (!) av en ***** liten spisshund, hvis eier ikke klarte å holde tilstrekkelig avstand når de gikk bak oss, uten å gi tilsvar, hvilket hadde vært meget fortjent. Ikke alle schäfere bjeffer og gjør utfall. Forøvrig, jeg vet ikke hvilke hunder du så, men jeg så ikke akkurat mange hunder som hev seg etter forbipasserende. Ja, det var noen som bjeffet (i likhet med x-antall andre hunder i andre ringer), og noen som gjorde utfall mot andre hunder, men det var det da veldig, veldig mange andre hunder som gjorde også.

ALLE hunder kan sitt og ligg. Inkludert din. Men hun kan ikke kommandoene, og hun har da egentlig ikke lært verken sitt eller ligg, og har ingen forståelse for øvelsene. Så du ødelegger absolutt ingenting, for hunden kan det rett og slett ikke. Du kunne sikkert sagt "pølse", og så hadde hunden lagt seg eller satt seg. Hunden har ingen stimuluskontroll på øvelsene. Definisjonen på stimuluskontroll er at hunden utfører en atferd når du ber om det, og ikke ellers. Vil anbefale deg å lese denne artikkelen som omhandler det. Hvordan "krever" du at hunden utfører sitt uten å bruke kommando? Det virker litt voldsomt. Kan hunden noen andre kommandoer? Hvordan har du trent sitt og ligg?

Tåler ikke proteiner? ALT inneholder protein. Disse såkalte "greenies" inneholder faktisk 32% protein. Det er godt hunden deres ikke tåler noen proteintyper, men for å leve, må man faktisk få i seg protein, da proteiner inneholder aminosyrer, som er kroppens byggesteiner. Hunder har ikke noe konsept om "nytelse", slik vi har. De spiser fra naturens side maten så fort som mulig, for plutselig kan det komme noen og ta den. Hvis hunden prøver å svelge ekstremt store biter ville jeg ha holdt det han tygger på i hånden, slik at han faktisk må tygge, og ikke bare svelge rett ned.

Vet at dette er en gammel tråd, men den kom opp under et søk, og jeg må bare kommentere. Den desidert beste jeg har gått kurs for er Hege Johnsen. Hun forsto både meg og hunden, og etter å ha gått for henne et par ganger har jeg kommet mye lengre med hunden min, og jeg ser også at de andre kursdeltagerne har hatt stor utbytte. Ellers har jeg vært veldig fornøyd med Maren Teien og Kenth Svartberg, og så har jeg selvfølgelig også vært på kurs der jeg ikke har fått særlig utbytte, og det er ikke fordi jeg ikke har prøvd, og da legger jeg det på instruktøren. En GOD instruktør får alle til å føle mestring og sørger for at alle får til NOE, uansett hvilket nivå de er på.

Nesten hvert eneste kurs jeg har vært med på har hatt løpetisper med, så det er jeg godt vant med, og jeg sørger da for å holde meg litt unna dem, og ikke stå akkurat der de akkurat har vært. Så lenge tispeeier og instruktør tar hensyn til det, så har ikke jeg opplevd det som et stort problem, annet enn når tispeeier tar meg seg tispa rundt på hele plassen og lar henne tisse (!) rundtomkring på banen. Har man løpetispe på kurs, så bør man ta litt hensyn og holde seg på et sted, dvs ikke la tispa gå over hele banen og "forpeste" den med deilig lukt, og sørge for å lufte henne utenfor kursområdet. Trener man en og en bør tispa gå sist. Den eneste gangen jeg har hatt store problemer med løpetisper var på en langhelgsamling i høst. Det var to høyløpske tisper og en løpsk tispe der, de ble tatt med over hele området, luftet over hele området, og de var parkert 10 meter unna bilen min. Så min lille frosk på 20 mnd hadde luktene i nesa hele helga, og var rett og slett borte i hodet. Løpetispene skulle selvfølgelig trene agility, og de gikk før oss. Det rant tydeligvis endel fra dem, så min hannhund ble stående oppå hindrene å sleike, riste og sikle. Normalt elsker han agility, men to høyløpske tisper som hadde gått rundt på hele banen og trent både lydighet og agility var helt ødeleggende. Ikke ville han spise, og han var helt borte når vi vår på området. De eneste gangene jeg oppnådde kontakt var når vi kom oss ut i skogen der løpetispene ikke hadde vært.