Eloise

Har bare hatt en hannhund, og han hadde ene steinen i buken til han ble 9 år. Da ble han kastrert på grunn av prostata. Merket aldri noe til løpetisper jeg, så han kan ikke ha reagert så veldig kraftig. Også har jeg hatt tisper i 9 år, og de gangene vi har passert hannhunder eller stoppet et par meter unna og sagt at tispa er løpsk, så har det vært lite med reaksjoner. Min erfaring er at de fleste voksne hannhunder takler løpetid helt greit.

Jeg tør ikke engang å se på filmen. Er det masse folk som står å ser på, eller er det bare personen med mobilen som gjør det? Det er jo direkte kaldt å stå å filme noe sånt. Jeg kan skjønne at man er for redd til å gripe inn, men da klarer man som regel ikke å stå med is i magen og filme hendelsen heller. Hva er det med noen folk som gjør at de kan se en grusom hendelse og tenke "frem med kamera!"?

Jeg er ikke oppdretter, og det viktige for meg er at jeg får en frisk og mentalt sterk hund som passer godt inn i min familie. Om den ikke er god nok til utstilling, bruks, eller noe annet enn å være dum og deilig turkamerat, så er det greit for meg. Samtidig så er jeg veldig opptatt av hunder, og jeg har sett hvor mye ting endrer seg på 10 år. Siden jeg ikke er oppdretter selv så er det ikke så mye jeg kan gjøre for å påvirke hundeavlen og fremtiden for hundehold i Norge. Den eneste påvirkningskraften jeg har er min makt som valpekjøper, som ikke utgjør mye i seg selv, men det er litt som å stemme når det er valg. Hvis man ikke gidder å stemme, så blir det for dumt å klage på politikken som føres. Jeg er opptatt av fremtiden for meg selv og andre hundeeiere, og ikke minst hundene selv. Derfor bruker jeg min "stemme" til å støtte avl som har som langsiktig mål å forbedre rasen.

Huff, så grusomt! Jeg håper dette ender godt. Basenjier er vel ikke verdens letteste å få tak i når de er på rømmen, er de?

Jeg foretrekker vår/sommer. Miljøtrening og sosialisering er ikke alltid bare-bare på vinteren med en korthåret valp som fryser bare den ser ut vinduet. Det er også vanskeligere å skulle ut med en gang på vinteren, da man helst skulle tredd på seg gode sko og en jakke selv. Også får jeg mer energi når det er sol og sommer enn i mørketiden, og med valp er det reit med litt ekstra overskudd. Men de gangene jeg har hatt vintervalp så prøver jeg å tenke positivt, for det er noen fordeler. Mulig det er fordi jeg alltid får ivrige steinspiservalper, men akkurat den delen er deilig å slippe unna på vinteren. Også er det mye mindre å passe på av andre ting valen kan få i seg på vinteren. Slipper å passe på blomster, sopp, mindre søppel, osv. Uansett årstid, så ordner det seg. Bedre med rett valp til feil tid.

Skummelt! Den kan ikke akkurat ha vært så veldig høyt oppe dersom en hund klarer å nå den.

Hvis politiet ikke får til å sette en stopper for det (noe jeg synes er dårlig!) så ville jeg nok kontaktet mattilsynet, lokalavisen, eller begge deler. Stakkars naboer, og stakkars hund!

Jeg kjenner at alle mine drømmer om å en gang få meg hannhund forsvant ut vinduet, gitt!

Ouch!

Man kan alltids være så uheldig med at hundene ikke liker hverandre eller får dårlig kjemi uansett alder. Det ville jeg ikke tenkt så mye på, for du finner skrekkhistorier i begge leire, men også solskinnshistorier. Ellers tenker jeg at dere er 2 voksne i huset, og da er det ikke så stort problem med 2 hunder. Egentrening og turer er ikke noe problem, for den ene kan gå tur med den eldste, og den andre trener litt med den yngste, og omvendt. Også kan man gå sammen andre ganger, selvfølgelig. Så lenge hund 1 er såpass grei så ville jeg ikke bekymret meg for det, og hvis den tar etter valpens uvaner med gnaging og sånt, er det egentlig krise? Litt mer jobb, ja, men dere er jo 2 stykker som kan avlaste hverandre og samarbeide. Jeg synes 1 hund krever mye mer aktivisering og underholdning enn 2 stykker som har hverandre, så den ekstrajobben med å ha 2 sparer man inn ved at de har hverandre når menneskene i huset er opptatt med andre ting.

OT: Haha, herlig beskrivelse! Akkurat sånn er de frallene jeg har fått gleden av å li kjent med også. De liker godt å jobbe (for belønning, vel og merke), men begynner man å pirke så gidder de ikke mer. Perfeksjonisme er tydeligvis ikke et personlighetstrekk drasen har med på lasset.

Herregud så gøy å se utradisjonelle raser arbeide! Jeg driver ikke med hundesport, men får jo lyst når jeg ser hva man kan få til med selv "sofahunder." Dritkult! Jeg skjønner hvorfor det blir diskusjon, for man har så forskjellige ønsker og mål. Jeg som ikke har peiling ville syntes det var mye kulere å jobbe hardt for å få til en chihuahua helt i startgropen enn å nærme meg toppnivået med en schæfer. Litt den følelsen av "se, vi kan også!" Jeg skjønner også at når man har holdt på en stund, så ønsker man personlig framgang som trener, og for at det skal kunne skje så må man ha en hund som kan håndtere det nivået man selv har nådd som trener.

Her kan jeg fortelle om egen erfaring på fransk bulldog. Jeg passer 2 stk regelmessig for en venninne, og disse holdes slanke og fine, men på årskontrollen fikk min venninne beskjed fra dyrlegen at det var litt mye å ta i. Fikk beskjed om at ideelt sett burde hunden gått ned kanskje 1 kg (hunden veide da 11kg). Min venninne tok dyrlegens råd, og slanket hunden litt. Endringen i hunden hadde vært så gradvis at vi ikke hadde tenkt noe over at hun var blitt roligere og mer bedagelig, men det skulle ikke mye til før vi fikk den gode gamle sprettballen av en fralle tilbake. Når hunden hadde gått ned 1 kg i tråd med dyrlegens anbefalning så var den igjen blitt en aktiv og lykkelig hund igjen, full av iver og fart. Jeg har sett bilder av de andre i kullet til denne hunden, og min venninnes hund ser direkte mager ut i forhold nå som vekten atter en gang er i tråd med dyrlegens anbefalninger.

Litt OT, muligens, men er sigøyner et veldig negativt ord i dagens Norge? Jeg har aldri oppfattet det sånn, men det er mulig jeg er litt for ung til å huske en tid det var negativt, eller at jeg bor i feil del av landet. Hvis man søker på gypsy på ravelry, så kan jeg nesten garantere at du finner mange fargerike og spennende ting! Jeg vet ikke hva en sigøynerfugl er, men mitt mentale bilde er av en fargerik og vakker skapning, for det er det jeg forbinder med ordet.

Jeg synes det hele blir veldig feil. Det handler om historie og kultur, og jeg tror de fleste som rammes av "rasistiske navn" skjønner såpass, og ikke lar seg plage av det. Nå skal jeg kanskje ikke snakke for høyt da jeg selv ikke er same, men jeg synes det blir litt likt endringen av kjønnsord (flyvertinne og sånt) for å fremme likestilling. Det eneste det gjør er å fremstille en gruppe som om at de er i overkant sarte. Som feminist blir jeg provosert når man holder på med den slags for kvinnesaken, siden det bare fører til å latterliggjøre en viktig og reell sak.

Kommer litt an på. Jeg hadde ikke vurdert det med mine nåværende hunder, da de er litt for standard og kjedelige. Ensfargede hunder er det strengt tatt like greit å kjøpe en vanlig bamse av. Jeg ble derimot dødsimponert over de med spennende tegninger, eller pigmentløse flekker på snuten, fargede flekker under hvit pels, osv.

Takk! Var det jeg trodde, så jeg ble plutselig litt usikker. HVIS det er helt ekstreme forskjeller mellom disse linjene, så vil jo selvfølgelig brukslinjene gå med i dragsuget hvis man skulle la rasen dø ut på grunn av høy % med syke individer. Jeg er litt usikker på om TS snakker på verdensnivå her, eller om forbud i Norge. Skulle man vurdere på verdensbasis, så må man jo også se på bestander i forskjellige land, hvor noen er friskere og andre igjen er sykere. Men la oss si at schæfer ble forbudt, rasen skulle dø ut enten i Norge eller hele verden). Ville det skje? Ville schæferentusiaster tillate det, eller ville de bare avle uregistrerte schæfere, kanskje finne på et nytt navn, eller ha egne register? Eneste måte å forhindre det på ville være typen forbud som vi har i Norge, hvor hunder som ligner må ha bevis på at de ikke har ulovlige blandinger i seg, og blandingshunder uten bevis får dødsstraff. Et annet problem er at hvis man skulle begynne å forby raser ut i fra helsen, så ville det bli mye større mørketall på helseproblemer. Dersom det dukker opp nye problemer, så vil disse hysjes enda mer ned fordi det rett og slett er farlig om rasen får rykte på seg for å ha helseproblematikk. Krav om helsetesting fra klubbene vil neppe øke, da dette kan bli slutten på visa. Folk kan jo spørre seg selv hva deres raser sammenlagt sliter med av helseproblematikk i innland og utland, og om deres rase ville overlevd første kutt av raser. Tror nok mange tenker som så at deres rase er mye friskere enn f.eks. schæfere med bananryggproblematikken sin, mens rasen har en høy forekomst av diverse problemer som ikke vises utenpå.

Litt off topic her, men regnes bruks- og utstillingsschæfer som to forskjellige raser?

De er noen store lykkepiller, men man må ønske segen hund som danser når den ser deg og som rett og slett er litt "hyperaktiv valp" hele sitt liv. Når blir en boxer voksen? Tja, ved 9-10 årsalderen når kroppen blir litt sliten vil en boxer gjerne roe seg. Ellers vet jeg ikke om jeg vil si at det er så mye mer samkjønnsaggresjon hos rasen enn hos andre, men de kan terge på seg gråstein. Tenk deg en valp, bare uten valpelisens. Det er det mange hunder som blir sure av, naturlig nok. I tillegg har de fleste boxere litt problemer med å styre seg i lek når de blir overivrige, og det kan fort bli for voldsomt for mindre hunder. Så frislipp med fremmede hunder ville jeg ikke anbefale, uansett hvor snill hunden er. Vi hadde boxer som førstegangshund, og min søster var 5-6 år gammel da. Det var ikke noe problem, men jeg ville nok også vært litt forsiktig med de aller minste barna. Ikke fordi hunden vil kunne bite eller være skummel sånn sett, men fordi de er noen store vimser. Jeg har om voksen blitt revet overende av en av mine, og da kom han løpende tilbake for å se hvordan det gikk og stanget meg i nesen så jeg begynte å blø. Han fant ikke bremsene i tide, den tullingen. Mulig mine er ekstra vimsete fordi de tar etter sin eier, for jeg har møtt boxere som er rolige og bedagelige hunder, men mine har alltid vært hopp og sprett og tjo og hei.

Jeg klarer ikke helt å se for meg at folk flest ville vært fornøyde med løsningen dersom NKK annonserte at kastrater kom i en egen klasse i stedet for å bli totalt utelukket. Mulig jeg tar feil?

Min erfaring med boxer er at de er helt supre familiehunder. Jeg synes ikke de er spesielt krevende, men igjen, det handler vel kanskje litt om hva man er vandt med, eller hva man forventer. Min familie fikk første boxeren da jeg var ung, og min søster var på samme alder som deres datter. Det gikk strålende! Ja, de sikler en del. Det er stortsett rundt måltider og drikking, så her står jeg klar med papir så jeg kan tørke hunden rundt munnen etter spising. Også når den blir pesete, enten av lek, tur eller varme, men det er ikke sånn at den går rundt å drypper som en kran dagen lang. Jeg synes at litt sikling er en grei pris å betale for å slippe masse pelsstell eller all naturen en pelshund drar med seg inn etter å ha vært ute. Når det gjelder krevende unghunder, så tror jeg det handler mest om at folk forventer at hunder blir fiks ferdige når de er 1 år gammel, og glemmer at man må sammenligne valper og unghunder med barn. Altså ved at de ikke er ferdig utviklet, og at man ikke kan forvente voksen adferd fra noen som rett og slett ikke har forutsetningene til det enda. Ellers tror jeg nok dere kan tilby et godt hjem for mange forskjellige raser sånn som du beskriver hverdagen.

Det er en fordel å kunne løfte hunden sin, og priser på mat og utsyr (inkludert bil!) er jo mye lavere for små hunder enn store. Det er også enklere å få pass til en liten hund enn en stor en. Samtidig synes jeg det er like mange fordeler med å ha store hunder: -de har det lettere i høy snø/terreng (stakkars minier som fryser stellet av seg i 15 cm nysnø!) -de er lettere å belønne, både med tanke på timing og at det er kjipt å må bøye seg så mye -det skal større mengder mat til før man får en uønsket vektøkning -det er enklere å stoppe negativ adferd når man faktisk får tak i hunden førden smetter unna -hvis de er så uheldige å får i seg giftstoffer, så skal det større mengder til enn på en liten hund før det blir dødelig -en stor hund er ikke like utsatt hvis den skulle bli angrepet av en liten hund Noen av de tingene i hovedinnlegget er jeg uenig i. Jeg tror ikke det er enklere å holde en stor hund som ikke vil klippe neglene enn en liten hund. Den store er sterkere, men de små er ekstremt gode på å smette unna. Det små hunder mangler i ren styrke tar de igjen i smidighet. Jeg passer franske bulldoger gjevnlig, og de er ikke akkurat kjent for være de mest grasiøse og smidige små hundene,men det er MYE enklere å håndtere en boxer som ikke vil enn de små kruttønnene der. Da kan jeg bare forestille meg hvordan det er med en liten dvergpincher eller lignende.

Jeg har tydeligvis en stor innlevelsesevne, for jeg fikk sommerfugler i magen av å lese de siste innleggene. Lykke til!

Nja, i så og si alle actionfilmer så fremstilles vold som noe positivt og sexy, så lenge det er heltene som bedriver det. Krig og samholdet mellom soldatene, og deres offer og sterke moral (igjen så gjelder dette bare heltene, og ikke motstanderne) framstilles også som positivt.

Har man tall på hvor populære disse treningene er i dag, i forhold til for 20 år siden? Har det blitt ferre menn, eller har antall menn som er aktive holdt seg stabilt, men at veldig mange kvinner har kommet til?