Eloise

Døde hunder lider ikke! De som derimot går rundt med død hund så godt festet til hælen og stortåa at den må skrapes vekk, de synes jeg synd på!

Har hørt det samme, og har også hørt at de hvite partiene på f.eks. en brindle boxer også er mer utsatt. Ut i fra egen erfaring så synes jeg det er helt umulig å si. Ja, de hvite områdene har fått mer sår, og vært mer plaget med sopp og insektbitt, men det er på bryst og labber, og disse områdene er mer utsatt uansett farge på hunden. Det hadde vært veldig interessant å få noen fakta på bordet med forskning bak.

Neida! Jeg synes du fikk en helt vanlig tråd til å bli kjempesøt!

Hvem melder seg frivillig til å ta med teppebankeren på neste busstur?

Hvordan opplever du at det står dårlig til med folks personlige hygiene?

Har en venninne med veldig dårlig nett, selv å sjekke mailen er et mareritt der, men netflix fungerer utmerket.

Jeg synes også det hørtes ganske så normalt ut. Unghunder pøbler, noen mer enn andre. Den pledd/teppe greia høres ut som en lek, et lite rituale. Han er garantert oppmerksomhet fordi dere er konsekvente med å stoppe dette, og det er gøy! Det beste er å finne en måte å bryte denne lekerutinen. Kan dere fjerne pleddet? Hva skjer da? Går han på gulvteppet? Skader han teppet, eller slutter han dersom dere later som ingenting? Er det en spesiell plass på teppet han biter, så kan dere kanskje prøve å plassere en puff eller noe over.

Hadde vært interessant å vite hvor mye renere man blir dersom man bruker såpe i dusjen hver dag i en måned, enn hvis man bare bruker rent vann.

Mange snakker om gojibær i disse dager, og det sies å være bra for hunder også? Er det noen her som kan noe om disse magiske bærene som skal hjelpe mot misfarging under øyne og generelt være veldig bra?

At hun kan være litt surkjærring hvis andre hunder kommer for nært er ikke et kjempeproblem. Det er veldig mange hunder som er sånn, enten det er med alle hunder, hunder av samme kjønn, eller tilfeldige individer de rett og slett ikke liker. Sånn som du beskriver henne ser jeg ingenting i veien for at hun kan omplasseres til et hjem uten barn eller andre hunder, og så lenge ny eier får informasjon om issues, så er det ikke noe galt i det. Det krever jo selvfølgelig mer av dere i utvelgelsen av nytt hjem, også vil jeg anbefale å ha en ganske lang prøvetid sånn at ny eier føler de kan levere henne tilbake hvis de ikke klarer å håndtere problemene så godt som de ønsker. Jeg ser ikke noe galt i å omplassere en hund med issues, så lenge den ikke er til fare for andre, og så lenge man er åpen og ærlig med nye eiere. Vi er alle forskjellige, og det som er viktig for en person er totalt irrelevant for en annen. Sånn som denne hunden beskrives så ville jeg kunne vært et bra hjem for henne, dersom det var rett rase og jeg var hundeløs. Det finnes garantert andre som føler det samme.

Hadde det vært min rase og jeg var hundeløs, så hadde ikke det med barn vært et problem. Det med andre hunder kommer litt an på hvor ille det er. Hvis hun slet seg og så naboen gå tur med chihuahuaen, ville hun angripe? Ligger hun flat i båndet og bjeffer og knurrer dersom man passerer andre på tur, eller er det mulig å få kontakt med henne? Jeg synes skillet på disse to områdene handler om hunden er en trussel for andre utenfor husets fire vegger.

Min løsning var å gi signaler. Jeg begynte med å bruke "bli" (med håndsignal) hvis jeg reise meg for å hente vann, gå på do, eller dusje. Ting som hunden ikke trengte å bry seg med. Også sa jeg "kom" før jeg reiste meg dersom jeg skulle ta henne på tur, hente posten, lage mat til meg eller henne, og alle de andre tingene hun ønsket å være med på (hun liker å se på at jeg rydder, f.eks.). Da slapp hun å passe på, for jeg sa jo alltid i fra. Det hjelper selvfølgelig ikke på alle problemene, men jeg så tydelig at stresset til hunden min gikk ned etter hvert som jeg lærte inn dette.

Fikk noe lignende på ene min. I all hovedsak nederst på buken, og så ut som bittesmå kviser. Det var en reaksjon på et nytt vaskemiddel jeg hadde brukt på gulvet, altså kontaktallergi. Disse kvisene ble verre, huden ble tørr og rød, og hun måtte få en krem hos dyrlegen som vi brukte i en ukes tid.

Det er ikke ofte man ser! Sjekk de øra.

De fleste hunder er innom veterinær en gang i blant. Finner ikke veterinær noen chip (ikke engang en vandrer), så må hunden chip'es for eiers regning. Nekter eier, så får veterinær kontakte politi/mattilsynet.

Tja, jeg vet ikke om jeg vil kalle det for en seriøs oppdretter dersom de holder på sånn.

Korthårede hunder røyter mye, og hvis det er snakk om den lille saken du har som bilde, så kan jeg legge til at hvite/lyse hunder gjerne røyter mer enn mørke. Nå er det midt i røytetiden for mange. Noen er ferdige med den, men jeg sitter selv midt opp en haug med hår. Det er midlertidig, og kan minskes med å børste daglig i en periode. Jeg ville ikke prøvd å endre kosten på grunn av røyting før du er sikker på at røytetiden er over. Du sier det er snakk om en unghund, og saken er den at valper røyter minimalt og en del blir overrasket over hvor mye hunden faktisk røyter som voksen.

Har en tidligere bæsjespiser. Som valp var hun helt ekstrem på sin egen bæsj, så dersom hun hadde uhell på natten så var det bare små spor igjen om morgenen. Ute var jeg kjempe nøye med å være klar med bæsjeposen i sekundet hun var ferdig. Jeg kastet meg over bæsjen så snart hun lettet på stumpen. Hvis hun snuste på andre sin bæsj så sa jeg "ææææsj!" og dro henne videre. Dette pågikk vel til hun fikk første løpetid, 11 mnd gammel. Nå er hunden 2 år gammel, og i løpet av det siste året har hun spist 1 bæsj. Vi kan til og med gå i hundeparken uten at hun rører sånne ting. Så det er hå for små bæsjespisere...sometimes.

JA, så klart det er! Har du ikke lest Hitchhikers Guide to the Galaxy?

Men det er jo ikke akkurat vanskelig å legge et teppe eller et håndkle i setet. Er det også problematisk?

Huff, grusomt eksempel på folk som ikke gjør noe forarbeide før de skaffer seg hund. At noen bare stikker innom finn.no og leter etter en søt valp er ufattelig for meg. Og jeg kjenner jeg blir dårlig når jeg leser at "oppdretteren" sier at nå driver de lovlig, kun med norske valper. De har jo blitt lurt, så klart, men det er som å bli overrasket over at man ble svindlet når man sendte noen tusenlapper til en prins i langtvekkistan, og han ikke betalte tilbake. Jeg tror jeg må slutte å lese disse sakene, jeg mister helt troen på menneskeheten.

Det føltes litt galt å "like" innlegget ditt, men det var en veldig bra beskrivelse av hvordan det er å ende opp med en sånn hund. Alt i fra skyldfølelsen, skammen, tilretteleggingen og det hele. Det var ikke sutrete i det hele tatt! Vil beskrive det om et reflektert innlegg over en vanskelig situasjon som en god del hundeeiere opplever i større eller mindre grad. Jeg tror heller ikke hunden lider, nettopp fordi dere har lagt opp livet deres etter hundens problemer. Jeg skjønner også at det da føles feil å skulle avlive, siden hunden har det bra nå. Samtidig så må du huske på at dere setter livene deres på vent på grunn av en hund. En hund som vil leve i 10 år, give or take. Når man kjøper hund så må man være forberedt på at ting ikke nødvendigvis blir som man ønsker, og at det vil oppstå problemer underveis, men dette er ekstremt. Det er ingen som forventer at folk skal måtte leve sånn i 10 år fordi de valgte å kjøpe en valp. Nå høres det ut som jeg synes dere skal avlive, men det er ikke det jeg mener. Jeg bare kjenner meg så igjen i det du skriver, og jeg håper at dere ikke gir opp den dagen hunden ikke er mer, uansett årsak. Jeg håper virkelig at dere en dag får et normalt, sunt hundehold, og en normal, trygg hund. Dere fortjener virkelig det etter å ha ofret så mye for en syk hund.

Jeg kunne ønske prisene på disse rasene ble presset nedover av raseklubbene. Det vil jo selvfølgelig ikke løse problemet, men det vil gi mindre fortjeneste. Klubbene kan jo selvfølgelig ikke bestemme hva folk tar for valper, men de kan komme med anbefalinger og informere i mye større grad. Og før noen tror at jeg skylder på klubbene, så gjør jeg ikke det! Jeg prøver bare å tenke på mer som kan gjøres for å forhindre at små valper behandles så grusomt. Huff, jeg begynner jo å grine av sånne saker. Fy ****.

Ååååh, så gøy! Jeg ble veldig glad av å se den lille videoen med han som hadde råtehund. Han hadde så fine tanker rundt det hele. Krefthunder håper jeg virkelig kommer til å slå an. Det er jo sprøtt å ha et så godt redskap i bekjempelsen av kreft, og ikke bruke det!

Kjempetrist og skummelt. "Noen har innsett at det er mye penger å hente, samtidig som de tror risikoen er så liten." Vel, ja, og det er den jo. Man vet at disse folkene har solgt 10 valper, og de selges vel gjerne for minst 12.000 pr. stk uten stamtavle, så her gikk paret ikke med tap engang. Og det er ganske sannsynlig at de har tjent mye på dette før, så det lønner seg jo selv hvis de blir tatt.