Eloise

Hun er 1 år og 4 mnd, så helt klart en unghund. Korthåret, bader så og si aldri. Hun har trange øreganger, og jeg tenker at det kan være grunnen til at dette er vanskelig å bli kvitt. At medisin og rens ikke kommer helt til der det skal. Det ble sendt inn prøve til dyrkning etter kortisonbehandlingen. Da hadde hun fått tarmbakterier i øret! jeg spurte dyrlegen hvordan dette kunne skje, og han mente at det kunne være på grunn av at kortisonen slo ut immunforsvaret og at hun da kanskje har klødd seg i øret mens hun har hatt bakterier på labben. Så nå sitter vi her da å prøver å få bort tarmbakterier fra øret hennes. Jeg sliter litt med å forstå logikken bak allergiforet. Jeg tror han mener at det er best å sette henne på det for å unngå at hun får tilbakefall (eller for å hjelpe til med å få bukt med det hun har nå), men hun er så ung. Altså, hadde hun vært en gammel dame så hadde jeg ikke vært like skeptisk til å sette henne på allergifor resten av livet, men med en så ung hund så føler jeg at jeg må få vite hva jeg skal unngå, og heller ta det derfra. Og igjen, tusen takk for svar! Det hjelper på mine tynnslitte nerver å høre deres tanker om saken. <3

Ja, vom og hundemat har jo Taste, så der kan man jo blande inn en og en proteinkilde. Veldig lurt tips å starte med lam da, siden hun aldri har fått det før. Jeg skal snakke med veterinæren om dette, men jeg er litt skeptisk til hvor positiv han kommer til å være. For meg er ikke den enkle løsningen med tørrfor god nok. Ikke bare er jeg skeptisk til å gi hunden mat som er så langt fra naturlig, men jeg tenker også på godbiter og sånt. Jeg vil helst ha muligheten til å belønne hunden min, og da må jeg jo nesten vite hva hun tåler/ikke tåler.

Tusen takk for svar! Jeg tror dyrlegen mener at hun skal over på allergiforet de selger der, og hvis ørebetennelsen går bort (hun er fremdeles under behandling) så skal hun gå på det hele livet. Det synes ikke jeg er godt nok, men jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal argumentere her, eller hvordan vi skal gå frem siden det kun er snakk om øret.

Ja, det med midden er en av grunnene til at jeg ikke ønsker å sette henne på tørrfor. I dag går hun på...nr 33? Den uten fisk, i allefall. Det står at den er basert på råvarer fra kylling, svin og storfe. Problemet her er at jeg sliter litt med å se hvordan vi skal vurdere om det fungerer, da eneste grunnen til at dyrlegen vil teste henne er en ørebetennelse. Hvis den ikke blusser opp igjen, så kan jo det være på grunn av endring i foret, men det kan jo også være fordi hun rett og slett ble bra etter siste runde medisin. Det er liksom ingen tegn å se etter. Vom og hundemat selger jo for som er bare storfe, eller bare kylling osv, men dette er ikke fullfor. Jeg vet ikke om det er godt nok at en hund spiser blanding av to typer.

Hunden min har slitt med en veldig seig ørebetennelse. Vi har holdt på i en måned, hun har gått på dråper, antibiotika, kortison, mer dråper, og nå har hun vært til øreskylling og skal få en mer bredspektret medisin. Hun er ellers frisk og rask, klør ikke (annet enn i øret), fin pels, osv. Men veterinær mener at det må være noe bakenforliggende og vil prøve med allergifor. I dag går hun på vom og hundemat + selolje, og jeg ønsker ikke at hunden skal spise tørrfor resten av sitt liv. Finnes det noe alternativt allergifor?

Tusen takk for flotte og utdypende svar! Høres ut som en flott rase, det må jeg si! Om den passer for mine foreldre, det vet jeg ikke, men jeg skal videreformidle alt jeg har lest her. Uansett, så kjenner jeg at jeg får lyst på en basenji en gang i fremtiden. Jeg har alltid "hatt lyst på" rasen pga utseende, for den er jo vakker, men har aldri vurdert den siden man hører at de er så spesielle. Men jeg synes egentlig de høres ganske herlige ut i all sin særhet. Jeg liker hunder som har veldig utpreget personlighet.

Mine foreldre mistet nylig hunden sin, og ønsker seg en mindre rase etter å hatt boxer i mange år, men ikke en av de aller minste. De ønsker ikke pelsstell, og ser derfor etter korthårsraser. Min far møtte en basenji på tur, og han er nå veldig nysgjerrig på rasen, og spør da altså meg om denne. Og jeg kan ingenting om de, annet enn at de er vakre, de jodler, og er kjent for å være såpass spesielle at jeg fant ut jeg måtte spørre litt her. Mine foreldre blir pensjonister til neste år, og jeg lurer på om en basenji vil bli for mye? Av tur så er det skogsturer i flexi + vanlige lufteturer, og mine foreldre er begge raske og spreke (bortsett fra at min mor har en dårlig arm), men har ingen interesse for hundesport eller trening utover hverdagslydighet. Hunden vil også måtte forholde seg til min tispe, spesielt hvis helsen til mine foreldre blir dårligere, da jeg selvsagt tar over ansvaret. Hvordan går de sammen med andre hunder? Hvor mye varsling er det i basenjien? Jeg vet at de ikke bjeffer, men det er jo en spisshund. Etter å ha hatt boxer vil omtrent all lyd komme som en overraskelse. Er basenjien en hund som man kan ha i leilighet (hvis jeg en gang må overta den)? Hvordan er det med helsen på rasen? har hørt den skal være bra, men har oppfattet at det har vært en økning i populariteten, og det er alltid skummelt. Og sist, men ikke minst: hva er det som gjør at basenjien eventuelt kan bli FOR spesiell for noen?

Hunder som misliker dusjing stresser ofte under prosessen, og da kan de bli varme.

Jeg bor også i andre etasje, og det er rekkverk på verandaen som står foran stuevinduet. Min er ikke en bjeffer, men hun er veldig opptatt av å se ut vinduet. Det er bare små gløp mellom bordene på rekkverket, men hun oppfatter bevegelser godt nok til å bli interessert. Når det er mørkt ute fungerer også vinduet som et slags speil, og det reagerer hun også på. Så jeg ville helt klart prøvd å trekke for. Ellers så ville jeg snakket med naboene mine (hvis du ikke har gjort det), og fortalt at du holder på å leter etter løsninger på problemet. Hundeuling på dagtid er IKKE populært, men folk er vanligvis ganske tålmodige hvis de får vite at det jobbes med, og skal være midlertidig.

Her er det fjerning av magefett, muslimsk giftemål og fjøsbygging som gjelder. Jeg er den eneste med tilgang til min pc, så tror AI'en må ha noen mangler hvis dette er spesialtilpasset meg!

Jeg tenker at det er veldig mye som spiller inn. Jeg sitter her å tenker over om jeg ville valgt å amputere på de hundene jeg har hatt (ut i fra personlighet og forutsetninger), og det er 50/50. En var så usikker, at det hadde vært et klart nei. To var veldig stabile og tilpasningsdyktige, og ville håndtert dette bra. Den ene jeg har nå er litt forsiktig av seg, men takler dårlig ting som ny sele, tispetruse eller krage. Det går seg ikke til etter noen dager heller, hun går fra å være litt forsiktig til å bli direkte utrygg fordi hun føler seg så begrenset. Også er det jo det fysiske da. Hva er sannsynlig at kommer til å skje i fremtiden? Er kroppen ellers sunn og sterk nok til å håndtere dette tapet? Alder har jo også mye å si. Jeg TROR ikke jeg ville ha operert en hund som var yngre enn 2 år, eller eldre enn 6.

Betaler du ikke vil du få beskjed om at hvis du ikke betaler innen den og den daten, så blir forsikringen din sagt opp. Altså er hunden uforsikret. MEN du vil være skyldig dem beløpet i deres private register. Altså hvis du bestemmer deg for å forsikre en hund der om et år igjen, så vil du måtte betale hele summen før du kan få ny forsikring. MEN dette er noe de har i et privat register innen Agria, ingen betalingsanmerkninger, og de sender ikke til inkasso. Og disse registerene slette visstnok etter noen år også. Dette er i følge kundebehandlerne deres. Komplisert? Neeeeeeida.

Har aldri møtt en løs hund som er hissig. Bjeffere har vi møtt en del av, men det er stort sett små varslere. Faktisk så opplever jeg at de fleste som har "hilsehunder" tar dem i bånd når de ser at det kommer folk. De som ikke tar hundene i bånd har stort sett hunder som ikke går nærmere enn 3-4 meter, og synes det er nok med et nysgjerrig blikk før de går videre.

Problemet er jo med valper at man ikke helt vet om de faktisk MÅ på do, og det er litt kjipt å skulle ødelegge treningen fordi man ikke står opp når de varsler. Her i huset så står jeg opp når valper/unghunder med dårlig blærekontroll sier i fra, men de lærer fort at det ikke er noe å trakte etter siden det er rett ut, tisse i hagen, og så tilbake til sengs. Det er kjeeedelig. Da er det bedre å sove. Men jeg lar aldri hundene vekke meg til vanlig da.

Er i samme situasjon, og en ting er sikkert: Agria har helt ufattelig dårlig kundeservice, og det de forteller deg når du kontakter dem er noe helt annet enn hva som står i brevene. Jeg kommer i allefall aldri til å forsikre mine hunder hos dem igjen. Jeg hadde forventet å bli møtt på en helt annen måte i kontakt med et såpass stort og rutinert selskap, men alt var jo bare surr.

Jeg er veldig glad for at det gjøres, og jeg er glad for at det finnes folk som jobber for å forbedre sine respektive raser på generelt grunnlag også, ikke bare for sitt eget oppdrett eller eget hundehold. Er dette sett på som negativt i noen miljøer? For jeg ser på det som positivt at man avler med noe større i tankene (rasens beste) og ikke bare for eget hundehold/kennelnavns beste. Bare for å ha det sagt så kritiserer jeg absolutt ikke de som bare avler når de skal beholde selv! Jeg ser bare ikke noe merkelig eller galt i at folk engasjerer seg for rasen sin.

Jeg tenkte også kjedsomhet. Hvor mye tur får hunden, og får hunden brukt hodet hver dag? Selskapsraser blir gjerne undervurdert når det gjelder hva de krever. Når det gjelder markeringen, så hadde nok jeg bare stengt døren. Hvis han ikke markerer inne bortsett fra på besøks-sko, så kan han faktisk vennes av med denne markeringen ved at du forhindrer tilgang. De lærer ikke bare av det de blir fortalt at ikke er lov, de lærer også av å aldri få muligheten til å gjøre noe.

Hvis man har et langsiktig mål, og en god plan, samt de kunnskapene om genetikk som skal til så ser jeg på det som seriøst. La oss ta innblanding av andre raser for å forbedre helsen til en rase. Hvis dette prosjektet blir offesielt, altså at klubben i hjemlandet går god for dette, så legges det jo konkrete planer, og det blir jobbet grundig med det. Det er seriøst. Noen ganger skjer ikke dette, men så finnes likevel oppdrettere som ønsker å gjøre noe med avlen på "deres" rase, som planlegger å få frem en friskere mops, f.eks., og legger mye arbeid og planer i dette prosjektet. Hundene de avler frem er likevel regnet som blandingshunder, men jeg ser på det som et seriøst prosjekt, og jeg tror at disse prosjektene er en viktig del i å vise verden at det går an å "fikse" en del raser som sliter. Også har vi dagens doodleavl, hvor mange påstår at de avler seriøst, men så har de ingen planer engang. Ingen tanke om hvor dette skal ende, de har kanskje ikke tenkt å ha mer en et kull eller to uansett. De vil bare oppleve å få valper, eller tjene noen penger, eller få seg en liten valp etter tispa de allerede er så glad i. det er ikke seriøst i mine øyne, uansett hvor nøye de er med helsesjekking osv.

Jeg har trønderburet, og er veldig fornøyd. Enkelt å åpne og lukke, lydløst, enkelt å rengjøre, forhindrer søle og hår fra å sette seg i bagasjerommet. Jeg har ikke hatt noen problemer med at det er tett, men så har jeg bare hunden i bilen under kjøring.

Jeg tror nok mange som bruker allergi som et argument lyver, eller overdriver kraftig fordi de leter etter en undskyldning. Hvis man får litt kløe i huden etter å ha hatt hunden på fanget i flere timer, så er det "allergi" nok til å bruke det som undskyldning med god samvittighet. Synes også synd på de som virkelig har problemer med allergi, og virkelig må kvitte seg med hunden. Jeg har allergi mot hund selv, og må gå på medisiner for å holde symptomene i sjakk. Hvis den dagen kommer hvor jeg ikke lenger kan ha hund, så kommer det til å være helt ******. Det er en bekymring som til tider holder meg våken om natten, ja. Når det gjelder tidsmangel-argumentet, så er jo det et ærlig svar. For de fleste betyr det "jeg var ikke klar over hvor mye en hund krever" eller "jeg planla dårlig da jeg skaffet meg hund." Det finnes selvfølgelig også noen få som rett og slett var fryktelig uheldige og fikk livet snudd helt på hodet i så stor grad at ingen kunne forutsett det (som ved sykdom), men de tror jeg også er i mindretall. Studier, jobb, barn, reiser og samlivsbrudd er derimot ting alle som skal kjøpe hund burde tenke over.

Men altså, personen som kom med ideen om dette kan ikke være spesielt glad i dyr. Alle vet jo at dyr ikke liker å få helt vann over seg på dette viset. Det er jo en grunn til at noen spruter vann på katter og hunder som kommer inn på eiendommen deres, eller som sloss eller whatever. Man trenger ikke å ha noen spesiell kunnskap om dyr og adferd for å skjønne såpass.

Hadde akkurat samme problemet med min. Hun sov på eget rom om natten, og en og annen gang hadde hun bæsjeuhell i løpet av natten. Da hadde hun alltid spist opp mesteparten, og jeg så bare litt spor igjen på gulvet. Hvis hun en sjelden gang hadde uhell inne på dagtid når vi var sammen med henne (i et uoppmerksomt øyeblikk), så gjorde hun det samme. Utendørs rørte hun aldri bæsjen sin, og har aldri vært interessert i andre hunder sin bæsj heller (utover snusing). Jeg har hørt at noen valper har lært dette fra sin mor, og at de rett og slett rydder opp etter seg når de bæsjer et sted de oppholder seg mye. Det virket veldig sånn på min, som forøvrig ikke lenger har uhell inne, og derfor har sluttet med bæsjespisingen sin. Jeg vurderte å prøve ananastrkset, men hun hadde uhell såpass sjeldent at jeg heller begynte å gi siste måltid litt tidligere.

Jeg ville alltid advart en førstegangseier hvis en rase de vurderer krever mye, og det kan godt hende jeg ville smurt litt tykt på også. Har man null erfaring med hund fra før, så vet man ikke hvor mye som kreves, og man vet ikke om man kommer til å trives med et høyt aktivitetsnivå og mye trening hver dag, uansett vær igjennom et langt hundeliv. Det er sant at det kan være frustrerende å få en hund som ikke har sterke nok drifter, men en person som ønsker sterke drifter i stedet for en ren familiehund vil nok være nok engasjert og kunnskapsrik til å kunne lete seg frem i rasejungelen, og forstår hva det innebærer å drive aktivt med hund over tid.

Jeg tenkte litt mer på denne etter å lest flere av innleggene her hvor folk nevnte at det var snakk om en ny situasjon som hundene ikke hadde lært hvordan de skulle reagere på. Og da slo det meg: hva lærer vi hundene våre på dette punktet? Se bort i fra usikre og eksremt tillitsfulle hunder, og se for dere en gjennomsnittlig tillitsfull hund som lærer gradvis mens den vokser opp. Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, men jeg passer nok godt inn stereotypen på usosiale/sjenerte nordmenn. Møter jeg en fremmed på min vei, så vil jeg enten ignorere eller smile til dem, ut i fra deres reaksjon (om jeg får blikkontakt). Hvordan møter hundene mine disse fremmede? Det varierer, men jeg ØNSKER i allefall at de skal gå rolig forbi og ikke gjøre annet enn å se på personen. Hvis personen ønsker å hilse, så skulle jeg gjerne sett at hundene hilste rolig og høflig, da de ferreste ønsker skitne labbespor og sikkel på klærne sine selv om de vil klappe hunden. En voksen hund har gjerne vært igjennom dette ganske mange ganger i sitt liv med mindre man bor et sted som ligner en episode av "der ingen skulle tru". Kan man ikke da si at hunden har lært at man hilser på fremmede på en litt avmålt og forsiktig måte?

Jeg vet ikke om jeg vil kalle det du beskriver for usikkerhet. Nå er jeg vant med boxere som mener at alle fremmede mennesker har "ny bestevenn!" skrevet i pannen, og hvis løse vil løpe rett bort for å si hei og sjekke om vedkomne har godbiter eller leke i lomma. Men jeg har også hatt en hund som var verre enn Ozu, og direkte fryktaggressiv i ekstrem grad. Det du beskriver fra kurset ser jeg på som normalt. Det er sånn jeg oppfatter de fleste hunder. Noen raser er nok litt mer tilbakeholdne, mens andre raser har en tendens til å være oversosiale, men jeg vil si at de fleste er litt midt på treet som du beskriver. De reagerer i grunn ganske likt oss mennesker, altså litt forsiktige i starten, føler seg litt frem på hva slags person det er de hilser på. Leser kroppsspråk, blikk, stemme og toneleie. Akkurat nå har jeg en som omtrent overfaller folk i ren glede, og en som oppfører seg som de fleste normale hunder. Litt tilbakeholden mens hun ser an situasjonen, men hvis folk ser direkte på henne og er interesserte så overøser hun dem med oppmerksomhet, og gjerne en suss eller to hvis hun får lov. Hun er mye mer observant enn den første, som jeg ville beskrive som en liten vims som lever i sin egen, lykkelige verden.