Eloise

Jeg tenker samme som Red Merle. Det er sånn man unngår flekker med dødt gress etter hundetiss, og uten at jeg har hatt tisseluktproblemer her, så regner jeg med at det hjelper mot det også. Har dere ikke hageslange, så fyll på en stor vannkanne. Siden dere bare har en liten hage, så burde det gå helt fint.

Når jeg ser meg om etter valp så er faktisk oppdretter noe av det viktigste. Jeg ønsker oppdrettere som jeg får god kjemi med, og som driver oppdrett på en måte jeg er villig til å støtte. Det er kjempe viktig for meg å stole på oppdretter, og at det er et menneske jeg kan kontakte dersom det oppstår problemer i hundens liv. Hvis jeg var i en situasjon hvor jeg følte at oppdretter ønsket å prakke på meg en valp som ikke var helt grei uten å snakke med meg om det først, så ville jeg ventet og funnet meg en annen oppdretter som jeg hadde tillit til.

Jeg vet ikke hva som skremmer meg mest; denne saken, med tanke på hundeeieres rettsikkerhet her i landet, eller at det virker som at mange synes det er helt greit. Jeg satt nettopp å leste i Djervekvinnens tråd om hvordan man reagerer hvis hunden oppfører seg skremmende, og da blir det virkelig satt i perspektiv.

Beklager dobbelposting, har problemer med sitatfunksjonen. Jeg er usikker på om jeg skjønner hva du mener her. Mener du at det ikke spiller en rolle sånn som det er, eller at det ikke bør spille noen rolle?

Hvis en stor, sterk hund angriper for å skade, så vil den klare å lage tannmerker i løpet av en kamp på 1 minutt. Man skal være ekstremt heldig for å slippe unna det. Skadeomfanget, derimot, vil selvfølgelig variere. Noen skader kan selvfølgelig påføres ved uhell og ved blodig alvor, men det skal f.eks. mye til for at en lykkelig hoppeball biter hardt over en arm. Det skal også mye til for at en hund som ønsker å skade ikke klarer å få til et ordentlig bitt i løpet av 1 minutt.

Ja, intensjonen til dyret spiller en veldig stor rolle, og skaden dyret påfører vil kunne fortelle oss om hundens intensjon.

Jeg tenkte også at det så ikke ut som mye luksus der de sto i bur. De så ikke større ut enn det som er vanlig. Jeg kunne skjønt det dersom det var snakk om store rom med gode senger, utsikt og fri tilgang til stor, privat hundegård. Jeg ville vært skeptisk til å forlate hunden min på et sted hvor de overfører menneskelige ønsker og behov til hunden, i stedet for å ta utgangspunkt i hundens natur. Men som dere andre sier, luksus for en hund er jo å få bo hos familie eller venner mens eier er borte.

Jeg ble nesten litt flirfull av denne. Nei, denne damen har virkelig ikke brukt mye dyrlege! Jeg forventet at det kom til å være summer på minst 15.000 etter å ha lest overskriften.

Jeg har vokst opp i en ateist-familie, så det ville vært helt unaturlig for meg. Likevel brukte jeg å si at jeg godt kunne tenkt meg til å gifte meg i kirken frem til jeg faktisk var med i noen kirkebryllup. Jeg klarer ikke helt å la vær å reagere på det som blir sagt. Masse snakk om hvordan gud vil at mann og kvinne skal stå sammen gjør at jeg automatisk tenker på homofile, og hvor mye dritt de har måttet gjennomgå, og hvor mye de fremdeles gjennomgår. Det snakkes om at man skal være sammen til evig tid, og så tenker jeg på de høye skilsmissetallene. Det snakkes om at man står foran gud, man kneler foran gud, og får hans velsignelse. Jeg klarer ikke å la vær å lure på om paret virkelig tror på alt dette. At de ser for seg at nå står de faktisk foran sin gud og blir gift med hans velsignelse. Så etter å ha vært med på et par vielser så har jeg ombestemt meg. Jeg kommer ikke til å klare å gifte meg i kiren, selv hvis min partner eller hans familie ønsker det. Da får vi heller fortsette å leve i synd resten av livet. Jeg håper forresten at den dagen jeg dør så har mine pårørende nok respekt for meg til å la meg slippe en kristen begravelse. Det hadde vært i mot alt jeg står for. Edit: Når det gjelder hva andre velger, så blander jeg meg ikke inn i det. Jeg skjønner at noen har et forhold til kirken uten å være religiøse, og at noen gjør det rett og slett for å glede foreldre eller besteforeldre.

Nå vet jo ikke vi hva som egentlig har skjedd, men bevisets tilstand sier at hunden ikke bet. Likevel må den avlives. Det er skremmende, og det er også ille at eksperter på hund blir overkjørt gang på gang i saker som dette.

Også har jo rasen en fantastisk personlighet! Tenk å kunne kombinere den personligheten med en god, sunn konstruksjon. Da har du tidenes selskapsrase plutselig!

Jeg er glad jeg kom innom tråden og fikk med meg avslutningen. Jeg hadde mareritt om hull i tannkjøttet og råtne fortenner (hos meg selv, vel og merke) etter første gang jeg tittet innom. Mye penere bilder denne gang, inkludert det tannløse smilet!

Er det på NKK sine sider dere har funnet disse negative kommentarene? Jeg bruker å lese i den norske fransk bulldog gruppen på facebook. Tror den har rundt 2000 medlemmer, og der dette fra NKK tatt opp. Kan ikke huske en eneste negativ kommentar, der var folk positive til det som gjøres. De er glade i rasen sin, men ønsker selvfølgelig bedre helse på dem. At noen oppdrettere/eiere har satt seg fast i hvordan de "skal" se ut på bekostning av helse er trist, men min oppfatning er at dette er et lite mindretall. Nå snakker jeg da bare om fransk bulldog, for jeg har null erfaring med de andre aktuelle rasene, med mindre man regner boxeren inn under kortsnutehund i denne sammenheng.

Artig å høre om alt det folk bruker. Jeg kjenner jeg blir inspirert! Biabed med saueskinn oppi hadde kanskje vært noe, med mindre hun dreper skinnet. Hun er veldig glad i å ødelegge ting, og der ikke heeeeelt bort i fra at hun ville ha brukt tiden sin på å nappe skinnet. Men så mangler de kantene hun er så glad i. Den så veldig lur ut! Nettopp den slags kant hun er så glad i. Snuten skal helst skyves så langt inn i hjørnet som mulig, men stoffsenger varer ikke lenge. Får jeg bare en god kant, så kan jo om så puten bli erstattet ved behov. Så var det bare å finne noe lignende da.

Jeg har hatt hund mesteparten av mitt liv, men hundeseng synes jeg fremdeles er vanskelig. Mitt ønske er en holdbar, god seng som er lett å rengjøre, og som ikke ødelegger vaskemaskinen eller krever minst en klesrull før jeg våger å kaste trekket i maskinen. Her er jo Bia-bed og lignende det første som slår meg. Trekket kan vaskes, selv boxerhår setter seg ikke fast, det er lett å rengjøre dersom hunden spiser frokost på sengen, og på de dyre variantene går det vel an å få kjøpt nytt trekk ved behov. Men så var det da disse hundene. Jeg har ikke eid en eneste hund som ikke foretrekker mykt trekk på kurven sin, og helst med sånne tykke, myke putekanter rundt hele. Sett en biabed og en myk bomullskurv ved siden av hverandre, så står biabeden urørt. Ikke så rart, egentlig. Jeg hadde også gått for kurven som ser ut som en eneste stor, fluffy sky. Så hundens favorittseng er en støvsamler som er vanskelig å rengjøre uten å ødelegge vaskemaskinen, og som strengt tatt er i en type kvalitet som ikke holder mer enn maks 6 mnd, og som til tross for den korte levetiden er dyre. Jeg tipper jeg ikke er den eneste, derfor spør jeg dere: hva er deres løsning med hundeseng?

Hehe, ja, belønningsdelen er jo et pluss hos staffen! Men det er jo positive og negative sider med alle raser, som du sier. Før i tiden ville jeg aldri vurdert whippet en gang, men etter å ha blitt kjent med noen og lest om hundene til andre her inne, så har jeg skjønt at de er mye mer solide enn de ser ut. Også er det nesten litt dårlig gjort å legge ut bilder av Mirai, for hun har så nydelig farge.

Er det alderen som er problemet? Reglementet åpner jo for et veldig stort sprik her, men jeg tror ikke en 10-åring har problemer med at en 15-åring slår dem. Tvert i mot vil det være ganske forståelig for de fleste. Tror faktisk de fleste 10-åringer vil ha lettere for å tåle å bli slått av "stor-ungene" på ungdomsskolen enn av jevngamle.

Herregud altså, jeg smelter. Så vakre hunder! Enig i dette. Jeg kunne godt tenkt meg begge rasene, men jeg har kanskje ikke så strenge krav til hund, jeg. Kort pels, ikke mini eller gigant, ikke gjeter eller utpreget jakthund, ikke varsleraser. Utover det så liker jeg mye forskjellig. Egenvilje og selvstendighet setter jeg høyt, siden jeg bare har typiske familie og turhunder.

Nei. Jeg skjønner godt at du ville gjort det, for du skrev i forrige innlegg at du foretrekker å vite. Jeg er omvendt. Jeg hater å vite sånt. Det hjelper ikke at dyrlegen forteller at hunden har dårlige hofter, men kan leve et langt liv uten symptomer hvis hun er heldig. Jeg kommer til å bekymre meg, jeg kommer til å ha klump i magen hver gang hunden får strekk i en muskel, hver gang hun tar et litt voldsomt byks over en tue, hver gang hun leker for voldsomt. Hundens livskvalitet kommer ikke til å bli bedre eller verre av at jeg vet, men min kommer til å bli dårligere. Her er vi alle forskjellige. Jeg tester for oppdretter og rasen. That's it. Med en blandingshund ville jeg ikke gjort det, med mindre det var snakk om en test for noe som kunne behandles.

Selvfølgelig ikke, men så er det dette med seriøsiteten da. Dersom jeg kjøpte en blandingshund av et uhellkull, så hadde jeg ikke testet hunden for å hjelpe eierne av kullsøsken gjøre uansvarlige valg. Hadde jeg kjøpt en blandingshund som del av et avlsprosjekt, så ville jeg så klart testet. Jeg ville ikke kjøpt fra noen som med viten og vilje skapte et lite blandingskull uten en plan, men dersom jeg endte opp med en sånn hund så ville jeg ikke støttet den slags avl videre.

Men hva hjelper det om eiere av blandingshunder helsesjekker? Blandingshund er jo ikke en rase, de er ikke i nær slekt. Hvis alle blandingshunder ble sjekket for HD og øyelyst og hele sulamitten, så ville ikke jeg vite noe mer om helsen til uhellsvalpen jeg skulle kjøpe. Altså er jeg som valpekjøper like langt, og vet nøyaktig like lite.

Nei, hadde ikke gjort det. Hadde man bare testet alle renrasede hunder, så ville jobben på lang vei vært gjort. Da hadde de fleste blandingskull hatt en hel slekt med testede forfedre, så selv når kullet var et uhell så ville man kunne sjekket slektens historikk. Men helt seriøst, vi helsesjekker da ikke hunder for å bevise hva slags raser (eller blandinger) er friskest eller sykest? Vi gjør det for å bedre helsen til akkurat den rasen vi har, og som en slags tjeneste til oppdretteren. Blandingshunder har ikke dette behovet, og jeg ser derfor ikke poenget med å helseteste med mindre man mistenker at noe er galt, eller har tenkt å drive med noe som er mer fysisk krevende enn livet som turkamerat og bestevenn.

Haha, så herlig! Blir jo nesten blendet av de hvite labbene på "etter" bildet.

Men han har ikke forkalkninger? Så han er sånn som de SKAL være, altså med krøllhale som likevel er bevegelig og kan brukes til litt av hvert? Det sier jo dessverre en del at du fikk den tilbakemeldingen på et amerikansk basenjiforum, siden de gjerne er først ute med å være ekstreme i avl. Samtidig har jeg i min søken på basenji-informasjon vært innom en del amerikanske sider, og jeg ble ikke akkurat imponert over de amerikasnke forumsidene. Har du hatt han på utstilling? Og har du i såfall fått negative kommentarer om halen hans der?

Dette er veldig, veldig OT, men jeg har lest mye om basenjien i det siste og håper jeg kan få meg en sånn en dag. Jeg mener jeg har lest at de retter ut halen når de løper? Og mens de sover? Mister mange denne muligheten på grunn av forkalkninger i krøllen?