Leaderboard

Bestilt ny bil idag. Den er faktisk veldig kul til å være liten varebil gjør overgangen fra BMW litt enklere

Mntja. Det er rimelig (hard) konsensus om hva som er verdt å videreføre av gener på hunder på dette forumet - og mennesker er også dyr, tross alt. Så, det er vel heller ikke alle som burde få biologiske barn. Uten at jeg sier at hund erstatter barn av den grunn. De tilfører åpenbart ikke det samme til en familie, og de kan ikke videreføre genene dine - selvfølgelig. Men, hvis man ønsker å diskutere negative effekter på miljøet, som enkeltindivider faktisk kan ha en helt reell og merkbar innflytelse på, så er det veldig rimelig å ta opp barn, og strengt tatt mer enn hund. Hvis man regner på det. For øvrig får jeg en litt emmen smak i munnen når man snakker om at "vi" må få opp reproduksjonsraten, som en motsetning til "de andre". Det er langt ifra å være manko på mennesker her i verden. Denne var ganske fin, og det finnes mer der ute. (Hvis man har lyst på et noe mer positivt perspektiv så kan jeg anbefale Roslings bok - verden blir faktisk bedre, tro det eller ei, tallene er veldig, veldig tydelige. Blant annet befolkningsveksten er på vei ned! Så alt håp er ikke ute.)

Jeg fikk beskjed om å komme tilbake i morgen med øyebetennelsen, men forklarte at det ikke var et alternativ ettersom vi skulle reise bort i ettermiddag og ikke var tilbake før på tirsdag. Skulle hun virkelig gå så lang tid med en saftig betennelse? "Beklager" var svaret jeg fikk... Det har vært så mye tull på denne klinikken nå at det begynner å friste med en klage til Mattilsynet (eller hvem det nå er man klager til). Dro forresten til en annen klinikk som kunne se på hunden hvis jeg hadde mulighet til å vente en halvtime

Det er ingen raser, og ytterst få individer, som står å bjeffer konstant. En hund med lyd i lek og når den blir oppgiret og evt noe varsling er vell stort sett så mye lyd man får hva kommer til rasestandard. Og derfor vil nok dette for veldig mange gå under hunder med mye lyd. For mange er ikke dette heller ønskelig å ha, selv om det meste går om man må.

Vi trener sammen med to lapske, som er totale motsetninger. Den ene holder aldri kjeft, mens den andre bjeffer minimalt. Men sistnevnte vil jeg jo i aller høyeste grad kalle unntaket fra reglen, og å promotere unntak er neppe en særlig god idé. Ender man opp med en spisshund som ikke bjeffer så får man heller ta det som en bonus, tenker jeg.

Når rumpa vokser og framparten ikke henger helt med

Jeg tror rett og slett mange ikke kan nok om språk til å se forskjellen. De ser en hund som ikke vil hilse, men de ser ikke hvor vidt det er fordi den er usikker/redd eller bare uinteressert. En stødig, reservert hund vil gjerne hilse kort om den blir tatt kontakt med. En usikker hund vil trekke seg, krympe seg/stivne, holde halen mellom beina osv. Prioriteringer i avl er nok også en faktor. Er det snakk om en hund med en liten brist på det sosiale som ikke påvirker nevneverdig verken hund eller eiers liv, er den nok lett å overse hvis resten av hunden er bra. Når det gjelder å bevare rasene som de opprinnelig «er». Noen raser passer ikke inn i et urbant, vestlig liv, og da blir konsekvensen av å bevare dem som de er at de vil forbli små med liten genbase. Alternativet vil i verste fall stå mellom å dø ut eller å avle mot med tilpassede hunder. Et annet spørsmål er hvor mye kan man endre før rasen ikke lenger er det den var.

For meg er ikke reservert og redd grader av same følelse som det finnes en "avstand" mellom. Det er følelser på to helt ulike skalaer. Skeptisk eller usikker, derimot, kan godt være et "forstadium" til redd, men det har heller ikke noe med å være reservert å gjøre, etter min mening.

En reservert hund bør kunne håndteres av fremmede selv om den ikke selv inviterer til kontakt?

Lapsken er (var?) mer bruksavlet og som et resultat gjerne mer lyd. Det er da ingen her som har sagt at lapsken ikke passer til TS? Tvert imot? Det er bare påpekt at rasen kan ha en del lyd, og at han bør være oppmerksom på det hvis han vurderer rasen.

Hele diskusjonen rundt lyd startet fordi du hevdet at lyd er ".. er helt som man gjør det til selv." Noe det i veldig liten grad er. Lyd er noe av det som er vanskeligst å trene vekk - spesielt lyd som følge av rasegenskaper, som f.eks varsling hos raser som opprinnelig var avlet frem for å varsle.

Det synes jeg var et godt svar! Er så enig med deg. Jeg anbefaler også sjelden min rase, akkurat pga årsakene du poengterer. Men akkurat i TS tilfelle her synes jeg lapsk skulle passe han godt, og jeg må vel si at jeg blir en smule oppgitt når det eneste som kommer som svar er «mye lyd». Hva er mye lyd? Er det noe man bør unngå for alt det er verdt? Har liksom ikke fått svar på det. Hvis TS ikke kan ha lapsk, hvem kan liksom..

Nei, utstillinger er forsåvidt ikke greie promoteringsplasser for diverse raser, enig der. Men nå tenker jeg at promotering av raser ikke er av det gode uansett.. Med erfaring fra/ observasjoner av diverse raser, så er økende popularitet omtrent aldri av det gode for en rase, heller tvert om. Selv promoterer jeg aldri raser jeg ‘bryr meg om’, heller tvert om.. Ett par,tre av ‘mine’ raser, har fått betale dyrt for økende ( og tildels elsplosiv) popularitet. Når det kommer til ulike rasers egenskaper og hva man mener er ‘ok, greit, levelig med’ så er det jo et problem at folk stort sett legger veldig forskjellige ting i de begrepene.. Det jeg syns er helt innafor og ok, kan jo for deg fremstå som helt uaktuellt å ha i hus Jeg oppfatter de fleste nordiske spisshundraser som tildels godt over gjennomsnittet ‘løsmunnede’ ( og dette er IKKE bare en treningsak,mfor d som måtte tro det..) men sammenlignet med den gjevne schæfer f.eks, så er de jo ikke noe særlig verre. Så, alt kommer an på hva man sammenligner med og hva man legger i begrepene

Mener du da seriøst, ut i fra TS sine ønsker, at en lapsk ikke passer fordi du vet av en som bråker under trening? Skal ingen skaffe seg lapsk? Jeg tenker at hvis du får en lapsk som ikke har lyd er ikke det en bonus, men et avvik fra rasestandard og noe som ikke er ønskelig. Samme med feks en norsk elghund grå. Samtidig er de ikke avlet for å gå å bjeffe i hytt og pine, de skal ha lyd når de er på jobb. Ofte blir gjeterinnstinktet trigget under div trening, og dermed også lyd. Men å si til en som har TS sine ønsker at man heller bør skaffe en springer fordi lapsk har så mye lyd synes jeg er helt på jordet. Jeg vet om en brasiliansk terrier som bråker noe helt sinnsykt både i bilen (pause fra trening) og på banen, skal jeg da si til noen som er nysgjerrig på rasen at du må heller skaffe deg en setter fordi den brasilianske bråker sånn, selv om den brasilianske oppfyller alle ønsker? Jeg har to lapske som ikke har noe særlig til lyd i hverdagen, skal jeg ikke promotere rasen da? Jeg synes ikke utstilling er særlig god promotering av rasene, det jeg har sett iallefall. Der har også jeg samme oppfatning, men jeg har ingen erfaring med de ellers, så jeg føler ikke at jeg kan uttale meg om hvordan de er å leve med

Jeg tror ikke det er så innmari lett det der med å forebygge så mye bjeffing jeg. Joda, du trenger ikke la hunden stå alene i hagen å få øve seg, men altså hunder som har lett for å varsle, vil du måtte tåle litt bjeffing hos er min erfaring. Vi har en DSG, og makan for ei bråkebikkje. Det er ikke bare i varsling, hadde det enda til vært så vel. Bjeffingen kommer til uttrykk i omtrent alle følelser og det er jammen ikke lett å få bort. Han bjeffer så mye at de tre andre hundene vi har, inkludert en valp av vokterrase 90% av tiden gir beng i bjeffingen hans, altså de gidder ikke slenge seg på en gang. Ser nesten ut som de sukker oppgitt Jeg har ingen erfaring med lapsk vallhund, men er ikke rasen hakket mer avlet for bruk enn de to andre lapphundrasene? Er det greit å skjære alle tre lapphundrasene over en kam? Det er jo ikke sikkert at lapsk er like løsmunna som svensk og finsk lapphund? Tenker jeg da.

Jo, det er mye lyd i lapphunder, og nei, det er ikke nødvendigvis opp til en selv hva man får. Det betyr ikke at lapphunder bjeffer konstant i tide og utide, men det er lyd, uten at det trenger å være noe problem i hverdagen. Særlig når de er gira, og /eller når de jobber. Jeg kjenner både oppdrettere og eiere av flere lapphunder, og som dommer ser jeg ganske mange (hovedsaklig finske riktignok) i ringen. Det er en rasegruppe som er avlet for å ha lyd, og det har de. Hvis man legger arbeid i det fra starten og er heldig med hunden kan man få det ned på et minimum. De fleste er også rolige og stille inne/hjemme (så lenge det ikke er noe å varsle på), men å gi inntrykk av at man kan skaffe seg en lapphund og regne med at den ikke har noe lyd er veldig feil. Når det er sagt synes jeg alle tre rasene kan passe godt for trådstarter.

Det høres ut som en utrygg hund som forsvarer seg selv mot verden. Det hjelper ikke at hun er i en alder med mye hormoner i kroppen og fluer i hodet. Les om passeringstrening, og jobb med kontakt og trygghet hos hunden. Det er mye jobb, men fullt mulig å løse problemet. Hvis dere har lite erfaring med trening av hund kan det være greit å gå et passeringskurs, og eventuelt få hjelp av en adferdsekspert til å sette opp en treningsplan.

@Tyttebæra en Subaru Forester ? 04 modell.

Helt grei episode, synes jeg. Er spent på hvor Maggies nye pondus vil lede henne og hva slags rolle Negan skal spille i denne sesongen. Samtidig finner jeg det litt fint at «den gamle gjengen» dras inn som et tema. Gratulerer! Hva slags bil ble det? Jepp. Går helt fint å (halv)tine én gang og så fryse ned igjen, gjør det med alle blokkene også for å få delt dem opp. Kom plutselig på at det bare er to måneder til jul(!), og som det matvraket jeg er, sitter jeg her og planlegger hva jeg skal bake mens jeg venter på American Horror Story. Fant oppskrift på skjærereder i et gammelt ukeblad som jeg tror jeg skal prøve i år. Kombinasjonen av marengs, sjokolade og mandler kan umulig gå galt, vel?

Det er åpenbart ingen stamtavle inne i bildet her (hvilket i praksis betyr at det er en blandingshund og umulig å vite hva det faktisk er om man ikke kjenner foreldrene og de er renrasede...).

Jeg tenker på reservert som helt uinteressert til fremmede. Vil ikke ta kontakt med dem og ikke er sånn typ sosial. Men når hunden trekker seg unna og tar halen mellom beina og viser usikkerhet med blikk og kroppspråk, ja det synes jeg ikke er å være reservert, men da usikker /redd. Jeg har møtt mange reserverte hunder som jeg ikke ville vært redd for å ta på, fordi de er trygg selv om de ikke er interessert. Men en usikker hund ville jeg ikke turt å ta på.

Synes det virker shady allerede. Hvorfor lyve om rasen når man ser den er for stor? Spørr etter navn på foreldrene, slik at du kan søke de opp på dogweb. Uansett rase ville jeg nok hadd litt mer info om foreldrene, så valpen ikke blir en overraskelsespakke. ..å er det ikke slik at den kan registreres som kleinspitz om den er for stor? Det er vell bare størrelsen som skiller pom, klein og mittel iværtfall? Kjøp valp fra noen du har god følelse med! Det lønner seg virkelig!

Vanskelig å si i grunn så lenge man ikke vet hva som kverner i hodene på folk. Men jeg vet at en del oppriktig tror at reservert = usikker. Og det er helt garantert noen som bare bruker det som en unnskyldning for å kunne avle på et dårlig individ uten at det fremstår som feil (og noen går jo på). Også er det jo for med å bli litt blind på egen rase. Hvordan ting er og hva man er vant med å se kan veldig fort bli det man forventer og mener er rett til en viss grad. Hvor langt drar man det før man innser at det er feil? Tja, det spørs jo om man faktisk innser at det er feil da, regner jeg med. Noen synes jo kanskje ikke det(fordi de ikke vet bedre antagelig). Hva skal til for å innse det? Ja, det er vell det store spm.. All den tid folk ikke vil innse at grove fysiske skavanker er feil så er det vell antagelig ganske farfetched å tro at folk vil innse at dårlig mentalitet er feil, sånn i praksis. Spesielt om det ikke oppleves så problematisk(hunder som trekker seg istedet for å bite feks). Man får vell bare forsøke å.opplyse og spre info og håpe det finnes flest oppegående oppdrettere innad i rasen.

Da har jeg endelig fått "ny" bil!

Ta en titt på denne nettsiden, det er en svensk oppdretter av pomme. Du ser det er en veldig størrelsesforskjell mellom de to valpene på bildet der og den valpen dere har fått bilde av. Denne siden gir deg også en liten pekepinn på hva en seriøs oppdretter tilbyr valpekjøperne.

Dette høres veldig useriøst ut. Det virker ikke som oppdretteren har noe særlig kunnskap om egne (?) hunder og rasen. Det er en stor varsellampe hos meg i hvert fall. De burde ha nøyaktig vekt på begge foreldrene, da "mellom 3 og 5 kg" er ekstremt unøyaktig. Pomeranian er en tysk spitz, den minste av de 5 størrelsene. Stusser derfor over det de sier om et lite spitz-gen langt ute i slekten Valper vokser ujevnt så det er ikke så lett å si hvor stor den blir som voksen, men det ser jo ut som den allerede er større enn en pomme i hvert fall. Jeg har kleinspitz (størrelsen over) og hun var 1.8 kg ved 8 uker og 4 kg som voksen. Risikoen for at valpen kommer fra en valpefabrikk er absolutt tilstede og jeg hadde vært veldig på vakt i møte med oppdretter. Men tror jeg hadde funnet meg en annen hund i stedet. Håper uansett det løser seg for dere

Ser bare røde flagg her og ville ikke vært i nærheten av å vurdere et kjøp fra denne oppdretteren. Slik jeg forstår situasjonen så kan det være snakk om svindel her. Du bruker jo ordet selv. Da skal det være helt uproblematisk (sånn i teorien i alle fall) å heve kjøpet og få depositumet tilbake. Det kommer selvsagt hva - eksakt - oppdretter har fortalt dere i forkant. Altså hvilken deal dere trodde dere inngikk da dere betalte depositum. Der er du litt vag. For all del, hunden behøver ikke bli noen dårlig hund. Men det er, for de fleste, avgjørende å ha en god relasjon med oppdretter. Av mange årsaker. Dessuten ønsker jo de fleste ikke å støtte opp om slike useriøse aktører. Da blir man aldri kvitt dem.

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke Lyd var rett og slett en del av hunden. Sånn vurderer jeg også lapphundene og andre spisshunder som gjeter med lyd.

Det der er i hvert fall ingen pomme Den vil bli mye større, antakelig rundt 6-7 kg og er nok heller en spisshund-mix. Bare det at selger har lurt deg på dette og med veldig mye annet som skurrer så hadde jeg glatt latt dette være. Hvorfor har ikke "oppdretter" fått solgt valpene før feks? Iom at de er en såpass populær mix (liten og søt, ligner pom). Kan det være at de nettopp er kommet til landet? Nei, styr unna!

Oj, så ikke dette spørsmålet før nå. Mannens allergi var grunn nummer en egentlig. Tror neppe jeg hadde gått for noe annet enn bullehund hvis det ikke var for det. Romantiker der gitt Og når vi først måtte ha en klippehund så var det bedlington som appellerte mest rett og slett. Mulig er det å banne i kirka, men pudler har jeg aldri helt sett sjarmen i ? Du, nå skal du høre. Hun er bare rett og slett helt superherlig og det synes jeg hun har vært fra første dag. Jeg husker jeg ikke likte valpetida med forrige hunder (og ja, det er leeenge siden sist valp), så jeg var ganske smånervøs da jeg hentet henne. Men jeg overrasket meg selv og ble superforelska i den lille dotten. Det har gått veldig fint å ha valp igjen. Jeg har ikke stresset med noe som helst og bare tatt det hele med knusende ro. Ikke forebygget, ikke trent, ikke bekymra meg, bare kost oss liksom? Til gjengjeld kan hun jo nesten ingenting i det hele tatt ?Hun kan å sitte, ligge(ish), nei og hun kommer når jeg roper på henne. Men jeg tror at ved å bare ikke ha styra med så mye og heller bare hatt fokus på kos og gøy uten krav og mas, så har hun knyttet seg tett til meg og skjønner stort sett hva det er jeg vil av henne. Om det gir mening? Jeg finner meg selv i å snakke til henne som om hun var et mennesker, typ; "neimen Poe da, ikke tygg på den greia til H, gå og finn deg ditt eget kosedyr i stedet". Altså det er jo helt corny, men utrolig nok så funker det i de aller fleste tilfeller og hun virker å skjønne hva jeg mener. Så får vi se hvor mye hun lærer seg etterhvert. Sannsynligvis heller lite da vi trives så godt i hverdagen begge to (og resten av familien). Alt det sagt så er hun jo en skikkelig ramp også. Fikk tak i strikketøyet mitt her om dagen og dro ut 16 nøster som bare ble rota sammen og laget en helt syk ryddejobb, men det er sånn man bare må le av og tross alt huske at man egentlig synes det er svært så sjarmerende. Hun er 6 måneder nå og vil fortsatt tygge på det meste, heldigvis ikke oss lengre ? Den eneste tingen jeg faktisk jobber med er at hun har en tendens til å bjeffe på andre hunder. Vi har kommet dit at om jeg klarer å være i forkant så går det helt fint, men kommer det en stor hund brått på så lager hun lyd. Skjønner at når man er 5-6-7 kilo så kan store hunder være litt skummelt. Det er uansett ikke noen biggie. Hun går mye løs, er vennlig mot folk og fe, fin med unger, har masse mot, er tøff men myk, og er generelt godt balansert inni den lille nøtta si. Synes jeg da, jeg er ikke objektiv på noe vis. Her er hun vel 13 uker eller noe Vi er ikke så stødige på den der klippinga, så hun kommer neppe til å sporte noen bedlingtonklipp, men vi synes hun er like søt allikevel Hun kollapser helt og ser ut som ei rotte når det regner og hun HAAAATER det. Jeg kan ikke få understrekt nok nivået av hvor patetisk hun blir bare det faller noen dråper ?Jeg visste at de ofte er litt sære på vær, men come on liksom ?

Fordelen med registrerte rasehunder er at man kan sjekke hvilke tester foreldrene, og eventuelle tidligere valper og andre slektninger, har gått igjennom og resultatene. Som f.eks. MH-test (dessverre generelt få miniatyrer som blir testet, tror jeg), HD, patella, etc. På side 6 og utover i dette dokumentet lister de opp noen av de vanligste sykdommene og atferdsproblemene hos pommer. Du kan jo høre om de har noen papirer på noen av foreldredyrene? Men ja, som @simira påpeker, jeg ville vel kanskje styrt unna ene og alene fordi de prøver å selge valpene som noe de ikke er. Jeg er også enig i at det er pussig at de har flere valper på 4 måneder. Det er mye som skurrer!

Jeg ville heller ikke vært så bekymret for vekten. Mer hvorfor de har flere valper på 4 mnd som de selger? Som flere her er inne på, her er det noe som ikke stemmer helt, og jeg ville definitivt ikke kjøpt valp herfra. Bare det at de hevder det er renraset pomme gjør jo at varselklokkene bør ringe. Og for en rase som kan være utsatt både for patella og adferdsproblemer ville jeg gått for en renraset hund der jeg kunne sjekke helsestatus hos foreldre og lengre bakover.

Lenge siden det har vært oppdatert noe her. Slenger ut noen mobilbilder av dyra, Iraia har blitt to år, og Damir er snart fem og et halvt. Damirbarna spirer og gror også, de varierer veldig i vekt. Har ikke nye bilder av alle, men fem av de ihvertfall. Gleder meg veldig til å møte noen igjen på dogs4all

Akkurat plassen i leiligheten ville jeg ikke bekymret meg så mye for. Det finnes folk på dette forumet med svære hunder i forholdsvis små leiligheter. Du vil uansett ikke at hunden skal herje så mye innendørs Så lenge den får det den trenger av fyisk og mental trening, utendørs, i løpet av en dag så har hunden det fint på et lite område. Tror min hadde vært fornøyd med bare sofaen og akkurat nok gulvplass til matskål og vann, liksom Når det kommer til pengene, så er det mest opp til dere. Som du selv sier, det er ikke så farlig hvorvidt det er en pomme. Men er foreldredyrene helsesjekket? Virker de trygge og fine? Har valpene fått vaksiner og blitt fulgt opp av veterinær? Hvor usikre er dere - er det verdt å eventuelt tape depositum og/eller flybilletter, eller vil dere sjanse på å få en frisk og fin hund? Det er ingenting i veien for at valpen kan være nettopp det. Men det kan også bli noen nokså kjipe år hvis hunden ikke skulle være det.

Jeg tenker som så, at hvis du er såpass usikker på hva selger forteller deg om valpen at du må spørre rundt - så ville jeg kanskje styrt unna uansett? Magefølelsen er ikke alltid bra å følge, men hvis du får en så uggen følelse så finnes det andre mennesker å kjøpe hund av. Hvis du er heldig skal dere og hunden leve sammen i >15 år, og du vil selvfølgelig ha en så trygg og frisk hund som mulig. Det er bedre å høyne sjansen for det ved å finne en selger som virker mer seriøs - og som du stoler på. Du kan selvfølgelig ha flaks, men hvorfor betale, det jeg antar er altfor mye, for noe du ikke helt vet hva er?

Dette har vært en stor dag for oss! Som mange av dere vet har jakker/dekken/gensere vært den eneste skikkelig store utfordringen med han typen her. I går fikk vi et tråkke-i-dekken (/boblejakke), noe jeg ikke visste at fantes, og det var NULL problem å få på! Selv med dust glidelås og sånt var han relativt rolig. Det var utrooolig deilig. Så da tenkte jeg: Hm, dette gikk jo fint. Kanskje vi skal ta en sjans med genseren også? Misforstå meg rett, vi har trent og trent og trent på genser, og kommet særdeles sakte videre. Men nå har han vært på høstferie hos sin mor, og genseren har ligget en uke, så jeg tenkte at han kanskje hadde glemt det litt. Så jeg tok tak i smørpakka og puttet han inn i genseren han hater. Skyndtet meg å ta sele utenpå, da genseren er alt for stor og lett å komme seg ut av, og jaggu!! Han så ut som om han hadde brukket alle bein i kroppen de første fem minuttene, men glemte det absolutt relativt fort! Så her har vi Marvin, som viser frem årets høstmote: Jadda, han ser ut som en dust. Det vet både han og jeg. Men varm er han iallefall Ellers er han fremdeles skogens konge. Han har som sagt vært en uke hos moren min som har hatt ferie, og gått i skogen med gamle Scilos hver dag. Så i dag kunne jeg ikke dy meg, og tok banen så langt ut av byen man kommer. Gud, som jeg elsker høsten!! Og mitt nye absolutte yndlingsbilde: Så ja, vi vokser og gror. Han er 19 uker nå, og 2,4 kilo. Han blir stadig tøffere, dessverre, og nå må vi forebygge den grusomme chihuahua-bjeffingen han viser tendenser til. Han bjeffer riktig nok bare på løs som blåser og flagrende skjerf, men fysj. Jeg får mer og mer følelsen av at han kommer til å ende opp med flipp-ører og underbitt, men det gjør ingen ting. Hvis sant skal sies liker jeg ørene hans litt sånn over alt. Det er egentlig alt som har skjedd her. Husrene vil vi ikke bli, men det er veldig hyggelig å få ros når man går på do ute. Er VELDIG førerorientert og god på innkalling, så det får veie opp!

Dette er jeg enig i. Dog later det til i svært mange tilfeller, at disse selverklærte kattelskerne skal holde liv i alt, uansett.. Med den følge at mange av disse blir sittende på årevis i ‘kattehus’. Dyrevelferden i dette, kan i høyeste grad diskuteres.