Leaderboard

Mann er i hus og hund er i hus begge to! Nå kommer det en morsom historie! Kjæresten har blitt veldig glad i Marvin over de siste ukene, men jeg merker at han aaav og til kvier seg for å vise det helt foran meg. Ikke veldig, men han leker litt kul og ikke vil ta så mye ansvar eller blande seg noe særlig. Her om dagen fikk jeg ENDELIG ha han i sengen, det har jeg egentlig bare ventet på. I går var kjæresten på byen mens jeg var på nattevakt. Ved midnatt får jeg melding: Jeg hater deg. Er på vei hjem nå. Folk lurer på hvorfor jeg drar, og jeg er sånn: Marvin er alene. Han trenger pappa. Hvorfor fikk vi denne skapningen? Nå liker jeg også gutten! Vil presisere at jeg ikke har så mye som hintet til at han skal dra hjem, og at Marvin heeeeeelt fint klarer å være alene noen timer på natta. Kjæresten var litt småberuset, og ringte meg etterpå. I løpet av den samtalen kom det frem at de to koser seg glugg i hjel når de er alene. For det første har jeg hatt helt rett i at godbitposen tømmes fortere enn hva som gir mening. For det andre får Marvin en tur hver formiddag som jeg ikke visste noe om, mens jeg er på skolen. For det tredje har han SOVET I SENGEN HELE TIDEN, kjæresten har bare ikke villet innrømme det Jeg dør av det mannebeinet! Han har løftet Marvin opp i sengen hver morgen når jeg drar. Ikke RART han plutselig begynte å mase noe fryktelig på å få komme opp i sengen!!! Jeg tok selvfølgelig samtalen videre til å foreslå en hund til, det fikk jeg ikke. MEN dette er jo veldig bra - og fryktelig morsomt. Fulle kjæresten gikk og lo for seg selv, og bare: Jeg kan jo ikke la deg se han som nesten nektet deg hund plutselig dulle og stelle og kose. Så det vet ikke du. Men han har det veldig bra når du er borte. Bare det at han SAVNER Marvin når de ikke er sammen er jo ganske sjukt med tanke på utgangspunktet.

Gratulerer med ny jobb da Jeg er med besta til byen i dag, akkurat nå sitter vi å venter på et kontor. Felix ligger i bilen i parkeringshus og de to andre er hjemme. Blir ikke så lenge, max 1,5 time tenker jeg. Også fikk de joggetur i dag tidlig så det er ikke så veldig synd på dem. Håper jeg ikke havner midt i rushen på vei hjem, er ikke vant til sånt etter å ha bodd tre år på små steder

Sånn apropos ulveblandinger så var det en episode fra Cæsar Milan (jada, jeg vet 90% her hater han) hvor han og ei som var ekspert på ulver og ulveblandinger hjalp folk med ulveblandinger. Og det var veldig interessant å se hvor ulike vanlige hunder dem var, de som hadde mye ulv i seg, og hvor annderledes behov dem hadde. Den burde sees. Man lærer igrunn at hunder med mye ulv i seg er en uting for vanlige folk, med mindre du har lyst til å gå ekstreme mengder tur og har mulighet til å ha en svær rømningssikker innhegning til å ha blandingen i... Det funka dårlig å ha dem inne hjemme alene eller i vanlig hundegård.

Den siste uken har gått ganske i ett, og som nevnt over er det bare 2 dager igjen til de begynner å flytte ut! I helgen har de vært på tur til Kviteseid og besøkt familien til samboeren, og også hatt litt besøk av valpekjøpere. I går var vi hos fotografen og tok gruppebilder, og i dag har de fått gå på sin første tur i bånd og utforsket Verdens Ende Noen tok seg bad i dammene rundt om, mens andre synes det var greit å være tørr. De sjarmerte alle på sin ferd og en skoleklasse kom seg omtrent ikke avgårde en gang fordi de ble så oppslukte i valpene Sunlily's Voice Of The Forest "Lunala" Sunlily's Jewel Of Life "Lugia" Sunlily's Spell Of The Unown "Raikou" Sunlily's Master Of Illusions "Entei" Sunlily's The Power Of One "Suicune" Sunlily's Legend Awakened "Ho-Oh"

Forrige uke ble valpene 7 uker, og om bare 2 dager flytter fire av valpene! Fredag flytter femte valpen, mens sistemann blir hjemme fram til riktig fôrvert dukker opp Bildene er fra 7 uker (+1 dag), det er bare jeg som er så himla treg med å legge ut her for jeg har helt ærlig ikke hatt tid til noe annet enn å løpe rundt med valpene og nytt de siste dagene Valpene har vært gjennom helsesjekker, øyelysning og valpetest, og alt er i den skjønneste orden med de alle Sunlily's Master Of Illusions "Entei" Sunlily's Spell Of The Unown "Raikou" Sunlily's Legend Awakened "Ho-Oh" Sunlily's The Power Of One "Suicune" Sunlily's Jewel Of Life "Lugia" Sunlily's Voice Of The Forest "Lunala"

På tide med et bilde av den unge lovende håpefulle pirajavalpen. Hadde glemt hvor mye de biter og hvor skarpe de valpetennene er Han er snart 3 mnd (neste uke) og enn så lenge har vi ikke trent på mye, bortsett fra at å tilby sitt er veldig positivt Skikkelig matvrak og nå begynner endelig de store gutta hjemme (5 og 9 år ) å tø litt opp og leke med han. De har til nå synes at han har vært en ekkel liten sak. Men nå løsner det litt.

Vi har henta hjem han her, fra Ganzie her inne Dexter er en tillitsfull og snill liten fyr, og hundene har overrasket meg skikkelig med å leke jeger på alt som er mindre enn katt, til å tydeligvis forstå at denne saken er familie

I dag er dørstokkmila litt lang. Liker skogen "min" veldig godt, men av og til ønsker jeg meg et turområde uten alle de oppoverbakkene

Nja, nei jeg valgte tannrensen selv, det var i utgangspunktet ikke noe veterinæren mente var nødvendig. Hun hadde ikke noe tannstein, men hun har litt dype lommedannelser rundt en del av tennene, så jeg synes det er tryggest å få rensa ut litt der med jevne mellomrom. Selv om jeg pusser hver dag får jeg jo ikke gjort rent under tannkjøttet, og det kan fort bli litt skummelt hvis det legger seg mye bakterier der.

Ja, jeg bare kommer ikke på hva jeg vil ha ? Sliter litt med at jeg vil kalle skarp sving på hinder og stige for «høy» og «ven». Men så kan hun «vent» som bli kommando, og hun nøler alltid når jeg sier «ven» på stigen, for hun tror jeg sier «vent» ? Så tror jeg må endre den kommandoen. Takk, ja, jeg må lære meg å stole mer på henne ? Håper jeg klarer det til helgen på konkurransen! Vi hadde en ny økt i dag ? Vi jobbet med svinger på stigen og det er hun veldig flink på ? Sliter litt med at hun ikke enda får det til like bra når hun skal løpe rett frem. Så hadde vi slalåm igjen, med tunnel i enden. I dag slet vi mye med at hun ville stikke ut for tidlig for å ta tunnelen. Men tilslutt fikk vi noen veldig fine slalåmer. Vi må bare trene masse på alt mulig rart med slalåm i vinter!

Nei, absolutt ikke! Det var ikke intensjonen. Innlegget var vel egentlig først og fremst ment som en form for fortsettelse, egentlig. Men det kom ikke så tydelig frem. Ble litt kronglete på telefonen! Mjo. Det er i og for seg sant, og dagens mennesker stammer kanskje fra omtrent 10 000 individer etter en flaskehals for noen titusen år siden. (Men det er vel også derfor man har noen merkelige sykdommer som dukker opp noen steder, og ikke andre.) Problemet med flaskehalser i hundeavl er vel at man sjelden får en faktisk bredde i etterkant. Jevnt over har vi ikke akkurat vært superflinke til å prioritere genetisk variasjon, og helse, fremfor utseende, liksom. Men ja. Det er vel også da noe av problemet med blandingshunder i Norge, hvor det faktisk er lite "tradisjon" for sånt. Uten at jeg vet det sikkert ville jeg gjettet på at majoriteten av blandinger her er 1. generasjons blandinger (godt mulig jeg tar feil). Og da ofte av de som ellers ikke blir brukt i egen rase, av ulike grunner. I USA, hvor undersøkelsen som ble lenket til ovenfor er fra, er vel blandinger langt mer vanlig. Og i mye større grad litt på kryss og tvers av absolutt alt, over lang tid. Da får man med noe rusk, men man får kanskje også friskere hunder. Av de nesten 30 000 individene i studien var ihvertfall det tilfelle - det var langt mindre sannsynlig at gjennomsnittsblandingen hadde 10 ulike genetiske sykdommer. Deriblant allergi. Og akkurat det synes jeg var spesielt interessant, all den tid det virker som om flere og flere hunder (og raser!) sliter med nettopp det.

Det der bør jo meldes inn ett eller annet sted, det er jo snakk om ren svindel! I tillegg bør de få en sinna-telefon om hvor udugelige de er. Jeg blir så sint av sånt lureri

Jeg er egentlig veldig enig, men, det viser seg jo at veldig mange raser har en ekstremt liten genpool. Da jeg googlet i forbindelse med det forrige innlegget snublet jeg over en side som nevnte at f.eks. den portugisiske vannhunden i Storbritannia (tror jeg) i hovedsak stammer fra typ, seks individer. Mulig det var en liten overdrivelse, men at blant annet matadoravl er et reelt problem er der vel ingen tvil om. Personlig skulle jeg ønske man litt mer aktivt drev planlagt utavling - med litt mål og mening, selvsagt. Da kunne man beholdt ønskede egenskaper, men kanskje blitt kvitt ihvertfall noen genetiske sykdommer.

Valper biter sjeldent fordi det klær i tenna, det er fluer i hodet, lek, frustrasjon, kommunikasjon m.m. dette høres dessverre ikke veldig unormalt eller alvorlig ut og er neppe aggresjon, men at det kan føler overveldende og ute av kontroll kan jeg forstå. Mitt tips, kom dere på kurs. Ellers, begrens deres konflikter med hunden. Bevar roen. Vær tålmodig. Gjennomfør det dere starter på, men ikke bruk fysisk makt eller tvang(med tvang tenker jeg på å typ trykke hunden ned, dytte inn etc, ikke bare holde i båndet for å hindre hunden i å gå inn døra feks, det må man kunne bruke). Ikke prøv å skremme eller press hunden (mentalt eller fysisk på negativt vis) om den synes noe er vanskelig eller kjipt, prøv heller å finn en positiv måte å jobbe sammen med hunden på. Finn metoder/verktøy for å unngå de vanskelige og uønskede situasjonene på, feks er hunden roligere å mer fokusert på dere om dere har godbiter så bruk det. Hunden skal fortsatt jobbe for belønningen, men bruk den hjelpen dere kan.

Sånn, da var verden i vater igjen. Var i ferd med å gi opp hele sonen for godt da admin var vanskelig å få i tale uten fungerende bruker, men tenkte jeg fikk sette inn et siste intensivt forsøk på å få kontoen min reaktivert. Krysser fingrene for at det holder og at det ikke blir mer krøll. Og at jeg klarer å puste med magen og holde fingrene av tastaturet istedenfor å irritere meg altoppslukende når jeg ikke får verden til å henge på greip Sansa har rukket å 2 år og vel så det siden jeg tok en pause.

Jeg vet ikke om jeg skal ha æren for det, men jeg sjekket nå den svenske siden, og biten om at snorkingen er en del av deres sjarme, er nå fjernet herfra Hurra for små seire

Et godt eksempel på at man ikke trenger kunne spesielt mye om hund selv om man har hund leeenge..

Jeg tar snappen imorgen (27/08) siden ingen andre har gjort krav på den! Litt for å holde liv i den (også elsker jeg jo å ta bilde/video av hundene mine... ), jeg synes jo det er så gøy når dere andre har snappen og viser meg hverdagen deres

Rana vokser og vokser. Hun er litt over 4 mnd, og nærmer seg nok 20 kg. Fremdeles en utrolig herlig valp!

JEG HAR KJØPT MEG BIL! En Toyota RAV4 2006-modell

I dag er det en måned siden jeg hentet lille frosken! Jeg har ikke fått tatt fine ute-sitte-pent-bilder denne uka, men det overlever vi! Den siste uken har vi oppdaget noen nye greier. 1. Marvin ELSKER å bo i byen. Heldigvis, for nå har vi flyttet tilbake til Grünerløkka. Han har faktisk begynt å ville ut på tur, det er deilig! 2. Han blir mer og mer nysgjerrig og modig, og har spesielt en merkelig fascinasjon for vann. Her om dagen gikk vi tur i botanisk hage, og plutselig hørte jeg et "plump", og der var Marvin uti bekken og svømte rolig av gårde med halen i full fart. Angret litt etterpå, da, er litt sent på sommeren, men han har ikke blitt noe redd for vann. Han skal også helst være med inn i dusjen, og driter i om han blir helt gjennomvåt. Bare leker med vannet og er generelt happy. 3. Å være alene hjemme er egentlig litt deilig. Han blir glad når vi kommer hjem, men ikke mer enn han blir når vi har vært på do, liksom. Stort sett er det en døsig Marvin som kommer tassende mot oss, revet ut av søvnen sin. Ellers er livet mye fryd og mye gammen. Vi koser oss bare masse, og han er no joke dobbelt så stor som han var for en måned siden. Veldig bra, sier dyrlegen, sett på pause, sier jeg! Men ja. Her er bare noen random bilder fra hverdagen den siste uken: Åja, og pappa er fortsatt det beste som finnes: Tror ikke han har en bekymring i verden, annet enn den dumme selen og at han ikke kommer seg opp i sofaen selv. Han sover alene, er alene på dagtid, og alt uten problemer. Alle er kule, men han er høflig mot både hunder og mennesker. Vil gjerne hilse hvis de vil, på en måte. Føler jeg har fått drømmehunden kastet på meg, og håper han vokser opp så fin og rolig som foreldrene er. Virker jo sånn! Fikk et bilde av helbroren hans i dag, nå 2,5 år gammel, og det er som å se inn i fremtiden, de var så like! Liten bonus på slutten av innlegget: Marvin møter cherrytomat for første gang:

Hurra! I morgen blir Ceres fire måneder. Og vi har feira på forskudd med vår første skogstur uten båndtvang. Jeg har jo ikke helt kontroll på henne ennå, men tenkte det var lurt å trene når hun var løs. Hun var superflink til å søke kontakt og hun eeelsket å løpe fritt rundt og snuse på ting og tang. I tillegg øvde vi på at hun skulle sitte og holde kontakt hver gang det gikk folk forbi - noe hun klarte kjempebra! Men når det kom en hund klarte hun ikke dy seg ? Men men, vi får øve mer. Ceres har også mistet sine første to tenner! De to midterste fortennene nede. Så nå er det fullt kjør med kløe og biting. Hun har også fått opplevd å bli skamlklipt for første gang ? Sånn blir det med en lurvete valp som ikke kan stå i ro. Så nå har hun superkort pels på ryggen, og lang pels på beina.. haha. Øvelse gjør mester, og vi har innsett at vi skal kjøpe klippemaskin. Vi har hatt første arbeidsuke, og er i full gang med logistikken for å unngå at Ceres får alt for mange alenetimer. Forrige uke hadde vi besøk fra familie, og denne uka er det venner som stepper inn. Hun er nå hjemme omtrent 4 timer hver dag, fra rundt kl 8 til 12, og blir så hentet av noen. Fra neste uke av må hun være hjemme ennå litt lengre, men da har vi fått ordna det slik at vi har en time fri midt på dagen og kan gå hjem for å lufte henne. Planen er å holde på med dette frem til høstferien, når Ceres er 5,5 mnd.

I går ble valpene 6 uker og tiden bare flyr avgårde. Neste uke er det meningen at jeg skal fordele valpene, og jeg synes dette er grusomt vanskelig. Det er 6 veldig ulike valper, men samtidig fryktelig like... Den siste uken har de vært på litt eventyr rundt om, men for det meste har vi vært hjemme nettopp fordi vi har besøk innom nesten hver eneste dag. Her om dagen fikk de løpt litt på en åker for første gang, og det var som om at de aldri hadde gjort noe annet. De storkoste seg masse og løp i 6 ulike retninger Sunlily's Spell Of The Unown "Raikou" Sunlily's Master Of Illusions "Entei" Sunlily's Voice Of The Forest "Lunala" Sunlily's Jewel Of Life "Lugia" Sunlily's Legened Awakened "Ho-Oh" Sunlily's The Power Of One "Suicune"

Du vet, bikkjer henger gjerne en stund, 15-60 minutter. Da må de stå i ro. Rekker en kaffekopp på den tiden...?

Så deilig å få han i hus! Og ikke minst at du ikke har tatt livet av han enda!

«Vi selger flinke, aktive og sportige gard hunder. Faren er en passe hund og moren er en siberian Husky. Bra sosialiserte og klar til henting.» Hva er en passe hund? ?

"Ønske å staffordshire tipe" (Jeg tipper det betyr at vedkommende ønsker en staffordshire bull terrier tispe, men er også åpen for at kanskje "staffordshire tipe" er en ny aktivitet kanskje ungdommen holder på med i Staffordshire?) Forøvrig venter jeg med spenning på hvordan det vil gå med alle de herlige designer blandingene. Spesielt den hvor far eller mor var Shituz. (Shih tzu). For ikke å snakke om de herlige Peking neser blandingene. Sistnevnte må vel være den sunne varianten av Pekingeser, med neser?

Jeg tenker at det er nok mange som eier eller ønsker seg mops eller bulldog som bare er uvitende og ikke vet bedre, eller de har hørt av folk som burde ha greie på det at hundene har det fint. Og om vi som synes at dette ikke er bra er flinke til å skrive hva vi mener, saklig, og begrunne det ordentlig, på diverse sosiale media, så har vi iallfall gjort en liten jobb for å prøve å lære de som ikke allerede har sett seg helt blind på det. Eller de som bare ikke vil forstå, eller se det... Jeg synes det er kjempebra av Dyrebeskyttelsen og sette fokus på det. Nå må vi bare overdøve de som sier at dette ikke er et problem...

En sort chiwawawawa-gutt! Barndomsdrømmen, som jeg har lagt fra meg på grunn av innavl og fordommer, men jeg trooor jeg har funnet en oppdretter med hodet på rett sted. Jeg må fremdeles researche litt mer og møte begge foreldrene før jeg bestemmer meg, men det nærmer seg! Update! Skal prøve å gjøre dette uten å utlevere for mye av privatlivet, haha. Første del var en lang samtale (for nå noen uker siden), som han tok initiativ til. Den begynte med at hund var en forferdelig dårlig idé, og endte i at dette kanskje var lurt for min psyke sin del, og at det kanskje var han som måtte finne ut hvorfor det var et problem for han. Uten så mye innblanding fra min side, men han gikk gjennom en hel del tankeprosesser på den tiden diskusjonen varte. Vi snakket om Tinka, og fortid og fremtid, og jeg tror en del av han bare trengte å føle at han var en del av diskusjonen, og at jeg lyttet til ham og virkelig ville inkludere han i disse planene. Jeg sørget også for å være hundre prosent åpen for at han flytter inn akkurat når han vil, selv om jeg ikke tror det har så mye å si frem og tilbake sånn for hundeholdet sin del. Jeg har jo min leilighet, jeg, og han er velkommen til å bo der han vil. Vi er jo "bare" hos meg uansett, og den eneste store forskjellen bli halv skapplass og halv husleie, og ingen av de tingene haster det med. Andre del var at han har fått marinert det. Han tar opp dette med hund stadig vekk, og holdningen rundt det har endret seg kraftig de siste ukene. Det har gått fra en nesten spydig tone, til at det later til at han gleder seg til å bli en slags, rar, liten kjernefamilie. Han har spurt masse om hvordan jeg jobber med hund (frem til dette trodde han Cæsar Milan var gud, så jeg måtte starte fra skrætsj), bare så han ikke skal ødelegge noe ved å gjøre noe feil. En dag satt han og strøk meg over håret, og sa helt ut av det blå at han øvet på å klappe Marvin, mens han lo litt fortumlet over sin egen kommentar. Tredje del var at han reiste bort, på en ferie jeg ikke hadde mulighet til å være med på, og etter å ha vært borte fra meg i tre dager kom han frem til at han vil flytte inn så fort som mulig - "enten vi er 2 eller 3". Han har begynt å selv latterliggjøre litt at han ville utsette det på grunn av en valp, og unnskyldt flere ganger (det har vi begge) for at staheten. Han må fremdeles finne noen til å ta over i kollektivet og alle slike trivialiteter, men datoen er jo ikke så viktig for meg. Det som er viktig for meg er at alle de to (snart tre?) medlemmene av flokken min har det fint. Så ja, haha, her har ting skjedd litt av seg selv - inni hodet til fine kjæresten min. Han har innsett mer og mer hvor mye bedre jeg hadde det da Tinka levde, og faktisk begynt å glede seg. I går sendte han meg link til en hundeseng han syntes var fin!! Så det blir selvfølgelig den sengen! Tusen takk for alle råd! Jeg er lykkelig og skremt, og dersom det blir valp gleder jeg meg masse til å spamme dere alle med bilder og historier! EDIT: Vil bare legge til at grunnen til at jeg er aktiv her mellom 23-08 er fordi jeg jobber natt, og har en helt opp-ned døgnrytme

Jeg ville hentet valpen! Finn ut nå med engang om dette fungerer for dere. Du finner ut om det er en dealbreaker for deg at han har reservasjoner oven for det å ha hund. Og han finner ut om han vil leve med ei hundejente.Det er det mest rettferdige for dere begge to tenker jeg.

Du har kjent han i fire måneder og er kjempeforelsket? Sorry men det er et veldig dårlig grunnlag for å bedømme saken.. Man kjenner ingen grundig etter fire måneder og slett ikke hvis man ser vedkommende med rosa briller på toppen..( forelsket). Hvis det er det minste snev av sjalusi inne i bildet, ville jeg tatt beina på nakken og beinflydd.. Denslags 'går ikke over', sjansen er større for at det eskalerer. Å være i et forhold med en person som etter eget utsagn ikke er begeistret for hund og heller ikke knytter seg til hunder..Tja..høres trasig ut, for både deg og ikke minst en påtenkt hund.

Jeg nekter jo å skulle leve uten hund resten av livet uansett. Og det forstår han godt, sier han, det er bare ikke "riktig tid". Men det er det da aldri, og jeg skal ha fem uker ferie rett etter at valpen er leveringsklar, så noen bedre tid finnes vel knapt i arbeidende menneskers liv. Så hvis han først skal finne seg i hund er det vel greit å gjøre med en gang - og hvis det ikke går, og blir en ordentlig utfordring for forholdet, får jeg heller ta den kneika før enn siden. Jeg skal snakke med ham igjen. Vil som sagt ikke lure eller overkjøre han, så han må få vite hva jeg bestemmer meg for. Jeg kjøpte en bamse til valpen i dag. Da har man vel egentlig bestemt seg?

sier som resten, gjør det du har lyst til, og jeg tror heller ikke det er noen fordel å flytte sammen å skape en hverdag uten hund først. det blir neppe noe bedre å ta inn en hund etterpå igjen. han er helt sikkert en bra mann, men hadde han vært helt bra for deg så hadde ikke du skulle trengt å sitte å føle på det du føler på nå, ettersom han som sagt ikke er hverken redd eller allergisk. Men det ligger kanskje litt på deg og eller? At du bare føler det sånn fordi du vet at han gjerne kunne vært uten? uansett så går det nok bra, la han utsette innflytting litt, fortsett å ha det fint sammen. Du kan få kontroll på husrenhet osv også kan dere flytte sammen litt senere ?

Hva om han aldri blir klar for å ha hund? Er du villig til å utsette hundehold helt så lenge dere er samboere? Jeg tror ikke nødvendigvis det blir enklere å få hund når dere har bodd sammen en stund... Han må nok bare godta at vil han ha deg, følger det med en hund.

Mannen min er ikke spesielt glad i hunder, kunne helt fint levd et liv uten. Men han godtar alle hundene vi har hatt og har, enda de er til enorm bryderi for han til tider. Han er blitt spydd på midt om natten, en valp vi hadde (Pippen) elsket å lugge han i hårene på beina, han har tråkket i hundetiss, hundebæsj, måttet tørke opp diare når han var først hjem fra jobb, fått ødelagt sko (Shy), fått ødelagt masse andre ting, vært vitne til at skinnsofaen gradvis ble spist opp (Kark), kommet hjem til tømt kjøleskap og syk hund (Pippen igjen), vi kan ikke spontant dra på ferie, må jobbe annenhver gang slik at hundene ikke skal være for lenge alene osv. Noen av hundene har han overhodet ikke likt en gang, og noen er han blitt veldig glad i (feks Strider&Shy) men i det store hele, kunne han klart seg fint uten. Når vi har fått valper som er for små til å være alene lenge, har han brukt ferien sin og vi har delt på å være hjemme fra jobb. Alt har han funnet seg i fordi det med hund er sånn en stor del av meg, de følger med "resten av pakken", og han har aldri aldri satt spørsmål ved det, har aldri aldri satt krav til hundeholdet, aldri nektet meg hund noen gang. Så du får spørre deg selv IA, hvor stor del utgjør hund for deg, i forhold til kjæreste? Hvor mye skal du ofre? Hvor mye skal han ofre? Jeg har ikke noe fasitsvar jeg..

kanskje lett å si og vanskeligere å faktisk gjøre det, men jeg hadde fått meg hund.Den rette mannen vil skjønne at hund betyr mye for deg! Er denne kjæresten redd for å få mye ansvar og oppgaver ifbm hunden? Det hjelper ikke at du fritar ham fra sånt og tar all jobb selv?

Den her er egentlig veldig bra. selv om man kan bytte ut "Get your dog neutered" med "Don`t breed your dog"

Jeg kan godt tillate noen feil eksteriør sett, så lenge hunden har et veldig bra gemytt og psyke. Mentalitet er for meg veldig viktig, for det er nok av hunder som har mentale brister. For meg veier det tyngre enn om at hunden har litt feil ørestilling eller er litt for liten etc. Om hunden gjør det greit på utstilling, men ikke nødvendigvis når toppen, gjør ingenting, så lenge hunden er innen rasestandaren. At hunden har feil som kan føre til helseplager og sykdom, det er ikke så bra i mine øyne. Jeg tenker at en avelshund må være frisk. Og spesielt hvis rasen har spesifikke problemer, så bør man i hvertfall unngå det. Tenk på potensielle plager valpene kan få, hvis du bruker en hund med fare for dårlige tenner og kneproblemer. Jeg har en tispe som har haleknekk (ikke diskvalifisert feil på rasen). Jeg kunne godt ha brukt henne i avel hvis hun hadde vært bedre mentalt. Hvis hun hadde vært mentalt sterk og hatt en utmerket gemytt, sett veldig bra ut eksteriør sett så kunne jeg forsvart det å brukt en haleknekk hund. Men nei, ikke slik det er nå. I noens øyne ville hun nok vært god nok, men ikke i mine øyne. Jeg setter høye krav til mentalitet. Man er jo aldri garantert noe som helst, men hvis man bruker et så godt utgangspunkt som mulig, ja da har man ihvertfall gjort det man kan.

Hvis dette er naturlig og ikke tillært, vil vel dette nesten være som feil å regne, siden hun er spisshund, for de skal jo ha lyd i seg, selv om de fleste mennesker nok vil kalle dette en fordel Ellers vil jeg nok som hovedregel si at, uansett hva RAS måtte mene, man bør styre unna å avle på hunder med PL. Tannmangel er jo vanlig hos småhunder, og selv om det selvfølgelig ikke er ideelt, så innebærer det sjelden problemer for hunden. De motsatte er oftere et problem, da de har så små munner at om de får alle tennene, så er det egentlig ikke plass. At det ikke burde være sånn, er en annen diskusjon, men for disse små er ofte bare en fordel å mangle et par tenner, rent velferdsmessig. Nervøsiteten ville bekymret meg mer enn tennene, for slikt påvirker valpene. Nå kjenner ikke jeg pommebestanden særlig godt, men med mindre det står veldig dårlig til med sykdommer som er verre enn PL, og som hun ikke har (er hun forresten øyelyst?), så er PL-status 2 dealbreakeren i mitt hode. Jeg synes fravær av slike ting er viktigere enn perfekte proposjoner / eksteriørmessig etter rasestandarden, om man må velge. Du vet jo hva det vil si å leve med dette, og har selv erfart hvor vondt og problematisk det kan være. Er dette noe du vil risikere å sende videre? Husk at alvorlighetsgrad ikke er direkte arvelig, og at avkom like gjerne kan få sterkere grad

Ser noen som blir å tjene fett på salg av blandingsvalper på Finn nå. Australian cobber dog. 4 ulike annonser og pris på 25000 pr valp. wow..

Samme her, jeg har nok aldri forstått hva de mener med bløt gane.. Uff, så fælt. Jeg fikk så vondt inni meg nå! Begge videoene er delt, håper det sprer budskapet til alle disse uvitende menneskene der ute. Vi har en mops i nabolaget som ikke bare sliter med å puste, men som også er skikkelig feit Jeg syns så synd i den. De som eier den er veldig flink til å gå mange turer med den om dagen, men den går jo så tregt, snorker, puster og peser der den vralter avgårde..

http://www.toadline.com/

Microbully til 28 000

"Parringsklar renrasa malamute har desverrre ikke papirer på han men han er renrasa å utrolig snill å go men trenger sårt ei jente så både hund å eier kan få litt ro å fred" Eh... hvordan får hund og eier ro og fred av at hannen hans får parra seg??

Paringsklar tispe engelsk/gordon setter Tara er en blanding mellom engelsk/og gordon setter. Dette et utpregete jakthunder som ER veldig allsidige, like god på både stor fugl, og ryper. Siden hun er blanding, er leve alderen høyere og ingen hd og annen sykdomer slik som kommer fra innavl. Tara tar stand på flua på veggen og er en utmerket familie hund med et veldigt bra lynne. Hennes mor er premiert champion. Jeg søker en gordon setter til parring, event engelsk setter.

Jeg synes det er ganske så synd at Hill's som selger (i mine øyne) gode veterinærfór kan finne på å si at snøftingen og snorkingen er del av "sjarmen"

Nei den cavaliergruppa er til å bli mørkeredd av... Har man hund med SM må man for alt i verden ikke nevne navn på oppdretter, da slettes det tvert. Det var nylig en oppdretter der inne som ønsket å sette fokus på at også valpekjøpere må helseteste, selv om hundene ikke skal i avl. Det som ble nevnt var hjerte, øyne og knær. Jeg stilte spørsmål om det ikke snart var på tide og ta HD også på alvor - ikke ett svar fikk jeg. Tyst som i grava. Når det er sagt så er det et par oppdrettere på den gruppa som har avla frem friske cavalierer i mange generasjoner, men det er ikke de som roper høyest når man ønsker tips om valper.

Jeg spurte på cavaliergruppe på fb om det var noen som kunne anbefale oppdretter med god kontroll på linjene sine i forhold til SM. Siden jeg ønsker meg ny cavalier engang. Skrev at jeg har mista to hunder til det, en cavalier og en annen rase. Ikke étt eneste tips har jeg fått. Men er det noen som spør om valper, så får de somregel minst to tre svar fra oppdrettere selv som venter valper og ørten fra folk som anbefaler sine egne oppdrettere. Blir visst ikke cavalier på oss igjen