Leaderboard

Tanken med det at vi nå bor i ett byggefelt med andre hunder var at valpen venner seg tidlig på å møte andre hunder både rundt huset og på tur. Jeg tror heller ikke at medfødt adferd kan sosialiseres bort, men med mye jobb skal det i utgangspunktet gå an å passere andre hunder uten utaggering. Jeg har ikke behov for å slippe løs hunden sammen med andre hunder, men ønsker å kunne passere de på gaten? Barna er 5 og 15 og for oss har det aldri vært ett tema å slippe barn alene på tur med hund. Fordi om vår hund er eksemplarisk har du aldri noen garanti for at den du kanskje møter på tur er like grei. En slik situasjon ønsker jeg ikke at mine barn, eller hunder skal havne i.

Ikke for å være negativ men.. å tro at man kan sosialisere bort medfødt hundeaggresjon er nok ønsketenking.. Men så lenge dere er klar over problemet og ikke minst tar forholdsregler ut fra det , først og fremst av hensyn til andre mennesker/hunder, og dere vil ha en slik hund, så er jo saken grei

Han her vakringen er 4 år i dag Skjønner ikke hvor tiden ble av Verdens beste Banzai som beriker hverdagen vår så voldsomt mye! Og så har han jo gitt oss beste arveprinsen også

Jeg har ingen negative erfaringer med rasen, men det kommer nok av at jeg har truffet stødige individer med eiere som har hatt god greie på rasen. De som var mindre forberedt på hva de fikk i hendene, omplasserte sine som unghunder. Om dere vil trives med rasen avhenger av hva slags hundehold dere ser for dere. Det er mange raser som er mye enklere familiehunder, uten at det betyr at rasen ikke fungerer som familiehund. Så lenge dere setter dere godt inn i utfordringene med rasen og dere er forberedt på å legge ned mye arbeid i hundeholdet går det sikker helt fint. Hundeaggresjon er ikke noe man bare kan sosialisere bort, det er genetisk og ligger det i hunden blusser det opp. Du kan selvsagt være heldig å få en hund uten dette, og forebygging gir gjerne en enklere hverdag, men om dere ønsker en hund som går overens med de fleste hunder, er ikke dette rasen å sjanse på. Det har også vært en del ulykker der rottweilere har tatt livet av andre hunder, om det er hundeaggresjon eller at de har gått over i jakt, hvem vet. Det er også svært mange mennesker og hundeeiere som er redde for hunder med denne type utseende. Dette er og blir en rase dere må ta mange hensyn med og som dere blir mindre frie med, både rundt hunder, andre dyr og folk. Det er store, seige hunder som kan være litt stae og med egne meninger. Man må være konsekvent, legge ned mye trening fra de er små og selvfølgelig være i stand til å holde den igjen når noe skjer. Det er tungt å gå tur med en hund på så mange kg som drar. Får dere utfordringer med utagering eller annen problemadferd, blir dette et mye større problem med en så stor hund. Rasen har en del vokt, sikkert linjeavhengig, men man burde vite hvordan man skal håndtere slik adferd. Den jeg var mest rundt i hjemmemiljø, var en sånn rottis som ikke slapp folk inn døra eller opp trappa om den selv fikk bestemme. Den passet også på matskåler, bord og andre ting. Eier måtte dermed være til stede hele tiden når de hadde besøk for å kontrollere hunden. Dette ser jeg for meg kan bli et større problem når man har barn. En ting er husets egne barn, en annen ting å tenke på er besøkende barn som kommer og går.

Cyan ble 17 uker i går, og i dag var vi på 4 mnd. kontroll Frøkna har vokst MASSE siden sist kontroll! Ved 12 uker lå hun på ca. 12 kg. I dag viste vekta 19,3! Spent på hvor hun ender opp som voksen, da ingen av foreldrene er store, ganske middels store schäfere. Enten blir hun svær, eller så begynner veksten å avta litt. Blir spennende å se! Jeg vil jo egentlig ha en liten tispe, men hun blir nå så stor som hun blir. Uansett så er hun veldig pen både utenpå og inni, jobber bra og en veldig lett å motivere til jobbing. Enn så lenge er hun fortsatt frisk, mer enn det kan jeg ikke be om

Fordi når man ikke bruker hunden til det rasen opprinnelig var avlet for, så mister man øye for de tingene som er viktig for funksjonen. Det som slår an i ringen er ikke alltid det som er funksjonelt.. På den annen side: ren bruksavl uten tanke på type kan føre til ekstremer andre veien. Uten at jeg er noen myndeekspert: hanhunden er avlet for å trave pent. Tispa er avlet for å løpe fort. Det kan man se på bygningen.

Så lenge du er innstilt på at det er en rase som trenger litt mer grensesetting og hverdagslydighet enn mange andre raser, og at rasen kan ha samkjønnsaggresjon, så hadde jeg skaffa meg rottis hvis det er det du ønsker. Man kan da ikke velge rase etter hva andre mennesker synes ser skummelt ut, eller hva andre synes.. Man skal jo selv være fornøyd med rasevalget sitt! (og det er uansett ganske praktisk at folk flytter seg når du kommer gående med bikkja... ) Jeg har jo selv en rase som er lignende rottis i gemytt, og det er langt ifra umulig å lære dem å tollerere andre hunder ved passering eller lignende. Det er stor forskjell på å lære en hund å oppføre seg i nærheten av fremmede hunder, og å forvente at de skal fungere i en hundepark.. Min presahanne som jeg hadde før, han likte absolutt ikke andre store hanner. Men han klarte å oppføre seg da vi passerte utagerende store hanner forde. Man kommer langt med god mentalitet og god lydighet.. Det aller viktiste, tror jeg, er å finne en god oppdretter som setter helse og gemytt øvert på lista, og at man har klare grenser for hunden fra tidlig alder. Jeg tror også det er viktig å begynne tidlig med lydighetstrening og kontakttrening, og at man er konsekvent med hunden (lettere sagt enn gjort, men utrolig viktig.) Med et godt grunnlag er det lettere å løse potensielle problemer senere. Og du har jo allerede en hundeklubb hvor du kan få trent på dette. Og på hundeklubben får du i tillegg trent på dette å være i nærheten av andre hunder. Gjør grundig research på oppdrettere. Når du finner en du har god magefølelse på, besøk dem. Sjekk at de gjør de helsetestene som er normalt for rasen. Møt hundene dems. Om det er noe ved hundene dere ikke liker, gå videre til neste oppdretter. Styr langt unna usikre, eller nervøse hunder. Med denne type hund er det jo ekstra viktig å finne en valp med gode gener, som er trygg og stabil. Jeg tror at mange av disse utfallshundene som alle prater om enten kommer av dårlig avel eller dårlig oppdragelse, og kanskje i kombinasjon med at dem er understimulerte. Og jada, jeg har møtt på disse hundene selv, men jeg kjenner også til mange veldig trivelige individer av rasen. Finner du en bra valp som du gjør en god jobb med, og hunden blir gjevnlig trent både fysisk og mentalt, så tror jeg du kommer til å få en super familiehund. Og husk at det er en vokal rase som lager mye brummelyder i ulike situasjoner. For uvitende kan det virke skummelt, men som regel er det mere show enn alvor.

Du får sjekke mattilsynet sine retningslinjer når det gjelder burbruk og størrelse før du begynner å stenge inn valpen inn i et alt for lite bur. Edit: her er det mattilsynet skriver: Mattilsynet definerer at hunden med god klaring skal ha plass til å stå oppreist, snu seg rundt, ligge i naturlig stilling, strekke seg, endre liggestilling og regulere kroppstemperaturen ved å legge seg på ulike underlag (f. eks teppe og bart gulv). Det skal også være plass til vannskål i buret. I praksis betyr dette at kjøpebur blir for små for mange hunderaser. Mange bruker derfor gjerder, kompostbingevegger eller annet for å stenge av et område i huset hvor hunden kan oppholde seg dersom man ikke ønsker å la den gå fritt rundt mens den er alene hjemme eller om natta. Dersom hunden trives godt i bur må den gjerne ha et bur den kan ligge i, men da må døren være åpen eller fjernet. Når du har hunden med deg i bil er det bra å bruke et bur som gir den begrenset bevegelsesmulighet. Se til at burdet er solid og sterkt nok til å beskytte hunden ved bråstopp eller kollisjon. Transportbur er trange for at dyret ikke skal skades under reisen. Siden burene er trange, skal hunden ikke oppholde seg her for lenge uten lufting. Slike bur er heller ikke egnet til oppholdssted over tid mens bilen er parkert, for eksempel mens eier er på jobb. Det er ok å lukke hunden i mindre bur når den er hos veterinær, under sykdom som gjør at den ikke skal bevege seg mye, når man overnatter på hotell eller under konkurranser og utstillinger. Og det er ikke slik at valpen kommer til å la vær med å tisse inne i buret selv om det er lite. Det betyr bare at valpen ikke kommer seg unna når det har hatt et uhell. Valpen tvinges til å oppholde seg i egen avføring. En annen ting er temperaturregulering og underlag. Ved stort bur kan valpen ha både en myk seng og ett hardere underlag. Skal du først bruke bur så er min mening at buret skal være så stort som mulig. Er ikke det en selvfølge? Og ang trygg plass, en trygg plass kan valpen få uten å måtte ligge i bur. Det er ikke nødvendigvis slik at hunder roer seg i bur fordi det er trygt, det er jo fordi de ikke har noe valg, ren resignasjon. Hva med å starte hundeholdet uten bur? Det er faktisk mulig, selv om man skulle tro at valpekjøp = burkjøp. (Bruk av bur i bil er noe helt annet, og hunder klarer fint å venne seg til det uten å måtte øve på det innendørs...).

Varierer veeeldig, men jeg vil si at tisper ligger på +/- 30 kg sånn ca _________________________________________________________________________________ Vi jobber for tiden med bakpartskontroll som på sikt skal bli utgangsstilling og å få dekk på flyt. Her er en liten snutt av treningen vi gjorde i ettermiddag Og ja, vi måtte bruke baderomsvekt, for treklossen er ALT for kul å bite på

Rasen er relativt stor og sterk. Det bør vel nevnes at rottweiler har vært involvert i flere 'uheldige' episoder med andre hunder i de senere år.. Der utgangen har vært alt fra dødelig til store skader på den andre hunden. Så vidt jeg har fått med meg så er det linjer/oppdrett som har en diskutabel mentalitet.. Det medfører stort ansvar å ha en potensiellt hundeaggressiv og stor rase, noe som taes alltfor lett på i mange tilfeller ser det ut til. At et slikt hundehold kan legge mange begrensninger og ekstra hensyntagende som eiere til mer omgjengelige raser ikke behøver å tenke på, bør man kanskje ta i betraktning.

Hvorfor vil dere gi valpen mindre plass, om dere først har et bur med stor størrelse? Vaplen på bildet har jo altfor liten plass! Selv et helt slikt bur kan bli for lite, etter min mening, om den skal være der lenge om gangen. Har dere tenkt på å evt lage en valpegrind av kompostgrinder? En stor nok til å ha litt ulike underlag og vannskål osv, men som kan brukes om valpen trenger litt hjelp til å roe seg?

Det var stort for meg! Fy søren så morro å være oppdretter og medeier da ass. Og kjekt med så utrolig flink valpekjøper som reiser land og strand med dem. Hunden har allerede 19 cert og er en knall hund mentalt også. Gøy altså. Ja, vi har også spesial.

I dag er hårballen 11 uker, og da må vi oppdatere. Han er så lærevillig, så godbitorientert (som vi faktisk måtte lære oss, haha) og så utrolig trygg. Han sovner hvor som helst, liker hvem som helst, og har til og med blitt litt mer interessert i andre hunder. På en komfortabel måte. Den eneste hunden han egentlig bryr seg om er selvfølgelig den eneste hunden som ignorerer han tvert, nemlig mamma sin Scilos. Marvin gjør alt han kan for at gamle Scilos skal elske han, uten stort hell, og det er veldig, veldig søtt. Tinka ble trygg og rolig av å være med på alt, så Marvin er også med på alt, så langt med stort hell. Han elsker folk, men holder seg veldig rolig (sover på alle fang og slikker alle fjes), og da er det ikke noe problem. Bildebevisene kommer nederst, haha. Han kan sitt og dekk, og er så mammadalt at trening på innkalling er håpløst da det eneste problemet er å få han til å VENTE med å løpe. Vi jobber med "bli", og å vente før mat, som går veldig fint. Sove alene har vi gitt opp - alle har det bedre med hund i sengen. Etter kjærestens initiativ. Ellers er han så syyyyyyyyykt kosete. Iallefall på mamma'n sin. Og ikke bare vil han ha kos, han vil gi kos også. Gnir seg mot ansiktet og susser over alt. I går var vi på vei hjem fra baaaaar (hilsen gamla, 23), og det begynte å pøsregne på vei hjem. Han ville ikke ha hodet inni jakka, for han var så opptatt med å slikke ansiktet mitt tørt. Passer på Okei. Så. Nå kommer det masse, masse (masse!) bilder! Først sammenligne: 8 uker til venstre, 11 uker til høyre: 9 uker til 11 uker: Masse søte bilder fra tur i dag: Med nevøen på 4 år, som han er veldig glad i: True colors : Det er forresten veldig vanskelig å ta bilder av mammadalte valper. Stort sett er han her: Okei, så litt fra livet. Marvin på arm: Marvin i heis (dette gjør han hver gang, 6 ganger om dagen): Marvin på t-bane: Marvin på produksjonsmøte til ny forestilling (ikke mitt fang): Marvin på bursdagen til svigers: Marvin på bar: Åja, og oppdatering på kjæresten som ikke ville ha hund? Jada, det gikk fint, det! Er HELT sykt at jeg bare har kjent han i tre uker - samtidig går det alt for fort. Han begynner å se ut og oppføre seg mer som en hund (mindre marsvin), og blir stadig tøffere i trynet (på den gode måten). I går så han en kråke, og hoppet et par hopp mot den, og ble veldig stolt når den fløy sin veg (den var LANGT unna, men allikevel), og da blir jeg litt stolt av at han begynner å bli modigere. Han er DØDSflink til å gå pent i bånd foreløpig. Bonusbilde: Apropos mammadalt. Mens jeg har skrevet denne posten, har han ligget sånn: Han er piraya og liker best å tisse under tak, men ellers perfekt.

På søndag var vi på brukstrening! Cyan fikk gå tre korte godbitspor. Jeg er helt grønn på spor, men har heldigvis gode venner som hjelper meg på vei Kanskje blir det brukskonkurranser på oss på sikt. Uansett er spor en fin aktivisering om vi ikke ender opp med å bruke det til noe. Flink valpis! Når bare mor greier å legge sporet riktig (nok godbiter), så presterer hun veldig bra Foto: Kate Amilie Leschbrandt Fikk også noen tips til hvordan jeg kan lære Cyan å ta ballen i enden, i stedet for å sikte på håndtaket der jeg holder

Hadde uten tvil sjekket med noen andre først.

I dag har vi trent lydighet. Først startet vi med dekk og bli i hagen. Det var utrolig mye forstyrrelser! Vi har en tursti som går gjennom hagen hvor det kom og gikk masse hunder forbi, Blondie stod i bånd og bjeffet på hundene, huseier slapp ut sin hund (den gikk heldigvis ikke bort, men den gikk nå rundt). Siden det var såpass mye forstyrrelser belønnet jeg henne et ganske kort tidsintervall siden det var ganske vanskelige omstendigheter å trene under. Når det roet seg tok vi en dekk og bli på 3 minutter tilslutt Etter det kjørte jeg veldig korte tidsintervaller med mye forstyrrelser. Jeg kastet ball, peip med pipeball, rullet ballen på bakken, løp rundt, hoppet rundt, hoppet over henne! Da var det gøy å trene dekk og bli På kvelden drog vi på trening med bruksgjengen. Det var alle som skal starte konkurransen på onsdag som var der, så det gøy å få trene med de Jeg startet med å trene litt enkeltdekk, igjen med en del forstyrrelser av masse folk og hunder som trente rundt, bjeffet i bilen osv. Hun har hatt en tendens i det siste til å hoppe opp i sitt med en gang jeg går fra henne, og det gjorde hun noen ganger nå og. Så var det fellesdekk som på en konkurranse. Igjen så hoppet Tidi opp i sitt med en gang jeg gikk fra henne.. Jeg la henne ned i dekk igjen og da la hun ut hele tiden Men da vet jeg hva vi skal trene på i morgen, at hun ligger i det jeg går fra henne. Vi fikk gå gjennom hele lydigheten med kommandering, det var kjempe bra trening for oss! Jeg belønnet en del på fri ved foten og etter hver øvelse fikk hun belønning. Vi fikk masse fine kommentarer på lydigheten, og selv syntes jeg hun gjorde en god jobb Vi fikk en litt tung apport, jeg vet ikke om det er en standard apport de bruker eller om de bytter utifra størrelsen på hunden. Men Tidi var så flink, hun tok den Det eneste vi ikke fikk til var hopphinderet, for det var på full høyde, og da ville hun ikke hoppe det. Hun kommer jo på konkurransen ikke til å hoppe full høyde, så jeg er ikke så redd for det. I morgen skal jeg ta en fellesdekk til på lydighetstreningen tenkte jeg i tillegg til at jeg skal trene litt dekk og bli hvor jeg bare belønner at hun ligger i det jeg går fra henne. Så på et tidspunkt før konkurransen må jeg ta et feltsøk til. Så tror jeg vi er klar for konkurranse!

Det var min tanke også..at hannhunden så ut som en IG uten strihår..og det er ingen kompliment i dette henseende.. Når greyhounder ser ut som ulvehunder med kort pels, så er det noe galt.

Jeg har møtt mange trivelige rottweilere i kyndige hender, men en gjennomgående utfordring ser ut til å være at når en rottis tar fram alvoret legger den det ikke vekk igjen. Og det skal ikke så mye til, har jeg inntrykk av. Vi trente mye sammen med en supertrivelig, mild tispe, og jeg hadde ingen betenkeligheter med å slippe cavalieren min med henne. Men så hadde rottistispa den ene opplevelsen som skulle til for å vekke alvoret, og etter det skulle hun ta alle hunder hun så

Ja, det tipset fikk jeg selv. Hadde nesten gitt opp å trene utgangsstilling siden hun bare skulle tygge på klossen xD Veeeeldig store ører Ja, det har jeg planer om selv Har ikke gjort det på noen av de andre, og ser hvor vanskelig de synes det er å gå "feil vei" når de blir veldig drilla på utgangsstilling.

Jeg ville klart ha dratt til en annen vet i tillegg.

det skader ikke å spørre en annen

Sommerferien er herved over og vi har en 16 uker gammel valp i hus. I dag var vi hos veterinæren og fikk vaksine, og fikk i tillegg vite at hun er nøyaktig 9 kg nå! Så hun begynner å bli veldig stor. Er så utrolig spent på hvor vekta kommer til å stoppe. For hun er langt fra så høy som de fullvoksne lagottoene vi har møtt ennå, men samtidig nærmer hun seg minste "normalvekt" for en tispe som er 11 kg. Likevel er hun jo ung ennå, og hun har jo vokst 5 kg på disse 8 ukene vi har hatt henne - så veksten ser ikke ut til å stagnere heller. Største hovedfokus nå fremover blir alene-treningen. Og hjelp som jeg gruer meg til å ha henne hjemme aleine... Denne første uka har vi besøk av familie som skal passe henne, men at vi likevel skal prøve å gi henne litt alene-trening hver dag mens de går ut en tur eller sover litt lengre. Så får vi se hvordan det går. Neste uke ser det ut til at hvertfall mandag-onsdag blir dekket slik at hun får pass fra ca 12 og til vi er ferdige på jobb. Så vi tar det litt for litt og dag for dag. Samboer har fått vite at han har en time fri midt på dagen hver mandag og annenhver tirsdag fremover, i tillegg til at han bare jobber 8 -13.30 mandager, torsdager og fredager. Jeg får vite min timeplan i morgen, så krysser fingrene for at jeg også får mulighet til å ta en time fri onsdager og torsdager for eksempel. Ellers så tenker jeg at 6 timer alene er jo bedre enn 8 timer alene, og at de dagene må hun kanskje klare seg uten luftepause/kosepause midt på dagen. Den siste uka har vi vært på en ny tur til Sunnmøre og deltatt i familieselskap. Ceres er virkelig flink til å kjøre bil, og sover i buret sitt uten et knyst. På veg opp stoppet vi faktisk bare èn gang! Og det på en 8 timer lang kjøretur. Men da skal det sies at hun var heeeeeelt gæren og vill når vi kom frem. Fant ikke roa og surra rundt, beit og styra på. Men det kom seg utover andre dagen, og den tredje dagen var hun helt vanlig og rolig inne. Så det var veldig bra! Der fikk vi endelig øvd mye på sosialisering med barn også. Hun liker jo virkelig ikke barn, og har i de siste ukene også begynt å bjeffe på barna når de kommer for nære. Det synes jeg ikke er noe hyggelig! Så de to yngste familiemedlemmene på 6 og 9 år ble instruert i å ikke bry seg med henne og ignorere henne, men at dersom hun kom bort til dem fikk de hilse. Etter en dag sammen der hun var veldig varsom rundt barna myknet hun litt, og kunne finne på å gå bort og slikke dem litt på hånda og få litt kos. Men med en gang noen av ungene henvendte seg mot henne - altså kunne tolkes som de skulle gå rett mot henne og "ta henne" bjeffet hun og ble redd. Så det er tydelig at her må vi jobbe MASSE med at barna er snille og ikke skal gjøre henne noe vondt. I tillegg har Ceres også fått sosialisert seg med hest, sau og geiter - og det har gått kjempefint!

Med førstemann angrer jeg på at vi brukte lokking og ikke klikkertrening, og at vi hjalp ham med alt som valp i stedet for å la ham finne ut av ting selv (f.eks. om han mista noe bak møbler og slikt) for han han blitt veldig passiv og tar lite initiativ selv. Og så angrer jeg på at vi ikke jobba enda hardere med å prøve å få opp lekelysta hans! Og så angrer jeg på at vi miljøtrente for lange økter av gangen, som kanskje overvelda ham. Og så angrer jeg på at vi ikke trente mer på ulike typer underlag og også bevegelige underlag mens han var i sosialiseringsfasen. Og så angrer jeg på at vi ikke ga opp vippetreninga før, for han er virkelig redd og hvorfor skal han måtte gjøre kjipe ting som er helt unødvendig? Og så angret jeg lenge på at vi lot ham hilse på alt av hunder på tur da han var valp, så han fikk skyhøye forventninger og ble helt kenguru å passere andre med - men nå har han blitt så voksen og rolig at det egentlig har gått seg fint til likevel. Med andremann angrer jeg på at vi ikke brukte mer tid på båndtrening! Men han er bare 9 måneder, så jeg håper vi kan redde det inn Ellers syns jeg vi har vært mye mer fornuftige med andremann, vi kan mer, vi stoler på magefølelsen og er tryggere på at vi gjør ting bra nok, vi har miljøtrent og sosialisert mye men kort av gangen, vi kaster ikke bort penger på kurs hvor de bruker metoder vi ikke vil bruke, vi har kost oss masse og slappet litt mer av enn første gangen da alt var nytt.

Interessant bilde. Buklinjen på den hannhunden ser ut som hos raser der det står eksplisitt i standarden at myndebuk er feil.

Jeg ville nok heller vurdert Rottweiler hvis jeg bodde litt øde, enn midt i et byggefelt omringet av hunder. Det står vel heller ikke noe i tråden om hvor gamle barna i husholdet er, men det er neppe en rase å sende med barna ut på gåtur med heller.

Ikke sant, de jeg har opplevd har virket høye på seg selv, men allikevel veldig usikre. Jeg er veldig for å ikke dømme en rase på noen få enkeltindivider, men er det en rase jeg virkelig har fått et dårlig inntrykk av, er det nettopp denne, og jeg sliter med å ikke tenke negativt om den. Og som det ble nevnt tidligere her, skadeomfanget kan bli så stort med en så stor hund. Den ene her tok livet av en liten pomme eller kleinspitz. Litt usikker på hva som skjedde, men rottweileren hadde vel bitt den, og da ble skadene for store for den lille og den døde kort tid etterpå. Når det er sagt finnes det nok hunder som ikke er så ille som de jeg har opplevd, men jeg ville vært utrolig nøye med oppdretter (det ville jeg uansett, men det er ekstra viktig når det gjelder hundeaggressivitet på så store hunder). Det er liksom sånn at jeg blir overrasket om jeg møter en hannhund som ikke virker høy på seg selv og busete. Jeg har møtt noen hyggelige tisper, og de er jo gjerne mindre av størrelse og litt mer håndterbare rent fysisk. Det er ikke meningen å svartmale bildet av rasen, men tenkte bare jeg ville gi mitt inntrykk, slik at man ikke blir overrasket om man eventuelt er så uheldig å møte individer med samme atferd. Det finnes gode og dårlige individer innen alle raser, men dette er den rasen hvor jeg selv har opplevd nesten bare negativt i forhold til atferd.

Jeg har ingen erfaring selv med rasen, men jeg kjenner til tre, fire hannhunder i nærheten her, og de er alle utagerende og aggressive mot andre hunder. De blåser seg opp og er veldig "busete" og truende, og eierne sliter med å holde de igjen. Kjenner til et par tisper, der den ene er ganske fornuftig, men hun er også ganske kvass. Slik jeg ser det (ut fra de få jeg har opplevd) er dette en rase man må være forberedt på at er stor og sterk å holde igjen, og at den ikke går overens med alle hunder og at man vet hva man holder på, dvs kan en del om hundetrening og atferd. Sjekk ut linjer og oppdrettere veldig nøye.

Når en hvilken som helst rase *ivaretaes* av folk som har antallet Int.u.ch, som mål for suksess, så kan man vel egentlig ikke vente annet, enn at bruksegenskaper og opprinnelse ikke blir satt i høysete..

Jeg tenkte å bestiller rett etter 21. august, da har jeg både fått lønning og hatt bursdag.

Så bra at hun ikke misser pinner selv om hun tuller litt da Det hørtes ut som en veldig fin økt Vi har også trent en del spor i det siste. Først var det på lørdag. Da fikk jeg et ca D-spor i lengde av en venninne, med liggetiden til D-spor, men med 8 pinner da jeg ville trene på pinneplukkingen. Jeg skulle gå det alene uten hjelp slik at det ble som en konkurranse, stole på hunden! Vi startet ut på sporet og først falt hun ut etter ganske kort tid og tullet rundt, så vi gikk tilbake til start og prøvde på nytt. Denne gangen tror jeg hun plukket opp et annet spor, for jeg fant en spørsløyfe, men den var ikke vår, og sporet gikk i feil retning utifra hva jeg visste sånn ca om sporet. Så tilbake til start igjen. Nå tror jeg hun ble litt demotivert og slet mye med å finne rett spor. Det hadde nemlig vært andre å gått spor det oppe før på dagen, pluss kanskje en del turgåere, hvem vet. Så jeg tror hun slet med å finne rett spor. Men nå sporet hun ihvertfall. Etter et strekke så fant jeg en pinne som hun hadde gått over. Jeg tror hun gikk over den fordi hun nå hadde glemt pinneplukkingen, et problem vi ofte hadde før fordi hun var for sugen på sporet. Neste pinne finner hun selv og plukker. Deretter går sporet langs en bilvei og hun prøvde først å gå ut på bilveien, sikkert fordi det var ganske kraftig med lukter der oppe, men jeg visste at sporet ikke hadde krysset bilveien, så jeg holdt henne igjen der. Hun surret mye her så jeg var veldig usikker på hvor vi skulle. Tilslutt fant vi sluttpinnen etter et veldig rotete og usikkert spor. 3 av 8 pinner med inn, ikke en så god følelse. Heldigvis skulle vi gå spor til i dag. Denne gangen ba jeg om å få markert pinnene for at jeg ikke skulle føle at det gikk crap. Et ikke så veldig langt spor med 4 pinner med ca 30 minutter liggetid. Jeg hjalp veldig lite til, og hun plukket alle 4 pinnene på egenhånd Den siste sløyfen så jeg ikke selv en gang, da den var på baksiden av et tre, men hun fant God følelsen tilbake. Deretter gikk vi et lite spor til. Nå kom det mye vind fra venstre som flyttet sporet litt, så først gikk hun sekundært. Misset 2 pinner pga dette. Jeg følte at hun surret, så jeg burde nok vært litt mer nøye med å styre henne når jeg føler det. De 2 siste pinnene fant hun, med litt hjelp på den siste da hun drog veldig mot en sti hvor sporet ikke gikk og det visste jeg. Nå tror jeg ikke det blir noen flere spor før konkurransen, så nå får det bare gå som det går

Det er vell familiehunder/turkompis osv de fleste rottiser i dag er, og det vil jeg si de egner seg god til. Stødige, kjekke allroundere som kan være med på det meste. Er man klar over det som evt kan oppleves som negativt/uttfordrende e.l. på rasen og synes at det er greit så er det nok definitivt en hund man kan får masse glede av

Jeg prøver å holde meg helt nøytral, men slik det er nå har jeg vel en viss idé om hvilke to jeg står og vipper mellom

Oj, det skravles ikke så mye her inne lenger! Jeg er støl i hele kroppen (magen inkludert, merkelig nok) etter et døgn med utstilling i letohallen (arrangør), og kjenner at det for en gangs skyld er deilig at det regner, for da slipper jeg å ha dårlig samvittighet for å ligge på sofaen i dag. Selv om det ser ut som det lysner litt da så spørs hvor lenge jeg klarer å ligge her. Kjenner jeg har lyst på utstillingshund igjen, klubben har så fine rosetter med prikker på ?

Ikke helt svar men litt Vi har en gammel skolehest med ødelagt lymfedrenasje i det ene bakbeinet etter en lymfangitt. BOT gjør ingenting for hevelsen hennes men med ullpad + bandasje ser foten nesten ut som de andre... Så superenkel forskning sier at ull varmer bedre

Jeg må bare le Møtte en familie på slep etter en spinnvill dvergschnauzer på tur, og jeg måtte virkelig iverksette alle mine strategier for å virke så avvisende som mulig. "Han vil bare hilse!" ropte de uten å gjøre noe tegn til å bremse dyret, som ikke bare gikk i fleksi med tilsynelatende defekt stoppknapp, de hadde attpåtil knytt fast leker flere steder i lina (!) så den kunne ikke rulles inn uansett "Vi hilser ikke", svarte jeg, hvorpå jeg får slengt i trynet et surt "neivel, bare gå der og vær overlegen da!" Hele greia var så absurd at jeg ikke kunne annet enn å le, virkelig. Folk altså

Da blir det valp på oss også! Har vært i kontakt med en oppdretter, og det ser foreløpig ut som vi kan hente oss en nydelig liten finsk lapphund en gang før høstferien! Dette blir SÅ spennende! Vi har egentlig veldig lite erfaring med hund fra tidligere, så her leses det en hel mase!

Noen ganger føles en fjelltur i tåke og regn som det eneste riktige. I går var en sånn dag... Ariel var visst ganske enig, til tross for at hun hater alt som er vått. Ellers har vi kommet til et nytt punkt i svømminga; nå svømmer hun uten vest Nesten 20 minutter ble det forrige svømmetime. Hvem hadde trodd det, da hun i november tok sitt livs første svømmetak og nærmest hadde vannfobi

Det høres jo veldig ut som en hund som virkelig ikke har det bra. Om det ikke kan lettes vesentlig med smertestillende og behandling så ville jeg nok la ham slippe.

Hurra! Tannfellinga har starta! Cyan har mistet to små framtenner nede, endelig! Vi gleder oss til nålene blir bytta ut med noen litt rundere og større tenner. I går stappa jeg hundene i bilen etter at jeg våkna etter nattevakt og dro ut til en fotballbane der noen jeg kjenner trente lydighet. Cyan fikk hilse på en labradorvalp som er en måned eldre enn henne, og de lekte veldig fint sammen Etterpå fikk Blitz børste litt støv av lydigheten og Happy fikk løpe villmann. Happy er igrunnen best på å løpe fortfort, innkalling og kontakt, noe særlig mer har jeg ikke trent med henne egentlig. I og med at jeg mista hele treningsmotivasjonen da jeg mista Nemi. Blitz har ikke trent lydighet siden i fjor sommer, men det var jammen noe som satt igjen i de små grå der. Litt kjekt Gleder meg til jeg får kommet skikkelig i gang med treningen til Cyan også. Foreløbig trener vi mest hjemme. Når vi er ute så fokuserer vi mer på sosialisering, miljøtrening og hverdagslydighet. Vi har begynt å dekkmarkering på gjenstand og utgangsstilling, så det kommer nok etter hvert Her er noen bilder fra i går. Vi prøvde oss litt på ruta, der hadde vi i utgangspunktet kommet ganske langt, men vi begynner litt rolig siden det er så lenge siden vi hadde trent på det sist. Synes dette bildet ble litt kult, konsentrerte begge to

For å si det veldig enkelt; ja, dette er bare søppel. Skulle ikke vært lov å kalle det hundemat.

Vi trener litt forskjellig egentlig. Hovedplanen er lydighet og rally, men vi har begynt å trene litt mot bruks også bare for moroskyld, så får vi se hvor vi ender opp Det er det som er kjekt med schäfer, du kan trene hva som helst med de og de synes alt er gøy ___________________________________________________________________________________ Vi gikk en koselig kveldstur i kveld, der vi trente litt på slipp på leker (gå bra på kampleker, har litt igjen på å komme tilbake og slippe ball ), gå pent i bånd, kontakt og så hadde vi noen små feltsøk der hun fikk finne ballen sin Hæ? Baconost? Hvor da?? Og til slutt en liten filmsnutt av feltsøket

Ah, Cyan altså, hun er så god og fin! Hun er så flink! Hun er trygg og selvstendig, men samtidig veldig glad i mat og lek, så hun er grei å få kontakt med. Hender jo hun glemmer seg bort om noe er veldig spennende, men det må man bare forvente av en valp på 3,5 måned synes jeg. På den ene siden ser jeg en del likheter mellom henne og Nemi, og det gjør litt godt og litt vondt på samme tid. Hun ER ikke Nemi, men noen ganger er det akkurat som om jeg har fått Nemi tilbake igjen, om enn bare i noen glimt. Det er kanskje spesielt om morgenen rett etter vi har stått opp og hun er litt kosete, da er det akkurat som jeg koser litt med Nemi også. Hun er ganske annerledes enn hva Nemi var på samme alder også. Cyan er mye mer stødig i hodet. Hun har også en slags ro over seg, ganske sanset. Samtidig som det merkes at det ligger et temperament og ulmer der under den sukkersøte overflaten. Hun lar seg ikke så lett stresse opp, og OM hun skulle gjøre det, så trenger hun bare å holdes i noen sekunder og spise 2-3 godbiter, så har hun landa igjen. Folk og andre hunder er veldig kjekt, alle som vil hilse får en schäfervalp i fanget og hun hilser så pent, ikke noe hopping eller biting, bare presser hodet mot dem slik at de kan klø henne. Likevel er hun kjempeflink til å ikke gå bort til folk og hunder på tur om vi øver på passering. Hun var ikke sosialisert på andre hunder hos oppdretter, så det merktes litt i starten at hun var litt forsiktig av seg, men med masse gode 1-1 møter og senere turer i godt selskap med andre hunder så har hun kommet seg veldig! Hun har også en fantastisk god avknapp og kan legge seg ned og slappe av over alt. Hjemme er hun superflink til å gå å legge seg selv når hun er trøtt. Hun blir sjeldent skikkelig overtrøtt, hun legger seg som regel før det skjer, helt på egenhånd! Husren har hun blitt og hjemme alene treningen går på skinner. Det er igrunnen bare å gå i fra henne, og så bryr hun seg ikke noe videre om det. Hun er helt magisk altså ^^ Ellers er hun jo det største bite-og makuleringsmonsteret jeg har vært borti, men det er bare små filleting og valpefakter som går over med tiden, så det står vi i Så litt halvdårlige mobilbilder, da jeg ikke har vært så flink til å ta med kameraet i det siste Cyan har blitt en skikkelig tøffing i vannet, fra å synes det er ekle greier til å dykke under og løpe rundt i vannet. Hun har ikke svømt enda, men det er nok ikke lenge til! Så har vi vært på skogsturer og strandturer, bare vår gjeng og en del sammen med hundevenner og noen med bare Cyan Ellers har det jo blitt litt kos og lek i hagen innimellom. Spesielt nå på de varmeste dagene, da de her har tilgang til badebasseng for nedkjøling.

Takk ^^ Og ja, hun vokser som et uvær! Nå er hun nok tyngre enn whipsene også. Hun har ca. gått opp en kg. i uka siden jeg henta henne! _________________________________________________________________________________ Vi tok med hele gjengen på tur i dag, med kamera. De to eldste, Blitz og Oscar er ikke spesielt interessert i å leke med nålepirajaen på tur, så Cyan får beskjed i å drite i det. Happy synes det er helt ok, så hun får mest tyn når det bare er vår gjeng som går sammen Hun vet å ta hevn da, så jeg synes igrunnen ikke synd på noen av dem 3...2...1...nåleangrep! Vi traff en Eurasier, som sier at Cyan bare kan drite i å bite han i ørene Jeg så ikke før etterpå at han faktisk flekka tenner, og Cyan gikk unna og fant på noe annet hyss. Ikke vits å bruke tid på gretne hunder si! Gjørmehull er best! Det er innafor å drukne lillesøster? Bare bittelitt? /Happy Familiebilde

Synes det er meget spesielt når man ikke engang ser ironien i at rasen ikke en gang lenger ligner på raseklubbens logo eller når man faktisk må endre standard fordi den gamle ikke passer lengre.. På utstillingshunder. .. Da er det noe som har gått heftig galt, og da snakker jeg ikke om å øke snutelengde. Det er på ingen måte slik at bruksoppdrett er perfekt. De har sine svakheter de og, men jeg må si som @Dachslys jeg synes stort sett brukslinjene er penenere /bedre eksteriørt enn showlinjene. De vinner kanskje ikke på utstilling, men mtp hvordan utviklingen har vært innen mer eller mindre alle raser så kan man vell neppe påstå at det nødvendigvis sier noe om rasetype. Det sier bare noe om at dommer ikke liker hunden. Og det er nå en gang sånn at dommeres subjektive mening er det som gjelder og de kan vøre like med i trender de som alle andre. Det er mye i en standard som er oppe til skjønn å tolkning. Om man leser standard og beskriver en hund fra brukslinjer så synes jeg ofte de er godt innenfor jeg ihvertfall.mange ganger mer lik det som beskrives i standard enn de faktiske showlinjene og ifht dårlig eksteriør så er det jo liksom ikke noe bedre på show varianten, og det er jo ironisk ettersom det er showlinjer og den ene tingen som ihvertfall burde vært på plass er jo eksteriøret. Jeg hadde valgt brukslinjer samme hva jeg skulle hatt hunden til, og heldigvis så finnes det mange som også tenker på eksteriør/bygning/rasetype i sin avl, i tillegg til bruksegenskaper. Dog synes jeg godt det kunne vært jobbet mer for å heller skape én rase som helhetlig passer innenfor standard, både ifht egenskaper og eksteriør, men som godt kan ha variasjoner, både i type og mentalitet. innenfor rimelighetens grenser. Det er jo faktisk ikke sånn at brukshunder er så himla vanskelige eller krevende, nødvendigvis, og det er jaggu ikke nødvendigvis så enkelt med de såkalte showlinjene heller hvor mange tar vekk mot m.m. men beholder jakt, stress osv og vipps så har man mange nye potensielle problemer og utfordringer og en hund som egentlig faller litt imellom. De som satser på bruks og trening vil ikke ha dem, de egner seg ikke til jobb, og de egner seg egentlig ikke som familie og turhunder for hobbybrukeren heller fordi de blir for krevende på andre ting igjen..

jeg er enig med deg når det gjelder hode. En del av brukslinjene (sibber) har for lite rasetypisk hode (en del av dem har egentlig litt lite rastypisk helhet i grunn). Mens en del showhundene tenderer til veldig kraftige og kortsnutede hoder med mye stopp. Det er heller ikke bra. Når den pesende hunden minner en del om staff i uttrykket, er det noe feil liksom. (nei, de skal jo ikke se ut som mynder heller) . En polarhund skal ikke ha for markert stopp- det vil kunne samle is og snø, sier de lærde.

I dag er det 7 år siden denne frøkna flytta inn Det var en lang tur fra Tromsø til Folldal for å hente henne, og vi reiste mange timer med både bil og fly. Jeg husker det var enn annen valp på flyet også som hyyylte hele veien, mens min bittelille skatt var trygg og god fra første stund. Og bitteliten var hun virkelig, det var såvidt jeg turte å ta i henne i redsel for å ødelegge noe "Every once in awhile a dog enters your life and changes everything", sies det, og det kunne ikke passet bedre. Hun er virkelig min "once in a lifetime"-hund

Bare fordi dette bildet var så festlig

Blitt reneste fisken hun der Svømt ukentlig i 4 måneder nå, og hun begynner nesten å bli i litt vel god form

Hvilket aldri har gavnet noen som helst rase..