Leaderboard

På tirsdag får vi endelig dra hjem etter 8 uker på sykehus

Åh, det blir lenge og vente til september altså, og følelsesmessig er det en berg og dalbane som veksler mellom å virkelig glede meg og skikkelig angst for at det bare blir enda en som enten er syk eller har mentale utfordringer Alle tispene(8 stk) tror jeg er en favoritt på hver sin måte, sånn rent tatt ut fra bilder da siden de er så små enda uansett, men pene, liker utstrålingen, blikket, holdningen osv så det blir gøy å se hvem og hva det blir og hvordan de utvikler seg, først og fremst mentalt En av tispene, så vidt passert en mnd nå Bra jeg har glemt/fortrengt hvor forferdelige valpemonstre de kan være samme hvor søte de er En annen Og en til Og enda en Noen er kraftige, andre litt lettere bygd, noen er litt "lengre" og noen er mer kompakte/kvadratiske, men alle veldig pene og korrekte i grunn. Normalvariasjoner vil jeg si. Fine farger /tegninger med godt pigment på samtlige, fine uttrykk og så langt ihvertfall så tegner de veldig bra mentalt også, men det er jo veldig tidlig å si noe særlig der enda. Totalt 13 aktive, friske, livlige, utforskende, trygge og frempå små valper

Da har vi hatt Max i 3 uker snart, og han er ganske artig, dog lurer jeg noen ganger på om det er valp eller gjedde jeg har fått. Han har sine rolige stunder også da.

Jeg blir alltid deprimert når folk henger seg opp i husrenheten når de får valp... det er jo det minst viktige i den første tiden! Man bare regner med å være godvenn med vaskebøtta en stund, valpen blir husren når den er fysisk moden - og det varierer jo veldig når de er det - noen er husrene tidlig og andre tar det lengre tid med. Jeg har aldri giddet gå ut med valper om natten, blir det dam og sjokoladepudding om morgenen, so be it, nattesøvn er mye viktigere synes jeg (samt at valpen bør jo ikke få som vane at om natten da har vi pause fra sovingen så vi kan ha litt natte -raj-raj). Våre valper har blitt fort renslige om natten - men så får de alltid sove sammen med oss i seng (eller på madrass sammen med en av oss når de er så små at man er redd de skal falle ut av sengen). Og en sovende valp, lager ikke tiss. Og en valp som får sove inntil og være trygg den første tiden, den sover dypt og lenge den. Så klart at det var litt bråhast å komme seg ut om morgenen, og natten var gjerne slutt ved 6-7 tiden, men ulvetimen fikk man sove ihvertfall! Det viktigste man gjør, er å lære valpen hvor morsom man er, hvor lønnsomt det er å komme til sitt menneske, at da vanker det godteri/lek/juleaften&bursdag. Man legger grunnlaget for sitt fremtidige forhold simpelthen. Det er det viktigste av alt! Så er noen valper mer selvstendige og uavhengige enn andre med stor utfartstrang så man er henvist til langline de første par årene liksom - men det rokker allikevel ikke ved at man er en person som hunden veldig gjerne kommer til når man roper på den (såfremt man ikke har viktigere ting fore hvilket unghunder ofte kan ha - men når de roer seg og blir mer voksne så huskes det veldig godt dette grunnleggende forholdet). Jepp, har også en gang i tidenes morgen blitt anbefalt å gå og gjemme seg hvis valpen ikke er opmerksom nok for da blir den engstelig - og til det kan jeg bare si My ass! Var en superfin måte å miste bort valpen på.. (var tilfeldigvis en labrador det også.. han hadde det helt greit alene i den store verden han! ). Men også det er veldig forskjellig fra valp til valp og rase til rase hvor føreravhengige og oppmerksomme de er. Og man belønner med det valpen liker - ikke hva man synes valpen skal like (feks kos er ikke verdens beste belønning generelt.. senere kan det bli en belønning for noen hunder, men i førsten bruker man lek&godbit sammen med ros. Etterhvert kan man "delbelønne" med ros for rosen assosieres med noe positivt uten å være direkte positivt i seg selv). En viktig ting til, er å lære valpen å bli håndtert og få klippet klør uten vill-vest, bli undersøkt etc Lære den å ha på bånd, sele, dekken, potesokker. Valpen må få oppleve verden og lære at du beskytter den skulle det bli noe problemer som skremmer vannet av den. Så man lar den ikke leke med alle hunder, man går inn og stopper leken ser man at valpen synes det blir for mye. Og uteliv/mosjon - det tar man på valpens premisser. Min lille Shy feks var med på skiturer fra hun var 10 uker. Vi kjøpte pulk som hun skulle kunne sitte i skulle hun bli sliten - men aldri i verden at hun ville sitte i pulk! Av og til kom hun og satte seg på skiene ens, og da tok man en pause før man gikk videre. Mengden er helt avhengig av valpen! Valpebiting: mange tips her men primær-rådet mitt - ikke lag noe vesen av det (krever mye selvdisiplin når nålene klappes sammen rundt ens følsomme nese feks) for da kan det fort bli en vedvarende greie. Valpebitingen slutter når de har fått voksentennene sine (fine runde tenner som ikke er så vonde å bli bitt av). Og utover det, gjør som @Mari - kose seg med valpen! (Selv har jeg stortsett syntes at valpetiden var helt grusomt.. av alle hunder jeg har hatt, er det bare en jeg virkelig koste meg med, de andre har bare vært å holde ut til de ble eldre - for den voksne hunden i enden av valpetiden er vel verdt all verdens kjas!)

Hei Sonen! Lille prinsen her i huset meldte sin ankomst 5.6, så han har allerede rukket å bli 16 dager gammel. Han var ikke av de største gutta i klassen, med sine 2955g fordelt på 48 cm, men helt perfekt! Nå etter litt over to uker har han fått deilige bollekinn, og er bare verdens deiligste lille varme klump. Men, hvordan man klarer å gjøre stort i huset med en nyfødt, det fatter jeg ikke Han sover jo konstant så lenge jeg bærer han, men jeg klarer altså ikke for mitt bare å liv å gjøre stort nytte for meg med bare en hånd. Henge opp klesvasken tar jo 15 minutter ekstra, bare fordi jeg står der med èn hånd istedenfor to! Nå skal det sies at vi har fått ett lekkert bæresjal, som nok kommer til å løse dette problemet, men jeg klarer enn så lenge ikke å knyte/bære han komfortabelt alene, så jeg tør ikke bruke det enda. Jeg har sett at det finnes sånne bæretreff i nærheten, så tenkte å komme meg på deres neste treff, så jeg kanskje blir litt trygget i bruken. Håpløst tilfelle av grønn mamma, altså! Jaja, så lenge alt man har å klage på er at man ikke får gjort husarbeid fort nok så er vel tingenes tilstand ganske bra skulle man tro

Jeg mener selvsagt ikke at man ikke skal styre eller hjelpe valpen. Min valp lever selvfølgelig ikke i en grenseløs eksistens. Når hun trenger hjelp til å roe seg, så får hun det. Jeg lar henne ikke stå og spise kattebæsj eller vime hvileløst rundt i huset, jeg trodde heller ikke det var det bildet jeg framstilte. Men med mindre hun viser at hun trenger hjelp eller støtte, så trenger jeg heller ikke være i forkant eller stresse med ting som kan skje aldri blir noen issue uansett. Jeg har også en selvstendig valp som kan finne på å stikke av, tilfeller har hendt siden jeg hentet henne. Hun er allikevel løs 90% av tiden. Så går vi på noen smeller og gjør noen feil, men det går jo bra det og. Jeg vil at hun skal kunne være løs så mye som mulig, og da må hun også være løs så mye som mulig. I trygge omgivelser selvfølgelig, jeg bør kanskje presisere det. Jeg har gjort feil med tidligere valper og jeg kommer garantert til å gjøre feil med denne. Sånn er det med alle vil jeg tro. Vi fokuserer på en ting som vi dreit oss ut på forrige gang, eller på oppskriftene som står i boken og legger ikke merke til den andre tingen og plutselig så har vi en uvane. Men denne gangen kjenner jeg at perfeksjon ikke er målet, det er jo uansett helt urealistisk. Jeg vil mye heller kose meg og ha det gøy framfor å forebygge. Jeg vil vise henne gode vaner, men orker ikke bruke masse energi på å dempe helt vanlig valpeatferd som mye energi, biting og tissing. Om det viser seg at det hun ikke vokser av deg disse tingene, eller at hun blir stressa over lengre perioder, da blir det selvsagt noe annet. Men helt vanlig valp får hun være, og jeg tenker at det er en investering for den dagen ting faller mer på plass. Jeg har ikke noe problem med at folk gjør det annerledes enn meg, for med hund er det heldigvis mange veier som fører fram til en stødig og god voksen hund. Og det er vel kanskje nettopp det som er poenget mitt. Jeg velger en mer laidback rute denne gangen, og det har gjort valpetiden en million ganger finere.

Lite stolt eller. Og med due på banen og løs jakthund! Tre ganger!

Pga avbestilling er det to ledige hannvalper etter Damir og Blondie. Irema Curto linjer, flott gemytt og alle har veldig lovende eksteriør. Født 11/5-2018, ta kontakt for mer informasjon

men altså. skal en utrydde/fjerne alt som ikke passer med EN interessegruppe i Norge sin hobby? Nå skal jeg sette meg for å lese denne boken https://bok365.no/artikkel/i-disse-ulvetider/

Jeg slipper alle mine tre i Elverums skoger jeg. Ulven hører hjemme i norsk fauna og jeg klarer ikke helt å fatte at jakt, en hobby, skal kunne rettferdiggjøre utryddelse av en art.

Huffy sin trening forrige uke, etter å ha hatt rc-fri i 2,5 uke. Det er ingen tvil om at hun har utrolig god forståelse for kriteriet, problemet er heller å stokke beina på vei over ? Hun tør ikke helt å øke farten godt nok til å greie nedgangen på én stride. Og to strides blir veldig knapt for henne, så da tuller hun til litt med travsteg og slikt. Metoden jeg bruker benytter seg egentlig ikke av senket bom, men jeg har satt den ned for å prøve å oppmuntre og hjelpe henne til å tørre å øke farten, uten at jeg egentlig synes det ser ut til å hjelpe. Jeg vurderer nå å gå videre til neste steg, som er svinger på full bom og deretter "kom til hånd", selv om jeg egentlig ikke er fornøyd med dette steget. Nettopp fordi at neste steg der igjen løsner kriteriet fra 25 til 45 cm, samtidig som jeg begynner å løpe ved siden av selv, og da har jeg en liten mistanke om at dette med farten og stridesene kommer til å løse seg selv. Det ER ganske vanskelig å helt av seg selv øke farten og tørre å gi på når hun ikke får noe særlig tilløp og mens jeg står stille, når man er en ganske liten og mild sjel på 13 mnd som ikke har noen tidligere erfaring med å løpe fort over slike hindere. Og som jeg skrev tidligere - jeg ser jo selv at hun har veldig god forståelse for å gå dypt (og det er jo det man ønsker å oppnå ved å begynne innlæring på 25 cm).

Vi har kommet en del lenger siden sist vi la inn en film her. Vi har satt kriterie fra 45cm og ned til 25cm istedet. Og nå er Tundra på full bom rett frem Litt teit i svingene til og fra, men satser på det kommer seg snart også. Men gøy å se atter bakbeinsseperasjonen har kommet seg fint også

Wooohoooo We are on fire nå om dagen! Jeg er skikkelig giret, spesielt etter å ha sett filmen. Jeg var ganske trøtt i dag, men har som mål å trene 3 dager i uken. Da må vi jo komme et godt stykke med disse løpende feltene! Så i dag stod jeg opp, ga hundene mat, pakket med meg min frokost og drog rett for å trene. Da jeg kom opp på treningsbanen var det en hel barnehage der på tur. Så vi fikk litt av en forstyrrelse kan man si. I tillegg begynte det å pøsregne! Jeg vet ikke hvor mye vann en slik treat and train maskin tåler, men jeg kledde på den posen den kom i etter litt. Mobilen min tåler vel sikkert heller ikke vann Men hva gjør man vel ikke for en treningsvideo? På slutten får dere se litt av forstyrrelsene vi fikk bryne oss på. De ungene gikk jo over stigen vår av og til I tillegg kom de for å hilse på Blondie som stod bundet, ved siden av, plutselig kom de løpende med en frosk de hadde funnet, så skulle de se på og stilte masse spørsmål om hva vi holdt på med. Tidi er verdens beste da Hun har virkelig aldri brydd seg noe om forstyrrelser. Hun jobber på likevel. Jeg tror nok jeg var mer forstyrret enn henne, da jeg følte jeg måtte ha øyne i nakken tilfelle de kom løpende bort. Her får dere se treningsøkten fra start, hvor jeg belønner at hun bare tråkker på matten først, så varierer jeg avstanden hun skal løpe og hvilken side jeg står på hele tiden Noen av de beste treffene i slow motion.

Whippeten kan dra ganske langt han og har vært borte i over lengre tid. Det er risken man tar av å ferdes i natur med rovdyr. Jeg skjønner at man ikke ønsker å slippe jakthundene sine i ulveområder, men da får man bruke båndhund, la være eller jakte med hund andre steder. Mener jeg.

de fleste her har sympati med bonden (jeg har forresten jobbet i sauefjøs, gått sank og tilsyn på beite). Men det er ikke bøndene som roper høyest i ulvesaken, mitt inntrykk er nemlig at det er i jegermiljøet (og blant skogeiere som eier jaktrettighetene) ulvedebatten tar mest av. Det er der temperaturen er høyest. Likevel, jeg har fått med meg at en del (hvordan det er her inne vet jeg ikke) boikotter sauekjøtt fordi de er uenig i rovdyrsynet. Jeg undres om de samme spiser elg... Denne er noen år gammel, men litt intr https://www.ostlendingen.no/debatt/jakt-og-fiske/friluftsliv/jegere-for-ulv/o/5-69-237178

Jeg kan forøvrig også dele bilde av min søte lille frøken, Lille Smula Vi henter henne om 12 dager og nedtellingen er i gang for fult! Ei herlig Papillon tispe. Navnet ble Smula etter datteren vår på 4 år utbrøt: "Mamma, det er den søteste valpen jeg har sett,den ser ut som en Smule!" Fra før har vi Border Collie og Flat, Papillon har derimot vært i livet mitt fra jeg var liten og frem til jeg var over 20, når tiden nå var rett for å få papillon i hus igjen så begynte letingen og vi var så heldige å finne lille Smula Litt i valpetåke om dagen, og ender opp med å bestille ekstra hundemat (Orijen hadde kjempe fine tilbud på nett xD) Litt for mye treningsutstyr (som jeg allerede har fult av og vel så det) og ikke minst regndekken og annet dill som hun strengt talt ikke egentlig trenger -.- Forøvrig kjøpt 3 halsbånd også, bare fordi de var så søte.... kjempe logisk.

Det er ikke så lett å ta bilder av han her Maui har klippet seg så nå er pelsen jevn over hele og snuteklippingen går bedre og bedre med god hjelp av leverpostei. Han synes ikke det er skummelt, det er bare så fryktelig kjedelig å stå stille Han er helt vidunderlig søt og kosete og god Og såklart elsker han enhjørninger ?

I utgangspunktet så er det jo ikke så farlig som du sier med litt uhell, men samtidig tenker jeg at valper er forskjellige. Jeg sover sammen med valpen på madrass, men hun sover ikke som en stein gjennom natten. Hun sover tungt i 2-3 timer, og så må hun tasse litt rundt, skifte posisjon, leke litt med hårknuten min, spise litt på dyna eller tygge litt på klesskapet. Også må hun på do da. Og når hun piper og tar labben på meg for å vekke meg, så tolker jeg det som at hun vil ut for å gjøre det. Hun er riktig nok veldig obs på at hun går rett ut til den faste plassen, tisser eller bæsjer, og så vil hun opp igjen i armene mine og rett inn for å sove. Så ikke mer lek da. De siste dagene vil hun helst legge seg inn på rommet i 21-22-tiden, og sover først til 1-2-tiden, og deretter må hun ut en eller to ganger til før hun våkner ordentlig ca kl 7.

De så skikkelig søte ut For noen små, spretne ører! Man lærer mye av å ha valp, og hver valp er en ny opplevelse, med nye utfordringer, nye gratis egenskaper og gir deg ny lærdom. Etter første valpen som endte opp med en å bli en ganske velfungerende hund, dog med hjelp fra en mor som har hatt et par hunder opp igjennom årene, så hang jeg meg veldig opp i hva jeg ikke skulle gjøre med neste valp. Men jeg har funnet ut at det er viktigere å ta med de positive tingene og tenke på hva man skal gjøre med neste valp. Ingen hunder er perfekte, og alle vil komme med noen utfordringer. Vi som eiere er heller ikke perfekte, så vi vil alltid gjøre noen feil. Men heldigvis så vokser de stort sett opp til å bli flotte velfungerende hunder alle sammen Så jeg vil stemme for de som alt har sagt det: kos deg med valpen din! Den kommer til å lære deg masse. Selvsagt spør her eller andre steder om dere møter på problemer og hvordan man kan løse de. Men ja, tissing, biting, raptuss og overtrøtte valper er litt av gamet. Men de blir heldigvis rolig tilslutt en dag. Angående aktivitet så tenker jeg alltid at det handler om en balanse her. Man kan fint være ute lenge med valpen. Jeg kunne være ute i flere timer ofte. Men vi gikk aldri særlig langt. Jeg lot henne utforske ting i eget tempo. Andre dager gjorde vi ingenting. Greit at valpen lærer seg at av og til skjer det også. Hundene har ikke vondt av helt rolige dager heller.

Jeg trives med min aktive, nysgjerrige og utforskende lille valp på 11 uker jeg da. Hun får løpe rundt og styre inne, hun er med på gåturer på 1-2 timer, hun har masse leker tilgjengelig hjemme og hun sover når hun er sliten (som regel men ikke alltid). På lørdag var vi i byen i sikkert tre timer, det gikk helt fint. Blir møtt av 20 unger som kommer stormende for å hilse når jeg henter guttungen på SFO. Jeg skåner henne i svært liten grad. Hun er liksom med overalt hun, og jeg bare stoler på at det håndterer hun glatt. Det meste går jo helst bra her i livet. Jeg skjønner ikke hvorfor målet over alle mål er at valpen skal ligge som en sekk inne og må "ro-trenes" dit. Min valp er et knurrende, bitende haimonster med skarpe tenner og forkjærlighet for hender. Hun er ei rampete lita jente som klarer å finne sikkert 20 ting hver eneste dag som hun egentlig ikke har lov til å bite i og som jeg var sikker på jeg hadde ryddet bort. Hun tisser inne når jeg ikke har fulgt med godt nok og hun ber om å få komme opp i sofaen når hun vil sove. Så da får hun det. Sånn er det å være valp. De har en helt ny og diger verden som de skal oppdage og den nysgjerrigheten, energien og utforskertrangen vil jeg ikke dempe, tvert i mot vil jeg ha masse av det. Jeg elsker disse sidene av henne, til tross for at de tidvis er litt altoppslukende. Jeg elsker det når hun børner rundt og ikke enser omverden, elsker at hun får tidenes mest rampete blikk rett før hun hopper fram og forsøker å bite av meg nesetippen, elsker at hun blir drittforbanna når jeg tørker av henne etter tur, elsker at hun har klart å skvise seg inn i skyvedørsgarderoben vår og funnet en sko som hun bærer triumferende rundt med halen som ei flaggstang. Vi har ikke noen binge eller bur som hun passifiseres i. Det kan være både upraktisk og irriterende til tider, men men, sånn er livet akkurat nå. Hun sover i senga vår for trygghet og omsorg. Etterhvert skal hun ut, kan hende det blir pes når den dagen kommer, men so be it. Det er verdt tryggheten nå som hun er baby. Hun har lært seg øyenkontakt og sitt(ish) og begynner å skjønne at hun skal se på meg når hun ser en annen hund. Tror jeg. Kanskje. Jeg tenker ikke så mye på dette. Hun får helt latterlig mange godbiter når vi er på tur, for alt mulig rart. Når hun kommer til meg, ser på meg, går forbi noen, og noen ganger bare fordi hun finnes og besitter en helt umulig grad av søthet. Jeg gidder ikke å tenke ihjel valpetiden. Det har jeg gjort før og det er mye mer stress enn å bare go with the flow og nyte tiden med valp. Seriøst, dette er den koseligste valpetiden jeg har hatt. Ikke fordi valpen er så rolig og enkel, hun er en helt vanlig valp med alt det innebærer, men fordi jeg ikke stresser med hva som er det riktige å gjøre og når. Ting kommer til å falle på plass. Alt kommer til å ordne seg. Det tar bare litt tid for en valp å finne fornuften sin og mye av veien dit er å bare få leve livet sitt som valp først. Så får hun kanskje en uvane eller to, det er heldigvis ikke noen biggie. Valpen min har blitt utstyrt med en god grunnpakke i den lille nøtta si, derfor prioriterer jeg å ha det absolutt mest mulig gøy med henne. Det tror jeg danner et mye bedre grunnlag enn å drive med rotrening og å time klikkerøkter ned til x antall minutter. Jeg orker ikke å forebygge problemer jeg. De får jeg ta om de dukker opp, i mellomtiden må jeg stå i peset som er å ha valp (med biting, tissing, bjeffing og overtrøtthet for eksempel) og ta det med mest mulig humor, mens jeg oppriktig nyter den lille, dumme og usannsynlig søte lille klumpen som lukter aldeles nydelig og har den mest fantastiske valpemagen. Det meste utvikler seg aldri til noe problem, men ordner seg av seg selv med tid og modenhet, så det framstår som litt bortkastet for meg å bruke masse tid på ting som sannsynligvis faller på plass helt uten innblanding. Jeg har en glad og lykkelig liten valp som gjør irriterende og herlige valpeting hele dagen lang, og vi ler så vi griner av dette lille dyret og nyter hvert sekund. Måtte hun aldri bli voksen!

Hallo! Her ser det jo ut til at det går pent og pyntelig for seg Etter noen måneder nedkjøling, så gir jeg hundesonen en ny sjanse. Har tatt meg i å savne å ha muligheten til å stille hundefaglige spørsmål ved flere anledninger. Strategien ellers er å holde seg unna alle tråder som lukter trøbbel. Brukte alt for mye energi på å irritere vettet av meg Kan vel hende jeg irriterte vettet av andre også, riktignok Jaja. Har forsøkt å sende melding til administrasjonen flere ganger som ikke innlogget, hvor jeg ba om reaktivering av den gamle kontoen. Fikk aldri noe svar, så mistenker at systemet ikke er helt korrekt satt opp. Får håpe denne strategien virker bedre og at gammel og ny konto automagisk blir slått sammen! God natt til alle tillien

Samme Her MegaMarie Jeg har hatt Papillon fra jeg litn og frem til jeg ble 20. Nå er jeg 30 og savner er stort! Vi har i mellomtiden hatt 3 brukshunder hvor vi har trent og konkurrert alt fra spor til lydighet,og drevet endel med trekk og kløv Nå er tiden kommet for å få Papillon i livet igjen, og jeg gleder meg enormt! Lille Smula skal absolutt ut i sporten Vi er allerede påmeldt valpekurs og jeg tenker med henne som jeg har gjort med de andre 3 hundene våre, at hun skal gå valpekurset,videregående kurs og appellmerkekurs hvor målet er bronsemerket. Deretter hadde jeg håpet på å konkurrere henne i Lydighet og litt utstilling for gøy. Vi er en familie med friluftliv på hjernen så Smula skal få bli godt kjent med den Norske fjellheimen, teltturer,hytter og alt som hører med Har du Papillon? Driver du med noe innen hundesporten?

Uten å påstå noe, så finnes det jo folk som mener at hund er hund, og at den blir som eieren ønsker/gjør den til... Da er vel ikke blandinga så nøye vel?

Det jeg prøvde å formidle var: Dessverre er mange raser idag så innavlet over lang tid (hatt lukkede stambøker over mange tiår) at man i realiteten ikke kan forvente at valpen man kjøper forblir 100% frisk hele livet (selv om et flertall forhåpentligvis fortsatt blir det). Det er jo nettopp slike ting som autoimmune forstyrrelser (f.eks allergi og atopi) som øker i en rase dersom den har en for liten genpool. Derfor var mitt råd å se på raser med en åpen stambok eller rase som nylig har hatt åpen stambok. Risikoen er rett og slett statistisk mindre for at akkurat din hund blir syk om man velger en rase med en sunn genetisk variasjon.

Takk! Håper virkelig det forblir slik ass! Kunne også ønske mer fart også, forhåpentligvis kommer det med trygghet for oppgaven

Jeg ville bare rapportere om at å nappe ørehår ikke er noen stor greie i det hele tatt. Jeg kan gjøre det når hun sover og hun våkner ikke engang liksom. Jeg vet ikke om jeg gjør det rett, napper nok eller på riktig plass, men jeg har iallfall fått ut noe hår. Jeg synes hun har mye brun ørevoks, men virker ikke rød eller irritert. Hun skal få vaksine i neste uke og jeg tenkte å høre om vetten kan ta en titt nedi der.

Hvis du vil "nedgradere" fra aussie så vet jeg ikke om jeg er enig i at dette er gode alternativer. Portisen er vel ikke noe større enn de andre vannhundene (?), men mer aktive har jeg inntrykk av. Lagotto har MYE dårlig mentalitet. De mest stødige av de jeg har møtt har vært spanske vannhunder, men har ikke møtt mange av dem, og har inntrykk av at det er litt rusk der også. Jeg tenker isåfall at mellompuddel er et bedre alternativ både størrelsesmessig og av helse/gemytt og type.

Sender

Oops! Jeg skulle ha snappen i dag, men jeg har visst helt glemt det! Pluss jeg har ikke passordet Vil noen sende meg passordet? Ellers så kan noen andre snappe i dag

Hurra for 1 åringen! Men med en etåring har du vel fremdeles babykos? Mine er 21 mnd, og jeg ser fremdeles på de som babyer

Det er ofte hunder med det vi på mentaltester sier har høyt (for høyt) temperament som blir forklart med det å ha nervøse tendenser gjerne i kombinasjon med litt lavt mot. Hunder med høyt temperament har gjerne veldig kort reaksjonstid, kan virke impulsive og lett bli skvetne. Det er ikke nødvendigvis alltid dårlig å ha nervøse tendenser, en veldig våken hund kan også ha fordeler i enkelte typer bruk og tjeneste

Ja, for grå schäfer er jo så utrolig sjeldent liksom Kanskje ikke like vanlig på utstillingslinjer, men likevel en veldig vanlig farge på schäfer.

Så moro Det blir spennende å følge videre med på Smula! Ja, jeg har en papillon. Min første hund. Hun er i dag 13 år gammel. Hun har fått være min lille potethund, så vi har prøvd alt mulig. Drømmen var agilitylandslaget da jeg fikk henne som 13 åring, dit kom vi aldri Men vi har konkurrert i agility, lydighet og rallylydighet, i tillegg til utstilling Vi prøvde oss også på et sporkurs, men det falt ikke så mye i smak hos papillonen hvis ikke det var pølse i sporet eller matmor lå i enden av sporet, så vi ga oss med det. Men du vet hva de sier, papillonen er kjent som mini border collien. Man kan trene de til masse Og tur er også med på. De er stort sett med på det meste og fornøyd med det meste!

Det er egentlig min taktikk også(utenom at jeg har gått ut med de om natten, men det har ikke vært mange nettene). Jeg ble derfor tatt litt på senga denne gangen da jeg skulle legge meg første natta med valp i hus...valpen ble alt for varm i senga og ville ikke sove der. Hun endte i bur den natta, og det gikk forsåvidt greit, men jeg tipper hun ville sovet bedre om hun hadde greid å sove i senga. Jeg vil gjerne ha henne i senga for min egen nattesøvns del, men er litt i tvil om hvordan jeg skal få det til

triste greier alt sammen. legger merke til at de alltid må ta bilde av lammene etter at de er delvis flådd, sånn for å forsterke inntrykket. Det kommer nok til å skje flere hendelser av denne typen, siden det foreslås å ta ut flere flokker. Det øker antall streifulv sier de som kan sånt. kjempesmart.

Ja, ikke så interessert i noen av de andre. Så litt på Heeler en stund, men har forstått at det er litt helsepoblematikk der. Hvordan syns du han er når det gjelder jakt? Ja, vi trener med de på mellomgruppen De er skikkelig søte! Men hennes er strihåret da, jeg foretrekker kort tror jeg Hater pelsstell Gratulerer med bronsemerke

Musti har tilbud nå

Ulv burde få leve der de kan leve i en natur som har plass for ulvens levesett. Det å tro at ulv kan fungere i et område mennesket har overtatt og lever med sine tamdyr er en tragisk og urealistisk drøm. Tragisk at enkelte har fjernet seg så langt fra det virkelige liv at de ikke ser dette. Tragisk for ulven ,tragisk for folket som blir pådyttet et slikt problem. Et problem som våre foreldre og besteforeldre forsto og ryddet opp i. Generasjoner med kunnskap som en mange av dagens politikere ikke klarer å ta inn over seg eller evner å forstå.

@Sunnivamb Du har hatt valpen din i bare noen få korte dager. I denne perioden er den største oppgaven deres å bli kjent og trygge på hverandre. Ceres biter, det kommer hun til å gjøre i mange uker framover og det kommer sannsynligvis til å bli verre før det blir bedre. Det er en av hennes måter å utforske verden på, et tegn på en sunn og nysgjerrig valp. Avled når du kan, gi henne tyggbare alternativer og når det stormer som verst så forsøk å husk på at dette kommer til å gå over. Hun kommer også til å tisse inne helt fram til hun er moden nok til å holde seg. Dette er en biologisk modning, ikke viljestyrt, og mens du venter på den så tar du henne ut etter hun har spist eller sovet, eller når det har gått en stund siden sist. Og så tørker du tiss mens du humrer av deg selv fordi du skulle jo egentlig ha skjønt at det var på tide, men så ble dere begge så oppslukt i morsomme ting at det gikk helt i glemmeboka. Det blir så mye hyggeligere når du bare aksepterer at slik er det for en stund nå og at uhell ikke er et steg tilbake. Hun kommer til å skjønne greia, jeg lover Hvor mye aktivitet hun skal ha kan du bare prøve deg fram på. Så lenge hun er med, ikke koker i toppen, men er alert og har det gøy så ser jeg ikke poenget med å avslutte kun fordi hun er så ung. Tvert i mot så kan du ikke få for mye kvalitetstid med valpen din, og å dele opplevelser er en kjempefin ting for dere å gjøre sammen. Det bygger en god relasjon, og en god relasjon er den aller viktigste grunnmuren du kan bygge nå. Jeg merker på min valp når hun er veldig sliten, med tiden kommer du til å gjøre det samme. Hun (og du!) tåler å kjenne på sine egne grenser, og hun blir ikke ødelagt av hverken for mye eller for lite aktivitet i de ukene det tar dere begge å bli kjent med hva hun tåler og ikke. Ikke vær redd for at hun blir for sliten eller at hun ikke blir sliten nok, det vil gå opp og ned framover og dette kommer til å gå helt fint

Kanskje rottweiler hadde passet for deg? Ellers er jo flere av de rasene du vurderer veldig fine?

Hun har fått navn! Presenterer prinsesse Poppy, bare 6 dager igjen nå!

Kan virkelig anbefales hvis man ønsker en aktiv, liten hund som ikke er en jrt eller dsg. Kan ikke se for meg å kjøpe en annen rase hvis jeg skal ha en liten hund senere en gang.

Har 2 fra wippetix og 1 fra utzon. Jeg er mest fornøyd med Utzon, de har generelt fine whippeter syns jeg, og mye mykt gemytt. De jobber også mye med å holde de innenfor høydene, da mange av disse hundene deres konkurrerer i EM og slikt i lure coursing. Jeg legger vekt på gemytt, størrelse, og siden jeg liker de litt spinklere type, så ser jeg der også. Og så for min del som liker å trene og slikt, så vil jeg ha jaktlyst!

Har nå lagt til mer funksjon i appen som muligheten for å legge ut annonser for katter, kunne velge hvilken dato kjæledyret forsvant på. I tillegg har vi gjort det mulig å logge inn på https://finnfido.no. På denne måten trenger du ikke å laste ned appen en gang for å legge ut annonser om savnede eller funnet kjæledyr. På nettsiden vår kan du også se alle annonser og vi jobber fortsatt kontinuerlig med å videreutvikle tjenesten. Er det noe du savner i FinnFido? Tips til forbedringer eller lignende? Del gjerne FinnFido med vennene dine på Facebook. Jo flere som er registrert, jo flere vil få beskjed når et kjæledyr er forsvunnet og da er det ennå større sjanse for at det blir en kjappere gjenforening med eier :-)

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt

Da jeg måtte avlive forrige hunden min, bestemte jeg meg for at dette orker jeg ikke mer, nå får det være slutt. Men savnet etter hund ble ualminnelig stort, samtidig som jeg følte på at jeg ikke helt orket tanken på en valp. Jeg satte annonse inn på Finn, fikk et eneste svar! og fikk en hund som er en perfekt match for meg! Den følelsen når hunden ser på meg og jeg føler at vi ikke trenger ord for å kommunisere,,, ubetalelig!

I noen tilfeller er det sikkert latskap, men det ser jeg for meg vil komme ganske raskt frem - enten i selve annonsen eller når man tar kontakt. Personlig har jeg lagt ut annonser på Finn når jeg har ønsket å leie bolig, fremfor å reke rundt på hesblesende visninger med >50 mennesker i Oslo-gryta. Da har vi enkelt kunne beskrive hva vi er ute etter, og hva slags folk vi er, og de som har hatt noe de vil leie ut har kunnet lese igjennom annonsen i ro og mak og kunnet kontakte oss hvis de synes vi passa for dem. Uten sammenligning for øvrig, så ser jeg for meg at å legge ut en ØK-annonse for et dyr har noen av de samme fordelene. Det gir de som har et dyr som av ulike årsaker må omplasseres mulighet til å selv finne folk som kan se ut til å klaffe, fremfor å måtte vase igjennom uendelig mange tapte anrop, merkelige e-poster og meldinger (for de er det søren klype meg nok av på Finn!). Det er vel uansett nok av useriøse mennesker som både vil kjøpe, selge og omplassere, så det gjelder å finne den metoden som gir deg størst mulighet for å oppnå målet og gir alle (seriøse) involverte parter minst mulig migrene.

100% enig med deg. Å kunne formere seg (og føde) på naturlig vis bør være et helt grunnleggende kriterie for avl.

Jeg har forskjellige grader av fordommer mot de fleste som er i overkant opptatt av et eller annet innen hund jeg Har vi ikke alle fordommer mot andre? Oppdrettere = stort sett uføre. De kan ikke jobbe, men de kan gjerne drive oppdrett av en krevende rase og reise land og strand rundt for å premiere og parre hundene. Agility : hundene har det gøy,,eierne tror det er liv og død... utstilling: oioioi, hvor begynne!? Hvem bryr seg om hundens helse og hva bikkja synes om å tilbringe hver eneste helg på en stressende utstilling ! Det viktige er at eierne får skravlet , at pelsen er plettfri og at man ikke får dårligere resultat enn erkefienden. Lp: makan til pedanter! De terper i evigheter på piitesmå millimeter detaljer omatt og omatt og omatt igjen. Bc er den foretrukne rasen siden det er den eneste rasen som er dum nok til å gidde... Rallylp : de som ikke får til Lp og /eller mangler den siste biten ocd. bruks : føler seg litt kulere enn de andre ( men ikke like kule som Ipo-folket selvsagt) , de tilbringer gjerne en hel dag i skogen for å trene hunden sin i 15 min..resten av dagen sitter bikkja i bilburet, men bruksfolket føler allikevel de er de eneste som virkelig bruker bikkja si skikkelig. Malinois er den foretrukne rasen fordi alt - absolutt alt - handler om drifter. Ipo: se over og gang med 20.. edit: jeg har vært innom de fleste av disse hundesportene selv og har store planer om å bli en sånn agility-grinebiter

- Jeg har fordommer mot de som stiller miniatyrhunder, går i ekstremt rosa og fluffy sett, og som har børsten med seg inn i ringen og børster KONSTANT på en hund som behandles, og ser ut, mer som en lekebamse enn et dyr. - Jeg har fordommer mot schäfer- og rottweilerfolk som går i grilldress med en dårlig sosialisert og aggressiv hannhund som brøler til de andre hundene han ser, og som synes det er "kult" at hunden drar i båndet fordi det å lære den å gå pent er for pyser (og antagelig utenfor deres kunnskapsnivå) Sistnevnte er hentet mest fra min erfaring med utstillinger på 90-tallet, hvis jeg er heldig så har den typen dødd ut nå.