Leaderboard

Hvis dere allerede hadde bodd sammen hadde jeg tenkt at det hadde vært litt dårlig gjort å presse hund på en som ikke vil ha. Samtidig så tenker jeg at hvis du traff ham i februar, for fire korte måneder siden, så har dere vært sammen i svært kort tid og det gjør kanskje ikke så mye om samboerskapet utsettes litt? Personlig så hadde jeg skaffet meg hund, for hund er en så stor og viktig del av livet mitt. Men, det er kanskje ikke så hyggelig med et hundehold der den ene parten utelukkende synes at hunden en byrde og at livet hadde vært bedre uten...

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/reglene_for_innforsel_av_gatehunder_er_strammet_inn.31136 Dette er endret fra 1. juli 2018: Hvis du kommer reisende med en tidligere gatehund til Norge, må du kunne dokumentere at hunden har vært i ditt eie og under din kontroll i over 6 måneder før innreise til Norge. Gatehunder regnes ikke lenger som handelsdyr, og du kan derfor ikke bruke regelverket for kommersiell import for å hente gatehunder i utlandet. I praksis betyr dette at det ikke lenger er mulig å hente gatehunder fra utlandet.

kanskje lett å si og vanskeligere å faktisk gjøre det, men jeg hadde fått meg hund.Den rette mannen vil skjønne at hund betyr mye for deg! Er denne kjæresten redd for å få mye ansvar og oppgaver ifbm hunden? Det hjelper ikke at du fritar ham fra sånt og tar all jobb selv?

https://www.dyrebeskyttelsen.no/aerlig-talt/

Mannen min er ikke spesielt glad i hunder, kunne helt fint levd et liv uten. Men han godtar alle hundene vi har hatt og har, enda de er til enorm bryderi for han til tider. Han er blitt spydd på midt om natten, en valp vi hadde (Pippen) elsket å lugge han i hårene på beina, han har tråkket i hundetiss, hundebæsj, måttet tørke opp diare når han var først hjem fra jobb, fått ødelagt sko (Shy), fått ødelagt masse andre ting, vært vitne til at skinnsofaen gradvis ble spist opp (Kark), kommet hjem til tømt kjøleskap og syk hund (Pippen igjen), vi kan ikke spontant dra på ferie, må jobbe annenhver gang slik at hundene ikke skal være for lenge alene osv. Noen av hundene har han overhodet ikke likt en gang, og noen er han blitt veldig glad i (feks Strider&Shy) men i det store hele, kunne han klart seg fint uten. Når vi har fått valper som er for små til å være alene lenge, har han brukt ferien sin og vi har delt på å være hjemme fra jobb. Alt har han funnet seg i fordi det med hund er sånn en stor del av meg, de følger med "resten av pakken", og han har aldri aldri satt spørsmål ved det, har aldri aldri satt krav til hundeholdet, aldri nektet meg hund noen gang. Så du får spørre deg selv IA, hvor stor del utgjør hund for deg, i forhold til kjæreste? Hvor mye skal du ofre? Hvor mye skal han ofre? Jeg har ikke noe fasitsvar jeg..

Oi, har ikke fått med meg at Tinka er borte. Fikk såvidt med meg at hun var dårlig (jeg leser ikke Akkurat nå). Så trist å høre, selv om hun ble en fin gammel dame. En av de få hundene Odin faktisk kunne leke med. Jeg synes du skal skaffe deg hund. Jeg vet akkurat hva du føler når du sier det du gjør rundt å være uten hund. Vil det bli lettere å få seg hund når dere har bodd sammen en stund tror du? Har du vært helt tydelig på at det ikke er noe spørsmål om hvorvidt du skal ha hund eller ikke? Mannen min var mindre motvillig enn kjæresten din - men slett ikke overbevist om at dette var en god idé. Jeg gjorde det klart at det ikke var et valg, og nå har vi to. Men om kjæresten din virkelig ikke vil ha hund, hvordan vil det da bli lettere å skaffe hund etter at dere har bodd sammen en stund, og han har gjort leiligheten til sin også? Selv om hunden vil bli 100% ditt ansvar så må han jo leve med den, som et minimum, og enten man vil det eller ikke så påvirker jo hundehold en hel del ting i hverdagen, og ikke minst rundt ferier og sånt. Jeg er selvfølgelig inhabil fordi jeg elsker dyr, men jeg ville nok skaffet meg hund, og latt forholdet utvikle seg med den forutsetningen. Gi ham den tiden og la ham bli vant til at du kommer med hund på kjøpet.

Min og kunne fint klart seg uten hund. Han gjør ikke mer med hundene enn han må, dvs det jeg ber han om, eller det som kreves om jeg er dårlig. Og da Hottie døde kunne han godt tenke seg å ikke skaffe seg noen ny hund, vente til gutta avgikk med døden (om hundre år) og gjerne ha en hundefri periode. For meg var det helt uaktuelt. Han liker hunder da, det er ikke det, er bare at han har ikke noe "behov" for hund i livet sitt, mens jeg MÅ ha hund i livet mitt. Han skjønte litt mer greia da jeg sidestilte det med hans interesse for musikk, og han skjønte at det å ha hund rundt seg er like viktig for meg som det er for han å kunne dra på spilling en gang eller tre i uka. Jeg "skåner" han mest mulig, dvs jeg tar det daglige arbeidet med hundene, inkludert husarbeidet - men jeg nekter å gå på tå hev og være "redd" for at hundene skal gjøre at han ikke vil være samboern min lenger. Skulle det skje så har vi større problemer enn hundene.

Jeg nekter jo å skulle leve uten hund resten av livet uansett. Og det forstår han godt, sier han, det er bare ikke "riktig tid". Men det er det da aldri, og jeg skal ha fem uker ferie rett etter at valpen er leveringsklar, så noen bedre tid finnes vel knapt i arbeidende menneskers liv. Så hvis han først skal finne seg i hund er det vel greit å gjøre med en gang - og hvis det ikke går, og blir en ordentlig utfordring for forholdet, får jeg heller ta den kneika før enn siden. Jeg skal snakke med ham igjen. Vil som sagt ikke lure eller overkjøre han, så han må få vite hva jeg bestemmer meg for. Jeg kjøpte en bamse til valpen i dag. Da har man vel egentlig bestemt seg?

Kjøp valpen! Dere har vært sammen kort og kanskje det er litt tidlig å flytte sammen uansett? Hva vet jeg. Det er uansett enklere å knytte seg til et lite nøste han slipper å ha noe ansvar for annet enn å kose/leke, enn en gammel hund som gjør ting folk som ikke har så mye forhold til hund synes er en belastning (må ta mye hensyn, urenslig etc...)

Akkurat sånn har det vært hos oss og Mannen min har sine interesser som betyr veldig mye for han, blant annet musikk. Jeg har forklart han at det blir som at han aldri igjen skal få se fotballkamp eller høre på musikk. Forskjellen er vel det at en hund er der hele tiden. Den preger hele familien, fordi den bor i huset og må hensyntas hver eneste dag. Selv om den ene tar alt ansvaret for hunden, så vil det likevel innvirke på de andre sitt liv. Iallefall når man har en valp/ungbøll som krever mye. Derfor tenker jeg at det er viktig at man er sånn passe samstemt om det. Det fungerer fint hos oss at jeg er den som omtrent lever og ånder for hunden (ja og familien min da), mens han har glede av hunden, men likevel kunne levd fint uten hund. Jeg tror det er mye verre om den andre er direkte negativ til å ha hund og ikke vil ha noe med den å gjøre. Da blir det tungt og trist, og ganske vondt for den ene å se at hunden kanskje ikke blir behandlet som man ønsker selv. En hund vil nok også føle den motviljen. Det skulle vært mye inn i bildet for at jeg skulle holdt ut det, og selv om det i starten kan føles som at man er villig til å gi opp både det ene og det andre viktige i livet sitt for en fyr, så er det sjelden sånn etter noen måneder og år, og da er det ofte mye verre å gjøre noe med det enn helt i starten. Det er bare ts som vet hvor viktig dette er, men min erfaring er at det er bedre å være tydelig på hva som er greia, så blir det litt sånn take it or leave it. Det blir sjelden bra i lengden om man må forsake noe som betyr så mye, det tærer på et forhold.

På mandag lagde jeg pavlova, da skulle jeg varme opp ovnen til 200grader, men senke den til 100 når jeg satte den inn. Sistnevnte glemte jeg, så etter 40 minutter i 200 grader ble det ingen pavlova.. Idag satte jeg igang med å lage gulrotkake. Ble dritbra, frem til jeg tok bakepulver i stedet for vaniljesukker i kremen.. Måtte bare skrape av alt på kaka, og nå må jeg på butikken for å lage ny krem.. Er det mulig

For meg hadde det vært en total dealbreaker, jeg kunne aldri hatt en mann som ikke liker hunder.

Kondolerer så mye Jeg kan kjenne meg bittelitt igjen i det du sier. Når jeg møtte mannen min hadde jeg Midas. Vi bodde sammen i nesten 7 år før Midas døde. Midas var sær og de to fikk aldri noe sånn supergodt forhold. Han er ikke hundemenneske sånn som meg, og ville aldri hatt hund selv. Han var selvsagt trist når Midas døde, han var jo et familiemedlem, men han syntes vi skulle vente med å få ny hund av ulike årsaker. For meg er hund halve livet mitt, og det er uaktuelt for meg å leve uten hund. Når han så hvor tung hverdagen min var uten hund så ble vi enig om at vi ikke skulle vente lenger. Vi inngår kompromiss og selv om det er jeg som trener og konkurrerer med hunden så er han også mye med den. For meg så er hund en så stor del at hvis en kjæreste hadde nektet meg det så hadde det vært dealbreaker rett og slett. Fordi jeg vet at min livskvalitet ville vært kraftig forringet. Så jeg ville kjøpt valpen, det er ditt valg og hvis han ikke vil flytte inn på grunn av det er han kanskje ikke den rette likevel. Du kommer til å angre når forelskelsen har lagt seg på at du må legge på hylla din store lidenskap. Lykke til, håper han tar til fornuften og innser verdien av en hund

Jeg bor sammen med en som ikke liker hunder, men han tolerer de. Han vet at jeg ikke kan leve uten og det protesterer han ikke på. Han sier til stadighet at ikke fler hunder nå. Men ennå har jeg ikke hørt på han . Jeg unngår å belaste han med hundeholdet foruten at han må klare å være i samme rom med de. Han er flink og gir de mat og går turer med de hvis jeg ikke kan. Du bør kunne få ha hund, men du kan ikke forvente at han blir så deltagende i hundeholdet. Lykke til

Har nå lagt til mer funksjon i appen som muligheten for å legge ut annonser for katter, kunne velge hvilken dato kjæledyret forsvant på. I tillegg har vi gjort det mulig å logge inn på https://finnfido.no. På denne måten trenger du ikke å laste ned appen en gang for å legge ut annonser om savnede eller funnet kjæledyr. På nettsiden vår kan du også se alle annonser og vi jobber fortsatt kontinuerlig med å videreutvikle tjenesten. Er det noe du savner i FinnFido? Tips til forbedringer eller lignende? Del gjerne FinnFido med vennene dine på Facebook. Jo flere som er registrert, jo flere vil få beskjed når et kjæledyr er forsvunnet og da er det ennå større sjanse for at det blir en kjappere gjenforening med eier :-)

uff, syns du har kommet i et vanskelig dilemma. men om vi sammenligner med en tilsvarende situasjon: vi elsker jo hundene våre, og kunne ikke overlevd uten dem. Hva om du hadde et barn han ikke likte eller ikke var så glad i, ville du da vurdert å leve uten det, for å tilfredsstille ham

Kake fikk jeg, selv om jeg måtte lage den selv

sier som resten, gjør det du har lyst til, og jeg tror heller ikke det er noen fordel å flytte sammen å skape en hverdag uten hund først. det blir neppe noe bedre å ta inn en hund etterpå igjen. han er helt sikkert en bra mann, men hadde han vært helt bra for deg så hadde ikke du skulle trengt å sitte å føle på det du føler på nå, ettersom han som sagt ikke er hverken redd eller allergisk. Men det ligger kanskje litt på deg og eller? At du bare føler det sånn fordi du vet at han gjerne kunne vært uten? uansett så går det nok bra, la han utsette innflytting litt, fortsett å ha det fint sammen. Du kan få kontroll på husrenhet osv også kan dere flytte sammen litt senere ?

Valper/unghunder spesielt er til tider ekstremt slitsomme (hvertfall de aller fleste), og dersom det ikke er ønskelig fra den ene partens side med hund overhodet, høres ikke det noe hyggelig ut for noen i husholdningen ink hunden selv... Personlig kunne jeg aldri levd med en som ikke var veldig glad i hunder, da det å ha hund betyr alt for meg og livet kretser rundt min hund, men det må jo selvsagt være din beslutning, og kanskje noe du må finne ut av om faktisk fungerer for deg i lengden.

Jeg har stått i noe lignende sjæl, og selvom jeg syns vi hadde det kjempe fint sammen, så angrer jeg ikke et sekund på at jeg valgte hund fremfor han. Nå er jeg med en som syns hund er helt ok, men kunne fint levd uten. Han blir likevel med på stevner og lufteturer med dem. Selvom han mener 3 hunder er mer enn nok, så har jeg da fått trumfa igjennom en valp til vintern fordet Nå er jo da hundene likevel mitt fulle og alene ansvar, men er jo sånn jeg liker det også så Så jeg ville lett valgt hund fremfor en fyr, hvertfall etter så kort tid sammen hvor alt er likevel usikkert

Jeg tror at det er vanskelig å forstå hvorfor han setter seg på bakbeina når han verken er redd eller allergisk. Er han sjalu kanskje? Vil ikke dele deg med en liten bisk?

Det tenker jeg også. Så lenge han ikke er allergisk eller redd så kan jeg ikke skjønne at det skal være så viktig for han å trumfe gjennom å ikke ha hund når han vet hvor mye det betyr for deg. Det var jo ikke sånn at han ikke visste om hundeinteressen på forhånd heller mtp bloggen din og hunden du hadde. Så lenge du tar alt ansvar så synes jeg rett og slett det er kjipt gjort å nekte å dele bolig med en hund bare fordi han ikke har interesse, for det trenger han ikke ha heller. Det sagt så er alle forskjellig og hva dere ser på som greit og ikke i forholdet er det bare dere som kan finne ut av sammen.

Hva om han aldri blir klar for å ha hund? Er du villig til å utsette hundehold helt så lenge dere er samboere? Jeg tror ikke nødvendigvis det blir enklere å få hund når dere har bodd sammen en stund... Han må nok bare godta at vil han ha deg, følger det med en hund.

Hvis man definerer problem som antall rammede, ja. På den annen side er ikke hjerteproblem nødvendigvis noen dødsdom, mange lever helt normale liv med eller uten medisiner og hjertesykdom er ofte noe cavalieren dør med, ikke av. Syringomyelia derimot er jo en mye mer alvorlig sykdom sånn sett. Veldig fint at det settes fokus på SM i denne kampanjen, men jeg synes raseinfoen der ble litt puslete og mangelfull.

Jeg og synes du skal gå for valpen. Jeg kunne aldri ha tenkt meg å leve et liv uten hund, uansett om det gjaldt bare for noen uker - de er alltid der for meg og utgjør en så stor del av livet mitt at jeg hadde vært helt knust uten. For min del hadde jeg heller bare vinket farvel om en jeg holdt på med hadde en slik holdning, forelskelse eller ei, nettopp fordi jeg forventer at han har forståelse for at det er en så stor og livsviktig del av livet mitt og det som gjør meg til meg. Som flere sier over her, hundene kommer med pakkedeal med meg, og passer det ikke for han som skal potensielt dele livet mitt, ja, så får han lete videre. Min samboer hadde ingen dyr da vi flyttet sammen. Med på lasset kom det tre hunder og en katt. Nå har vi fire hunder og en katt i stedet, og selv om det er jeg som holder på med dyrene forstår han også hvor viktige de er for meg og livet mitt at han bare har funnet seg i at sånn er det bare om han vil dele livet sitt med meg. Så min konklusjon. Jeg ville ha kjøpt valpen, men også sagt klart i fra at slik kommer ditt liv til å være selv om du er aldri så glad i han. Da er det opp til han å bestemme om det er en dealbreaker for han eller ei . Kanskje finnes det andre for dere begge to som passer dere begge bedre og som vil dele livet med/uten hund og deler samme tankesett dersom det kommer opp

Det er vel snakk om å stoppe shelterne som nærmest fungerer som "valpefabrikker". Bor hunden hos søsteren din i Spania blir den nok godt tatt vare på og får alle vaksiner - på lik linje med en rasehund. Spørsmålet er jo om privatpersoner kan ha en haug med hunder registrert på seg selv og fly de til Norge. Så kan de bytte eier der. Synes ikke man skal forby all import av hunder uten stamtavle, det er litt ekstremt.

Fór etter hold, og vei maten slik at du enkelt kan justere ved behov ? 2 % av forventet voksenvekt kan være en fin pekepinn å starte fra. Evt 4 % av nåværende vekt, men det ble for lite for tispa mi de første ukene.

Gratulerer med dagen til Blondie

Liten update. Ting tar tid.. Vi startet WT i pinsa, i begynnerklassen. Første prøven vi har gått, og hei hvor det gikk! Superdog fikk 89poeng og plasserte seg jaggu på 4. plass. Det var 93 påmeldte hunder, men tror ikke alle startet, kanskje var det rundt 80 stk. Helga etter gikk vi B prøve. Da fikk jeg kjenne på forventningene hennes, ettersom hun akkurat hadde gått WT og fikk plukke alt det ble skutt på... Det får hun jo ikke på trening. Så der er det mye å ta tak i, men jeg er veldig fornøyd! Hun var stødig og rask på alle markeringer, og gikk feltsøk som en helt! Så vi fikk 3BK. Det som mangler er rett og slett ro ved foten. Når (ja når, ikke hvis ?) dette er på plass så tror jeg at hun vil kunne bli en god prøvehund! Hun viser gode takter på trening for tiden Målet er å få 1bk i september, så det skal virkelig trenes i sommer!

Gratulerer Så fine resultat!

GRATULERER

På fredag var vi på ultralyd og der kunne vi jammen se mange små Nå gleder vi oss til nok en fantastisk valpesommer

Veldig kjekt! Jeg kjøper på Dyrebutikken på Gressvik (Fredrikstad) ? Mengden er ca samme som på V&H, 2 % veiledende. Mine får 2,4 og 1,6 % av kroppsvekt, samme de fikk på V&H. Jeg blander ikke med vann. Jeg tiner det ikke engang, for jeg har erfart at frossen mat er bedre for tennene ? Men det følger med vitaminpulver som jeg blander med en slump med vann i en kopp og heller oppi skåla.

Jeg fórer Provit sine terninger i 14 kgs sekker. Gir 50/50 kylling og storfe, og hundene mine fungerer utmerket på det. Prøvde kun storfe i starten, men da ble de aldri helt fine i magen. Antakelig litt for hardt med kun storfe. Kun kylling fungerte kjempebra, og merket ingen forskjell da jeg gradvis økte på andelen storfe igjen. Jeg skulle gjerne gitt en proteinkilde til, men inntil videre har Provit bare disse to i denne type forpakning. De sier selv at det skal være fullfór så lenge man tilsetter vitaminpulveret, og jeg kjenner flere som har fullfóret på dette lenge uten noe negativt å si. Betaler 28 kr/kg, så det er jaggu ikke så verst til å komme ferdig oppdelt. Jeg har sekkene stående i fryseren, og har en liten fórspade i plast som kostet 7 kr på ebay. Skuffer rett opp i skålene og gir frossent, like enkelt som tørrfór, bare mye bedre ? Jeg fóret på V&H før, og var kjempefornøyd med alt annet enn den evinnelige oppdelingen... Kun derfor jeg byttet over. Lei av å stå og dele opp, og lei av å ikke kunne justere fórmengden som jeg ville. Med Provit har jeg fórvekt stående, så veier opp alle måltider. Og da kan jeg enkelt gi mer eller mindre avhengig av aktivitet og diverse snacks de får på trening i løpet av dagen. Jeg bruker periodevis godbitmaskin på treningene, og da går det brått MYE tørrfór med på en økt. Og da er det helt håpløst å ha ferdig oppdelte posjoner i fryseren.

Dette er en sunn og frisk hund uten andre symptomer? For meg er det helt logisk at om pelsen tover og klumper seg på vinterstid, så blir det fuktig og tett på huden. Fuktig og tett gjør soppen glad. Om dette er eneste symptom på en ni år gammel frisk hund så hadde jeg slett ikke tenkt allergi, men at det er et spørsmål om riktig stell. Du må få fjernet pelsen før den tover seg og holde potene tørre. Tørk de godt når du kommer inn fra tur og sørg for at hunden ikke slikker seg. Jeg har hatt hund som var mer eller mindre kronisk rustrød av sopp på potene, men hun var aldri plaget av det. Jeg forsøkte å fjerne det, mest fordi det ikke så spesielt pent ut, men fikk det aldri helt vekk. Det var seriøst ikke noen biggie og hunden var like blid. Hold pelsen på potene kort fra nå av og hold de tørre, jeg gjetter at dette vil forsvinne av seg selv.

Vært på jobb i dag. Sitter og cooler ned litt, hjernen er som regel litt i høygear etter jobb. Plutselig får jeg en rar følelse i halsen, som når hjertet slår en ekstrasystole. Kjenner på pulsen, ingen ekstrasystole, men hjertet hopper over et slag flere ganger. Litt ekkelt. Men nå har det kommet i rytme igjen. Hadde tidligere anfall med puls oppi 120 og gjerne høyere. Men det er flere år siden sist. Jaja, kanskje tegn på at jeg begynner å bli gammel.