Leaderboard

Nevø hilser! Selv om han synes at det er litt pinlig å bli avbildet i trikot da. ? Til sommeren blir Nevø 8 år! Tenk det da! Føles jo nesten som forrige uke jeg mailet og ringte hit og dit for å ordne alt med importen av det lille røde og hvite nøstet fra Skottland.

Det ble en 2017 valp på meg og En barterusk som er halvbror til den vi allerede har. Oppdretter tenker å gjøre samme kombinasjon om to år hvis disse vokser opp og blir bra. Jeg har allerede meldt interesse for det 2019-kullet

Frøken aldrimett når stadig nye høyder. Forbud mot innbrudd i kattekassa er visst opphevet. Det samme gjelder forbud mot roting i søplepose, samt stjeling av mat ut av munnen på Katla. En av grunnene til at det gikk opp et lys for meg var at hun glefsa sånn etter ei pølse jeg skulle gi henne at hun faktisk beit hull i lillefingeren min (neida, ikke med vilje, bare sanseløst glupsk). Sånn ser trultemor ut for øyeblikket

altså- hvis du ser på fugler og andre dyr ute i skogen si reaksjon på fyrverkeri,så vil jeg ikke påstå at det er avlen som har ført til det. Det er jo egentlig rasjonelt å reagere på høye smell. Det er bare vi mennesker som synes det er moro. Jeg har bodd "i skauen", men såpass sentralt at fyrverkeri hørtes godt. Hele flokker med fugler som surrer rundt fra tre til tre. Rådyr som kommer løpende over jordet... Jeg mener jo ikke at ikke mentalitet er viktig, og jeg har selv latt være å avle på en av mine gode ledertisper fordi hun er redd raketter, torden og skudd. I og for seg altså ikke en unaturlig redsel, men i dagens samfunn forventes det mer... Men jeg synes faktisk privat fyrverkeri er helt unødvendig. Det er dyrt, det forurenser, folk skades, hus tar fyr og dyr skremmes. Profesjonelt fyrverkeri sendt opp av pyroteknikere (eller hva de heter) ser flott ut og konsentreres til middnatt

Min 2017-valp

Jeg er også glad jeg har null snøring på design og hva som er "inn" interiørmessig. Min mor vurderer stadig å skyte meg fordi jeg ikke liker teakmøbler- og det "ER SÅ INN!"... So? Jeg liker ikke. De trefigurene der var knallsøte @Lillekrapyl Men hjelp for en pris Jeg har kasta en bærepose med gamle og åpna melposer og div, fant nemlig noe så kjipt som døde melbiller (eller noe sånt) i en skuff i dag, så da har jeg tømt skuffene under for matvarer de kan komme til, og skal sette alt annet ut ei natt eller to, så jeg får støvsugd skikkelig i skuffer og skap. Skal og få henta opp det vi har av bokser fra skap og kjeller, så får resten gå i gjennomsiktige plastposer til jeg får kjøpt nye bokser. Var det ikke @*Kat84* som slet med sånt? Ble du kvitt faenskapet til slutt? Vi har vært på juletrefest i dag, og snuppelura har kosa seg. Vi og da. Vant på loddtrekkningen og greier, jeg vant marsipanbrød (liker ikke ) og Bonden vant en kul kopp og seigmenn. Barnet fikk åpne premiene (julepapir) så da var hun veldig lykkelig. Vi har gått rundt juletreet TO ganger, og siste gangen kom nissene (yes- de kom to stk! ) og vi fikk godteposer, bådet jeg og barnet.

Innavlsgrad blir fort stemplet som roten til alt ondt, fordi det brukes for å forklare både "ordinære" sykdommer og ekstremavl - jamfør fokuset som har vært på kortsnuteraser, schäferhund og cavalier king charles spaniel. Men det er jo forskjell på å pare mor og sønn, far og datter, halvsøsken, bestefar og barnebarn, i alle generasjoner - og å touche innom noen fellesnevnere bakover i generasjonene i en og annen generasjob. Jeg har vært i diskusjoner med folk som mener alt over 0 i innavlsgrad må gi problemer. Jeg har en rase som har kartlagt nøye våre helseutfordringer, og vi finner ingen åpenbare mønstre for lav innavlsgrad, god helse og høy levealder versus høy innavlsgrad, dårlig helse og lav levealder. Det er selvfølgelig slik at høy innavlsgrad betyr økt risiko for å doble/kvadruple gener. Men hva om det er gode gener? Eller som i tispa jeg inseminerte før jul, hvor innavlsgraden er meget lav på kombinasjonen, men jeg vet at det er flere bærere av en bestemt sykdom i stamtavla. Det er også mye positivt i stamtavla, derfor tar jeg den kalkulerte risikoen. Men shit kan dukke opp med innavlsgrad 0 også, cluet er å kjenne linjene og gjøre smarte valg. Og akseptere at genetikk er umulig å få kontroll på så lenge vi ikke vet arvegangen på alt av sykdommer. Derfor er research for meg viktigere enn et prosenttall. Vi hadde en import i rasen for en tid tilbake, som fikk flere kull i Norge og alle var 0 i innavlsgrad. Men ikke alle var klar over at han selv hadde tosifret innavlsgrad. Han preget veldig sine avkom, som vi sier, og det hjelper derfor ikke å kun se på kombinasjonen, en må se på individene også.

https://www.nrk.no/sorlandet/voldsutsatte-kvinner-velger-kjaeledyret-fremfor-egen-sikkerhet-1.13843090

Jeg maste og maste etter egen hund da jeg var liten uten at det nyttet. Dvs at jeg fikk kaniner, marsvin og akvarium, så mine foreldre var definitivt snille med meg altså. Men egen hund fikk jeg ikke. Jeg var ganske nær med å lykkes med masingen på et tidspunkt: noen venner av oss hadde et kull med valper, men mine foreldre klarte å motstå fristelsen. Vi hadde altså også to hunder fra før av, men jeg ville ha en egen, som kun var min. En helt egen hund ble det faktisk ikke før jeg var ferdig med utdannelsen som inkluderte fem år i utlandet. Jeg tenker jo at jeg kunne hatt mye glede med en egen hund i oppveksten, men jammen hadde jeg masse glede av familiehundene også. Jeg brukte masse tid på dem og jeg var absolutt engasjert i dem. De fikk være med på mye rart opp gjennom årene. Men selvfølgelig ville jeg jo ha en helt egen hund! Rasen jeg holdt på å mase meg til er forøvrig en helt annen enn den jeg har i dag eller kunne tenkt meg nå. I etterpåklokskapens lys synes jeg at det var greit at mine foreldre stod på sitt. Vi hadde jo hund, til og med to, så det var absolutt ikke slik at jeg ikke fikk oppleve gleden av å vokse opp med hund. Barn har ikke vondt av å ikke få alt de ønsker seg, og skal de få egen hund i den alderen så må det jo først og fremst være foreldrene som har lyst på og er villige til å ta vare på en hund til.

Det er gjerne sammenheng med pris der som alle andre plasser. De kostbare plaggene deres har jeg iallefall vært veldig fornøyd med både i holdbarhet og komfort. Faktisk noen av mine beste tur og treningsklær. Og noen av mine dårligste har og vært derfra, men de har vært i et helt annet prissjikt. Mange flotte initiativ fra Stormberg. Håper de fortsetter og håper flere følger etter ??

Inni bananskall, i kjøleskapet , på alle klær , alle møbler , oppi alle kjøkkenredskaper, i all mat . Alle tekstiler må matche hunden De røyter noe alldeles forferdelig når de kler av seg men noe er det med alle

Mine har hatt 0,02%, 1,5% og 0,5% på de generasjonene jeg har oversikt over. Den reelle graden er garantert høyere da en del individer mangler om jeg går 5 eller flere generasjoner tilbake. Jeg har stått over et kull på 4%, mest fordi jeg vet det er svært mye det samme bak alle hundene av disse linjene om man går langt nok tilbake. Fra et biologisk perspektiv foretrekker jeg kombinasjoner med bredest mulig genetisk variasjon (minst mulig innavl). Det er dog ikke så enkelt at man bare kan se på innavlsgrad, man må se på ALC (ancestor loss) og kjenne linjene tilbake i tid. En hund fra en søskenbarnparring (som gir høy innavlsgrad) kan ha større variasjon i genmaterialet hvis det har vært lite innavl i tidligere generasjoner. En hund med lavere innavlsgrad kan ha mindre genetisk variasjon i genmaterialet, om det er mange av de samme hundene som går igjen i tidligere generasjoner. Sykdom nedarves selvfølgelig i dominant form også, så utavl er ikke svaret på alt. Man kommer likevel ikke fra at dess mindre genetisk variasjon (høyere innavlsgrad over flere generasjoner), dess større er risikoen for at det dukker opp noe recessiv- eller polygenetisk grums. Dette kommer ofte ikke til uttrykk før man innavler, så selv om man vet mye om linjene og de er godt kartlagte, kan det dukke opp noe man ikke visste eksisterte på de linjene før man dobler en bestemt hund. Risikoen er størst ved gjentakende og nær innavl. Raser som ble utviklet fra få individer, og raser som har blitt utsatt for en genetisk flaksehals ved bruk av få individer i avl, sliter ofte med immunrelaterte sykdommer og andre genetiske sykdommer som er svært utbredt innad rasen. Matadoravl er også et stort problem. Det er nok at en eneste matador har en uheldig recessiv mutasjon, så vil denne mutasjonen kunne spre seg til store deler av rasepopulasjonen. Når man da begynner å triple og kvadruple på denne matadoren, selv om han finnes mange generasjoner tilbake, kan det oppstå en ny rasesykdom.

Jeg rydder gjesterom. Hvorfor kaster man ikke bare det som skal kastes i stedet for å mellomlagre det et par år først?

Kjempebra tiltak. Når jeg studerte i sverige hadde veterinærenes studentforening en mailliste man skrev seg på for å være fosterhjem for dyrene til de som dro på krisesenter - foreningen hadde samarbeid med krisesenter i Uppsala og Stockholm. Hadde vært supert om andre foreninger og lag hadde gjort likeens.

Kjempepraktisk Det er en hårfin grense mellom lidenskap og galskap

Jeg har peis som er helt avhengig av elektrisk pipevifte. Praktisk. Nå vet jeg navnet på tippoldeforeldrene til alle beardisene i Europa snart. Bør jeg avnerdifiseres, eller skal jeg satse på at de gale har det godt?

I et par dager nå har jeg vært sikker på at nyttårsaften var i morgen kveld. Jeg har fått en ekstra feriedag!

Litt ekkel i halsen - men sonen nissen kom med ingefærdrikk til meg og den er kjempegod og hjelper mot halsverk Ellers har jeg møtt litt folk i Letohallen idag, dog ikke 2ne og SFX - Idde var med inn og ble kost. Trivelig på utstilling når man ikke må være sånn pen mente han Etterpå ble det trening i hallen med venninne. Morsomt å trene med Idde og føler at ting begynner å ta litt form

Eller bli hjemme med hunden og vente med å dra dit til ungene har blitt litt større og har litt mer oppdragelse innabords? Spille håndball inne synes jeg hørtes helt latterlig ut å tillate... På en litt mer seriøs side, han kan ikke ligge i bilen frem til litt før oppskytingen begynner, så tar du han heller inn og venter inne med han til moroa er over? Så slipper han å stresse seg opp over barna samtidig som han slipper å evt ligge uten støtte i bilen? Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

Det der tror jeg kan skje alle. Selv de som ikke innrømmer det. Jeg tør ikke ha hannhunden hjemme når tispa har løpetid en gang, for jeg er så redd det skal bli rare valper, uansett hvor mye vi passer på Lykke til med de små ! Gleder meg til å se bilder !

Jeg har kommet dit at istedenfor å kjøpe noe som ligner så sparer jeg heller og kjøper det jeg faktisk har lyst på. Da blir jeg mer fornøyd over lengre tid, jeg tar mer vare på det, og dermed blir det mindre søppel. Sovet fryktelig dårlig i natt, så det ble veldig sen start på dagen i dag. Faktisk så virker jeg ikke helt enda heller..

Uhell kan skje den beste Dette kan bli litt spennende mtp. fargegenetikk, for hvite gjeterhunder kan skjule veldig mye under rødfargen sin, noe jeg slett ikke er kjent med hva som er gjengangere! Dog holder jeg en knapp på at de alle blir sorte av noe slag, trolig med og uten litt hvitt. Blir spennende å se om noe agouti kommer seg gjennom, ettersom tispa ikke fremstår tric, samt selvsagt en mulighet hun bærer rød hun også ettersom blanding er ukjent

Mine Siberians har vært fra 4 mnd og "båndhunder" til godt over året og (foreløpig) lav interesse for vilt. Så hadde ikke vært sikker på noe som helst før hun var minst 3 år gammel, og selv da er det jo gjort hvis hun først får muligheten en gang (som regel). Den garasjeveien høres jo livsfarlig ut glad det ikke er jeg som skulle navigere inn der på glatta Siberpoo med "det beste fra begge verdner" hadde nok vært noe av et mareritt ja. Fritt for å ikke ha en sånn en ... Men det er kanskje SiberPOO det virkelig er en sånn miks Men å alltid ha hunden i pels ville jo vært et pluss. Kan jeg få til en polarpels som aldri blir naken tro... (neppe). Forstår virkelig ikke at dere klarer å se rampen i de øyene der altså Hun er en "håndfull" og så selvstendig at det allerede nå er en utfordring å la henne gå løs. Ikke fordi hun jakter (enda), men fordi hun er så full av segselv. Hun er tross alt 9,5 uke gammel Jeg tror nok ikke helt en Siberian passer inn hos deg, sånn bortsett fra utseendet, men det vet du jo åpenbart selv Synes ikke det der så så verst ut jeg, sånn hvis man glemmer litt at det er helt feil å ha en Nuffe i sånn klipp. @enna for en forferdelig dag! Bra du fortsatt har klør og tenner i behold! Angående trender og slikt så har jeg en spisestue i flammebjørk fra ca 1920, og jeg HAR en teak kommode fra ukjent årstall. Begge deler er fra min oldemor. Teakkommoden fordi jeg trang en kommode en gang og den har affeksjonsverdi. Spisestua både pga arven og fordi jeg faktisk synes den er veldig pen. Moderne og in er den neppe I morgen er siste dag på jobb for i år Bare 3,5 time da apoteket på Ulefoss bare har oppe fra 10-13:30 på lørdager. Håper på tur i dagslys etter jobb! Lenge siden sist.

Ja, det er dessverre ulike kulturer for hvor åpen en skal være. Jeg kontaktet en utenlandsk oppdretter fordi jeg var interessert i en av deres hannhunder med utgangspunkt i stamtavla, men jeg ville vite mer - som en start røntgenstatus på søsken, helse og levealder på mor, og info om avkom så langt. Svaret var info om de få som var frirøntget og ellers var alt perfekt, ingen sykdom, ikke noe å utsette på avkom verken eksteriørt eller mentalt, alt var bare amazing. Slike stoler jeg ikke på. Ingen har så suksess at det ikke er noe å utsette på. Da er de enten kennelblinde eller lystløgnere. Enhver kombinasjon ercen kalkulert risiko, men en kan redusere usikkerhetsmomentene. Jeg ville for eksempel ikke paret to importer med mye ukjent, og gjør jeg en risikokombinasjon safer jeg i neste generasjon. Tispa jeg inseminerte før jul har dansk far og tysk farfar med mange hunder i den delen av stamtavla som jeg ikke har møtt live. Derfor er det viktig for meg at hun kombineres med noe traust og norsk jeg selv har klappet på i flere generasjoner. Jeg bruker egne kombinasjoner og planer som eksempel for ikke å snakke om andre konkrete kull, og for å eksemplifisere hvordan jeg tenker. Ikke fordi jeg tror jeg sitter med fasiten, men jeg gjør det som føles riktig i min kontekst og med mitt utgangspunkt. Ulike raser har ulike utfordringer, så det er vanskelig å gi en universell anbefaling. Jeg har ingen tro på en nulltoleranse for enhver form for innavl. Men hvor grensen går for hva som er greit og hva som er ugreit er ikke støpt i sement.

Jeg bestemte navn på både Glam og X'en. X'en hadde ingen rammer, bare bokstav. Glam skulle være kjendis på A. Jeg spurte om hun hadde navn, hvis ikke hadde jeg forslag - og det ble sånn. Jeg foreslo også 17 navn til hans fem valper hos oppdretteren sin, og hun brukte tre av dem. Men hun kan jo ha hatt de på blokka fra før av for alt jeg vet. Jeg, derimot, er foreløpig kjip oppdretter som setter stamtavlenavn selv. Hudson ble eksportert til oppdretter og utstiller, og hun fikk velge mellom to navn. Jeg hadde tema på kullet, og da passet det ikke inn det hun hadde begynt å tenke på. Det var Faraway Flyer eller noe sånt kjedelig. Jeg har 47 navnekandidater til H-kullet, så det skal noe til for at valpekjøperne trenger å foreslå flere. Jeg vil ha navn som gjør at hunden skiller seg litt ut og er lett å identifisere. I en periode var det tre Ronja i utstillinsmiljøet i rasen. Hvem vant? Ronja. No shit. De må gjerne kalle henne Ronja til hverdags, men folk skal kunne finne igjen hunden i DogWeb uten å pugge registreringsnummer. Gratulerer! Er T60 "sett ned på", er det lettere å vinne med mer flashy klipp? Hjemme fra Letohallen, hvor jeg endelig fikk hilse på Monster. Valpetiden går jo så fort, jeg måtte jo få sagt hei før hun vokser seg stor :-D Jeg burde rydde og vaske litt i dag. Men sofaen var litt god nå. Klokka er jo ikke seks en gang.

Jeg vil helst at valpekjøperene kommer med stamtavlenavn sånn at de kan hete det de heter til daglig også

Gikk ut for å rengjøre hos hønene, og endte opp med å være i hagen i 45 min Jeg tok med meg mat og te ut, så fikk hundene (og kattene) leke i hagen. Strødde litt godis på plenen i tillegg, så de fikk brukt nesen sin litt mer enn hva de pleier Melvin er veldig flink til å bruke nesen sin, han er fryktelig iherdig i måten han snuser på. Så tror jeg skal ha som mål å få prøvd noen "bruke nesen" aktiviteter med han Casper er flink han også, men Melvin er mye mer iherdig.

Jeg har ingen illusjoner om at han skal tilbringe ungdomstiden sin med å ta seg av hunden. Jeg håper for hans del at han har viktigere ting å drive med , uten at jeg vil vite alle detaljer Hvis det blir hund her hjemme før de andre dør så blir det puddel. Shiba er ikke en rase sambo ville hatt, og som sagt, det holder med en som bare jeg har ansvaret for. Puddel kan vi alle like . Størrelsesmessig er jo Nico perfekt, men en puli er ikke noe et barn - selv et eldre barn - skal håndtere alene. Det er en rase for viderekommende .Huskyen har det rette gemyttet, men selv fullvoksne menn har problemer med å holde han igjen. De vi har er mye hund på hver sin måte. Vi pratet faktisk om det igjen i dag tidlig og han var relativt mer forståelsesfull i dag Han skal ha Shiba når han flytter ut og puddel når de andre hundene blir gamle. Men da er han i full fart inn i tenårene, så da er vel hele puddelønsket glemt

Hear,hear.. Nettopp! Fyrverkeri foregår jo på den årstiden som mange steder i landet betyr mye snø/streng kulde. Mange fugler/dyr lever på sparebluss og unødvendig oppjaging/stress kan tære hardt på de knappe energireservene de har.b All bruk av raketter burde være kommunalt anliggende og salg til private forbudt/privat bruk forbudt.

Helt off topic, men synes Stormberg har god kundeservice, så om det dere har kjøpt ikke holder mål, så må dere for all del gi beskjed så de får ordnet opp i det.

Mud: barn er kanskje faktisk bedre enn tenåring, sånn mtp bruke tid hjemme og med foreldre og hunden. Det skjer mye når ungdomsskolen kommer, løsrive seg fra foreldre, søke mer ut mot venner og aktiviteter bort fra hjemmet og så kommer videregående etter det. Men ja, jeg kjenner ikke ungen din og kan jo ikke spå hvordan han blir som tenåring. Ville uansett tenkt at det kommer til å ende med at du sannsynligvis får hovedansvaret, litt som at du kan ha flaks og få en husky som kan være løs men du kjøper den med en anelse om at den alltid må være i bånd.

Hadde jeg gitt han en hund ville det ha vært når han var rundt 10 og med lovnad om at den kan bli igjen når han flytter. Jeg bandt meg tidlig med flere dyr etter jeg flyttet ut og har nok valgt vekk både det ene og det andre pga det. Kunne ønske jeg ventet til jeg var 25+ med å kjøpe hund/katt, ikke 20. En puddel er så liten at du fint kan ha en collie i tillegg når en av de andre faller fra.

Jeg kan jo det. Skal sende noen mail på nyåret og forhøre meg. Jeg har jo ikke noe å tape på det.

Hos oss pleier alle å bidra med 30-40 kr hver også kjøpes det en felles gave fra de ansatte. Ledelsen styrer med gave selv.

Det spørsmålet er litt som å drible splintløse granater i et minefelt :-D Jeg er mye mer redd for kombinasjoner med null i innavlsgrad på åtte generasjoner hvor en ikke vet noe om andre enn besteforeldre og oldeforeldre. Det er så utrolig viktig å vite hva en kombinerer, uansett. Avl er ikke matematikk, prosenter og statistikk alene. Jeg planlegger på blokka en kombinasjon som i åtte generasjoner gir en innavlsgrad på cirka 1.8 - og ett individ står for cirka halvparten ved å være representert tre ganger i kombinasjonens stamtavle. Men det er en all time favoritt for meg, en hund langt over gjennomsnittet og nærme et ideal for meg. Ved å linjeavle på den hunden øker jeg sjansen for å få noe av den i mitt kull. Det gjøres i et forsøk på å få til noe outstanding, eller i det minste (og mer realistisk) noe veldig bra. Avl handler om å bevare det som er bra og forbedre det som ikke er bra. En skal derfor vite veldig godt hva en dobler/tripler. Et annet viktig aspekt ved oppdretterarbeidet i min bok er det langsiktige arbeidet en gjør. Hvis jeg får til ovennevnte kombinasjon, så vil min keeper bli paret med en hannhund som gir stor grad av utavl. En må tenke flere generasjoner framover - og balanse. En kan risikere å male seg inn i et hjørne om en opprettholder høy innavlsgrad i generasjoner, men jeg tror en tjener på linjeavl i ny og ne for å komme mot målet - om en vet hva en gjør,og avler ut igjen for å tynne ut blodet. Mange vet ikke hva de gjør, uavhengig av innavlsgrad. Ellers er vel NKKs grense 12,5. Min raseklubb sier maks 6,25 i retningslinjene for avl, mens i RAS er det anbefalt å holde seg under 3, og statistikk viser at snittet for norske kombinasjoner i min rase ligger på rundt 1-1,5 mener jeg det var. Jeg vil heller gjøre en kombinasjon med innavlsgrad på 4-5 hvor jeg kjenner linjene godt bakover, enn å pare med en import fra Langtvekkistan som jeg aldri har hørt om kun for å få lav/nullet innavlsgrad.

De kommer seg fram :-P Slækk dag i dag som ringsekretær. Ringen skulle begynne 1000, men all oppstart var utsatt tre kvarter på grunn av vær og føre. Så jeg jobbet fra 1045 til 1200, da var vi ferdig. Jeg fikk sett omtrent alle bernere bli bedømt, spiste god lunsj, meldte meg til tjeneste i store ringen der jeg var satt opp, men de hadde nok folk, så da dro jeg hjem til hundene. Jeg har sløvet med en god film, så nå tror jeg at det er tid for husarbeid.

Det er egentlig uinteressant å snakke om innavlsgrad uten å spesifisere antall generasjoner. For mange slår seg på brøstet fordi de har null innavlsgrad, men de titter bare på tre generasjoner og aner ikke hva som ligger bak. Jeg har ikke innavlsgraden til importen min i hodet, og ikke var det noe jeg finregnet på før jeg kjøpte ham heller. 0 i innavlsgrad kan være en fryktelig dårlig kombinasjon, mens 6.25 kan være svært interessant om de rette dyrene gir innavlsgraden. Glam ligger i KoiraNet med 0.39 i innavlsgrad på fem generasjoner, men hans far er ikke finsk og ligger inne med ufullstendig stamtavle. Det mangler bare fire dyr, men det er nok, siden innavlskalkulatoren ikke får tatt hensyn til ei tispe som går igjen tre ganger - to ganger som tippoldemor og en gang som tipptipp. Så hans faktiske innavlsgrad er cirka 1. Foenix i fem generasjoner er 0.992. Hennes stamtavle i Dogweb er heller ikke komplett i fem generasjoner, men jeg vet at de få som mangler ikke går igjen i stamtavla for øvrig. Fôrtispene mine framstår med 0 i innavlsgrad, men det mangler hele 22 dyr - noen av de er gjengangere. Jeg husker ikke nøyaktig hva deres innavlsgrad er. Kombinasjonen jeg gjorde før jul er tilsynelatende 0.195, men en tipptippoldemor mangler to ganger, slik at realiteten er 0.39. Til tross for den lave innavlsgraden er det likevel en kombinasjon med en viss kalkulert risikofaktor, fordi det er flere bærere av samme sykdom. En må ikke se seg blind på tall, men vite hva som ligger i stamtavla uansett.

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller. Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

Samme her. De mente blant annet at hunder ikke blir redde så lenge de er innendørs sammen med familien sin, og at det holder å ta de med inn på et mest mulig skjermet rom og sette på radioen. Og det at folk skulle avstå fra å skyte opp raketter på ettermiddag/tidlig kveld bare fordi noen hunder var redde, det var da virkelig helt uhørt. Og det kom fra folk som er hundeeiere selv ... Og ifht avl - ja, mye kan helt sikkert gjøres der, men man kan få skuddredde hunder selv etter å ha gjort alt riktig i avlsarbeidet. Tispa jeg hadde som ble skuddredd kom fra linjer med jakthunder ... Der var det en hendelse på en treningssamling da hun var veldig ung som gjorde at hun utviklet skuddredsel.

Kan du ikke starte med å sjekke ut litt behovet, hvor vanskelig det vil være å knytte seg til en ØNH-lege, priser på utstyr osv. Finn ut om det er flere legekontor som har en ØNH-lege i fellesskapet sitt som ikke har audiograf osv. Kartlegg litt, så finner du ut litt mer du kan basere avgjørelsen din på

Nå var det vel ikke akkurat det jeg gjorde? Klaget over hvor fæle dyrlegen er som tar horrible priser? Jeg syntes det var dyrt, men jeg betaler jo, de hadde pengene på konto dagen etter. Ikke en eneste sur mine fra meg mot dem, jeg ringer vakttelefonen nestegang jeg har problemer med sykt dyr, jeg bruker klinikken regelmessig på smådyra mine. Jeg syns jeg hadde uflaks i og med at det var klinikken som hadde vakt den helga og ikke den lokale stordyrveterinæren, for da hadde prisen sett anderledes ut, for han er veldig mye billigere både fordi han har kortere kjørevei og fordi han ikke er tilknyttet klinikk. Og for meg som har stram økonomi så er 3500 myyye penger, spesielt når hesten var for gammel til forsikring. Vi har forøvrig kun vaktordning med veterinærer som kan stordyr, skal ha ekstremt flaks om det er en veternær som kan noe som helst om smådyr. Så jo, jeg syns faktisk prisen er stiv. Og kan love deg jeg hadde syntes prisen var like stiv, minst, om det var rørlegger ol. jeg måtte ringe. Det betyr ikke at jeg IKKE er takknemlig for at vet. kom og avlivet hesten min på en "fin" måte. Det betyr ikke at jeg takket veterinæren MASSE for at han kom. Det betyr ikke at jeg ikke betaler "gladelig" selv om det er mye penger, og jeg syns det er dyrt. Men jeg har da virkelig min fulle rett til å synes at 3500 for 10 minutters arbeid er stiv pris.

Jeg fikk ikke egen hund da jeg var ung, så jeg kjøpte meg to hunder i smug. Et og to år før jeg flytta ut Pappa trodde jeg bare passet hundene. Milo(altså dp'en jeg har nå) er en av de

Det du gjør kan vel knapt kalles skjerming, i den form jeg tenker på da. Jeg har lenge holdt egne hunder innendørs på nyttårsaften, som jeg også skrev på første side. Jeg tror ikke at hundene får noe positivt ut av å være med ut, selv om de mentalt er i stand til det. Det koster ingenting i planlegging eller anstrengelse å holde dem inne, så hvorfor ikke tenker jeg. Når man derimot begynner med å dra langt ut i hutteheita for å unngå fyrverkeri hver nyttårsaften eller stenge hunden inne på lydtette rom, samt gnåler ustanselig i sosiale medier om hvor grusomt fyrverkeri er for hundene, så synes jeg det begynner å bli overdrevent med mindre man har en hund som faktisk er redd.

Det er jeg enig i. Men når alt dramaet blir skrevet om i klubbladene og på nettet, så hjelper det ikke hvor mye man ikke deltar. Da får man det rett i fleisen uansett. Har heller ikke vært aktiv som medlem, så når til og meg jeg som bare får blader og følger med litt på nettet får med meg alt ramaskriket så er det for mye drama for min del

God morgen Ute er det litt sånn bobbob vær, så det frister å bare sitte stille i sofan... men vofsen skal mosjoneres og jeg må også tures. Jeg kjenner at jeg desverre blir mer voksen, og det irriterer meg... i går begynte jeg å grine når jeg så året med kongefamilien(bare det første burde jo være et varsel). jeg kan skru av radion hvis det kommer en sang jeg synes er anmassende, jeg synes unger tidevis kan lære seg bedre bruk av innestemme, og jeg avskyr glatta... jeg er blitt voksen og muggen Ang rasen i mitt hjerte... det er nok en dalmatiner... men jeg er blitt ekstremt glad i retrieverene også Lykke til til de som stiller i dag, jeg savner utstillingsverden..

Peek-A-Boo vokser og gror som kullsøsknene sine og har deltatt på et par utstillinger i vinter På valpeshowet til D4A ble hun andre beste tispe med en strålende kritikk. To helger senere var vi en tur i Sverige hvor hun ble både BIR valp og BIG2 valp, mens dagen etter deltok vi på et NHL-show hvor hun ble BIR valp og BIS2-valp Nå er det ny runde med utstilling - først på Letohallen, og der etter en liten utstilling i Sverige Treningsmessig trener vi litt av hvert, men jobber oss inn mot LP og RLP, og til våren også bruks, men vi har ikke så dårlig tid Hun er en moro hund å jobbe med, så jeg koser meg hver dag som går med henne

Jeg sitter nå med en hund som sliter noe på nyttårsaften... Ikke panikkfrykt, men berørt så han stresser noe ****** og har det ikke bra ? Han er skuddfast opprinnelig, og var med ut på nyttårsaften (bygda) sine første år uten problemer. Men EN kveldstur ødela det hele... Vi kom under et stort arrangert fyrverkeri (Jeg ikke viste om) og han fikk panikk... Jeg tviholdt og lå i ei grøft ? Etter den hendelsen har han blitt skuddberørt og reagerer på raketter OG lysblinkene til rakettene... Han reagerer dog ikke på tordenvær... Jeg fikk hvertfall erfare hvor fort ting kan snu ? Hvert år er det hunder på rømmen på nyttårsaften, livredde katter, andre dyr som sliter, mennesker som sliter noe ****** også... Mange blir skadd! Nei... jeg syns fyrverkeri for hvermannsen burde blitt forbudt! Hver enkelt kommune burde hatt ansvar for å arrangert ett stort og fint fyrverkeri... Da kan de som vil se få oppsøke dette, de som ikke takler det kan holde seg unna og de som har dyr å skjerme får gjort dette ?

Hoggestabbe og øks er rimelig sikkert og kjapt.