Leaderboard

Det var jeg som har vært snill i år Fikk tilbakebetalt for ungufør for alle årene jeg har vært på aap. Julaften kom tidlig i år, for dette var ikke forventet overhodet! Jeg er i sjokk for å si det mildt

Så sant!

Sheltie, nå med hover-mode Jeg ser en viss mor/datter-likhet her, samme intelligente uttrykket

En svensk kommune tester ut lysshow på nyttårsaften for å skåne dyr etter forslag fra innbyggere : https://www.vg.no/nyheter/sverige/kommune-dropper-fyrverkeri-paa-nyttaarsaften/a/24175479/

Jeg fant ikke dette bildet som sirkulerer nå, men https://forskning.no/barn-og-ungdom/2016/11/antall-barn-som-dor-halvert-pa-20-ar Edit; jeg fant: Teksten til bildet; ikke jeg som har skrevet; "Vi satt i baksetet uten bilbelte, men det gikk jo bra med oss" "Alle mine barn sov magen, og de overlevde" "Vi lekte alene hele dagen, og det gikk fint" Men gjorde det nå egentlig det? Problemet med "det gikk bra med oss" er at "oss" kun inkluderer de som fortsatt lever. De som faktisk døde kunne nok fortalt en annen historie. Så og si alle typer dødsulykker hos barn har blitt kraftig redusert de siste 70 årene. For den mest utsatte gruppen, gutter under fire, er risikoen for å dø i en ulykke en niendedel av hva den var på 50-tallet. Drukning og trafikkulykker har vært verstingene. Årsakene til at dødsfallene har blitt redusert er mange og kompliserte. Det er vanskelig å kvantifisere hvor effektive de ulike tiltakene er, men forebygging gjennom bl.a. færre og sikrede brønner, svømmeopplæring og bruk av redningsvest bidratt til færre tilfeller av drukning. Tryggere biler, bedre sikring i bil, bruk av sykkelhjelm og mindre biltrafikk nær boligområder og der barn ferdes har bidratt til at færre dør og skades i trafikken. Og ikke minst leker barn sjeldnere uten oppsyn. Antallet krybbedødtilfeller stupte etter at foreldre ble rådet til å legge barnet på ryggen (og ikke på magen som tidligere ble anbefalt). Mye av dette er ting foreldre selv enkelt kan ta ansvar for, men det blir altså tidvis møtt med motargumenter basert på egen, anekdotisk erfaring. Bildet viser de verste tiårene for tre ulike dødsårsaker for barn i alderen 0-14 år, sammenlignet med dagens situasjon. Det gikk ikke bra med alle. Det gikk ikke alltid fint. At noen overlevde kan også bety at de har hatt flaks, ikke at det de gjorde var ufarlig. Det er ikke spesielt fornuftig å bruke sin egen, smale erfaring og hullete hukommelse til å kritisere råd basert på statistikk og kunnskap. Det er usaklig - og potensielt livsfarlig. Bruk hjelm, refleks, redningsvest, bilbelte og bilsete tilpasset barnas alder. Følg de offentlige anbefalningene for å forebygge krybbedd. Lær ungene trafikkreglene. Ikke la ungene leke på potensielt farlige plasser uten tilsyn. Følg med. Sjansen for at det "går bra" er faktisk større da. - Merk: grafikken inkluderer kun dødsfall, ikke skader. Selv om det alltid burde være et mål å ha så få dødsfall og alvorlige skader som mulig, er det ikke nødvendigvis fornuftig å legge opp til en barndom som er skadefri. Barn trenger erfaringer, men det er en vanskelig balanse å finne. Som professor Gunnar Breivik sier til SSB: "ulykker [er] tegn på barn som lærer og får glede gjennom livsutfoldelse og utprøving. Vår sikkerhetstenkning og det faktum at barn tilbringer stadig større del av sitt liv i voksenkontrollerte sammenhenger frarøver barna vesentlige goder. Passiviseringen kan også redusere helsen deres, mener han. Vi må ikke glemme den tryggheten som ligger i å mestre også det som ser farlig ut." (https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/tryggere-men-kanskje-kjedeligere) - Kilder og videre lesning: Tallene er hentet fra FHIs dødsårsaksregister: http://statistikkbank.fhi.no/dar/index.jsp?headers=DAAR&stubs=EU_SHORT_CODE&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=DODSFALL_value&ALDERslice=99&layers=KJONN&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F129.177.219.15%3A80%2Fobj%2FfStudy%2Fd1-dodsaarsaker&DAARsubset=0%2C1951+-+2015&ALDERsubset=99%2C2%2C3+-+4&DAARslice=0&mode=cube&v=2&virtualsubset=DODSFALL_value&KJONNsubset=x&EU_SHORT_CODEslice=0_0_x&KJONNslice=x&measuretype=4&language=no&cube=http%3A%2F%2F129.177.219.15%3A80%2Fobj%2FfCube%2Fd1-dodsaarsaker_C1&EU_SHORT_CODEsubset=0_0_x%2C16_1%2C17_1_1%2C17_1_3&top=yes Drukningsstatistikk fra Norsk Folkehjelp: https://www.folkehjelp.no/Presse/Drukningsstatistikk Tryggere, men kanskje kjedeligere https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/tryggere-men-kanskje-kjedeligere Årlig dør 50 barn på grunn av ulykker https://www.nrk.no/norge/arlig-dor-50-barn-pa-grunn-av-ulykker-1.12937289 Å være barn har aldri vært tryggere https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/1qzzl/A-vare-barn-har-aldri-vart-tryggere Færre barn dør i ulykker http://forskning.no/barn-og-ungdom/2008/08/faerre-barn-dor-i-ulykker Forebygging av krybbedød (Landsforeningen uventet barnedød) https://www.lub.no/forebygging/forebygging-av-krybbedod Slik sikrer du barna best i bilen (Trygg trafikk) https://www.tryggtrafikk.no/tema/sikring-av-barn-i-bil/

Sånn, nå har jeg bestilt julegave til meg selv. Et lite maleri på lerret av Bamsefaren. Bestilte herfra. Det er kvalitet!

På tirsdag 20.30 tar svindejegerne på tv3 for seg oppdrettere, valpefabrikker og ulovlig importerte hunder. "I denne episoden tar vi tak i folk som driver med ulovlig import av hunder. Vi møter ofre som har kjøpt hunder som ikke er friske og sitter med dyre veterinærkostnader. Vi kartlegger dyreoppdrettere som oppbevarer hunder under ulovlige vilkår og vi konfronterer en som har drevet ulovlig hundeimport over lengre tid." http://www.tv3.no/svindeljegerne

*Notere ned i boka...* De er forresten også kjempefine med tanke på å skremme unger på Halloween!!! Multifunksjonelle altså... eller dual purpose kanskje

Godt å ha en mamma som sleper meg ut døra og finner på ting når livet ikke er helt bra .

Altså... ingen som har skrevet her på 3 timer??? Da tror jeg vi trenger et høstbilde eller to... bare fordi...

Da har vi vært hos veterinær og kjøpt noge å spraya på Vi skulle tilbake til veterinær på Onsdag! Takk så mye for hjelpen dere.

Fant noen bilder av Dina som valp. Herregud, så søt!! Og som jeg savner henne enda... Selv nå 9 år etter at hun måtte avlives...

Mine drar ikke inn et eneste blad... helt sant Akkurat DET er jo i grunnen litt krise Som 2ne sa - barnedødeligheten var vel temmelig mye høyere før - både av den ene og andre grunnen At noen av oss overlevde er jo fint, men mange døde også

Jeg antar at han er en ung hannhund? Da er det ofte ikke så himla lett å trene dem. De har grøt i hodet og dotter i øra. Løsningen er jo at han IKKE får sjansen til å være atal eller gjøre ting du ikke vil han skal gjøre. Ergo er det bånd som gjelder. Inntil han hører på deg, så har du ham i bånd. Da får han ikke sjansen til å belønne seg selv. Hva gjør du når han er dust? Får det konsekvenser for ham? Da min hannhund var rundt 1-1,5 år, var han et brødhu'e. Det eneste vi trente på på hundeklubben, var kontakt kontakt og kontakt - og lek for å forsøke og få noe som helst fokus på at JEG var kulere enn alt annet rundt. Omtrent all annen trening var utelukket, fordi han skulle ha med seg det meste annet som foregikk på treningsbanen.

Vi våkna til vinterens første ordentlige snøfall idag, så fort jeg åpnet døra og Nano så det startet han en 15min lang raptus, og har hele dagen mast om å få gå ut, helt i 100, snø er visst gøyale saker

Negativ til hele klokkestillinga kjenner jeg, er nå kjempetrøtt og klokka er ikke ti en gang. Hvorfor kan vi ikke bare ha sommertid hele året?

Lært seg hvor maten kommer fra her i hus

Det er akkurat slik jeg føler meg om morgenen også, og derfor får jeg ekstra dårlig samvittighet når jeg må vekke han halv sju på morgenen for å gjøre meg klar til jobb

Jeg er elendig til å gå på ski - bortoverski på flata er min ting (selv da tryner jeg regelmessig), men det å gå på ski med hund er finfint. Da står hunden for framdriften og jeg må bare tenke på å svinge og holde meg på beina. Jeg går der det aldri er folk og har hunden løs i nedoverbakker Sykling er også fint, springer tar av for mye og feks to bånd, et i springeren og et i halsbånd/grime så man har kontroll på hodet er fint i begynnelsen. Jeg stoppet også og gikk av sykkelen og holdt i hunden hver gang vi møtte andre hunder i starten. Anbefaler også å legge en del krutt på innkalling, ta med deg leke ut i skogen, gjem deg for hunden, oppdag plutselig noe morsomt (gjerne feks leken) under litt lyng og "finn" det sammen med hunden din, lær inn å stå på to bein mot et tre (jeg hadde kommandoen Hvor er katten? til Pigg) og å hoppe opp på steiner og fallne trær osv. Jeg tror at om du aktiviserer hunden din sammen med deg på tur, så forventer de at du finner på morsomme ting så det er lettere for at de orienterer seg mot deg. Snu deg og løp og gjem deg når han er på vei mot deg, dra fram en helt ny leke eller kjøttboller plutselig osv osv. Innkallingstreningen er der jeg virkelig går bananas - for det betyr så enormt mye i min hverdag å ha en hund jeg kan stole på der. Jeg har overtatt en 5 åring nå og han har grei innkalling, men han løp bort til en mann i helga (fyren så tydeligvis veldig trivelig ut) og det er for dårlig synes jeg, så jeg kommer til å begynne å trene det inn på nytt med ham.

Jeg er ganske sikker på at noen tenker sånn innimellom

Jeg er glad jeg jobber til 15 så jeg får sett litt dagslys i det minste. Avdelinga hvor jeg jobber har få kontor med vindu (vi rullerer på kontorene pga dette) og de to som har er plassert under utbygg så man får ikke sett hverken vær eller lys i løpet av dagen med mindre man går bort og bøyer seg frem. Dette gjør at jeg kjenner lysabstinensene krype seg på allerede nå . Fikk mld av ei venninne på lørdag morgen som ville komme på besøk, jeg skrev rett ut at denne tida i helgene er hellig fremover mtp turing av hunder i lys Jeg nekter å sitte inne å se ut på sola som jeg bare får sett noen timer i løpet av uka da altså. Sær hundedame blitt

Og med vintertid så drar jeg på jobb i mørket og kommer hjem i mørket, med sommertid så er det mørkt om morgenen, men jeg får iallefall litt tid med lys når jeg kommer hjem... *negativ*

Helt ærlig så synes jeg dette er en dårlig unnskyldning Mine hunder går i bånd hele året, og det er MITT ansvar å gi de nok fysisk og psykisk aktivitet. Med jakthunder er de også i stygg-god form når jakta er ferdig. Fra å jakte flere dager i uka, 7-8 timer om dagen, til kun å gå i bånd; det er ikke alltid like trivelig for meg. Ikke kan jeg slippe de løse fordi de blir slitsomme heller, da risikerer jeg at de jager vilt eller buskap og blir skutt i nødverge. Så enkelt og greit; det er mitt ansvar å aktivisere de nok, i bånd. I tillegg har jeg tre hunder, og går maks med 2 stykker om gangen. Klarer jeg det med topptrente hunder, så vil jeg tro de fleste klarer det (Dette er ikke kun direkte myntet til deg, men jeg leser/hører ofte folk si at bikkja må få løpe løs for at den skal få nok mosjon, selv om den har null og nada innkalling). Jeg har blant annet en drever hannhund. Jeg begynte å klikkertrene i januar, og ser allerede en enorm forskjell på bikkja. Han er lydhør (for en drever å være ) og interessert i å trene. Han har lært ting som jeg aldri noen sinne kunne trodd han kom til å lære. Vi har også fått en bedre hverdagslydighet, selv uten å ha jobbet for det. All treningen jeg har gjort har vært basert på frivillige atferder. Med han har det vært en helomvending. Dette er en hund som driter en lang en i hva du sier han SKAL gjøre. Veldig type "whats in it for me". Han er også i stor grad "ødelagt" fordi folk ikke har hatt kontroll på sin hund. Første angrep var i den sårbare 1årsalderen. Utagerer veldig ved passeringer, men trener vi bryr han seg ikke. Med klikkeren i hånda får jeg stort sett fanget fokuset mot meg. Det er ikke sikkert det vil ha samme effekten for alle, men for denne gutten har det vært knall Håper du finner motivasjonen til å jobbe hardt mot målet! Jeg vet hvor tungt og lite motiverende det kan være når man jobber hardt og ikke får det resultatet man helt ønsket. Lykke til!

Akkurat nå holder jeg og hundene på å tørke etter tur. Snakker om sørpevær! Hundene koste seg da, teite retrievere som de er. Og så har oppdretter oppdatert med nye bilder av valpisene, så jeg koser meg med å glo litt på de. På onsdag skal jeg muligens på første besøk. Gleder meg.

Som jeg reflekterte over i en tidligere post så er det ikke helt enkelt det der. Men for det første skal man være klar over at det er reguleringer for hva du faktisk har lov å ta opp av fisk. Generelt har staten minstemål på alle populære arter, dog ikke på makrell og sei. I en del elver er det i tillegg blitt noen vanvittige begrensninger. Feks kan røye være fredet, det kan være fritt når det gjelder sjøørret (minstemål gjelder), all holaks kan være fredet og all hannlaks over feks 80cm kan være fredet (minstemål gjelder også). Man aner jo ikke hva man får når man kaster ur snøret og fiske i slike elver må nødvendigvis produsere en del c&r. Personlig holder jeg meg langt unna sistnevnte type elv. De som driver catch and release fisker ofte med lett utstyr fordi det er mer utfordrende - fisken gir mer kamp. Det fører til mer utslitt fisk. De kan stå hele dagen og bare ta inn fisk for moro skyld på det viset. Uten noe annet formål å ha det gøy. På den andre siden så bør man, hvis man skal fiske etter mat, forholde seg til lover og regler. Det betyr at en del fisk må settes ut per fisk man faktisk fanger. Alternativet er å enten avlive alt (med de følgene det får for forvaltningen) eller å forby fritidsfiske. Så lenge man spiser animalske produkter så medfører det negative konsekvenser for dyr uansett. I min moralske bok så må målet være å minimere disse. Man kjøper ikke en ku og setter denpå bås bare fordi det er gøy å melke, og kaster melken. Selv om kuen ikke vet om du drikker melken eller ikke. Å med intet annet formål enn egen forlystelse stå å fange fisk for så å slippe dem ut er det helt motsatte av å minimere skade. Mange tusen færre fisk ville oppleve smerte og stress dersom man ikke holdt på på det viset. I min bok betyr det ganske mye, selv om jeg er smertelig klar over at det ikke betyr noe for akkurat de fiskene jeg fanger og må slippe ut. Samtidig kan man gjøre mye for å minimere stress og smerte for disse. Jeg bruker alltid knuteløs hov, enkeltkroker uten mothaker (bytter krokene eller klemmer ned mothakene på alt av sluker og fluer) og kraftig nok utstyr til at fisken kan tas inn på kortest mulig tid. Selvsagt kan man si at man bare kan la fisken svømme og spise noe annet. Noe må man spise og så lenge man ikke er veganer så innebærer det at dyr må lide. Sånn er det bare (om det er rett å spise dyr er forøvrig en mye større diskusjon som jeg ikke orker gå inn i nå). Da tenker jeg at det er bedre at jeg spiser selvfanget fisk enn fjøsfisk eller andre dyr som er avlet i fangenskap.

Bingo..

Tror det handler litt om å hjernevaske så de snur uten å tenke. Hvis de begynner å veie for og imot så er jo ingenting kulere enn tispe med løpetid. Eller i mitt tilfelle, man med fjellreven bukse [emoji23]

Såååå, det må liksom være enten eller? Kan det tenkes at de som går på jakt kanskje BÅDE synes det er moro OG synes det er flott matauk?

Jeg blir alltid sjokkert når jeg hører om folk som IKKE liker å gå tur De kan ikke være helt vel bevart Å, men selvfølgelig Jeg synes egentlig man kunne gjort det sånn på vanlige hørselstester også, jeg... det er jo slitsomt å sitte og si fra når man hører en eller annen diffus lyd som man egentlig ikke vet om kommer utenfra eller innenfra hodet

Jeg pleide å gå tur med nabolagets hunder da jeg var lita og hadde bla en bearded collie jeg ofte turet. Eiern hans fortalte at han hadde sett feil i annonsen, for det var border collie han egentlig skulle ha, men siden disse var så søte så tok han med en valp hjem allikevel han. Bearded eller border, samma det vel . At han fikk kjøpe hund er helt utrolig, periodedranker som han var. Tura aldri hunden selv og klippet han ned med kjøkkensaksa når tovene ble for ille..

Det er fordelen med turnus! Da er det alltid et par dager i uka jeg får gått tur i sola!

Jeg driver ikke på med oppdrett. Takk og pris for det, har flere ganger tatt feil av første-inntrykk, så det kan jeg ikke stole på Men det å finne en perfekt valpe-kjøper er vel umulig? Vi er så forskjellige, vi oppdrar våre hunder forskjellig, og har forskjellige ønsker. Vi er vel ikke perfekte noen av oss, alle gjør vi vel våre feil med våre hunder. (Heldigvis takler de fleste hunder våre feil, de tilgir lett, og er heldigvis stort sett fornøyd med livet) Som oppdretter må man godta at vi mennesker også er forskjellige. En nabo ble sittende igjen med alle 6 valpene fordi hun ikke fant noen som var verdig/flink nok til å kjøpe en valp av henne. 7 mellomstore hunder i samme husholdning ble nok ikke det beste livet for disse hundene... Men jeg ser i hundemiljøet at noen har høy status som valpekjøper; de trener, konkurrerer, og er kjempeflinke med hundene sine. Det jeg reagerer på at en av disse aldri har hatt en hund som har blitt mer enn 5 år. Hundene skiftes ut hele tiden; gis vekk, omplasseres eller avlives. Jeg ville heller solg en valp som skal være en familiehund (som nesten alle hunder er, uansett rase), enn å selge til en «profesjonell» som aldri blir fornøyd

Å jakte på rovdyr, handlar jo mykje om forvaltning det også. Her har i vert fall bestanden av hare, rype og anna småvilt økt det siste året, etter at det vart tatt ut ein del rev og rovfugl.

@tillien For et forfriskende ærlig og innsiktsfullt innlegg Jeg synes ikke du har noen grunn til å føle deg dobbeltmoralsk. Det ER stor forskjell på å drepe for å drepe, som er det man gjør med rovdyr, og å drepe for å nyttegjøre seg skrotten. Og å kaste ut igjen småfisk man får på kroken, vel og merke om de er sånn nogenlunde hele, handler jo om å forvalte. Man må la fiskene bli store, og småfisk er det jo ikke mat i. Jeg er helt enig i at intensjonen og motivasjonen er avgjørende. Som jeg skrev tidligere, hvis det går på prestisje og med trofeer som motivasjon, så burde man henge både hagle (eller hva fankern man skyter med, jeg har ikke peiling på våpen) og fiskestang på veggen. Da er man rett og slett ikke egnet for jakt eller fiske.

Jeg har et noe ambivalent forhold til jakt selv om jeg er jeger selv. Og jeg ser at jeg muligens har vanskeligheter med å argumentere rasjonelt for det. Det er ingen i Norge som trenger å jakte for maten sin del. Jeg jakter fordi det er spennende. Det gir meg altså mer enn å gå ut å se på blomster. Eller å fotografere. Det gir spenning, motivasjon til å komme seg ut på lengre turer med flotte naturopplevelser. Spenningen og motivasjonen ligger i å kunne skaffe en ren, utsøkt råvare som kan deles i hyggelig lag med slekt eller venner senere. Spenningen ligger ikke i å drepe. Jeg kunne ikke gått ut å jaktet på noe som ikke gav meg noe ekstra. Noe ut over selve turen. Tenkte feks på å jakte rødrev da det trengs, men all den tid jeg ikke vet å nyttegjøre meg av rødreven så føles det helt meningsløst. Ambivalensen og dobbeltmoralen ligger i at jeg rett og slett blir forbannet på jegere som feks jakter ulv og gaupe. Spesielt gaupe. Det at jeg sier «spesielt gaupe» er jo i seg selv et tegn på at jeg er på litt følelsesbasert grunn her. Det er det fineste dyret jeg vet, og jeg blir bokstavlig talt kvalm over at folk står på venteliste for å få drepe dem. At de skal glede seg over å ta livet av et dyr uten noen bruksverdi. Som egentlig er truet i tillegg. Jeg jakter altså selv fordi det er spennende, men tåler ikke at andre gjør det fordi jeg liker akkurat de dyra så godt. Og forsvarer denne tilsynelatende (?) dobbeltmoralen med at det hele er mer høyverdig når man kan bruke dyret til noen spesielt og hyggelig i etterkant. Jeg er ikke sikker på om det holder 100% vann som sagt, men det er nå slik jeg føler det. Jeg har lingnende tanker om fisking. Jeg forakter at folk driver planlagt catch and release, feks. Jeg skjønner ikke hvordan det kan forsvares. Å dra på tur for å plage fisk liksom. Samtidig så gjør jeg jo det selv - det slippes ut en del fisk som jeg ikke anser som matfisk (for liten, feil art) per sjøørret jeg sitter igjen med. Så jeg gjør jo mye av det samme, men føler jeg kan forsvare det moralsk siden målet er noe annet. Matauk i lag med gode venner. Igjen er jeg ikke 100% sikker på om argumentet mitt holder vann, men så langt har jeg tenkt at det gjør det. Og jeg ser jo at det er en rød tråd med tanke på hvordan jeg dømmer folk og handlinger ellers i livet også: jeg er veldig opptatt av at folk har og ting gjøres med gode intensjoner. Det er av og til viktigere for meg en det endelige resultatet. Ellers mener jeg trådstarter lager et litt dystert bilde av hvordan det står til med jegerstanden i Norge. De jeg kjenner er sort sett fornuftige jegere, med gode holdninger. Selv om det nok er mye rart der ute også. Det jeg er enig i, og som jeg også ser tendenser til hos ellers fornuftige folk, er den grådigheten. Folk poster bilder etter å ha slaktet 60-70 ryper på en dag. Etter god hjelp av et par settere som har støvsuget terrenget. Det gjør meg kvalm. Like kvalm som når folk har dratt opp 20 store sjøørret på en kveld. Hvorfor kan man ikke bare stoppe når man har fått seg et par gode middager? Så blir det mer til alle istedenfor at rype blir gammel eller sjøørret ligger og blir harsk i fryseboksen. For det er det som skjer med verstingene. Til syvende og sist, så lenge jeg har valgt å spise kjøtt og fisk, så spiser jeg aller helst selvfanget. Skulle gjerne kommet dithen at jeg var selvforsynt med kjøtt og fisk, men så lenge jeg bare jakter rype så er jo det relativt urealistisk. Har imidlertid klart å være selvforsynt med rød fisk noen år, og det føles godt - jeg er ikke noen stor fan av oppdrettsnæringen. Da vet jeg at maten ikke er et resultat av langvarig dyreplageri. Jeg har ingen respekt for meninger (rundt dette temaet) fra folk som spiser kjøtt, men som samtidig er i mot jakt. Det gir ingen mening og er noe av det første jeg spør om dersom noen uttrykker noe negativt rundt det å jakte.

Oppdrag nr. 5 I dag tok jeg bilder av en gjeng med kjempeherlige kattunger. De var fra 4 forskjellige kull, men koste seg masse sammen alle. Da jeg kom lå alle i en haug på sofaen og sov, så herlige ^^

Sikkert mange som synes mine valper får rare navn også Litt annen stil en disse AH navnene riktignok, men selv om mange av mine navn er ganske vanlig blant SH folket så er de ikke nødvendigvis så vanlige blant alle andre raser. Men skjønne er de uansett navn, her er hann 1, 1 uke gammel (han får ikke navnet sitt før han er litt eldre for jeg vet ikke hvilken av valpene som skal hete hva enda)

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering, bare sånn i tilfelle andre er i samme situasjon og lurer på hvordan det utviklet seg. Nå er alt utrolig mye bedre. Huskyen blir 11 måneder i morgen, og har blitt 100% roligere den siste måneden. Nå sover han 16-18 timer i døgnet, i motsetning til 7-10 timer som han gjorde før. Bitingen har nesten avtatt helt. Han er glad og fornøyd så lenge han får en joggetur på formiddagen og en joggetur på kvelden før sengetid. Nå er eneste utfordringen å få han til å klare å være alene, og det har vi endelig tid og overskudd til å trene på, nå som han ikke er så vanskelig lenger.

Det er vel når man skal selge ting "offentlig" man oppdager at: 1) Livets harde skole har store mangler i læreplanen 2) Normal høflighet ikke er medfødt 3) Alt for mange aldri stilte seg opp i køen da IQ skulle deles ut

Kontakt kontakt kontakt. Og innkalling innkalling innkalling. Også må jeg si jeg ble litt frustrert, for det er så utrolig kjedelig å ha en redd hund som blir enda reddere andre hunder fordi løse hunder springer bort til de (selv om de bare vil leke). Hadde nok prøvd å ha hunden i bånd til jeg var mer sikker på at innkallingen virket, spesielt der du kan møte folk og hunder.

Jeg holder akkurat på å lese boken Control Unleashed for andre gang, og kan anbefale den. Den startet som et opplegg for agilityhunder som stakk av banen og slikt, men er generelt et bra treningsprogram for å få god kontakt med hunden din og kontroll når den er løs. Det som skjedde på turen din er ganske klassisk. En litt vanskelig innkalling - ok. To litt vanskelige innkallinger - krever mer. Tredje vanskelige innkallingen - greier ikke mer. Ellers så må du selvfølgelig også trene MYE kontakt og innkalling generelt, men den boken gir veldig mange gode verktøy for hunder som kan være opptatt av andre ting.

Nøtteknekkeren er min venn når jeg sliter med vrange bruskorker Det burde jo nesten ha stått i utlysningsteksten på jobbene: Kontor MED vindu Det ante meg vel at det var noe sånt ja Kanskje hun kan LÆRE seg å like tur? Hvordan i all verden gjennomfører man hørselstest av person i narkose? Wow !!! Det er jo bare helt supert da

Sånne er jo egentlig valpekjøperen fra H... De blir aldri fornøyd, de finner feil på alle bikkjer - og det er alltid BIKKJA det er noe feil med, de har vondt for å innse at det KANSKJE, muuuuligens det er eieren som driter på draget gang på gang. Jeg har bare internasjonale champions hjemme... doble internasjonale sådan... Mine fire siste av rasen har alle vært det... Nå har jeg ikke dratt inn andre hunder i heimen da, så jeg har ikke noe "rask" som har blitt verken avlivet eller omplassert til fordel for en ny stjerne. Som jeg vel har skrevet noe om før - ett eller annet sted: jeg kjøper meg hund, det er DEN hunden jeg har å jobbe med. Fungerer den ikke til det jeg hadde håpet på, så får vi vel heller finne på noe annet å drive med som både hunden og jeg liker. ... går og pusser glorien

Oh yes... Har ikke tall på hvor mange mail jeg får om folk som ønsker seg en blue merle tispe med blå øyne... Og sure blir de gang på gang når jeg forteller at jeg ikke selger hund etter farge. Det står også presisert på hjemmesiden min. Utover det, så tror tydeligvis veldig mange at de selv kan komme og velge seg en valp (enda det også står på hjemmesiden min, og er det noen tvil, så får de vite det ved første svaret jeg sender etter henvendelser). Jeg har ombestemt meg én gang, og det ved tredje besøket. Da kom det fram at valpekjøperne hadde løyet/holdt noe skjult for meg, som ikke var så hyggelig. Jeg hadde ikke guts til å si noe rett ut der og da (jeg var enda rimelig fersk som oppdretter), men jeg fikk dekket over det med delvis sannhet, iom at jeg faktisk var litt i tvil mellom to av valpene mtp størrelse og hvilken jeg beholdt. Jeg har også angret et par ganger i ettertid. Et par ganger pga folk ikke har vist seg å være det de utga seg for, og et par ganger fordi jeg skulle ønske jeg hadde beholdt selv istedenfor å selge, men det får jeg bare svelge. Valpekjøpere og all jobben rundt det er jo det som gjør at jeg ikke har kull oftere enn jeg har, for det er jaggu tidkrevende.

Jeg husker for en del år siden så søkte vi om å få importere fire afrikanske syvsovere fra Sverige. Vi sendte en veldig godt dokumentert søknad til Miljødepartementet. Vi fikk avslag med begrunnelse om at de ville være en fare for vår fauna. At syvsovere går tvert i dvale, og dermed dør om det skjer uforberedt, når det kommer under 18 grader, altså 360 netter her i landet, hadde ingen betydning. Men disse oppdretts-endene vil overhodet ikke påvirke faunaen? Neeeeiveeeel...

Mønstersrtikken er ujevn og strikkefastheten på mønster vs glattstrikken er bare lol. Men jeg klarte det!! Har ikke skylt den opp enda, ville bre skryte litt Håper på litt bedre bilder i morra, for da skal den i bruk også

Selvsagt!! Dette er faktisk strengt regulert. Både med maks antall dyr på terreng, og hvilket dyr som kan tas. Jeg har ingen problemer med å forstå at en stor taggokse er svært å få felt, men er den tatt på kvoten så får du ikke felle det samme hvor mange taggokser du ser under jakta... I år feks, så fikk vi ikke noen taggokser, og bare tre ungdyr. Det er også strengt regulert i forhold til dette med å skyte kua hvis hun går med kalv.. Jeg bor midt i jaktland, og mer eller mindre alle vi kjenner lever og ånder for jakta. Men, alle faller også inn under denne kategorien... De er også forvaltere, og de er opptatt av dyrelivet- ikke bare å plafre ned. Når det var lov så donerte samboer lett rundballer iløpet av vinteren når det var på sitt kaldeste, og la til og med igjen halm histen og pisten. Ikke bare fordi han ønsket å ha gjenlevende dyr til året etter, men fordi han oppriktig ikke ville at dyra skulle sulte ihjel iløpet av vinteren... Og akkurat det samme med saltstein. Han er også den som mumler noe om drittfolk som ikke klarer å la fyrverkeri være fyrverkeri, fordi han har sett livredde rådyr, og livredd elg. Jeg møter mange flere av de som jeg vil kalle dyrevenner blandt jegere, enn blandt den generelle befolkningen som liker å dele ting histen og pisten på facebook men har ingen aning om hvordan livet i skogen egentlig foregår. I vårt jaktlag har folk blitt kastet ut fordi de ikke var flinke nok til å beregne, og hadde feilskudd gang på gang. De er opptatt av at man skyter bare hvis man er sikre, man plafrer ikke for å plafre liksom... Selvsagt skjer det ting noen ganger, men triggerhappy personer er sjeldent velkommen på jaktlag. (og herlighet så mye merjobb de skaffer...)

Jeg var hos en hundeløs venninne og spiste middag i går. Hun hadde vært i møter hele dagen og manne hennes var hjemme med barnet. Naboene hadde tatt med seg barnet dems og sitt eget på tur og han nevnte at han hadde fått ryddet mer enn han trodde fordi han fikk litt barnefri. Gulvene deres var jo skinnende rene, så jeg bemerket at han tilmed hadde vasket gulvet. Men gulvene var ikke vasket på 2 uker de. De vasket gulv hver tredje uke. Hver 3 UKE!! Ellers bare støvsugde de. Wtf!!! Går det 3 DAGER i mellom hver gulvvask her så ser gulvene helsefarlig ut. Noen ganger føler jeg at de hundeløse lever i en annen alternativ virkelighet. Og noen ganger er jeg misunnelig. Nå skal jeg vaske gulv , vi har akkurat vært ute å gått 2 timers tur i noe som kjentes som lett storm. Tipper gulvene mine er rene i nøyaktig 4 timer fremover. .

Oppdrag nr. 4 er av en utrolig herlig, ung, hannkatt ved navn Teddy. Han ble fanget inn ved en bensinstasjon rundt 4-5 mnd. gammel. Han var kjemperedd da fosterhjemmet fikk han. De hadde han enda i kattefella da hun fikk han hjem, og da de slapp han ut på badet så løp han rett opp den fliselagte veggen på badet Nå er han rundt et år gammel og har kommet seg veldig. Veldig kosete og grei med fostermor og familie, men fortsatt veldig sky ovenfor fremmede. Jeg pleier alltid bruke litt tid til å la kattene bli kjent/vant med meg før jeg begynner å ta bilder. Denne gutten var matvrak, så jeg fikk noen godbiter som jeg kasta bort til han. Etter noen minutter turte han å komme bort og lukte på hendene mine. Fostermor var imponert over hvor fort han turte å komme bort til meg, normalt sett gjemte han seg når de fikk besøk. Etter et kvarterstid fikk jeg klappe han og da var det gjort. Da jeg dro derfra etter en time hadde jeg hatt han liggende på fanget mitt Da vi skulle gå satt han i vinduet og så på når jeg hadde ute hundene. Mine synes katter er kule, så de lukta på hverandre og hilste gjennom vinduet ^^ Hadde det ikke vært for at jeg 1: ikke kan ha katt nå og 2: jeg kjente at jeg begynte å reagere på han etter den korte tiden sammen, så hadde jeg tatt den katten. Så utrolig kul katt! Kjempenysgjerrig og veldig hundete. Reagerte når jeg lagde smattelyder for å få oppmerksomheten etc(de fleste kattene bryr seg lite om det ) Dagens favorittbilde ^^ Det står ikke på lysta du! Det handler nok mer om økonomi og tid dessverre. Dette gjør jeg jo helt gratis, hehe Hadde mer enn gjerne reist lenger om jeg hadde hatt muligheten!