Leaderboard

Seee kjekkasen min da Akkurat nå ligger han på ryggen i sofaen med labbene rett til værs. Ser ikke like kjekk ut. Men fortsatt veldig søt.

Vet du, hele situasjonen er så ekstrem, og jeg tror at du en vakker dag våkner og ser det. Han lover deg å være hjemme siden det er den siste helgen på en stund dere har sammen, så driter han i det og går ut med en kompis likevel, og så skal du stå opp i natt og være sjåfør?! Ser du ikke selv hvor grundig du blir tråkka på?

HELG! Og vet dere hva, akkurat nå står OPPVASKMASKINEN OG GÅR Det er helt magisk!

Ikke noe å si unnskyld for. Gud bedre så mange ganger jeg har sippet på sonen selv! Men du, du KAN leve uten han. Det kjennes kanskje ikke sånn nå, men det kan du. Jeg brukte mange år selv på å skjønne at joda, jeg kan klare meg helt fint uten gubben. Klart jeg ville foretrukket å leve med ham, men nå blir det jo ikke slik. Og klart det skremmer livskiten av meg å vite at jeg skal sove alene, stå for alle utgifter alene, spise alene (fordi jeg vet hvor lett det er for meg å bare la være å spise), ja det skremmer meg å bare vite at jeg kommer til å stå helt alene. Men jeg klarer også å se at det faktisk kan være bra for meg å slippe å forholde meg til en som blir sur når jeg stiller spørsmål han ikke har lyst å svare på, jeg slipper å føle meg ansvarlig for hans humørsvingninger, jeg slipper å måtte legge til rette for ham hele tiden. Jeg kan dra på ting uten å måtte ta hensyn til en som ikke vil være der og surmuler flere uker i forveien. Jeg kan gjøre ting jeg har lyst til og be folk på besøk, jeg kan legge meg i normal tid, jeg kan stå opp når jeg våkner uten at noen blir sur fordi jeg bråker med kaffemaskina. Jeg har bare meg selv å rydde etter. Og når jeg bryter sammen i gråt og blir liggende slik du gjør nå, slipper jeg å ligge der alene fordi han er for såret i stoltheten sin til å gidde å si unnskyld eller trøste meg. Si fra. Fortell ham hvordan dette faktisk er for deg, fortell ham at det faktisk går utover følelsene dine for ham at han velger deg bort på den måten. Fortell ham at om forholdet deres skal vare må begge velge hverandre. Akkurat nå velger han kompis og fest foran deg, og det er ikke greit. Noen menn må bare få det inn med t-skje, om igjen og om igjen, før de skjønner at de må forandre på ting. Og noen skjønner det aldri.

Hvorvidt man er skikket til å løpe for å plukke en unge ned fra et gjerde, handler mer om reflekser og reaksjonsmønstre enn fysikk. Det hjelper nemlig ikke en dritt å være topptrent om man er av den typen som fryser i en krisesituasjon. Ergo vil en tjukkas som meg, som reagerer lynkjapt når krisa er løs, og som faktisk legger inn et adrenalingir når det trengs, plukke ungen ned i tide, mens den slanke, gulrotknaskende maratonløperen ved siden av fortsatt står og lurer på hva som skjer og hvordan man skal reagere.

Å være overvektig er ikke synonymt med å være uskikket fysisk til å holde følge med barn. Heldigvis.

Se så koselig det er utenfor hønsehuset vårt

Brit care funker supert her. Tjukkasen holdes slank og wannabetrekkhunden fóres opp litt med litt ekstra v&h når det er nødvendig. Nå driver de å spiser opp pro plan fóret jeg fikk, skrekk og gru så mye dritt! Kan vel ikke stemme...? I dag har vi vært på fjelltur for første gang etter prolaps og lang sykemelding. Det var alldeles nydelig!

Det er faktisk helt motbydelig. Hun har en kropp som alle andre. Den er hennes og ingen andre sin business. Det er jo for øvrig hodet hennes som skal styre landet og ikke kroppen hennes.

Avlastningshjem for en herlig gutt på 11 år med downs i helga. Og nå sitter vi og ser barne-tv, jeg, han og Noor Hjertet mitt bare smelter når det kommer til samhold mellom barn og hund/dyr. Har vel nevnt det her før og

Jeg sovna av til konferansen i dag jeg. Men det er det jo ingen som vet eller får vite, siden jeg sneik meg inn etter en pause. Heidi, den evige ungdomsskoleelev.

Det som er litt for enkelt er at man setter likhetstegn mellom overvektig og handlingslammet. Det er ekstremt overfladisk å tro at en overvektig persons matvaner overføres til barnehagebarn, basert på denne personens utseende. Nå skal jeg være litt ærlig. Da jeg var fem år, jeg gikk altså i barnehage, visste jeg utmerket godt at det å være tjukk ikke bare var usunt (selv om jeg ikke helt visste hvorfor på det tidspunktet), det var også frastøtende og skammelig. Jeg visste at tjukke folk var dumme, late, grådige og mindre verdt enn normalvektige mennesker. Som femåring visste jeg at det å være en tjukkas var et sosialt handikap. Og jeg var en av dem. Hele min oppvekst var preget av samfunnets forrakt mot overvekt. Jeg mistet min barndom og ungdomsår på grunn av dette. De får jeg aldri tilbake. Det var først i voksen alder jeg klarte å forstå at overvektige ikke er dorske, inkompetente, uintelligente, stygge og generelt sett svært vanskelig å elske. Jeg hadde vært sjeleglad om en "nøytral" person hadde kunnet fortelle meg i løpet av min oppvekst, at det er ok å være tjukk. Å påstå at overvektige mennesker ikke er kapable til å utføre jobben sin like godt som en normalvektig person, er i beste fall arrogant. Men det er svært vanlig å presentere slike "sannheter" dessverre. I fjor sa selv en lege til meg at det var et under at jeg klarte å jobbe. Den fikk jeg til og med slengt i trynet skriftlig. Og dette å sammenligne noens utseende med tvilsomme holdninger til mennesker og dyr? Hvordan klarer du rasjonalisere det? Fedmeregnestykket er ikke noe nytt for oss som er tjukke. Det der har jeg fått tredd nedover ørene omtrent fra jeg brukte bleier. Men har det hjulpet meg? Annet enn å dyrke enda mer selvforrakt og følelsen av å feile? Hvis jeg hadde hatt barn hadde jeg ikke ønsket dette barnet ekstra fettceller. Ikke på grunn av helserisikoen, men i frykt for at mitt barn skulle måtte gjennomgå det helvetet jeg gjennomgikk. For det kan virkelig bli farlig. Livet mitt er i hvert fall ødelagt. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forstår så inderlig godt barn og unge som ikke holder ut i konstant press og mobbing. Press og mobbing som overvektige må gjennomgå hver dag. Nettopp derfor er jeg mye mer redd for at et eventuelt avkom skulle utvikle overvekt. Tjukke mennesker er late og dumme.

Får oppdatere litt her også. Onsdag ringte plutselig en sykepleier fra fertilitetsklinikken og sa vi kunne starte opp nå om 3 uker cirka (blir vel 1-2. okt) om vi ville! Så da blir det nok uttak overgangen oktober/november på oss Håper bare på bedre uttelling og mindre mas med smerter, sykehus og drit etterpå denne gangen. Litt skummelt kjenner jeg..

Jeg fikk noe kluss med simkortet på Ipaden min, fikk beskjed om å kontakte operatør. Det gidder jeg da ikke, tenkte jeg, og begynte å rote rundt langt inne i systemene. Og så fikset jeg det! *Stolt*

I dag heiv vi oss ut på noe nytt, og det gikk faktisk ganske bra. Debuterte i Elite, og fikk en tredjeplass. Det ble mest feil pga føreren, bikkja derimot kunne det meste selv:) Nå er jeg utslitt, så skal jeg lese litt, eller bare stupe i seng??

Magebilde dag 38

Når det gjelder overfall mens man er ute å gå tur så tenker jeg at det bør være en veldig god motivasjonsfaktor for å plukke opp etter hunden sin. Skit samma i størrelsen på hunden, men hvem er dum nok til å overfalle noen med en bæsjepose i hånda? Vet hva det første jeg hadde slått med hadde vært iallefall PS så tror jeg terrieren til søster hadde bitt 300 år før min største hund (bcblandingen min - hadde innbrudd mens han var hjemme alene og han lå opp ned på senga og sov når jeg kom hjem...)

Måtte bare dele denne, synes at den var skikkelig bra.

Jeg tror ikke mengden mosjon har det spøtt å si for denne hundens eskapader. Selv om det aldri hadde falt meg inn å dele opp turen til mange små turer får ikke huskyen min 2 timer hver dag. Han får ca 1 til 1 1/2 time i hverdagen, men da går han stort sett enten med kløv eller så trekker han meg. I marsjtempo. Nå som det begynner å bli kjøligere skal vi finne frem sykkelen. Om sommeren kan jeg ikke sykle med han, det blir for varmt. I helgene får han gjerne lengre turer. Med kløv stort sett.

Hvis noen er interessert, så har jeg en oppdatering her. Eller, oppdateringen er vel mangel på oppdatering Et typisk opphold på mødrehjem varer i tre måneder, mens det kontinuerlig evalueres hvordan foreldrene ivaretar omsorgen, og hvorvidt de er i stand til å ta til seg veiledning. Dette kan også utvides dersom det går greit og de ser at foreldrene trenger videre veiledning. Slike opphold avbrytes ikke når de går bra, men de kan avbrytes hvis barnevernet ser at det ikke er mulig å hjelpe barnet i hjemmet. Musikeren og jeg har derfor bestemt oss for at nå venter vi til jul før vi tar kontakt med barnevernet igjen for å si at vi kan ta imot et annet barn hvis ikke dette barnet trenger oss. I mellomtiden har vi meldt oss på Pride-kurs for nettverksfosterhjem i november. Innen november vil vi altså enten ha baby, eller ikke vite hvordan ståa er, så uansett er det relevant. Det betyr jo at vi kan få en telefon når som helst. Men nå prøver vi å innstille oss på at det ikke skjer noe før til jul, så slipper vi (jeg ) å føle at vi går rundt og venter. Vi var på samtalegruppe for nettverksfosterhjem (vi ble bedt om å melde oss på da vi fremdeles trodde at saken kom til å være avgjort innen nå), og der var det en annen som hadde vært i vår situasjon. Der hadde mor snudd helt om og klart å ivareta omsorgen i fem år, men da ungen begynte på skolen, gikk det ikke likevel, og etter hvert flyttet barnet til bestemor likevel. Så hun kjente seg veldig igjen i den følelsen av å på én måte vente på en baby, men å ha slike blandede følelser rundt det som vi også har,. Det var godt å bli møtt med så mye forståelse.

Å akkurat dette her hadde vært nok for min del til å revurdere hele forholdet, men vi er jo forskjellig. Tenk i hvert fall gjennom om du kan leve med å aldri kunne planlegge eller avtale noe som helst med han. Det går sikkert for en stund, men etterhvert tror jeg det kan holde hardt for de fleste. Å det bør det gjøre, for det handler om respekt for partneren sin og er ikke greit. Jeg hadde blitt skikkelig forbanna.

Har du redningsvest eller bør vi ringe noen?

Men man kan jo være i like dårlig form selv om man er normalvektig. Å være i dårlig form trenger ikke å ha noe med vekt å gjøre, men om man er så overvektig at man ikke klarer å bevege seg normalt (med det er det veldig få som er), så er det jo noe annet. Jeg har hele livet blitt sprutrød og svett med en gang jeg er i fysisk aktivitet (selv om jeg ikke er SLITEN), uten at det har hatt noe med verken fysisk form eller vekt å gjøre.

Tja.. Kan det komme av det faktum at du er mann? Det er SVÆRT stor forskjell på å være mann og kvinne i mange potensiellt truende situasjoner..

Tok valpen i senga for å sove litt til. "Sove" ja... Her er det turn og trampoline med tenna først. [emoji23] Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Det er det ingen som er uenig i tror jeg, men i denne saken har fyren brutt en avtale, og det er ikke første gang. I tillegg lar han kjæresten stå opp midt i natta så han skal slippe å komme seg hjem på egenhånd. Og han vet at hun sitter hjemme og er lei seg. Han bruker henne også som unnskyldning for at han 'ikke får lov'. Gro baller da mann og stå for det du sier og gjør! Jeg hadde blitt rasende!

Vold kan jo være alt fra å bli slått til å bli tilnærmet drept, men hvis jeg måtte velge mellom pest og kolera, ville jeg nok valgt å bli slått ned framfor å bli voldtatt. Jeg skjønner hva du mener altså, jeg bare ser at selv om kvinner nødvendigvis ikke har så stor risiko for å bli utsatt for vold når de reker gatelangs, så frykter de det i mye større grad enn menn. Og når man er redd for at man f. eks skal bli utsatt for voldtekt, da hjelper det lite at det statistisk sett er lav sannsynlighet for at det skal skje. Jeg tviler vel på at menn flest er redde for å gå alene i mørket fordi de er redd for å bli slått ned, mens veldig mange kvinner jeg kjenner er redde for å bli overfalt når de går alene i mørket. Har man da en hund, så blir sannsynligvis trygghetsfølelsen mye større, i tillegg til at risikoen for å bli overfalt sannsynligvis blir enda mindre enn den i utgangspunktet var. For min del hjelper det egentlig lite at risikoen for å bli voldtatt er 0,1%, jeg blir ikke noe mindre redd av det, spesielt ikke når jeg har hatt to episoder hvor jeg har blitt forfulgt av en fremmed mann i mørket og akkurat kommet meg unna i tide. Mulig de bare ville vite hva klokka var, hvem vet, men når sånt skjer, så mister man all den tryggheten man en gang hadde. Når man i tillegg til det har opplevd andre ekle episoder, så må jeg medgi at min tiltro til vilt fremmede menn jeg møter i mørket er særdeles liten.

Uten tvil. Skjønner ikke hva voldtekt og juling har i samme setning å gjøre engang, for meg er det overgrep på to forskjellige planeter.

I motsetning til dere som snoker på hannhunder så snoker jeg på tisper, som skal parres. De tilhørende hannene er ikke endelig bestemt ennå, så de kan jeg jo ikke snoke på.

Men i jøss Feminisme er vel og bra, men det får da være måte på. Å kalle det kjønnsdiskriminering når en løpetispe ikke får være i hundeparken, er noe av det dummeste jeg har hørt denne uka. Hvis man er så avhengig av å bruke parken at man ikke kan finne på noe annet med tispa i de ukene, så har man alvorligere problemer med hundeholdet enn diskriminering.

Småtrolla er i dag 2 uker gamle, masse endringer på gang! Blå Brun Spot Lilla Gul Sort Hannhundene; Brun, Spot og Blå Tispene; Sort, Lilla og Gul

Fått hengt opp lys i hønsehuset og utenpå kommer til å se så fint ut når det blir mørkt! Har kjøpt utendørs lyslenker, så vil bli riktig så fin stemning utover høsten Gleder meg til det blir mørkt så jeg får sett hvordan det faktisk blir seende ut

Pfft..vent til hunden har rullet seg i mannskit, spist det og spydd det opp inne etterpå..DET er ekkelt det!

Hahhaa, akkurat sånn er jeg også! Når jeg skal til et sted jeg ikke er kjent (på møte, seminar eller sånt), så stresser jeg alltid veldig... også viser det seg alltid at det stresset er helt unødvendig... Jeg jobber hjemmefra i dag, og har tatt første del av lunchen for å kjøre ut bobilen og sette opp markisa sånn at den kan tørke.. også fant jeg masse godteri inni bilen som jeg hadde glemt at jeg hadde *Gumle Dumle...*

Jeg kjenner ikke til schapendoes'en så jeg kan ikke sammenligne de to rasene egentlig, men de er jo vesentlig mindre enn briarden og vil jo være litt enklere bare av den grunn selvsagt . Når det kommer til dette med utagering mot andre hunder, tror jeg faktisk en del av problemet er måten vi holder hunder på her i landet. Jeg tilbragte tre uker utenlands i sommer, både i Tsjekkia og Frankrike, sammen med mange andre briarder. Mange gikk løse hele tida og det var overhodet ikke noe problem med utagering eller aggresjon hundene i mellom der. Eierne var liksom mer avslappet til det hele, og det påvirket nok også hundene, og hundene fikk omgås mer naturlig og lære seg språk og en grei omgangsform . Men som sagt tidligere, jeg har forsøkt å forebygge slik adferd på mine hunder ved å begynne tidlig mens hunden er valp. Da går jeg med godbiter i hånda også pludrer vi oss forbi møtende hunder på tur . Det har på en måte ufarliggjort de andre hundene vi møter, valpen får gode assosiasjoner til møtende hunder - og lærer seg å passere uten å måtte hilse og styre også . Det er også en del forskjell på hannhunder og tisper synes jeg. Hannhundene har litt mer alvor i seg enn det tispene har, og er jo store og sterke - og vil pga at de er hannhunder, lettere utvikle aggresjon mot andre hunder. Jeg lar f eks ikke min hannhund omgås andre hannhunder noe særlig. Han går på tur i bånd sammen med andre hanner uten problem, men jeg slipper ham ikke i "vill lek" med andre (og kanskje nettopp pga det har han ingen problemer med å omgås andre hanner i rolige former, ikke reagerer han om andre bråker i utstillingsringen heller). Når det er sagt, så er de jo artige klovner som har masse humor og humør De er litt klumsete og ganske impulsive, jeg ler flere ganger om dagen pga disse hundene! Det er jo en grunn til at jeg har hatt rasen siden 1991 liksom .

Fin ettermiddag og kveld. Først kursavslutning også felles bursdagsfeiring for lillebror og lillesøster. I morgen skal jeg prøve meg på et fjell igjen, det er altfor lenge siden sist. Satser på at kroppen er enig

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med dette i forhold til det jeg skrev? Skal man skulle å ha fokus på fedme som voksende helseproblem? Selvfølgelig er det ikke greit å mobbe folk som er overvektige eller har fedme (eller mobbe folk av andre årsaker, det er ikke akkurat noe bare overvektige utsettes for). Jeg får kommentarer av folk rundt meg med en gang jeg blir undervektig, særlig fra folk som ikke kjenner meg godt og som da gjerne tror at jeg ønsker å være undervektig. "Det ser ikke bra ut, du må legge på deg." "Hvorfor spiser du ikke mer?" osv. Jeg kviet meg til å dusje etter trening på universitetet, fordi jeg visste at folk rundt tenkte at jeg hadde spiseforstyrrelser. Jeg sliter ikke med undervekt fordi jeg sulter meg selv, tvert om så spiser jeg alltid alt jeg har lyst på. Problemet er at jeg har veldig lav matlyst og i perioder har jeg heller ingen apetitt. Jeg syns det er kjedelig å spise, og er ikke spesielt glad i mat, så jeg har grunnleggende lav motivasjon for å få i meg mat. For å ikke gå ned i vekt må jeg kontinuerlig spise mer enn kroppen min forteller meg at jeg må, som er ganske slitsomt. Jeg ser for meg at det er like problematisk motsatt vei, så tror altså overhodet ikke overvekt skyldes latskap og dumhet. Så en dokumentar en gang der de sammenlignet hjernen til personer som alltid hadde vært normalvektige, overvektige eller undervektige. Hos de overvektige fant de at senteret i hjernen som regulerer sult var overaktivt og mettetsfølelsen underaktiv, de følte seg ikke mette før magesekken var stappet. Hos de undervektige fant de det motsatte, her fikk de beskjed om at de var mette veldig kjapt etter at de begynte å spise og lenge før magesekken faktisk var full. EDIT: Lurer på om det kan ha vært denne dokumentaren: Summary of results: All participants had trouble reaching their energy intake goals Energy-dense foods such as chocolate made reaching the goals easier Some of the subjects gained more weight than others One of the subjects gained almost no weight but increased his muscle mass All subjects returned to their normal weights after the experiment These results confirm the observations from the Vermont prison study: despite very high calorie intakes, some people have a harder time gaining weight than others. The documentary also explains how naturally thin people are able to stay thin: Appetite has a genetic basis Age, weight, and diet of the mother during pregancy influence the child's weight Eating habits learned during childhood carry on until adulthood Naturally thin people avoid excess calories instinctively People have a certain "natural weight" towards which the body aims Basal metabolic rate plays a strong role in energy expenditure The feeling of hunger is related to the number of fat cells The number of fat cells can grow but never diminish

Takk takk Jeg skjønner dog ikke selv helt hva som har skjedd, for det har gått så fort. Den kræsjen jeg hadde i fjor, som ga meg nye måter å behandle meg selv på, samt nye perspektiver på hva som egentlig er ubehagelig, i tillegg til et par andre faktorer, har gjort at jeg ikke bare holder helseangst-tendensene i sjakk, men også hjulpet kraftig på den angsten jeg har slitt med i over 26 år (som altså ikke er helseangst). Da vi flyttet for snart 6 år siden, hadde ikke jeg engang sett huset da jeg klarte å karre meg hit med alt pikkpakket mitt. For et drøyt år siden, før jeg ble akutt syk, var det en stor greie for meg bare å dra ut av bygda. Det ga meg mye angst. Men i våres smalt bryteren motsatt vei, og i mai dro jeg til Nordens ark, noe som jeg før bare kunne glemme. I sommer kjøpte jeg meg min første bil, og nå farter jeg rundt og prøver å lære meg hvordan verden egentlig fungerer nå for tiden. Endelig begynner jeg å få et liv Dette er kanskje OT, men egentlig ikke. Fordi for mye fokus på helse, og spesielt hva som er farlig og hva man kan dø av osv, kan ta overhånd. Og så er det bare så innmari dumt. For i beste fall, og merk at sjansen er ganske liten, for det er så himla mye mer man kan dø av enn kreft og hjerteinfarkt, så kjøper man tilbake den tiden man har brukt på å fokusere på å leve sunt. Og haken er at man ikke får den tiden tilbake når man er ung og oppegående. Nei, den får man når man kanskje ikke en gang husker hva man gjorde dagen før. Jeg tviler sterkt på at det siste noen tenker før de blir drept av bussen er "åh nei, jeg skulle ha trent mer, og kost meg enda mindre med sjokolade og pottis". Poenget er at man ikke vet når man skal dø, eller hva man skal dø av. Og da kan man like gjerne nyte det livet har å by på. Jeg sier ikke at man nødvendigvis skal slippe alle hemninger, for blir man for tjukk og utrent, så er det begrenset hvor mye man kan nyte andre ting enn godteri, men kan man ikke bli med venner ut og spise pizza fordi det er kreftfremkallende og/eller fetende, da vil jeg si at man allerede er syk. Og det med noe som kan være minst like problematisk som kreft, altså en psykisk sykdom. Jeg anbefaler alle, også folk uten helseangst eller annen psykisk sykdom, å lese noe av det Ingvar Wilhelmsen skriver. Det er fornuft som alle har bruk for, og som alle har godt av å tenke gjennom. Det geniale er at det ikke er noe fancy fiksfakseri med store ord og kompliserte øvelser, men rett og slett sunn fornuft og logikk, noe mange av oss glemmer når det kommer til egen helse og dødelighet.

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/RWWMW/Kvifor-stemmer-sa-mange-pa-Hoyre-og-Frp- Denne damen setter fingeren på det jeg har tenkt og følt på gjennom hele valget: "Frp og Høyre vil samtidig halde grensene inn til det ressurssterke landet vårt relativt stengt for menneske i nød. Men, kva då med klimaflyktningane? Nansen-initiativethar rekna ut at 22,5 millionar menneske årleg måtte flytte grunna vær- og klimarelaterte farar mellom 2008 og 2014. Til samanlikning er talet på politiske og sosiale flyktningar 43 millionar. Så om ein er så redd for desse flyktningane og deira såkalla trugsel mot norske verdiar, bør kanskje den blå regjeringa tenkje litt meir på miljøet vårt i staden for å opne nye oljefelt og byggje motorvegar. Fordi menneske og miljø går hand i hand."

Rart hvor forskjellig vi er skrudd sammen Jeg ville følt meg mer utrygg om jeg hadde en stor hund. Ikke samme type utrygghet, men likevel ... Jeg ville vært engstelig for at jeg ikke klare å håndtere hunden og at den skulle komme seg løs og skremme eller skade andre folk, hunder, sau osv... Det har rett og slett ikke slått meg at noen skulle komme og gjøre meg noe, og jeg synes det er oppriktig trist at noen går med slike tanker! Litt rart, for jeg har av og til tenkt at jeg føler meg trygg ved å ha hagla i hus. Men når jeg tenker meg om, så er det ikke pga en grunnleggende utrygghet. Mer noe som dukker opp om jeg fantaserer om en eller annen lite sannsynlig samfunnsutvikling som en zombieapokalypse eller noe slikt

Når jeg eksperimenterer, så bruker jeg ofte et gammelt laken, eller et plagg som skal kastes, da kan jeg prøve meg frem uten at det medfører kostnader. Selv om stoffet er av en helt annen type/kvalitet, får jeg et visst inntrykk, syns jeg. Så først når jeg er noenlunde fornøyd klipper jeg i det aktuelle stoffet.

Melder meg som lærling! Har kjøpt inn garn til denne. På tide å komme ut av skapet å prøve på noe annet enn pulsvanter, hals og babytepper

Svarer også i denne tråden. Jeg tror også jeg har fått en svært aktiv fyr av en briard. Gleder meg til han lander om noen år, for til tider er det krevende. MEN han er rolig inne, i alle fall alene. Min er glad i folk, for glad. Han spiser gjerne på de. Han har et stort "jaktinstinkt" så tør ikke lengre å ha et avslappet forhold til bånd når vi skal inn og ut av bil og hus. Ikke så mye vokt, har jobbet med det fra starten av. Men kan selvsagt boffe på ting når det er mørkt og sånn. Usikker på om min er samkjønnsagressiv eller bare dust, men foreløpig har vi et leven når vi ser andre hunder. Kan også være fordi vi har hatt begrenset muligheter til sosialisering. Jeg trener på det hver gang vi møter hunder, så foreløpig anser jeg det ikke som et stort problem og satser på at det er alderen (som så mye annet) Min hann tåler en trøkk, han tryner, reiser seg opp og fortsetter. Han er morsom og leken og teit og dust. Det går ikke en dag uten at jeg må le, eller gråte, fordi han finner på noe. Masse arbeidsvilje og jeg tror han kunne nådd langt med en bedre hundetrener. Du må ikke være redd for å støvsuge da... Også er han så glad i kos! Altså, hvis du kommer hjem til meg og gjør den feilen at du koser med han og klør han litt, ja da sitter du ikke alene resten av kvelden altså.

Men din erfaring er også viktig erfaring vet du Jeg har jo også egentlig mest erfaring med mine egne hunder, selv om jeg har sett og opplevd en del ulike briarder opp gjennom årene . Til @Angelina - jeg skrev jo en del i den andre tråden din, men du må gjerne spørre mer om det er noe du lurer på

Nja, den formuleringen er litt rar. Forsåvidt greit å si reklamasjon/garanti hvis man tolker "/" som "eller" - altså "stryk det som ikke passer". Problemet kommer når man, som her, stryker "garanti" og sitter igjen med "Avslått som reklamasjon pga km stand". Det er, i utgangspunktet, rett og slett ikke lov. Reklamasjonen går ikke på km den går på tid! 5 år! Spesielt absurd blir det når det er veldig vanskelig å se hvordan nøkkelsystemet skal påvirkes av kilometerstand. Hadde det vært snakk om totalhavari motoren, så hadde de muligens hatt en sak om bilen hadde gått ekstremt langt, mye lengre enn vanlig bruk skulle tilsi, på de tre åra. Denne bilen har jo uansett ikke gått uvanlig langt, og skaden kan altså vanskelig ses i sammenheng med kilometerstand. Det blir veldig merkelig. Nei, med alle forbehold, så ser det for meg ut som de forsøker å snyte deg. Men de må vel jo få sjansen til å forklare hvordan dette henger sammen. Ikke ta dem på ordet, be om dokumentasjon på at det evt skal være noe unntak her. Fra noen utenfor Citroen, de kan skrive hva som helst av forbehold i sine egne "avtaler", men de er ikke gyldig om det gir deg dårligere vilkår enn forbrukerkjøpsloven gir.

Den drektige, som var matvrak fra før, har blitt enda verre Er det mulig!? Feed mee hooman!

@Kåre Lise Jeg skjønner ikke hva du driver med nå? Jeg har lest alle de aktuelle artiklene forskning.no har omtalt. Du skrev at du ikke hadde lest artiklene faktisk.no omtaler (rights.no og forskning.no) og at du ikke fant den fra forskning.no, derfor postet jeg linken til deg. Ja, det er mange som er skeptiske til religion, men trusselen fra Islam står i særklasse i den vestlige verden i dag, og derfor er svært mange i Europa bekymret. Det er ikke rasisme eller islamofobi som gjør at barnefamilier i Oslo velger å flytte vekk fra steder der tettheten av ikke-vestige innvandrere blir høy. https://www.aftenposten.no/osloby/i/Bldow/Ola-og-Kari-flytter-fra-innvandrerne https://global.handelsblatt.com/politics/looking-to-germany-to-protect-the-world-order-779939 http://www.pewglobal.org/2016/07/11/negative-views-of-minorities-refugees-common-in-eu/ Kritikken mot Islam er fult og holdent berettiget og det er en skam at det ikke går an å sette lys på dette uten å bli beskyldt for å være høyreekstrem, rasist, islamofob, eller lignende. Det er reelle problemer knyttet til Islam, og det burde vært en selvfølge at samfunnet - inkludert moderate, liberale muslimer - snakket åpenlyst om disse problemene, fremfor å dysse dem ned eller late som de ikke eksisterer. Problemene med de voldelige religionene skyldes selve fundamentet religionene er bygget på. Problemet med Islam er Islam selv - det radikale Islam ER Islam, og for at problemet skal bedres må selve Islam reformeres - og det møter foreløpig stor motstand. Verden hadde hatt et stort problem dersom den kristne populasjonen flest fulgte en sann lesning av bibelen, men slik er det ikke i dag. I dag er cherry picking mest utbredt, og så ignoreres det barbariske og grusomme i den kristne doktrine. Problemene knyttet til Islam gjelder ikke bare der Islam er hovedreligion. Problemene med Islam skyldes fundamentet religionen/ideologien er bygget på - og disse grunnleggende problemene er de samme uavhengig av hvor i verden en befinner seg. Det er bred enighet om at det er problemer knyttet til alle voldelige religioner og ideologier. Det er antallet radikale muslimer som gjør at Islam står i særklasse i verden i dag, og dette må det tørres å snakkes åpent om. Radikale muslimer er estimert til å utgjøre omtrent 15-20% av den muslimske populasjonen, noe som utgjør mellom 180-300 millioner mennesker verden rundt. Det er altså snakk om enormt stor gruppe mennesker, med mål om å utslette den vestlige sivilisasjon. Radikale bevegelser utgjør en reell fare for andre mennesker - derfor er det relevant og viktig å kunne snakke åpent og ærlig om problemene knyttet til Islam. Det er antallet radikale muslimer som er bekymringsfullt.

Jeg fikk akutt lyst på pekingsuppe - så da laget jeg det Ikke at jeg vet hvordan pekingsuppe skal smake, men suppen jeg laget smakte i hvert fall riktig godt

Er og kjøper dekk også hadde de ikke igjen de jeg ville ha så da måtte jeg ha noen billigere... for de helt dyreste føler jeg ikke jeg kan ta meg råd til. Så da ble det mellomklassen men det får gå. Alt er bedre enn de nærmest mønsterløse dekkene jeg har nå. Viser seg at bilen min egentlig er best med 175 og noen andre tall jeg ikke husker, men felgene jeg har nå er 185 ... tidligere eier la igjen en bassboks så har vel vært en gutt som syntes at større felger var kulere... [emoji14] Men det betyr vel kanskje at venninna mi sine 195 dekk blir for brede. Men da blir det dekk iallefall! Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Jeg gikk meg på en lunsjbuffetsmell. Det går bra helt til jeg kommer til desserten, da glir det bare helt ut. Blurp hikk.