Leaderboard

Som fosterbarn føler jeg for å komme med litt erfaringer

Da er jeg og Lady på vei hjemover, guttungen er igjen på skolen og har kommet seg ovenpå igjen!!! Akkurat nå har jeg en lunsjpause, i nærheten av Værnes tror jeg. Får se hvor langt vi kommer oss i dag og om vi er hjemme i natt en gang eller i morgen. Sent from my iPhone using Tapatalk

Nå ble jeg varm og glad inni meg av det du beskriver, men også av måten du beskriver det på For en som jobber i fosterhjemstjenesten, bla med å rekruttere fosterhjem, gir det inspirasjon og mening til arbeidet også å få høre de gode historiene der det å komme i et fosterhjem kan gi noe verdifullt til et barn/ ungdom. Takk for at du delte?

Da har vi vært på handletur, og hadde heldigvis fotballbana for oss selv da vi kom hjem. Så nå har han lekt med ball, rulla seg i noe gammelt siden han var nybada og børsta, spist middag og funnet sjefsplassen i vinduet der han kan følge med på malerne utenfor

Kanskje det er kulturelle forskjeller, kanskje det er geografiske forskjeller, kanskje det er vilkårlige forskjeller. Men jeg har opplevd et visst press eller spørsmål ved min holdning fra både egen familie og andre. Da jeg var i et forhold var det særlig en del av svigerfamilien som var veldig påståelig om at vi ville få barn før elle rsenere - og som du sier, at vi ville angre senere om vi lot være. Den veldig nedlatende "vi er eldst og vet best"-holdningen som fikk meg til å se rødt mer enn en gang. Når svigerinna mi fikk barn, var det veldig sånn "nå er det snart deres tur!" som om det var en god nyhet og en urokkelig sannhet. Nå har eksen fått barn senere, men det var aldri et ønske om barn så lenge vi var et par, ting kan selvfølgelig endre seg. Samt at jeg var veldig uttalt på at jeg overhodet ikke ville ha barn, mens eksen var litt mer "det er ikke så viktig, verken absolutt for eller mot." De siste to årene har min søster hatt både konfirmasjon og barnedåp (forskjellige barn, mind you), og jeg ser jo at barnefedrenes familier (og nå går kanskje Quest i fistel her - min søster har barn med to menn!) titter litt sånn stakkarslig på meg, det ligger veldig både mellom linjene og delvis uttalt at stakkars meg som er singel og barnløs. Og jeg tenker vel egentlig bare **** you, det har dere ingenting med uansett. For alt de vet så har jeg syv elskere, en for hver dag i uka, og er strålende fornøyd med det, og fire av dem tar med søpla ut når de drar, og de tre andre støvsuger når hundene røyter. Hvilket er hele året. Eller kanskje jeg er aseksuell panromantisk infertil. Eller kanskje jeg har hatt en traumatisk abort på videregående skole. Eller kanskje jeg er en egoistisk livsnyter som ikke fikser grønne bæsjebleier og gulp. Jeg synes kropp og reproduksjon er såpass privat at folk burde gå i skammekroken. Det ville ikke tatt seg ut om de spurte meg hvor mye jeg veide, det ville folk reagert på. Men at semi-fremmede, six degrees of separation-mennesker, synes det er helt greit å legge seg opp i agendaen for min antatte livmor, det er åpenbart fritt fram. Selv egen familie har i nyere tid måttet dobbeltsjekke med meg om jeg er sikker, og jeg tenker at da kjenner de meg dårlig, eller så er ønsket/behovet om å bli besteforeldre så sterkt at de håper jeg skal konverteres. Forhåpentligvis har jeg snart gått ut på dato

Kom over omo maskinrens når jeg var på butikken. Hadde jo tenkt å kjøre med eddik, men jeg kom aldri så langt. Så jeg vasket den gummikanten og kjørte maskinen på 95 grader. Og ÆSJ. Kluten var helt svart etter jeg vasket gummikanten. Maskinen følger med leiligheten, så når den ble vasket sist, det vet jeg ikke. Ekkelt å tenke på. Nå er den i hvertfall vasket og maskinen renset, og klærne mine lukter ikke surt lenger

Altså, samboeren din har råd til ny spillkonsoll ++, men er ikke interessert i å hjelpe deg med husleia 1 måned? ... Og du tenkte å kjøpe/har kjøpt reise i bursdagsgave til han? Jeg ville droppa den om du ikke har råd til husleia hvert fall.

Vet ikke om du fikk svar, men min erfaring er at Malibu holder "evig". Jeg drikker lite alkohol, men Malibu er jeg veldig glad i, så det har jo blitt noen flasker gjennom årene Og jeg og gubben oppbevarer all alkohol unntatt øl og et par av gubbens fancy rødvinsflasker som skal lagres liggende i barskap i romtemperatur. (høres ut som rene alkoholikeren her) Jeg har ved flere anledninger hatt Malibu stående åpnet i romtemp i over ett år, den var like god, den Kjipt med dekkene, men du skal jo ha bilen neste år også, så selv om det er litt "bortkastet" å kjøpe nye, eller "nye" sommerdekk for kun et par mnd så har du dem jo neste år også. Og de andre feilene trenger slett ikke bli så harde for lommeboka Hvilken bil har du, og årsmodell? Har hatt Dollargliset på EU-kontroll i dag jeg også, selv om luringen prøvde å lure seg unna med å plutselig kjøre et stunt med flatt batteri Men vi har batterilader med Boost-funksjon, så den gikk ikke, nei Ble to toerfeil på oss, væskelekkasje ett eller annet sted, og bremseskivene bak var mer rustne enn godt er. (stakkaren har jo stått mer eller mindre i ro siden jeg mistet førerkortet pga epilepsi i mars) Så det er jo ikke rart det har blitt en del rust på bremseskivene. Men mekanikeren var visst "skuffet" over tilstanden på bilen, han syntes det var alt for lite feil på en bil som er 20 år Subaru, vettu Så nå krysser jeg fingrene for at det ikke er en oljelekkasje som blir for dyr, bare noen slanger som har morknet litt Jeg skjønner veldig godt hva du mener Merker at jeg enda står i døra når jeg skal på do f.eks og venter på henne. For hun skulle være med, men hun hadde det aldri travelt Det kunne være temmelig frustrerende når man var veeeeldig tissatrengt Om hun ikke fikk være med inn på do satt hun utenfor døra og "døvebjeffet" det siste året. Slett ikke irriterende når man har en unge som (prøver) å sove vegg-i-vegg Men vi elsket (og elsker) våre rare, sære gamlinger

Det synes jeg bare er trollete gjort mot en liten valp. Han vil det når han er klar for det - det er ikke noe dere kan tvinge frem. Bare fortsett å lufte han ofte. Jeg mener - jeg venter ikke engang med å gå ut til at mine voksne hunder sier i fra.

Hvorfor tror du at valpen vil anse det å bli båret ut som belønning? Jeg har gjort det med valper, for å fortelle dem at det er ute slikt skal skje. Uhell kan skje, og det straffes ikke med time out eller tilsvarende. Om hunden ikke klarer å si fra tydelig nok for deg enda, så må du ta den ut ofte nok til at den lykkes mest mulig. Da vil den også få inn et mønster om at tissing skjer ute, og det er veien ut. Om det skjer mange uhell inne, kan du også forsøke å identifisere mønster, så du lettere kan legge til rette og forhindre uhell. En valp med liten blære må luftes ofte, og helst før det har gått så lang tid at valpen er så nøden at den søker mot døra i desperasjon. De sier sjelden ifra når de begynner å bli litt tissenødne, de har gjerne vært nøden en stund. Du holder deg vel heller ikke lengst mulig før du går på do?

Nei, de burde absolutt ikke fått barn. Barnets behov for en stabil og 'normal' oppvekst bør alltid gå foran foran eventuelle foreldres 'behov' for å få barn. Det er hårreisende at man skal være så opptatt av alle og enhvers rett til å bli foreldre, uansett hvor uegnede de må vise seg å være , at man villig ofrer barn på 'korrekthetens alter' . Det finner jeg adskillig mer usmakelig og tvilsomt enn snakk om abort på alvorlig funksjonshemmede fostre. Jeg kjenner ett menneske som har en forelder med alvorlig psykisk sykdom ( arvelig) i tillegg til å ha hatt en ustabil forelder i oppveksten, så har nå dette mennesket gått i flere år og vært bekymret for å utvikle den syke forelderens lidelse. Men hey, det viktigste er jo at vi tar vare på alles rettighet til å bestemme selv, hvorvidt de vil ha barn eller ei..(uansett om de ikke er i stand til å ta ett fornuftig valg..) Så får vi heller ofre noen barn ( og senere voksne) på korrekthetens alter. Og for å svare på mitt eget spørsmål; Nei, det er jaggu ingen menneskerett å få barn, og da først og fremst av hensyn til nettopp barna! Så kan de som er mest opptatt av å fortelle hvor fæle og 'brune' enkelte debattanter her er, sitte der i all sin selvgodhet og være overbevist om sin moralske opphøydhet.. For så lenge man selv er plettfri, så er det vel ikke så farlig at noen får betale for det..

Det er hardt å få tatt bilder med pøbelvalp, baby og bare to hender

Vedkommende ringte 1702 - og sto et helt annet sted enn vi hadde avtalt... Men, da er 15 kroner tjent, juhu... Jeg kom hjem og trodde i et par minutter at Glam var død. Vanligvis sitter begge i sofaen og titter ut av vinduet når jeg parkerer. Nå satt bare Foenix der. Jeg går inn, og vanligvis sitter begge ved dørgrinda og logrer ivrig velkomst. Nå var Foenix alene. Jeg åpner grinda og roper på Glam; ingen hund kommer. Jeg roper igjen mens jeg går opp trappa til andre etasje, men hører ingenting, og blir mer og mer sikker på at han må være dø. Jeg åpner døra til soverommet, som ikke er lukket skikkelig, bare lent inntil. Og der sitter Glompefjompen i all sin prakt, og logrer glad og fornøyd for å ha blitt funnet. Han hadde lukket seg inne, han... Idiot. Lær spillereglene for Marco Polo!

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. Det hadde vært helt supert for hele familien. Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

Ser ut som en border collie, men kan være hva som helst. Tipper at tanken er at det bare skal være en "hund".

Da dere, da er det helg! Vært hos vet igjen nå, og i dag slapp hun væskebehandling siden hun drikker så godt og skal begynne å få litt mat i dag. Vært og handlet, men glemte å hente ut resepten til Smula, så må ut igjen Jaja, når jeg er hjemme igjen om en halvtime, da skal jeg parkere meg i sofaen og kose med bikkjene. Yumi får klare seg uten noen tur i dag, men det tåler hun

Abortloven burde revurderes ihvertfall, ei barndomsvenninne av meg fikk vite i uke 26 at fosteret hadde trisomi 13 og fikk beskjed av legen om å søke om abort, noe som hun fikk avslag på! De anket og fikk heldigvis innvilget det. Hvorfor skal man måtte kjempe for å ta abort av fostere som enten kommer til å dø iløpet av svangerskapet, eller ganske raskt etter fødsel? Man er knust nok fra før når man får vite at barnet ditt ikke er levedyktig, så må man også overbevise "fagfolk" om å få ta abort!?

Nettopp. Men i veldig mange tilfeller vet man jo ikke før det er "for sent" slik det er i dag. Jeg ønsker meg et bedre fungerende barnevern/helsevesen. Lurer på om det var Gahr Støre som skulle legge om prinsippet med "tidlig innsats" fra å gjelde fra første klasse til å gjelde fra fødsel av. Og den tanken liker jeg, DERSOM ting fungerer. For jeg tror mye kan gjøres i hjemmet. Mye omsorgssvikt er utilsiktet pga foreldreissues og uvitenhet som "lett" kunne vært korrigert med relativt liten innsats fra hjelpeinstanser tidlig i livet. Samtidig kan man med hjemmebesøk av foreksempel helsesøster letter avdekke ting som rusmisbruk ol. enn bare besøk på helsestasjon.

@2_ne (dropper å sitere for det tar opp så mye plass ) Du spør om min mening når det gjelder løsning? En gruppe som bør kastreres/ steriliseres med tvang er dømte pedofile. Det finnes ingen grunn i verden til å teste ut om det er en arvelig trait... og ikke skal sånne med et slikt nettverk under noen omstendighet ha barn I stedenfor tvangssterilisering av feks narkomane og dem som er innenfor tung psykiatri så er p sprøyter et alternativ feks , det er reversibelt. Og å plukke bort barn ved fødsel. Da spør nok du om hvor grensene skal gå og der har jeg ikke svar, der må du sette ned en kommisjon... Uttalelser som : Hvis du VIL ha barn så kan du få barn. Det at man vil trumfer alt selv om det er et annet menneskets liv det er snakk om. Skremmende holdning. Også skremmende holdning at adoptivbarn og fosterbarn er mindre verdt enn egne. Så en holdningsendring må også til.

Jeg kjenner faktisk høyst fornuftige og oppegående veganere også. De misjonerer ikke en gang!

Fordi man er nesten litt forelsket i de små uskyldige guttene sine. Jenter er jo noen manipulerende svin som man må passe seg for, for ingen vet vel bedre hvordan man skal passe på gutten sin en mamma Neida, joda, så.. (regner med at det det samme som pappaer som vokter litt ekstra på døtrene sine for de har jo vært gutter selv en gang)

Kullsøsken trenger ikke å utvikle seg parallelt, men det er grunn til å forvente mindre homogenitet i et blandingskull. Tykk, normalvektig og tynn er også til dels subjektive enheter. Men en vet ikke nødvendigvis så mye om en valp på fire måneder, og hvordan den vil ende opp. En vet enda mindre om blandingshunder. Jeg trener med en hund som er 75 cm høy og rundt 70 kg, om jeg husker riktig. Hans foreldre er siberian husky og alaskan malamute - altså er han på størrelse med foreldrene sammenlagt

For min del er det en kombinasjon. Jeg kommer ikke til å kjøpe en rase med et utseende jeg misliker, ei heller en rase med egenskaper jeg misliker, men jeg kan nok kompromisse ganske mye på utseende dersom egenskapene er riktige. For meg er langhåret schäfer drømmehunden rent utseendemessig, men om jeg en eller annen gang sitter med en normalhår, så er det fordi det har vært den "riktigste" hunden for meg der og da. Må jeg velge mellom en langhår og en normalhår og den normalhårede har de egenskapene jeg er ute etter, mens langhåren ikke er helt passende, så velger jeg normalhåren.

Sender deg PM om det blir til at jeg flytter alene, han syns det er for langt å kjøre (hans jobb er lite flyttbar, det kan bli vanskelig å finne ny jobb siden han har jobba i industrien siden han var ung). Kan skjønne det, må opp ****** tidlig for kjøre fra Gran og være på Raufoss halv seks om morgenen! Han jobber en del 12-timers skift også, så det blir veldig lange dager med lang reisevei.

Du ønsker ikke barn= ( i deres øyne ) du tar avstand fra deres valg/setter spørsmålstegn ved deres valg. Ganske vanlig reaksjon på flere felt.

Føler mere slike holdninger overfører empati for dyr til avkommet enn å se på zoo som underholdning ihvertfall...

Mine foreldre nektet å gå innom dyrehager når vi var ute og reiste. De ville ikke sponse slike som holdt ville dyr som små straff fanger...

En kombo her ihvertfall av personlighet , utseende og funksjon. Jeg har vekslet på borzoi og galopphest så her ligger en fasinasjon for den typen dyr. Borzoien er funksjonell og aerodynamisk fra nesetippen til halen Så om de hadde sett annerledes ut hadde det gått på bekostning av funksjon.. http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm Thor Hushovd ble helt fasinert over aerodynamikken i konstruksjonen på Ataham og det er jo en god kvittering Så den biten går på utseende. En borzoi uten jakt og løpsvilje/evne ville jeg ikke hatt for det har jeg ikke bruk for i hverdagen . Så her må både utseende og egenskaper være på plass for at det skal være interessant.

Kanskje jeg bare har vært heldig da. Når jeg tenker meg om var det ei venninne (av den typen som mener at å få barn er selve meningen med livet) som begynte å antyde at nå måtte det snart bli min tur osv, men hun klappa heldigvis igjen da jeg spurte om det hadde klikka fullstendig for henne. Fra familien har det aldri vært nevnt med et ord at jeg "må få barn", men jeg var såpass ung da jeg mistet besteforeldrene mine at da var det ikke et tema fra den kanten. Kanskje jeg hadde fått høre det noen ganger hvis de fortsatt hadde levd, hvem vet. Mamma er muligens litt spesiell, både jeg og søsteren min er vokst opp med å få høre at mann og barn er helt unødvendig Det jeg derimot har hørt mye av er "du kommer til å ombestemme deg når du blir eldre". Eh, nei. Jeg tror jeg kjenner meg selv best, og det kommer aldri til å skje. Garantert. (Jeg inngikk faktisk et veddemål for ca. hundre år siden om akkurat det, så noen skylder meg en grei sum penger ) Ellers omgås jeg stort sett bare hundefolk til daglig, og der er det vel ganske 50/50 om man har barn eller ikke. Aldri vært et tema om folk vil ha barn, tror faktisk ingen av oss synes andres valg på det området er spesielt interessant.

Jeg har et litt tosidig syn på dette. Med det tempoet vi mennesker utrydder dyrearter, er zoologiske hager snart det eneste stedet vi kan se "ville" dyr. På den annen side får jeg vondt av å se dyr bak stengsler og gjerder, særlig de som er skapt for å vandre over svære avstander, eller jakte i flokk. Jeg har vært i London Zoo og sett dyr bak gjerder, i en nitrist park på Tenerife, og sett et par ulver trave hvileløst rundt i 8-tall i en liten innhengning på Langedrag. Dyr på sirkus er bare motbydelig, det samme er hoppende delfiner og klappende sjøløver i en vannpark. Ville dyr skal ikke "dresseres" for å more oss mennesker, og de skal ikke parkeres bak gitter for å bli beglodd. Begynte nesten å gråte når jeg leste om dyrehagen i Syria, hvor noen av dyrene er reddet over til Jordan. Fy flate.

Ja, denne situasjonen har jeg vært i. Min once inalifetime bodde hos oss, ikke i utlandet, men da hun begynte å bli gammel, meldte interessen for en ny hund seg. Å finne en sånn som henne, syntes umulig. Vi ville bare går og sammenligne, finne alt den gamle hunden var, som den nye ikke ville kunne leve opp til. Og det ville jo bli urettferdig, så vi valgte å bytte rase. Litt andre egenskaper, et annet utseende, litt annen adferd. For oss ble dette vellykket, vi hadde nok hatt problemer med en ny av samme rase som den ene, uforlignelige. Det høres kanskje tullete ut for andre, men vi løste det på denne måten, og det har vi ikke angret på.

Jeg er noe tvilende til om det å besøke en dyrehage ( og de fleste er jammen triste greier..) utvikler ett sunt syn på hvordan dyr skal behandles hos barn..? Ville man tatt barn med til et fengsel, for å lære dem om forskjellige mennesker og empati? Er det ikke en større fare for at barn i en slik setting lærer at det er ok å behandle/oppbevare dyr/mennesker på denne måten?

The dragon and the wolf heter neste episode. Jeg har gåsehud! [emoji23] Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Jeg skrev litt i forrige uke, men mye har jo skjedd siden da Så kan godt skrive litt til Og, ja, jeg skal beholde en av tispene selv, men hun skal ut på fôr. Jeg leter enda etter en aktuell fôrvert, så fram til den måtte dukke opp blir hun boende hjemme. Hvem av tispene det blir vet jeg ikke enda. Cersei skrev jeg jo rett ovenfor her, men kan utdype litt mer. Hun er supertøff og er gjerne den siste som sovner og første som våkner, og er alltid klar for nye oppdagelser. Hun er nysgjerrig til de grader og er gjerne den valpen man må løpe etter fordi hun oppdager noe spennende. Her om dagen slo hun følge med noen forbipasserende som stoppet opp og hilste på da vi var ute på oppdagelsesferd, så jeg ble nødt til å løpe etter henne og hente henne tilbake Hun går alltid rundt og bærer på noe, og har en fantastisk kamplyst. Men, hun er også en bestemt frøken som sier i fra dersom de andre er for hardhendte med henne under lek før hun fornøyd vandrer vekk og finner på noe annet sprell. Shae er også en veldig tøff frøken. Hun har ikke fullt så mye attitude som Cersei, men er en veldig morsom tispe som også gjerne kan ta seg en løpetur på oppdagelsesferd. I går kom det en helt skoleklasse og hilste på hele kullet, og da løp hun etter alle barna og skulle leke med de alle. Hun har sjeldent ro i rumpa og er gjerne en av de valpene som holder lengst ut. Hun har også godt med kamplyst og synes egentlig bare at verden generelt er et eneste stort eventyr. Talisa er ikke fullt så tøff som de to andre, selv om hun også er en trygg og god tispe. Hun bare er litt mer A-4 om man kan si det. Hun er sosial og glad, og er i likhet med Cersei glad i å bære litt rundt på ting. Jeg vil nok si at hun forsvinner litt i mengden, fordi hun ikke skiller seg særlig ut, og ikke gjør det helt store av seg, men hun har alltid tid til kos og oppmerksomhet, og er nok en betraktelig enklere tispe å forholde seg til en Cersei for eksempel. Da vi traff på en mann som la til i Fjordparken med kajakken sin var hun den første som løp bort til han og overøste han med kjærlighet, så selv om hun ikke er like tøff som Cersei og Shae, er hun fortsatt veldig frampå og sosial og glad. Ellaria er den i kullet jeg synes skiller seg mest ut i forhold til resten når det kommer til personlighetsmessige trekk. Hun er en sosial og glad frøken akkurat som alle de andre, men hun bryr seg liksom ikke like mye om det å utforske verden som de andre. Hun er den siste til å stå opp uansett hva enn vi gjør, og kan gjerne sitte og se på hva de andre gjør og vurdere om det er noe hun vil bruke tid på eller om hun skal legge seg til å sove igjen. Hun elsker mennesker selv om, og kommer gladlig bort for å både hilse og kysse, men hun er litt kjedelig i forhold til de andre, om jeg kan si det slik. Jeg foretrekker jo mine ville og gale, og for meg er hun liksom litt tam Viserion er en superglad gutt som er en av de første til å kaste seg ut i nye situasjoner. Jo mer det bråker, jo spennende er det. Så nysgjerrigheten er det ikke noe galt med. Han leker fint med de andre, og synes at kamplek er gøy, selv om han ikke kamper med samme iver som Rhaegal og Cersei, for eksempel. Han virker veldig balansert og god, og kan av og til være litt som oksen Ferdinand. Han er god som gull, og synes alltid det er veldig fint når han får oppmerksomhet og kan ligge og kose lenge. Rhaegal er kanskje hannen i kullet jeg liker attituden best på. I likhet med Cersei er han frampå og vill og gal. Han byr opp til lek med de andre støtt og stadig, gjør rampestreker til en hver tid og bærer ofte rundt på noe - alt i fra leker av tøy og plast, til skjeer og kongler. Han vil nok i likhet med Cersei kreve en eier som gir han litt utfordringer og som har litt erfaring med hund fra før av, men han er et par hakk roligere enn Cersei Han, Viserion og Cersei stormer alltid i teten både på kjente og ukjente plasser, og er alltid klare for action. Jeg synes han av og til på nye plasser kan bruke litt tid på å falle til ro enn de andre, og går litt hvileløst rundt før han til slutt er så sliten at han sovner av. Tyrion er litt mer pinglete enn Viserion og Rhaegal, men altså.. han er ikke en pingle selv om. Han bare søker litt mer til meg enn de andre på nye plasser og bruker litt lenger tid på å bli like trygg som de andre når de eksponeres for noe nytt, uten at det tar unødvendig lang tid selv om. De plassene hvor han er trygg, er han veldig trygg, og man merker ikke noe til at han skiller seg litt ut. Han er i likhet med resten veldig sosial og utadvendt, men kan nok fint passe hos en ikke fullt så erfaren eier da han per dags dato virker veldig ukomplisert. Hodor er en eneste stor lykkepille. Jeg tviler på at den lille stumpen kunne ha rotert raskere om den kunne uten at han hadde fløyet av sted. Han løper rundt omkring, gjerne fra person til person og deler bare masse glede. Alle som er innom her har en favoritt når de drar, og det er Hodor. Han sjarmerer alle i senk, og jeg er veldig sikker på at han vet det veldig godt Han leker gjerne med de andre, og sier i fra dersom han føler at han blir urettferdig behandlet. Så selv om han er minst er han fortsatt ganske tøff. Jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive han bedre enn at han bare er superglad til en hver tid og veldig sjarmerende... Han må ganske enkelt bare oppleves. Jeg ser at han kan virke litt lettere lydberørt enn de andre da han gjerne skvetter til litt og trekker seg litt unna dersom det kommer veldig voldsomme og plutselige lyder, selv om han gjerne kommer og undersøker litt etterpå. Det var litt om hver enkelt, og alt i alt synes jeg de virker som en veldig flott gjeng hvor ingen skiller seg veldig ut i forhold til resten, selv om det alltid er noen små avvik. De er alle veldig tillitsfulle, sosiale og nysgjerrige, og alle som har møtt på de sier det samme, noe som varmer hjertet mitt Det blir spennende å se hvor de alle ender opp, og hva de gjør i sine nye hjem, men de som er aktuelle er veldig spennende hjem hvor de fleste faktisk skal trene og godt mulig også konkurrere med tid og stunder i ulike sporter. Noen flytter ikke alt for langt unna, mens andre får en litt lenger reisevei, men hvem som skal hvor blir først avgjort etter valpetesten er unnagjort, og mye kan skje de neste ukene.

Kan jo svare bare for meg selv, men ble jaggu en pyrre nr to på meg i desember 2016. Litt før jeg trodde, og helt feil tid, men disse pyrrene vokser ikke på trær.. så når den "perfekte" valpen dukket opp, følte jeg bare at jeg måtte. Og endelig begynner lille fysaken bli en deilig hund ?

Jeg har vel egentlig lagt alle valpeplaner på is, meeeeen hvis det mot alle odds blir noe av cavalier-krysningsprosjektet stiller jeg meg først i køa (litt avhengig av hva det blandes med da).

Jeg synes det er en menneskerett å få bestemme det selv uten at andre skal blande seg inn, uansett om man velger å få mange barn (vet de ikke hva prevensjon er?), et barn (stakkars barn som ikke får søsken), adoptere (så du vil ikke ødelegge figuren?), fosterbarn (bare fordi man blir rik av det) eller barnløshet (egoistiske kjerring!)..

Nei, det er ikke mulig. Det strider faktisk mot all kunnskap, all logikk og all sunn fornuft.

Jeg er også en av dem som aldri har hatt lyst på barn... Det har jeg også vært veldig klar på ovenfor både venner, familie, eksen min og han som jeg er sammen med nå... Det har stort sett vært respektert. Men jeg hadde en venninne tidligere som ikke for sitt bare liv kunne forstå at jeg ikke hadde lyst på barn... Det var jo sååååå koselig og da ville vi jo ha så mye mer til felles... Hun ga heldigvis opp, når hun skjønte at hun ikke kom noe vei med det "maset" sitt... Det er ikke dermed sagt at jeg kan være glad på andre sine vegne når de får barn eller skjønne ønsket andre har om å få barn. Jeg har to tantebarn, som jeg er veldig glad i og som jeg kommuniserer godt med. Mens jeg kan ha store problemer med å kommunisere med andre barn. Jeg må også innrømme at jeg elsker "friheten" jeg har ved å ikke har barn som må følges opp. Jeg kan dra dit jeg vil, når jeg vil Det høres kanskje egoistisk ut å si det på den måten, men det er sånn jeg føler det...

Jeg vet ikke om jeg regnes som tidligere generasjoner, men jeg har så sent som i løpet av de siste ukene fått spørsmål fra familie om jeg er sikker på at jeg ikke vil ha barn, og en påminnelse (!) om at det snart er for sent. Og jeg har aldri, verken i eller utenfor forhold, ytret ønske om barn, og har dermed heller ikke gitt andre grunn til å tro at jeg vingler eller tviler. Presset ville selvfølgelig vært annerledes for hundre år siden, men 2017 er ikke nødvendigvis noen cakewalk det heller.

[emoji23] årene går og årstidene forandrer seg, men Casper sitter fortsatt fast... [emoji28] Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Helt klart, menne jeg er ikke barsk nok til å servere det til fireåringen min

ok, da skjønner jeg litt bedre. Men synes fremdeles flatbanka lemen var barskere da Nå har vi vært ute å trent i fire timer, jeg er utslitt- dæsen døtte. Nå er det kakao og serier.

Hadde faktisk tatt opp en tjukklefse med lefsekrem fra frysa før jeg leste på sonen. Tror jeg må være synsk.

Nå har jeg også lyst på lefse og lemse og svele, ja og eplekake Vært fryktelig sliten i dag, så har ikke gjort så mye. Ikke at det gjør noe, alle dyrene har det bra. De har mat og vann, og har muligheten til å gå inn og ut som de vil så da ligger jeg på sofaen med god samvittighet litt til så gjør jeg det mest nødvendige når jeg orker

På bursdagen sin er alt lov! Og nå fikk jeg skikkelig lyst på sveler, men jeg har ikke kulturmjølk, like greit...

Alt pratet om lefse og lemse gjør at jeg får lyst på svele. Kanskje jeg har lov til å lage det på søndag? Det er bursdagen min da... Men da må agurk-dietten utsettes...

Da er jeg en visdomstann mindre han dro og bendte i den i ca 1 t... Dype røtter gitt Må tilbake om 2 uker for å fikse en dårlig fylling og fikse et lite hull, må også trekke den andre visdomstanna oppe iløpet av 1 år. Jaja, jeg har ikke brukt penger på tannlege på over 10 år, så er kanskje på tide

Godt vi ikke dømmer en families evner til å ha hund utifra et innlegg på som gir minimalt med faktisk informasjon

Hehe, ja, du har kjøpt hesper Jeg tror det blir finere å bytte ja, det blir jevnere slik. Ja, fargene vil spre seg godt når du strikker, men du kan se forskjell mellom hvert hespe selv om fargene er spredt. Når du strikker vil fargene danne sine egne mønster på en måte, selv når garnet er kettledyed slik som dine. Forskjellene på hespene kan bli relativt tydelige. Her har du et par eksempler: Noen liker slike skiller og gjør en greie ut av det, det er jo bare en smaksak egentlig. Om du skal legge garnet dobbelt når du strikker så trenger du neppe å alternere. Du kan strikke en prøvelapp med de to hespene som er mest forskjellige for å se hvor stort skillet blir?