Leaderboard

Ååh..kan ikke du adoptere meg!! Jeg vil bo der du bor med alle de artige dyra I dag er verdens beste App 4 år Jeg ELSKER den hunden over alt på denne jord!!!!!!

Ja, du reagerer på så mangt du, Kanger. Håper du har en fin dag og at været hos deg er bedre en Trøndelagsommeren jeg må forholde meg til Over til hyggeligere ting. Jeg har ikke lenger en førsteklassing! Det er helt vilt. Vi fikk en hel bok fra Hs første skoleår, med masse bilder og historier om hva året har inneholdt og hva de har holdt på med, avsluttet med en individuell side som kun handlet om H med masse fine ord om gutten vår. Utrolig koselig og noe vi skal ta vare på for alltid. Får nøye meg med et av bildene (som jeg tok bilde av ) , selv om jeg gjerne skulle delt de alle. Vet ikke hvorfor han prøver å se så badass ut, men høna avslører ham ass.

Jøss, her var det mange gode tilbakemeldinger gitt! Veterinær besøk, hårstell, tisseturer flere ganger til dagen, kostnader av alle slag, osv osv, er ting jeg ikke har tenkt på. Forstår at det krever mye både tid, kjærlighet og penger med hund ? Det kan høres ut som om jeg heller bør finne meg ett kvinnfolk i første omgang, evt en katt som nevnt over. Og heller kjøpe oss hund sammen om noen år når vi har litt mer oversikt over hvordan livene kommer til å bli jeg vil allikevel takke alle som har tatt seg tid til å komme med gode råd! Setter pris på det

Bilder av Dalbris, 8,5 uker gammel (hun er snart 10 uker nå riktignok - på torsdag)

Du kan jo bare henge en sånn en på veggen?

Da har vi endelig fått vite hvem som skal komme her Lille Bianca

Og der fossregner det igjen Dette bildet fra Malviknytt beskriver situasjonen ganske greit: Men for å se litt lyst på det: man slipper å vanne hagen!

Jeg synes denne hørtes ut som et veldig godt alternativ! Angående tur, så er det jo kjempefint at du, TS, har lyst å begynne og gå mere turer! Det er en super motivasjon å ha hund, da må man ut i all slags vær og det koselig å ha selskap på turene En som er der og alltid er glad for at dere skal ut sammen, det gjør noe med en. Hvor lange turer ser du for deg at du går til hverdags? Hvilke type turer? Det er ikke sånn at man må gå i flere timer for å slite ut hunden, men de fleste, voksne hunder, har godt av en god tur hver dag, sånn rundt en times tid, pluss tisseturer fordelt utover dagen. En tur kan jo også være så mangt. Enten at man går sammen langs veien, hunden i vanlig kort bånd eller kanskje langline eller flexiline sånn at den får litt større bevegelsesfrihet. Den kan ha kløv på seg for å trene styrke. Man kan gå i skogen, på brede stier, smale stier, ulent terreng osv. Man kan gå til fjells. Hunden kan trekke deg om den vil det, sommer som vinter. Dere kan jogge sammen eller kanskje sykle. Utenom båndtvangen kan den springe løs der hvor det er egnet. Du kan slippe den på et jorde/oversiktlig sted og la den løpe fritt, kanskje kaste litt ball eller freesbee med den (obs kan være stressende). Så kan man finne på ting underveis på turene. La hunden balansere på kanter, gå slalom mellom stolper eller hoppe opp på egnede gjenstander (f.eks nedfallstre) sånn at den får øvd på balansen sin. Eller dere kan trene triks og lydighetsøvelser underveis. Eller dere kan gå på oppdagelsesferd i skogen, f.eks når du ser at hunden får noe i nesen, så kan du, i bånd, la ham styre veien og se hva dere følger. Kanskje et elgspor? Eller har det nettopp ligget et rypekull her? Også kan du gjemme favorittleken dens og la ham lete etter den, eller dere "finner" et godbittre hvor du gjemmer godbiter i stammen og på greiner sånn at den må strekke seg for å nå godisen. Eller så sitter dere sammen på en stubbe og ser ut over verden. Det sistnevnte der er virkelig å anbefale Om hunden liker å svømme, kan den også få svømme i egnede vann, enten at den henter dummy/leke eller pinne eller at den svømmer fritt rundt sånn som den selv vil. Så kan dere dra til byen og sitte på utecafe, det er også veldig trivelig. Som du sikkert skjønner og vet, så er det mye man kan gjøre sammen med hunden sin. Det handler mye om å være sammen og nyte hverandres selskap. Klart den må få sitt av trim og stimuli, men det kan gjøres på veldig mange forskjellige måter. Det er liksom ikke bare å løpe ei mil tre ganger i uka som er det ene rette Du må likevel finne ut om du liker å være ute på tur, i all slags vær Det er ok å ikke like og være ute i vannrett sludd, men hunden må ut på do likevel da, men jeg skal ikke påstå at du trenger å digge det Å være sammen sånn i hverdagen, hjemme, ute og der hvor dere liker å være, det er i grunn det mye av hundeholdet handler om, og det er, som jeg har skjønt, også ønsket ditt -en å ha selskap i. Katter er det også veldig mye selskap i. Vi har en på 15 år og jeg kan skrive under på at det er vel så mye selskap og kjærlighet fra den fronten som det er fra hunden Han blir det jo ikke turer og de utendørsopplevelsene sammen med, men inne finner vi på mye forskjellig, trener triks bla, leker og koser oss. Så katt kan absolutt anbefales det også! En annen ting med hund er at det fort kan bli veldig sosialt. Man treffer andre hundeeiere også er samtalen i gang Du kan delta på forskjellige kurs om du har lyst til det, starte med en hundesport (det er masse å velge i) og der er det andre hundeeiere man kan bli kjent med som er like hundegale som en selv, så det kan være berikende det også! Ute på tur kan man fort komme i snakke med andre mennesker også, både de med og uten hund, folk vil gjerne hilse på hunden også slår man av en prat om hunden eller det ene og det andre. Det er jo ikke bare idyll, det er det jo ikke, sånn som med det meste andre her i livet. Hunden blir syk, må til veterinær, hunden skader seg, må til veterinær, hunden lærer seg en uvane og man klør seg i hodet på hvordan man kan løse det, det er hår og sand i alle kriker og kroker (særlig på våren!), det lukter våt hund og av og til også våt hund med tillegg av sur myrlukt Så kaster de opp på teppet eller i sofaen. Eller tygger på tøffelen din (eller som min valp -og unghund gjorde: tygde på passet mitt, ødela solbrillene mine dyrt innkjøpt i Split, tygger på den ûberkule sykkelhjelmen min også har det vel gått med et par sko også). Men alt det der er jo verdt det når man har sin elskede pelskling der og virkelig ønsker å ha hund i livet sitt. Det er vel med en hvilken som helst relasjon, som oftes er det beste dager og hverdagen flyter fint på, men så har man utfordringer og konflikter innimellom og får noen grå hår. Hundesonen har forresten en snapkonto jeg anbefaler deg å følge, der får man sett litt av hundelivet til folket her inne. Vær obs på at flere av oss er over gjennomsnittet interessert i hund og driver med flere hundesporter og har det virkelig som en livsstil, ikke la deg avskrekke av det i så fall. Det går helt fint å ha et godt hundeliv uten at man trenger å traske flere timer i skogen hver dag, delta på flere fellestreninger i uka og konkurrere på stevner Det går også helt fint an å ha et godt hundeliv og gjøre alle de greiene også Du må nesten finne ut hva du har lyst til. Hundeverdenen har et hav av muligheter. Kontoen heter "hundesonen". Det kan være fint, som andre har foreslått, å oppsøke nærmeste hundeklubb, dra på stevner og utstillinger og se litt på de ulike rasene og få en følelse av hvilken type hund du vil passe sammen med. Det handler om kjemi også. Har du bil, forresten, eller er du avhengig av offentlig transport? Er det sistnevnte, kan det være fint å ha en hund som er litt mindre, de kan lett taes på fanget etc. Ikke for det, jeg reiser kollektivt med min 30 kg labrador og det går helt fint det, altså. Når det gjelder raser, så er det nok flere som kan passe. Du får tenke litt på om du vil ha en som er sosial eller mer reservert av seg. En som er mer happy go lucky eller en som kan være litt mer skeptisk. Vokt og varsling vil jeg unngå siden du bor slik du bor og ønsker en som er mest mulig stille. Jeg vil også anbefale en rase som er i den sosiale enden av skalaen og som er mer happy go lucky. En som tar livet på strak pote uten særlig med diller. Det er jo typisk spaniel og retrievere gode valg. Puddel og løwchen kan også være verdt å sjekke ut (ikke la deg avskrekke av frisyrene). Kanskje en av myndene også hadde passet deg. Du sier ikke noe om hvilken størrelse du ønsker på hunden? Ei heller angående hvilken pels du ønsker deg? En som er mer værbestandig eller en som trenger å kles på? Nå må de fleste innehunder kles på i kaldt vær, så det er ikke store greia uansett. Det negative med spaniels og retrievere og kanskje også puddel, er at de er aktive hunder og trenger å få brukt seg både fysisk og psykisk. Løwchen hadde kanskje sånn sett passet. Selv om de er små, henger de fint med til fjells! Men jeg vet ikke hvordan lydnivået er på dem.

Siden du selv nevner pris - husk at det å ha hund koster også. Innkjøpsprisen er én ting, men så kommer hundens mat, det du trenger av utstyr, kanskje et valpekurs for å få litt drahjelp og innføring i hundehold når alt er nytt, årlige vaksiner, forsikring anbefales om du ikke har et romslig sparebeløp å ta av (med romslig tenker jeg minst 15.000 - akutte ting er sjelden billig, og sjelden i veterinærkontorets åpningstider), og på flere raser er det fra oppdretters side ønske/krav om ulike helsetester når valpen er et år gammel, for eksempel røntgenfotografering av hofter og albuer. Jeg ville beregnet minst 10.000 i utgifter det første året, avhengig av hvilken rase du skaffer deg. Da inkluderer jeg mat, mat- og vannskåler, grunnvaksiner, halsbånd, sele, lenke, pelsstellutstyr, valpekurs, forsikring - det grunnleggende. Noen raser trenger varmedekken på vinteren, noen vil ha en egen hundeseng til sin hund, leker og godbiter er svært varierende utgifter - også videre. Det er mye en KAN handle inn og skaffe seg når en har hund, men jeg har nå tenkt på det grunnleggende. Har du bil, anbefales det på det sterkeste å skaffe et godt og solid bilbur til hunden. For øvrig er min erfaring at de fleste raser har en høyere valpepris enn 10.000 - i hvert fall om en kjøper renraset valp fra oppdretter som registrerer og har det grunnleggende på plass. Ironisk nok er det på Finn.no uregistrert valper i min rase som selges til høyere pris enn jeg tar for en valp med stamtavle, så ingen regel uten unntak... Hvis økonomien din er trang, ville jeg heller satt av tid til å spare opp mer penger - også "driftskostnader", enn å kjøpe en random hund på Finn.no som er blanding av piasavakost og hyene (gammelt ordtak i min oppvekst), og du ikke vet om den vil tilfredsstille dine krav til bjeffing, pelsstell, røyting og aktivitetsnivå. Om du får deg valp, så kan jeg i hvert fall love at det ikke blir middag og TV rett etter jobb - da blir det et eple eller banan i hånda, mens du knepper på lenka og gir hunden i det minste en tur ut for å tisse og bæsje etter en dag hjemme Så må du ha en plan for valpetiden, som de andre har nevnt. En voksen hund er rolig og tilpasningsdyktig, men en valp trenger mye mer tid og veiledning fra sin eier, og en tenåring kan i en del raser være ganske krevende og utfordrende i den forstand at de trenger mer aktivisering av både kropp og hode enn de gjorde som valp, også roer de seg litt ned i treårsalderen eller så - igjen, avhengig av rase. Men siden du bor alene, må du ha en plan for hvem som kan lufte hunden på morgenen, ettermiddagen og kvelden når du får influensa, og du må være trygg på at du har tid å gi valpen og hunden gjennom hele dagen - ikke bare en kveldstur eller ekstra lang tur i helgene. Jeg bor selv alene med hund, så jeg vet litt om hva det krever. Bare sist fredag var jeg avhengig av hjelp - eller så måtte jeg ha droppet sommeravslutningen på jobben, for den varte fra morgen til kveld. Alternativt blitt med på halvparten. En må gjøre prioriteringer og noen offer når en har hund, men for meg er det vel verdt det fordi jeg får så mye bedre igjen. Jeg kan ikke bli med ut på en impulsiv lønningspils etter jobb når hundene har vært hjemme en arbeidsdag, jeg kan ikke takke ja til hotellovernatting og å dra den helt ut på julebord når det er hunder som venter på meg hjemme, feriene må legges opp etter at hundene er med eller har pass, også videre. Men det føles ikke som offer, når jeg ønsker å ha hund i livet og har det som livsstil. For hund er ikke en hobby - en hobby kan du legge i skuffen og ta fram når du har bedre tid. Hund er en livsstil. Ønsker du den livsstilen, med tisseturer tidlig morgen i regnværet i stedet for kaffe og frokost når du forsover deg til jobb? Det er 400 ulike raser, og altså mye å velge mellom. For mange av rasene som ikke røyter, så kompenseres det med pelsstell - pelsen vokser kontinuerlig og må derfor klippes/barberes for ikke å bli helt sau. Jeg tenker da for eksempel på puddel, lagotto romagnolo og spansk vannhund, som ofte trekkes fram som røytefrie raser. Du vil ikke ha hår overalt - men hva med sand, grus, kvist og kvast? Vil du ha en langpelset hund som nødvendigvis trekker inn mer skit fra skogs- og fjellturer, eller vil du ha en korthåret rase hvor mindre kan sette seg fast i pelsen og bli med inn over dørstokken? En korthåret rase er i mye større grad en røyterase (med det mener jeg at det er vanskelig å finne en korthåret rase som ikke røyter), og korthåret røyting er i mine øyne verre enn langhåret røyting. For eksempel en labrador retriever eller dalmatiner vil ikke kunne gjemme så mye sand og granbar i pelsen etter en tur, og er dermed lettere å ha i hus enn en leonberger eller golden retriever om en tenker på støvsuging og gulvvask. Men de korthårede røyter korte hårstrå som sitter fast "overalt", mens langhårede raser i større grad røyter "pelsballer" som er lettere å støvsuge og å plukke opp. Hår blir det uansett, med mindre du som sagt går for en rase som ikke røyter - men da må du investere mer tid til pelsstell, eller penger til en hundefrisør. For å sortere litt, så ville jeg unngått de fleste raser i gruppe 9, miniatyrhundraser - det er generelt mye bjeffing og lyd i gruppe 9-raser, da deres opprinnelige bruksegenskaper var å vokte og passe på. For eksempel flere av de tibetanske rasene hadde som jobb å bo i klostrene med de tibetanske munkene, og beskytte dem mot onde ånder og bjeffe på spøkelser. Ikke rart noen miniatyrhundraser bjeffer på alt og ingenting, når de skulle bjeffe på alt vi ikke ser Ingen regel uten unntak, og å ha én hund fra gruppe 9 er lettere enn å ha en flokk som drar hverandre i gang. Jeg fornærmer sikkert flere med miniatyrhund nå, men jeg har selv hatt miniatyrhund og kjenner mange med miniatyrhund, og det er ikke første rasegruppen jeg ville fokusert på for å få en stille hund i leilighet. Det samme med gruppe 5, spisshunder, de kan også være meget vokale. Må ikke, men kan. Siden dette blir din første hund, er det kanskje greit å gå for en rase hvor en ikke må regne med å legge ned ekstra innsats for å trene bort bjeffing som faller naturlig for akkurat den rasen. Gruppe 3, terriere, har mange raser som ikke røyter - men da må pelsen trimmes i stedet. Det er også "mye hund" i en terrier, de kan være mer krevende og komme med andre utfordringer enn andre raser har. Du må sette deg inn i rasens historie og opprinnelige bruksegenskaper, så du vet litt mer om hva du kan forvente deg av hundens genetiske pakke - en rase som er brukt til vakt, vil selvfølgelig ha lettere for å vokte enn en rase som skulle holde føttene varme for adelens qvinder. Du er enda ung, og en hund er forhåpentligvis en forpliktelse i åtte-ti år. Hvor ser du deg selv om fem år? Vil du ut og reise, vil du alltid bo så du kan ha hund, har du en forutsigbar jobb, hva gjør du når du får kjæreste som synes hund er æsj, passer det like godt med hund om to år og om seks år som det gjør nå? Jeg snakker av egen erfaring - mye endrer seg fra 18 til 28 år, og jeg bruker ikke alder mot noen når de vil ha valp fra meg - men folk skal ha reflektert over ting og være bevisst på at ting kan endre seg, når de plutselig får en jobb med mye reising, eller de skal få barn, eller de innser at de vil reise seks måneder i Brasil for å finne sin indre amasone, også videre. Poenget mitt er at vi kjenner ikke deg og har ikke så mye å gå ut fra, så det er vanskelig å si noe om hva slags rase du skal ha. Kanskje du skulle tatt kontakt med en lokal hundeklubb eller dratt på en utstilling, for å se litt, snakke med folk og sondere terrenget? Les om ulike raser som virker aktuelle på nettet, bli bedre kjent ved å kontakte raseklubben, og gjør din research før du kjøper noe som helst.

Jeg har hatt det som deg, og føler med deg! Min situasjon kort oppsummert var at han har en hobby som kanskje er litt sær- sportsfiske om sommeren og konkurransefiske om vinteren. Så og si hver helg på sommeren var han ute, ikke like mye på vinteren. Jeg ser på meg selv som et friluftsmenneske, jeg syntes det er superkos å sove i telt, jeg liker å være ute i naturen. Men å vente på at karpefisken skal bite er så j@vla kjedelig, og kosa meg rett og slett ikke på tur. Men jeg ble med fordi jeg var glad i han, og jeg ville være åpen og interessert i noe som var en stor del av livet hans- jeg var jo glad i han, ikke sant? Da vi hadde vært sammen i 3 mnd. ble jeg med han ned til hjemlandet hans, vi var vekk i tre uker. Jeg kunne ikke språket, kjente ikke byen- jeg prøvde så godt jeg kunne å bli kjent med vennene hans. Men det er vanskelig å bli kjent/kommunisere når de andre kan mindre godt engelsk. Jeg prøvde så godt jeg kunne å følge med på samtalene de hadde, og etterhvert kunne jeg faktisk kjenne igjen ord og setninger. For meg var dette ganske slitsomt, og noen kvelder endte det med at jeg satt på telefonen framfor å høre på samtaler jeg ikke skjønte bæret av. Da fikk jeg beskjed om at jeg var lite til stede og at jeg ikke var engasjert nok. Men når jeg spurte om han ville være med på tur med Alvin fikk jeg nesten alltid nei. Når vi hadde avtalt å ha kjærestehelg sammen og jeg spurte om han ville være med ut med Alvin en time eller to (Noe jeg uansett måtte) fikk jeg som oftest nei. Interessen hans var der ikke. Og siden jeg gikk ut med Alvin var det bare rimelig at han kunne dra ut å fiske resten av helga, fikk jeg beskjed om. Det endte med at jeg i fjor sommer tenkte at 1) enten velger jeg å fortsatt være i et forhold med han, eller 2) jeg må gjøre det slutt. Velger jeg å være sammen med han kan jeg faktisk ikke klage, da har jeg tatt mitt valg, og jeg må regne med å gjøre min hobby aleine. Fordi det er MIN hobby og ikke hans. Jeg valgte å avslutte forholdet, for vi "matcha" rett og slett ikke på det som for meg er viktig å ha felles. (Må slenge med at han er verdens mest ålreite gutt, og den jenta som ender opp med han er sinnsykt heldig!!) Dagene som før var prega av å ha mye dårlig samvittighet for å ikke være der nok for kjæresten min var borte. Dagene jeg var lei meg og sint over at jeg følte han ikke brydde seg nok var borte. Dagene som før bestod av å være en ganske grå mølje av negative følelser ble mye lysere, og det føltes ut som verden var løftet av mine skuldre. Nå sier ikke jeg at det er rette valget for deg altså, er ikke meninga å pushe deg i "den" retninga Men, om det flere ganger i mnd. oppstår situasjoner med typen din som gjør at du føler deg tilsidesatt og nedprioritert, er det kanskje lurt å ta en runde med seg selv. Kan du leve i ett, to, tre, fire, fem år til sånn som det er nå? Fortjener du det? Fortjener han det? Veit han at du føler det som du gjør? Det kan faktisk hende at det hjelper å ta en prat dere imellom en kveld og få pratet ut om ting, tenk om han ikke har pepling på hvordan du føler det? Ønsker deg uansett lykke til videre, og krysser fingrene for at det ordner seg for deg

Vi kan da ikke innføre sutreforbud på sonen, hva skal vi da gjøre? Noe fornuftig? Nei det går ikke! Så sutring må være lov. Så det så! Og gledesutbrudd og frustrasjon, og sinne og og og. Så får man sile det som kommer i retur, eksplodere litt og slenge litt med leppa tilbake, enten det er fortjent eller ikke. Hvertfall sånn jeg vil ha sonen. Liker sonen jeg. Men alle de forskjellige menneskene som er her med alle våre meninger og utfordringer Kliss ut.

Hadde hundene blitt behandlet og avlivet på en ok måte så hadde det vært helt greit for meg. Men jeg er ikke sikker på om kyllingen i slike land får så mye bedre behandling. Jeg er dog ikke for å lure folk til å spise noe annet enn det de tror de spiser. Det er ufint. Og selvsagt behandlingen av dyret da, det er jo det verste, uansett dyreslag.

Til og med på jobben sjekker vi blant annet tryggmammamedisin.no for å finne ut av sånne ting. Er ikke alltid legene har full kontroll på det i tillegg til alt annet.

Hæppihæppihæppi! Måtte bare få det ut.

På Bali trur de på reinkarnering, og det er MANGE gatehunder der fordi folk ikke er opptatt av dyrevelferd når de 1) har nok med seg sjøl og 2) trur folk gjenfødes som hunder fordi de fortjener det. At hunder blir brukt til mat er mye bedre enn å leve et liv med skabb og slag. Det er også helt forståelig at folk spiser hund når ressursene er få, men det er ikke forståelig at det tidvis later til å gå sport i å behandle dyra grusomst mulig før de tas livet av. At hundekjøtt selges som kylling til intetanende eller naive turister er jo leit all den tid folk i vesten helst vil spise helt andre dyr, men det er ikke noe verre å bli lurt til å spise hundekjøtt enn å bli lurt til å spise bavian, ku, hest eller lam.

Så flott at du tar til deg tilbakemeldingene du får :-D bare det lover jo godt for fremtidig hundehold, synes jeg. Det er mange som blir glad for å få hjelp til lufting og pass av hund, det blir jo ikke det samme som å ha egen så klart, men da får du selskapet uten forpliktelser, og du får kjenne litt på hvordan det er å ha hund. Jeg kjøpte hund da jeg ikke visste noe om hvordan fremtiden skulle bli, i begynnelsen av 20-åra, så han har vært med på masse flytting etc mens jeg har vært student, og det har gått helt fint, både økonomisk og praktisk. Ingen vits i å gjenta alt det fornuftige andre har sagt, men om man virkelig vet at man har lyst på hund, og er villig til å gjøre de "offer" som skal til for å få det til å fungere, så er det ingen ting i veien for å være 18 år og skaffe seg hund. Men det er heller ikke noe i veien for å vente, om du ikke er helt sikker på at det er dette du vil nå, bruk tiden til å finne den perfekte rasen for deg. I november er det en stor utstilling på lillestrøm (dogs4all), der er det mange raseklubber som har stand, så kan du hilse på raser du evnt er interessert i.

Hah! Vi lurte værgudene og fikk gått en rask tur innimellom regnskyllene. Nå føler vi oss litt mindre sløvsigne alle tre. Merk dere det helt nye ordet sløvsigen. Det er sånn trøtt som man blir av å sitte inne og gjøre ingenting. Nå litt pelsstell før jeg skal lage middag.

Holy overreaction Batman... Jeg tenker at det er helt naturlig å gjøre begge deler jeg, å høre med den som skriver ut medisinen, samt å sjekke litt på egen hånd. Det er iallfall det jeg ville gjort og det jeg tror de fleste gjør. Så får man tatt et informert valg liksom.

Pakket 3 esker, støvsugd og laget kaffe. Nå venter jeg på hundemassøren som skal komme hjem og massere gamlemor

Ja da går det unna jeg jobber 100%, studerer 50%, og er midt i flytting men fikk strikket litt i natt! en kollega som har strikket ingen dikkedarergenseren i originalgarnet kom med den på idag - Fysøren det garnet var mye mykere enn mitt!! Trooor det blir en til i det garnet

Tusen takk for svar. Jeg har også lyst til å prøve, men har ikke sett det her nede i sør. Jeg elsker også titler, men er jo ikke så mye jeg kan oppnå på min:) Men sløyfehore er jeg Vil heller ha sløyfe enn pokal. Mitt mål i år er å klare en LP sløyfe Jeg føler at Prima ikke funker på sykkelturer under 12-13 grader. Jeg er redd det blir for varmt, men hvis du gjør det når det er 15 grader, kanskje jeg skal prøve.. Men nå er det ekstremt varmt her, flere netter på rad så har det vært 18 grader hele natta igjennom- da er det umulig å sykle. Hurra jeg kan tisse på doen, og dra ned igjen. Jeg har vann- at man kan bli så glad for noe så lite- men svært nødvendig

Akkurat nå sitter jeg på jobb, og er glad jeg har en varm hjemmestrikka ponchi her for det er kaldt! Og regner det mer nå så begynner jeg å samle dyr og bygge båt.

Det er ikke alle som burde hatt våpen, eller få bruke sarkasme tenker jeg ...

Du har en hund som ikke vil at du skal ta fra han noe han liker. De eneste hundene jeg vet om som gjør det er hunder med en ekstremt god innlært slipp av alt mulig av gjenstander, leker, til og med mat osv. De fleste hunder knurrer hvis du prøver å ta frem dem noe de vil beholde, veldig få biter. Du må enten trene slipp på alt av gjenstander osv eller bytte gjenstand med godbit eller leke som bikkja verdsetter høyere enn det den har fra før. Å legge den i bakken trigger bare hunden til å forsvare gjenstanden sterkere. Hunden lærer ingenting og jeg kan garantere deg at han ikke gjør det for å dominere deg... Du har en hund på 1 år som tisset på en person. Er vel omtrent ikke en tid av livet en hannhund er mer hormonell enn rundt ettårs alderen. Absolutt ikke unormalt. Har selv hatt en del med fuglehunder å gjøre og kjenner mange som har og driver med det. Det sitter ganske hardt i for mange menn(er mann selv) å gå vekk fra det å fysisk dominere bikkja til å faktisk bruke moderne metoder som funker bedre og ikke er etisk forkastelige. Spesielt når det kommer til miljøet rundt fuglehunder. Du samarbeider med bikkja på fjellet for å få ønsket resultat fordi hunden elsker å jakte? Å jakte er en belønning for han. Tenk på samme måte i hverdagen. Hva kan du som eier tilby/belønne hunden med for å få ønsket adferd i vanskelige situasjoner. Leke, lukte på en busk, godbit osv. Er også greit å legge til at det kreves en del tålmodighet rundt unge hunder, akkurat som det kreves rundt tenåringer... Å klappe til bikkja og skrike til den fordi den gjør en liten feil gjør hunden usikker og kan skremme hunden til å finne på alt mulig rart(inkludert bite/knurre/vise tenner osv). Fjern hunden fra situasjonen med faren din, tørk opp tisset og be han gå å legge seg. Tell til ti og glem at hunden tisset inne/på faren din. Tviler på at dette kommer til å bli et problem hvis du ikke gjør noe problem ut av det. Samtidig kan du be faren din huske på at bikkja er ung og at det ikke hjelper å skrike til den eller straffe den masse fysisk. Greit å si nei til bikkja så klart, men å legge hunden i bakken for å dominere hunden og rive han i nakken osv er utdaterte metoder som ikke hører hjemme i 2017.

Kanskje valper flest ikke er så vanskelige, hvis de blir tatt på riktig måte?

Har du vurdert katt? Fjellturene du ønsker å komme deg på kan du jo gå uten hund, og med katt slipper du å tenke at du må sette av tid i hverdagen utover selskapet den må ha, som kanskje er det du egentlig er mest opptatt av?

Ok. DA skylder han deg big time, og du er alt for snill... Er noe seriøst galt med disse som er så opphengt i fotball, altså

I dag fikk Lyn en lei flokk sau å kjøre på gjeterhundprøve, de hadde INGEN intensjon om å holde seg på banen, de skulle hjem eller i oppsamlerkveet Men vi kampet oss til en fin poengsum og fjerdeplass i pissregnet likevel! Full pott på det vi virkelig har plages med, så meget fornøyd til tross

Kom hjem med en halv bil full av kaniner, en halv hestehenger full av kaniner og moskusender og andre halve hestehenger full av en dølahest i natt Yep - jeg får låne verdens fineste dølahest Han skal bli min terapihest - se om vi får trent opp mine vonde og såre kropp sammen. Og jo, hadde med ca 120 hønseegg og, så gode tips til ting med egg i tas i mot med takk Gav et brett til svigers, men har fremdeles igjen noen å 80 egg Kan bli myyyye pavlova med vaniljekrem fremover...

At hunden pissa på faren din kan rett og slett bare være et utslag av hormonell adferd. Han er vel i rette alderen for det nå. Min hannhund forsøkte en gang å pisse på noen uten at det lå mer bak det enn at han var litt hormonell og "det bare skjedde" liksom (vel - jeg fikk forhindra det siden jeg så hva som var i ferd med å skje). Hunden din knurra antakelig til din far fordi han ble skremt over den hissige reaksjonen hans (siden hunden peip har vel gubben tatt tak hardt tak i hunden da han pissa). Jeg ville ikke lagt mer i det enn at hunden forsvarte seg mot en gubbe som behandla ham ufint. Jeg tror du skal oppdra faren din mer enn bikkja i dette tilfellet. Joda, hunder tåler å bli tatt i, men ikke ALLE tåler det... din hund svarer tydeligvis med å knurre når han blir irettesatt på det som han selv oppfatter som en "urettferdig" handling. Så lenge du ikke opplever at hunden er problematisk eller har mentale problemer, så tenker jeg at det er faren din sin håndtering av hunden som er problemet, ikke hunden i seg selv. Kanskje dere skal ta en prat sammen om hva som er greit å gjøre eller ikke gjøre i ulike situasjoner? Til dette med ressursforsvar, så er det som de andre sier, ikke særlig greit å legge bikkja i bakken for å tukte den til lydighet. Jeg ville også blitt sur om noen kom og tok fra meg maten min om jeg satt og spiste, i hvert fall om de ikke bytta ut det de tok fra meg med noe jeg syntes var enda bedre Jeg kunne akseptert å få servert desserten før jeg var ferdig med middagen Sånn er det med enkelte hunder også. De har ressursforsvar og sier i fra om noen tar fra dem det de tygger på. Da er det veldig dårlig strategi å straffe dem for det. Det er mye bedre å heller forsøke å bytte til seg det de IKKE får spise på med noe hunden synes er enda bedre. Om det ikke lykkes, så får man heller la hunden "beholde" byttet... og om det er et "farlig" bytte, så får man bare ta kampen med hunden og tenke at dette er brannslukking og ikke noe hunden skal lære av.

Parkeringsplassen til Idrettsbygget, den store på baksiden. Er meldt oppholds

Valpe-, veteran- og matchshow på Dragvoll i morra kveld, starter kl 18! Jeg skal øyelyse tre stykker på dagen i morra også, så da blir det masse action på meg

Det er fordi du tenker for mye Det sies at det er de dummeste bønda som får de største potetene... kanskje skal man ikke overtenke og planlegge alt for mye... Har jeg vært i hagen og lekt med hundene, hatt litt kamplek med Yasmine og hun kamper veldig bra hun, når Willy står ved siden av og egentlig vil ha den kampleken Han skal IKKE få den leken altså. Og hver gang jeg leker sånn med Willy, så kommer jeg på hvorfor jeg ikke driver med sånt med ham

Jeg leste først at du hadde fått mye hjelp AV Casper, og syntes det var helt fantastisk Men jeg skjønner godt, et minimum må en gjøre uansett - rene klær og rent sengetøy, for eksempel. Er det et alternativ å bruke engangsfat og -glass for å minimere arbeidsmengden der? *nynne på Let It Go* Godt det løste seg med kurset; det er fryktelig surt å misse ting en vil på og å måtte nedprioritere ting en har lyst til. Been there, doing that... Tusen takk! Jeg tipper tre dager - det er i hvert fall normalen her når jeg en sjelden gang lager systematikk og ordning Ser ut som om du har hatt nok for en halvt år eller mer Tusen takk, det hjelper å lette litt på trøkket. Jeg vet folk - inkludert soniser - har opplevd verre ting og hatt mer uflaks, men det er egentlig ingen trøst. Det blir som om en ikke kan ha en dårlig dag fordi folk sulter i Afrika og blir skutt på i Syria. Det stemmer at jeg har to døtre etter Foenix på fôr - den ene regner jeg med at jeg ikke skal bruke i avl, da jeg ikke synes hun er bra nok per i dag. Den andre - Gloria som var her en måned nå - håper jeg å ha et valpekull på til vinteren. Vi venter løpetid i cirka desember. Men jeg vil jo ha et barnebarn - oldebarn blir lenger ut, mindre sannsynlighet for å finne igjen noe av X'en. Også er det hele kombinasjonen jeg har planlagt med Foenix som frister også - den hannhunden matcher ikke Gloria, så det er ikke et alternativ å bytte om der. Så er jeg grådig og hadde tenkt til å beholde etter både Foenix og Gloria, men nå blir det vanskeligere - med parring i juli og januar ville det blitt et halvt år mellom valpene, og dermed lettere å få gitt de hva de trenger av sosialisering. Om jeg må utsette Foenix' paring til januar, når jeg venter neste løpetid, så må jeg da enten ha to overlappende valpekull, eller utsette paring av Gloria. Men hun går 11 måneder mellom løpetidene, i hver fall hittil, så da er hun over fire år før hun får sitt første valpekull... Legg til at hannhunden jeg vil bruke på Gloria allerede er over ni år, så føler jeg det er litt hast med å få paret henne før han i beste fall er steril og i verste fall er død. Jeg har selvfølgelig back up, men han er egentlig tiltenkt en datter av Gloria igjen, og jeg vil jo ha noe etter gamlisen. Argh! Så da må jeg kanskje pare to tisper med fire-fem ukers mellomrom, håpe at begge blir drektig på grunn av alder og omstendigheter, men ikke ønske å være single og ha to kull. Jeg får jo hodepine av dette... Ting løser seg noe om Gloria forkorter løpetidsintervallen sin drastisk, men jeg nekter å gjøre det kjemisk eller på andre vis tukle med sykluser, selv om jeg ser noen bruker diverse remedier for å plotte inn løpetid når det passer. Da kunne jeg jo like godt utsatt Foenix sin også, til hun er ferdig med medisiner. Jeg tror ikke det er sunt å tulle for mye med biologien, så de får få løpetid når de får, også får jeg pare om det går, og ta det derfra. Jeg er bare skuffabitterfrustrert, og misliker sterkt når noen kødder til planene mine, selv om det er skjebnen og tilfeldigheter som står bak. Det er jaggu enklere med Glam - der kan jeg jo bare fryse ned en dose og bruke når jeg har tispe som passer. Han er for bra til at jeg ikke skal bruke ham eller ikke ha noe etter ham. Selv om han skulle vært ny avlstispe da jeg bestilte ham Kan ikke styre kjønnsfordelingen i valpekull heller. For en som er så kontrollfreak som meg, så er det besynderlig at jeg står ut med å være oppdretter, når det er så veldig lite annet enn navn på valpene jeg kan kontrollere Tusen takk! ...har jeg spist hjemmejunkmiddag - tre medisterkaker og pose-potetstappe. Jeg fikk satt på en vaskemaskin da jeg var på do (ikke helt synkronisert, da, så lange armer har jeg ikke), og om jeg fikk vasket opp det som står i kummen kunne jeg tatt opp vom til tining. Så får vi se hva mer kvelden byr på, det er alltid noe å finne på. For eksempel trekke for gardinene så jeg slipper å se på det veldig støvete og skitne stuevinduet

Katt er veldig trivelig, så du får mye selskap der!

Det føles jo helt teit ut, men er jo veldig fornuftig Veldig Weeeeee Jeg har trua, jeg også. Men nå skal den der franske dama ha meg med videre på noe gjeting i Frankrike også - i privat regi, der vi skal få prøve oss på sånne digre flokker med 80-150 sauer... stakkars prinsessen... tipper det blir litt overload for henne, det der Og jeg bare nevner det, men jeg har altså klippet plena nå. Med utsikter til silregn de nærmeste dagene var det vel greit å få gjort slike ting mens det var mulig.

Da har vi vært noen runder hos dyrelegen. Han har rett og slett fått en betennelse i tarmen etter å ha spist noe som inneholdt toksoplasmose :-/ Sterke medisiner som dreper alt i tarmen og spesialmat. Nå etter 7 dager er han god i magen igjen. Får nå 1/2 spesialmat med 1/2 vanlig mat. I dag syntes jeg han er oppførselmessig også vanlig igjen. Orket å løpe i hagen og vi tok oss en kort tur til elva :-)

Hvordan er det jeg skriver dobbeltmoralsk? For jeg gjør jo det jeg skriver. Jeg er skeptisk og sjekker så godt jeg kan. For det er mange medisiner som regnes som uskyldige, men likevel er absolutt ikke bra for barn under 2 år.

En ting ihvertfall jeg synes er viktig å tenke på er at selv de minst krevende hundene vil ha behov for å komme ut en tur, selv om de kanskje ikke har det samme behovet for å gå langt, løpe, bære,jobbe, så har døgnet like mange time for dem og det blir kjedelig å leve inne i en leilighet. Og de fortjener like mye tid ute selv om man kanskje ikke går like langt i km som man ville gjort med en annen hund. Som oss så trenger de å få komme ut, oppleve, se, snuse, få noen positive inntrykk for å trives rett og slett. For deres mentale helse. De røyter litt, men er ganske sofaglade så lenge de har fått løpt av seg litt, stort sett stille, rolige og enkle sjeler, ta en titt på whippet eller noen av er andre myndene??

Hadde gitt et rått egg 2-3 ganger pr uke til å begynne med, stappfullt av gode næringsstoffer

Jeg var som sagt på åpninga av Værbitt på Tøyen på lørdag, og kjøpte fire bunter med håndfarga Hillesvåg Ask, for jeg skal også lage Ingendikkedarer-genser!

Nei, @SiriEveline, vi har bare fått "rykter" Barnevernet har sagt til svigermor at de anser oss som en perfekt match til babyen, og at det ikke kommer til å hoppe inn noen andre som blir prioritert over oss. Men de har fortsatt ikke vært på hjemmebesøk. Musikeren sier at det blir null stress, for vi er helt klart egnet, så da bare håper jeg på at han har rett.

Tusen takk! Det er ikke alltid vi får til ting, men om onsdag gikk Foenix helt fantastisk pent, og jeg hadde fått gåsehud om jeg ikke hadde vært så forbanna opptatt av å telle skritt OG puste samtidig Jeg kan jo legge til at jeg startet med datteren hennes også, men hun strøk Men, hun strøk på dekken, og med tanke på at hun ikke er trent i LP utover min intense "hey, kanskje du også kan klare en FP, du har jo god kontakt når vi går tur"-trening i et par uker, så er det heeeeeelt greit. Jeg satset på flaks, men hun brøt dekken etter cirka tre minutter. Den er 8-10 minutter lang, og hun skulle ligget et drøyt minutt til for å være innenfor minimumskravet. Åååh, jeg håper hun ba om unnskyldning - ingen liker styrtoppvåkninger av det slaget! Jeg skjønner at du synes det er skitartig - jeg er et politikerdyr, og blir lett oppslukt av spillet og forberedelsene og prosessen. Det er gøy, om enn krevende på mange dimensjoner. Tusen takk! En trenger bestått ferdselsprøve for å tilfredsstille tittelkåtskapen sin Noen raser har krav til bestått FP for avlsklarering - da jeg gikk med X'en i 2012 var det i hvert fall en schäferhannhundeier som måtte stå den dagen fordi det var høyløpsk tispe på vei. Og bestått FP er inngangsportalen til å få trene alt som har med RIK å gjøre, om jeg har forstått det riktig - de får testet og silt ut hunder som viser aggresjon og ikke er trenbare. Ta det med en klype salt, mulig jeg blander med RIK-lisens. JEG trenger det i hvert fall kun fordi jeg er tittelkåt, og elsker dokumentasjoner på at mine bernere kan noe. Da X'en tok tittelen i 2012 var det ikke mellomtitler, så det var det eneste som fantes for å få bevist på stamtavla at hunden kan litt LP og er mentalt tilgjengelig. Nå har vi jo mellomtitlene, men jeg er grådig og vil ha mange bokstaver. Noen titler er gøy, mange titler er gøyere! Noen er sex-avhengig, jeg er tittel-avhengig? Nope, ingen øvre aldersgrense. Som jeg skriver lenger opp, så gikk jeg også med Gloria - og hun strøk på lydigheten, selv om hun hadde en alternativ vesenstest. Det første momentet er for å sjekke at hunden er tilgjengelig og ikke viser aggresjon - hund og fører går mot en gruppe mennesker, hilser på dommer, en sekretær sjekker chip'en, og du går i og rundt gruppen for å vise at hunden ikke er truende. Glora ville bare hilse, så da jeg hilste på dommer spratt hun fram for å si heeeeeeeei, da sekretær skulle sjekke chip'en satt hun og logret og forsøkte å gi labb til sekretæren, og da vi gikk rundt og innimellom folkene snuste hun på de fleste hendene for å sjekke om det var godbiter. Hun lagde kanskje et lite uvesen, men det var langt fra truende atferd, og det er målet. Gratulerer med terapihest og dyrehage! Du kan jo lage omelett for variasjonens skyld? Tvi tvi! Oj, er den vond enda? Snakk om realt fall! Glam og jeg skulle vært på kurs i kveld, men jeg kjente at jeg var så trøtt og sliten at tanken på å dra ut gjorde meg heeelt tom. Det har vært et litt heftig program med høyt aktivitetsnivå den siste uka, så jeg tror vi trengte en kveld hjemme til å gjøre ingenting. Eller, jeg har kokt egg til kvelds, det kan være krevende nok av og til. Nå må jeg jo skrelle dem også, så jeg får delt dem og lagt på skiva. Vi så As you like it på Nationaltheatret om fredag, og det var en kjempeunderholdende forestilling, men jeg må få lest William Shakespeare's originale tekst igjen - for enten så har den norske produksjonen hoppet over en akt, eller så er det meningen at en skal skjønne slutten selv. Det var på intet tidspunkt noen av de avsløringene som det var lagt opp til at måtte komme - at den skitne og fattige mannen i skogen egentlig var en landsforvist hertug, og at han var far til Rosalind som Orlando sukket så forelsket over, eller at Rosalind skjønner at det er faren hennes, og heller ikke noen god forklaring på hvorfor Orlandos bror plutselig er snill - han bare brått ble det. Shakespeare er jo kjent for sine intrige-spill og at ting ikke alltid er som du forventer, så en skjønner jo greia når en ser forestillingen - men for folk som har lest mindre (om) Shakespeare enn meg, er det ikke åpenbart hva som har skjedd før du leser programmet. Jeg kan ikke se for meg at Shakespare hoppet over de store avsløringene og gikk rett til bryllupsfesten? Også kunne jeg tenke meg å se en versjon av As you like it, hvor Orlando sier **** it mens han forelsker seg i Rosalind forkledd som mann, og kommer ut av skapet

Æsj... noen sutrer over gubben, andre over bikkja, andre fordi de har vondter her og der - også har du oss som bare sutrer for å sutre. Det går helt fint, det . Men jeg tror det største problemet nok er forventningene ja. DER har du en jobb å gjøre Også tror jeg livet hadde blitt veldig mye enklere om du greide å bli mer uavhengig av ham - men det er jo vanskelig når du ikke har lappen selvsagt... har du vurdert scooter med kurv til bikkja? Jeg tror egentlig at jeg skjønner gubben din litt også - det kan være at han synes det er skikkelig ubehagelig å befinne seg sammen med en haug med folk som har masse felles - mens han blir stående uten å ha noe som helst å snakke med noen om, egentlig. Jeg kjenner meg veldig igjen i det. Når alle rundt har et slags fellesskap, så blir man fryktelig utenfor liksom.

Jeg skjønner såpass at samboeren din ikke alltid er en dust og at du bruker sonen til å lufte deg litt. Men jeg kjenner jeg blir så sinnsykt lei meg, og sur, på dine vegne over hvordan mannen din oppfører seg mot deg. Vi har alle menn som er duster innimellom men jeg håper virkelig du tenker igjennom hvordan han behandler deg og hvordan han oppfører seg. For du skal ha det bra i et forhold, det skal være flest av de gode dagene og det skal ikke være slik at den andre parten oppfører seg som en fjorten år gammel gutt og gjør som han vil uten å ta hensyn til den andre. Jeg får rett og slett skikkelig vondt av deg. Føler liksom at du har tatt til takke med denne mannen og bare lar han trumfe igjennom og tråkke på deg.. Det er ikke greit at han behandler seg slik. Håper uansett du får en fin dag på onsdag (og nå blei det veldig generelt, ikke bare fordi han ikke vil være med)

Det begrepet er det merkeligste og mest meningsløse jeg vet om Kan man ikke bare skrive at det ikke er innsyn fra nabo'n liksom? Jeg er dritsulten - og lurer på om jeg skal ha egg og bacon, med sopp og litt grønnsaker til middag i dag...

Ja, det må sikkert være det Eller rett og slett at dere mangler en del på samspillet. Og nei, å legge bikkja i bakken gir dere ikke bedre samarbeid.

En ting er sikkert, hun som du dro til kunne dessverre ikke mye om atferd hos hund. Hunden din prøver ikke protestere mot deg. Den ville simpelthen ha det den hadde for seg selv. Det er en helt naturlig reaksjon for dyr, med ressursforsvar, selvom noen har det i mindre grad enn andre. Man må slutte å tillegge hunden sin agendaer. Hvis en setter seg i hundens posisjon er det klart man ikke vil at noen skal ta fra en et godt ben eller en morsom leke. Det er ikke en protest eller agenda. Den ville rett og slett beholde det den hadde Og når du da legger den i bakken, forsterker du hundens følelse av å måtte forsvare, eller du skremmer den slik at den ikke tør si fra mer. Mest av alt er det en skremmende opplevelse for hunden, og utrolig urettferdig. Når det eneste hunden forsøkte å formidle var "dette er mitt, jeg vil ikke at du skal ta det." Så blir den knøvlet i bakken og holdt fast. Det er ikke særlig snilt. Dessverre er det for mange som sverger til denne gammeldagse holdningen som stammer fra mistolkning av ulveatferd. Fører ingenting positivt med seg overhodet. Hunden knurrer kanskje ikke til deg lenger, men det er ikke sikkert den ikke vil forsvare det den har mot andre. Dersom noen andre skulle nærme seg hunden mens den har noe (andre mennesker, barn), kan det godt være hunden smeller til med et bitt. Det er ikke sikkert den har samme frykten for andre som for deg. Det finnes bedre måter å løse ressurforsvar på Man må lære den at hender, armer, personer osv i nærheten ikke betyr at den skal miste det den har, tvert imot kan det hende den får noe positivt ut av det isteden (noe ekstra godt i tillegg feks). Etterhvert vil den lære at ingen har interesse av å ta noe ifra den. Og hvis man må, er det noe enda bedre i bytte! Ang å tisse på faren din aner jeg ikke. Men det er i allefall ikke for å vise dominans. Hunden ble nok skremt av faren din sin sterke reaksjon og knurret derfor til han. Hunden høres noe usikker ut på folk.

Den er grei Sender deg PM når den er ferdig

Har selv fått anbefalt Nutrolin Skin & Coat til hunden min som plages med dårlige klør. Det er en vegetabilsk olje. Må bestilles fra Finland, så er litt ekstra kostnader for å få den sendt til Norge, meen det skal vist nok være en meget bra olje