Leaderboard

S er så fantastisk flink at hun fortjener skryt her inne også. Hun tok ut alle valpene for meg og matet dem ute, for å så ta ut alle Colliene inkl den som kom igår, satt de i rette hundegårder og fylte alle vannskålene. Stoler mer på min 6åring enn de fleste voksne når det kommer til slikt [emoji38] [emoji813]

Akkurat nå står jeg og ser på dette:

Om bare 9 dager, så blir hun to måneder. Jeg skjønner ikke hvor tiden blir av?! *poff*

Klare for Jaran sin bursdag

Funker det å dele denne da? Jeg lo! For en herlig snutt

dachs på tur [emoji1]

Tusen takk for hyggelige kommentarer Nå begynner ting å stabilisere seg her. Mocca er jo, som sagt tidligere, en riktig bestemt dame, så hun gaflet i seg alle syv mor kakene før vi rakk å fjerne dem (hadde tenkt en sånn 3-4 stk jeg), og slikt blir det diaré av. Så det har vært litt mye *må ut NÅ* hver tredje time det siste døgnet, men nuh...ser det ut som magen er på stell igjen Og da blir det kose-tid med barna sine og det ser slik ut:

Søt snaff [emoji7]

Jeg har ofte reagert på hva folk deler om feks samlivet sitt eller når det tar slutt, egen psykisk helse eller familieproblematikk. Men det handler jo om MINE grenser, og jeg har tillit til at folk i dag er bevisste hva de deler og ikke. Personlig forteller jeg ikke stort som ikke har med hundene å gjøre, til det har jeg andre og ikke trur jeg det er så spennende for folk heller å høre om min gjøren og laden. Sjøl det å dele vanskelige ting i tilknytning til hundeholdet kan jeg kvie meg litt for, for det blir så sårt, og det er lett å få følelsen av at folk er mer ute etter å ta deg enn å genuint hjelpe. Samtidig tenker jeg at det er fantastisk at vi har skapt et sånt fora at mange som kanskje ikke har så stort øvrig nettverk kan være trygge på at de i alle fall har sonen, eller at dette er en frisone helt fristilt fra livet forøvrig.

30 kg ned, målet er nådd!

Første gang jeg var inne her så var det helt tilfeldig, søkte på noe og kom hit. Etter det har jeg lest sporadisk nå og da. Mye nyttig informasjon å finne, og lett underholdende. Jeg har også lest mye som etterhvert har fått meg til å tenke på om folk er klar over hvor mye de deler av livet sitt og andre sine liv. Spesielt negative ting hos andre. Å kjenne igjen noen personer og familier som ikke er inne her er i noen tilfeller enkelt. Hva man skriver om seg selv er en ting, det er valgfritt, men hva man skriver om andre er ikke valgfritt for de man skriver om. Det er heller ikke så positivt for familieforholder når man stadig skriver små ting om søsteren eller andre. Jeg tror ikke at for eksempel en eldre dame vil like at halve bygda vet at det lille barnebarnet er redd henne. Eller ektefellen lider av det ene og det andre. Jeg har selv kjent igjen noen som ikke er inne her etter å tilfeldige lest forskjellig. Og det om noen jeg egentlig ikke kjenner. Tenker dere over at Hundesonen er er åpent forum, at hvem som helst kan lese alt du skriver inne her?

Jeg lurer litt på hvordan hun skal bli flinkere til å vise hunden "hvem som er sjefen" etter å ha vært i militæret? Vi er alle sjefer over våre hunder, enten vi liker det eller ikke; vi bestemmer når de får spise, vi bestemmer når de går tur, vi bestemmer hvilke aktiviteter de skal drive med, - helt enkelt styrer vi de aller fleste aspekter i hundens liv, hele livet. Vil man derimot FÅ til noe med hunden, dvs et samarbeid, så må man jobbe sammen med den på dens premisser, spesielt med en slik type rase. Dette er ingen rase man "viser hvem som er sjefen fysisk" - enten så får du svar på tiltale, eller så skjer det ikke en dritt. Dette er store, sterke hunder, med mye egne meninger, som ikke nødvendigvis er omgjengelige med verken fremmede folk eller andre hunder, UANSETT hvordan de blir oppdratt, miljøtrent og sosialisert. Du kan ikke trene genetikk ut av hunden.

Å vise hundene hvem som er sjef er egentlig veldig unødvendig. Vi er et team og jeg er teamleder, vi jobber sammen, samarbeider og finner løsninger som passer oss og vår hverdag best Å være sjef hadde løst veldig lite problemer hos oss. Jeg kunne aldri levd i samme hus som min sjef liksom.

Jeg tenker nok innimellom at det var da kanskje litt mye info, men samtidig så kan ikke jeg uttale meg om hva som er greit på andres vegne. Om jeg f eks forteller at min far har hatt slag så synes kanskje noen at jeg utleverer, men jeg vet at det ville vært uproblematisk for min far at jeg delte.

Om det er til noen trøst er det nok bare et spørsmål om tid før ho går på en overdose botox. Har du googlet dama? Det har jeg. Her er det jeg fant ut: 1. Ho er veeeeldig pro-Trump, og veldig anti-nyheter. 2. Ho selger sine egne familiebildekollager fra 90-tallet til 22$ stykk. 3. Google dama -> gå inn på den fineart-linken på forsiden -> gå på side to -> SE PÅ BILDET DET STÅR "I helped my dog cross the bridge". Det mest forstyrrende jeg har sett siden kultklassikeren "Cannibal Holocaust" fra 1980. 4. Se nettsiden. Se headeren. Picxzo-sider fremstår som høykultur i forhold. 5. Ho har lagd en bildebok. Av et brudepar. Nei. Av noen som hadde 25 års jubileum, faktisk. Og ho selger boka. For 132$... Noen...andres...25...års...jubileum...for...nesten...tusen...kroner. 6. Ho mistenker at Hillary går på dop. 7. Ho har problemer med fordøyelsessystemet og kan kun bæsje når ho ler eller hoster. I'm not making this up. 8. Ho har en egen blogg dedikert til overnevnte faktum. 9. Ho har koblinger til et "holistisk, spirituelt miljø" 10. Ho har verdens mest bisarre youtubekanal dedikert til bikkja si. Lykke til med å nå gjennom'a du.

Jeg håper min gjemmer seg her et sted http://snofrost.blogspot.no/2017/03/vindkullet-er-ventet-i-april.html

Hadde samboer skrevet som han snakker hadde vi aldri blitt sammen Ser endel av hans bekjente her fra skogen skriver grusomt Skallebank og ******. Har overhodet ikke tid til å bli syk nå! Får ta noen paracet duo og vekke samboer så han får hjulpet meg med hundene ut. Han må et tur på flisa og få tak i det siste jeg ikke har så skal han få fortsette på J sitt rom, så babyrommet! Blir skikkelig bra synes jeg (Jaran bestemte seg for å male døren til boden hans litt... Den skal heldigvis skiftes ut )

Siden det nærmer seg paring med stormskritt kan jeg jo som smått publisere kullplanene for 2017 her og, siden planene har vært offisielle i et halvt års tid allerede Moltres skal etter planen pares ved førstkommende løpetid og forhåpentligvis vil dette bli vår første kull. Som dere muligens husker gikk Nagini tom for to år siden, så der ble det jo ingen valper noe som for øvrig var hell i uhell, men nå er det på tide å prøve igjen også får vi håpe at rødtoppen klarer å fikse biffen Moltres skal pares med en kjekk fransk herremann boende i Finland som virkelig utfyller henne. De som kjenner Moltres vet at hun er importert fra Russland og at jeg har jobbet ganske mye for å få henne til den hunden hun er i dag. Hun har ganske enkelt vært en oppvokst som kennelhund og har vært veldig preget av dette, og det viste MH-en veldig godt. Selve MH-en startet veldig fint, men da vi kom til kjeledressen ble hun såpass skremt at hun løp og holdt seg et godt stykke unna, og kom ikke tilbake før tiden var ute. Det hang fortsatt igjen da vi gikk over til skrammelet og vi valgte å bryte der da det var liten vits å fortsette. Hun er med andre ord en veik hund, men vi merker ikke så mye til dette i hverdagen. Rene derimot har gjort en fantastisk mentaltest hvor han reagerer stort, men er rask med avreageringene - og det er dette Moltres trenger. Rene har for øvrig en kullbror som har vært brukt på en tispe med samme "problemer" og disse valpene har alle blitt sosiale og frampå hunder som er uredde. Derfor gir vi det en sjanse. Rene og Moltres vil kun gi røde tricolor-valper, men alle halelengder er mulige. For meg har det vært avgjørende å finne en hanne som matchet henne helsemessig og mentalt sett, så eksteriøret har aldri vært noe jeg faktisk egentlig har enset. At de begge er såpass typelike som de er, er så klart et kjempestort pluss, selv om jeg nok tror at valpene vil utvikle seg til å bli noe tyngre, grovere og kraftigere enn Moltres. Til tross for at det ikke var noe jeg tok hensyn til, så kan Rene smykke seg med titlene Finsk og Norsk Champion, og Estisk Junior Vinner-14. Moltres jobber med brukskravet for å kunne utløse sitt norske championat. I tillegg trener mot start i bruks og lydighet, og har et napp i RLP1. I tillegg trener vi en sjelden gang i blant litt agility for moro skyld, så med tiden håper jeg på å kunne starte et stevne eller to for gøy i det og uten videre ambisjoner. Både Rene og Moltres er HD og AD-frie, med kjent DNA-status på begge. Moltres er allerede øyenlyst fri, så nå gjenstår det bare at Rene blir øyenlyst, så kan løpetiden bare komme - for den er rett rundt hjørnet og er forventet i april/mai. Både jeg og hannhundeier har stor tro på kullet, og skal etter planen begge beholde fra kullet. FIN N CH EST JW14 Imperial Whist's Hert Honors Des Terres De Laumeneel Fraytal' Tint Of Soul

Hvis du tenker at det er hormonelt så feiler det jo henne faktisk noe fysisk. Og en spesialist har ofte litt dypere og mer inngående kunnskap om ting, og kan ta mer prøver. En utvida blodprøve vil ikke gi svar på en del sykdommer relatert til hormoner blant annet, da må man sende inn egne prøver. Men det er sikkert fornuftig å starte med UL av urinveier og livmor. Tenkte bare at før du evt begynner å tenke på avliving er det en del som fortsatt er uprøvd.

Ori vokser som ugress Blir helt matt jeg.. Fikk han da nettopp?! Kan ikke bli stor så kjapt, jeg er ikke klar for det. Før man vet ordet av det er de gamle Men han er fin da Og ganske lik pappan sin synes jeg

Dette gjelder alle steder på nett, og det er mange som ikke tenker over hva de forteller. Jeg opplever sonen som over snittet gjennomtenkt (jeg har administrert et fora eller to i min tid), og er ganske bevisst selv på hva jeg tenker jeg til at alle skal kunne lese om 2-10-50 år.

Jeg er jo egentlig enig i det, hverdagen min består for en stor del i å få folk til å skjerpe seg når det gjelder rettskriving. Men jeg vet at noen ville ha blitt veldig tause og fraværende fra alle steder det brukes skriftspråk hvis det å skrive en setning skal være en jobb. Og da synes jeg heller at de skal klore eller taste på kaudervelsk.

Pigg ser crufts fra igår [emoji23][emoji23]

Som MaritaS sier, det er STOR forskjell på en 5 kilos hundeaggressiv hund og en på 35 kg..Den første er vel i hovedsak irriterende men både eier og 'medfølgende' eier til den angrepne hunden vil normalt sett kunne fjerne sinnataggen uten større problemer. Er hunden 35 kilo blir det straks en annen og mer alvorlig affære.. Jeg var så 'heldig' at vi hadde en hundeaggressiv hund da jeg var barn. Fantastisk hund, sånn rent bortsett fra at han ikke var særlig grei med fremmede hunder, uansett kjønn. Dette var i 'gamle dager' før det ble uansvarlig at barn luftet hunder og jeg husker ennå at det ikke var særlig gøy å gå tur med hunden, siden man måtte holde skarpt utkikk etter eventuelle hunder i nærheten. Denne erfaringen er jeg glad for, sånn i ettertid. At aktuelle raser har vært normalt'omgjengelige' med andre hunder, har vært viktig. Hvis man ikke har opplevd hvor begrensende det er å ha en hundeaggressiv hund, tror jeg det er lett at man bagatelliserer problemene og begrensningene på hundeholdet det fører med seg.

Som den meget bestemte damen Mocca er valgte hun føde før termin og da syntes hun kvinnedagen passet godt til henne. Fire timer og syv valper, 6 + 1, gikk som perler på en snor det her. Farger har jeg ikke helt bestemt meg for enda, men vi er ganske sikre på at det er iaf en sjokolade-hanne. De andre ser mer ut som nyanser av rødt, men muligens noe rød sjokolade og/eller sobel, hva vet jeg. Venter på å få tatt bedre bilder i bedre lys og få litt tilbakemeldinger fra mer erfarne salukifarge-folk Iaf, her er far, SE UCH See, populært kalt Herman, og N UCH Noor Inca Bar Mocca, Mocca, og deres 7 avkom 1 dag gamle

Lurer på om jeg skal skaffe meg en truse med paljetter på, det er tydeligvis greit festantrekk for tiden.

En kommentar jeg leste et eller annet sted: De to tonene du traff var veldig fine, Valen!

Jeg digger han! Virkelig! Ja! Blir spennende å se om han beholder det grå eller går tilbake til mørkere. Snaua fjeset hans av nysgjerrighet for å se hvordan han ble da, og jeg liker det og.

Gru har bikka året Neste uke skal vi ta røntgen, og jeg håper jeg finner en ledig plass på MH. Var alt for treg. Vi skal snart begynne å trene med klubb, og det blir spennende for oss begge. Ny klubb, jeg er rusten, og Gru er en høylydt propell.

Som underholdning og ikke for treningstips håper jeg? Fin film forsåvidt om en vet hvor urealistisk og uansvarlig det er å la en guttunge og vennene hans håndtere og ha ansvar for en slik hund alene uten noen til å hjelpe (og attpåtil en slik hund som regnes som "vanskelig og farlig") Jeg synes også filmatisering av hund gjør at mange raser kommer i et feil lys. Nå snakker jeg ikke om filmer som maler enkelte raser til farlige monstre, for jeg synes det er bedre at folk er redd en krevende rase heller enn at de fleste ønsker å kjøpe den fordi de har sett en film hvor de er så flotte og flinke. Slik som akitaen i Hachiko.

Vært på 3 timers tur i elveparken og sentrum. Huskyen er brukt opp. Herregud, Så mye enklere alt ble når jeg sluttet å gå imellom han og passerende hunder! Går han nærmest hunden kan han kanskje finne på å pipe og logre litt, men stort sett kikker han bare og går pent. Går han på andre siden av meg oppfører han seg helt tulling. Det tok tid før jeg knakk den koden gitt. Jeg har alltid hatt min egen hund på motsatt side av den passerende , men bikkjer er forskjellig. Og Toddy er feig. Han har brukt meg som skjold

7 kilo ner sedan jag startade 17/1. Har lång väg kvar till målvikt men känner att jag faktiskt gillar resan! Energin ökar, liksom konditionen. Jag löper fortfarande inga maraton, faktum är att jag inte ens löper 5 km. Men idag sprang jag 3 kilometer i sträck och för mig som aldrig ens tänkt tanken löpning som motionsform är detta en gigantisk vinst i sig. Träningarna på klubben tar sig också. Jag är inte längre den som får ge mig först när vi värmer upp. Teknikerna faller mer och mer på plats liksom balansen. Jag är fortfarande stel som ett mindre kylskåp dock och musklerna i överkroppen kommer inte tillbaka fullt så snabbt som jag önskar men vad gör väl det när jag har fantastiskt kul och längtar tillbaka till varenda pass.

Det er superkleint når handlerne opptrer mer enn hunden ? haha men likte hun cruella og hun som opptredde for Japan

Jeg og twist har vært på skitur, så nå er vi slitne begge to gleder meg til han blir sterkere og mer utholden - tror han blir skikkelig morsom å snørekjøre med etterhvert!

fb driver å slenger bobilreklame etter meg @Siri I blame you!

Jeg ser ikke at hun som startet tråden har skrevet noe om fysisk oppdragelse, som det ser ut til at noen tror og reagerer på. Å ta tak i hunden og trene hardere trenger ikke bety fysisk eller å gå i kamp med hunden. Det kan bety noe så greit som å gå skikkelig inn for å trene hunden, se alvoret og vite hva man gjør. Å få slike dømmende svar som noen har gitt her gjør jo at folk trekker seg unna isteden for å bli. Dette er også en kategori som de de fleste vet man ikke har lov å diskutere i, og så sitter flere med å diskutere person. Velkommen til Hundesonen liksom.

Neida Hun har meldt seg inn i NAK på Facebook, og er det noen som er klare på hvordan man håndterer rasen og hva man kan forvente av en akita, så er det oppdretterne og de eierne som engasjerer seg på den siden.

Hahah, ja, det var litt av hvert som dukka opp. Vi hadde nettopp en liten exchange på instagram som gikk noe ala: Jeg sier at hunden er min, gir litt fakta og viser det rekonstruerte bildet. Får beskjed om at nei det er Monty, nemlig. Og bildet ble tatt for lenge siden. Gir litt mer fakta og sier igjen at nei, det er min hund og herregud hvorfor fortsetter du denne fasaden. Da sier ho at hunden hennes, som definitivt er hunden på bildet, nylig døde av kreft, og det er trist når jeg plager familien med slike anklager. Så ble jeg blokkert Vel, nå er innsigelser sendt hit og dit og Pølsa er no longer covergirl for Schnauzere, eller hunden Monty som bodde i Massachusettes og ikke lenger er med oss.

Jeg og gutta var på skitur i dag ☺ Resten av dagen har de slappa av!!

Et orange laken.

Solgte noen seler og halsbånd til ei som brukte laang tid på bestemme seg, jeg brukte mye tid på å ta bilder og forklare og det kom etterhvert frem at mannen hennes styrte hva hun fikk lov å kjøpe. Fordi jeg var usikker på om det hun hadde valgt var for stort la jeg med en brukt valpesele jeg uansett bare ville fått en 50-lapp for, og siden jeg først hadde laga pakke putta jeg nedi en pakke kjeks, noe godt til de voksne og en liten godbit og en billig-ball til valpen. Fikk melding nå, hun hadde henta den i dag og var sååå glad :-) "Beste selger ever" og to tomler opp, jaggu ikke ofte man får høre sånt når man selger noe på finn

Takk alle [emoji813] Han er en så morsom og fin liten fyr. Det fikk meg til å fundere litt, hvordan han i år skal for første gang feire "familie"bursdag. Han har jo feiret med meg, faren og søsteren men aldri hatt skikkelig bursdag før... Vi har aldri noe særlig til familie å invitere. Ikke mindre enn 26 stykker er ventet på søndag for å feire han og han gleder seg sånn! Og alle dette er folk "nær" oss nå, alle i samboers nærmeste familie. Ungene (og jeg! ) er så utrolig heldige som er inkludert i en så fin familie som går over stokk og stein for barna De har plutselig en hel skokk med tanter og onkler, besteforeldre, oldeforeldre, gamletanter osv. Og alle så opptatt av at ungene skal vite og kjenne på at de betyr like mye som de biologiske. Skylder på hormonene men blir helt rørt når jeg skriver dette [emoji14]

Anbefaler deg å sette deg inn i litt mer moderne hundetrening før du får hunden din hvert fall. Jeg tror du når mye lenger med å spille på lag med hunden enn å gå i kamp med den om du skal ha en akita. Jeg ser ikke for meg at det er den letteste hunden å banke til lydighet...

Hater når folk drar det kortet, hilsen dyslektikkeren er stor forskjell på å ikke klare å forstå hvordan ord og settninger skrives, og det å skrive så dårlig med vitende vilje at andre tror det er arabisk fordi det er umulig å lese

Akkurat nå minner jeg meg selv på at å dra på stevne i morgen for å bare være heiagjeng er ytterst frivillig. Holde den motivasjonen i morgentimene er dog litt vanskeligere...

Kan dere få noen bilder av hytta fra den dere lånte den av? Dette er jo absurd. En sak er at noen stjeler bilder, men at de faktisk krever opphavsrett til bilder de ikke har tatt er å ta det til et nytt nivå

Uff, stakkars Lita. Masse god bedring! Edit: --- Åh! Hvordan kunne jeg nesten glemme?? Verdens fineste pinnedyr er blitt 3 år idag!!! Tiden flyr når en har det gøy osv..

Kåre er den mest krevende og rampete kattungen jeg har vært borti. Han vokser og blir større, og det blir bare mer og mer ramp i han etter hvert som han klarer å komme opp alle veier Kattene har hatt tilgang til gangen pg badet når de er alene. Nå er Kåre forvist til bare gangen.. Han river ned ALT på badet. Til og med ting som står på toppen av hyllene som henger over vasken (så høyt at ikke jeg rekker opp) ligger på gulvet når vi kommer hjem/står opp. Til nå har vi kunne sette dopapiret på toppen av en høy hyllesak vi har stående, men nå har han begynt å klatre opp der også. På morgenen, litt før vi står opp, klatrer han på døra inn til soverommet. Åpner døra (ignorering funker ikke, vi har testet men til slutt gitt opp), og da henger han midt i døra. Tror vi må pusse ned døra før vi flytter herfra, for den er full i kloremerker.. Har selvfølgelig prøvd å ha han på soverommet gjennom natta, men da blir det veldig lite søvn. Han henger gjerne i toppen av gardinstanga, for så å hoppe ned på beina våre før det er opp en gang til. River ned alt fra nattbordene, og tar oss under dyna. Klesstativene vi har stående på kjøkkenet er utmerkede klatrestativ, mener han. Sokker og undertøy derfra er kjempegøy, så de blir gjerne slengt rundt over alt. Det er godt han er søt, for å si det sånn! Gleder meg litt til han blir eldre, og forhåpentligvis litt mer veloppdratt.. Blir litt rådvill for hvordan vi skal lære han hva som er lov å ikke, for han er meget sta! F.eks er det ikke lov å gå på bordet. Så vi tar han ned hver gang han går på bordet, evt avbryter når han er på vei opp. Dette er gjort helt siden vi fikk han, men han går fremdeles like ofte på bordet. Aktivisering får han i form av lek med oss og med Fluffy. Fluffy får kjørt seg, men det virker som han trives godt da, også passer vi på å gi Fluffy litt alenetid og pauser også selvfølgelig. Vi har kjøpt sele og bånd slik at Kåre kan få være litt ute også. Han er skikkelig pingle, så alt nytt er veldig skummelt. Han vil f.eks gjerne se hva som skjer på utsiden når husvertene parkerer osv, men med en gang de går ut av bilene er det kjempeskummelt.. Så han må nok luftes masse i bånd før vi tør slippe han løs ute. Han er jo ikke så gammel enda, så håper tryggheten kommer mer når han blir eldre og får sett at det ikke er farlig ute. Alt blir også litt tryggere når Fluffy er med Legger ved bilde hvor han er på vei opp på kjøkkenbenken.. Han har til nå ikke klart/prøvd å hoppe opp på kjøkkenbenken, så han har funnet seg en alternativ rute. Han går via skrivepulten min, over hyllen hvor mikroen står (der han sitter på bildet), over kjøleskapet for så å tilslutt komme til kjøkkenbenken Mer krevende enn å ha valp dette her

Jeg tenker alltid litt sånn at hvis man vurderer en rase, må man ta de negative egenskapene med i beregningen. Ikke tenke at det kan trenes bort , for det kan det ofte ikke. Kan man ikke se for seg å trives med de mest negative trekkene så får man vurdere en annen rase. Ofte henger jo også de negative og de positive egenskapene direkte sammen. F.eks kan pulien gå løs overalt. Hun hadde aldri drømt om å stikke fra flokken. Flokken er alt for henne, hun er hengivenheten selv. Fordi hun vokter flokken. Det er det hun er avlet til, det er det hun er skapt for. Hun er med sambo på jobb på hovedkontoret til et stort selskap stort sett hver dag, hun har reist Norge rundt og sovet på hotellrom etc. Hun elsker mennesker og møter nye hele tiden. Men ikke pokker om hun slipper noen inn på tomta eller i nærheten av oss hvis vi har oppholdt oss et sted i mer enn 5 min. sånn helt uten videre. Spesielt ikke hvis guttungen er her. Det er ikke noe man kan trene vekk. Man kan dempe det til en viss grad , men man kan ikke trene det vekk. Like lite som jeg kan trene huskyen min til å gå løs overalt eller man kan trene en hund med iboende hundeaggresjon til å bli supersosial med alt av andre hunder. Det er rett og slett urettferdig ovenfor hunden å forvente andre egenskaper enn det man faktisk har kjøpt.

Tusen takk alle sammen Kaffekoppene gleder seg til besøk om en måneds tid, de har såååå mye å fortelle til alle, de har allerede begynt bable ivei her *fnis* Ble en lang dag i går, Mocca var veldig flink da, men en natt med oppblokking, en dag med fødsel og en natt med litt etter-rier og litt sånn valpe-forvirring *hvordan legge seg ned uten å legge seg på dem, mutter, kooom og hjeeelp* har roen nå senket seg over dem alle og det er bare kosegrynte-lyder å høre