Leaderboard

Sanna begynner å bli en riktig så skapelig junior Vant juniorklassen med ck i Letohallen i dag! I kveld SKAL jeg legge meg tidlig! Ikke bare si det men faktisk gjøre det! Først gå kveldstur med jentene, så skifte på senga og så dusje. Da blir det deilig å legge seg etterpå

Jeg synes det er kjempefint med slike artikler fra tid til annen, for selv om en del hundeeiere er på andre aktiviteter med hundene sine og ikke går så mye tur så tror jeg ikke de tilhører majoriteten. Jeg håper det kan være med på å åpne øynene til enkelte og gjerne tråkke noen på tærne. Jeg har en noen bekjente og slekt med hund som rett og slett får bedrøvelig lite stimuli. Det er helt vanlige folk, både med og uten familie, som har hund for kos, men hvor tur eller annen aktivitet med hunden ikke er en prioritet. Jeg kommer ofte i prat med andre hundeeiere og det er feks ikke sjelden jeg har hørt at små hunder ikke trenger så mye tur. Den ene jeg vet om ligger i tillegg i bur natt og dag... Da hjelper det lite å kalle det "en aktiv del av familielivet" å ha hunden snusende under bordet etter leverpostei-skorper fra minstemann et par timer om ettermiddag/kveld før den skal tisse i hagen og legge seg i buret igjen. Så hurra for fokus på dette sier nå jeg.

For en uke siden hentet jeg hjem en nydelig shibagutt på snart 3 år. Shiba har vært en drøm for oss lenge, og nå fikk vi endelig muligheten til å hente hjem en flott hannhund. Teemo er en utrolig trivelig og blid hund, som er med på alt som den største selvfølgelighet. Det store høydepunktet hver dag er å få være sammen med malamutene våre på turer og i hundegården. Han går sammen med de i stram line, og trives veldig godt som mini-malamute i flokken vår. Planene for han er å bli turhund og kompis for to- og firebeinte hos oss. Foreløpig ser det ut til å være en perfekt match!

Jeg pleier å være utålmodig med enkelte serier, men 24 klarte jeg å følge med alle episodene. Det skjedde ting der _hele_ tiden! Jeg klarte å få svigerfar til å se absolutt alle episodene også, nettopp fordi det skjedde noe der hele tiden. Han liker æksjån! -- Jeg og Pøbel har vært på tur i finværet. Jeg tok faktisk med meg kameraet med det ny-gamle makroobjektivet. Prøvde meg litt på å ta makrobilder, men det krever fullt fokus, og det får jeg ikke når Pøbel er med. Jeg har ikke øyne i nakken. Han var superflink, da. Kom som et skudd hver gang jeg kalte ham inn da han var langt borte og jeg ikke så'n. Flinke Pøbel. Men så langt er jeg fornøyd med makroobjektivet - det krever bare mer øving enn "click and shoot". Ikke akkurat makro, men portrett ... av en sikkel-over-fjeset-Pøbel, hehe.

Ikke engang 48 timer siden ankomst, og likevel føles ting veldig naturlig og som om hun har vært her i flere uker, minst

Klar for ei helg på Smeller-kurs, vi gleder oss stort!

Har ungene vært ute og sklidd noen timer, så ble det pølsespising inne og tegne litt og nå leker de i dokkestuen ute, så skal jeg bare drikke opp kaffeen så skal vi hilse på kalvene Sliten kjenner jeg, startet dagen med rydding og vasking, så var på barnebursdag med sophia. Samboer er enda ikke ferdig med sin liste som jeg laget på morgen idag, kjenner det er litt irriterende hehe edit: Det er enda mer rosa enn dette i virkeligheten Herlighet som jeg elsker å bo her.

Særlig når de stekes foran ovnen, og ikke inni

Jeg synes vi skal holde oss for gode til å anslå hva slags tur som er bra nok. Hunder er forskjellige og folk er forskjellige, så man kan ikke si at X = bra nok. Men at de må få ut for å røre seg mer enn i en liten hundegård / mer enn bare tissetur rundt kvartalet er vel de fleste her enige om.

Et kapittel er over, en herlig, vakker dame på 92 år tok sine siste åndedrag i dag Hun har levd 91 av dem som en ordentlig sprek dame, og det var godt hun fikk slippe nå. Hun har ikke vært kontaktbar siden lørdag/søndag men har stadig hatt smerter. Altså, sykehjemmet der er bare helt fantastiske. Vi har blitt kjent med sikkert 20 forskjellige personer, og hver og en av dem er bare så utrolig herlig. Oppriktig interessert i pasienter, oppriktig interessert i faget og oppriktig interessert i pårørende. Aldri vært borti liknende. Ikke èn eneste en vi sitter igjen med et dårlig inntrykk av. I tillegg hadde hun fastvakt HVER eneste natt (ok,utenom en, men da satt det familie der istede) som stadig sa at vi kunne dra hjem dersom vi ønsket det, de lovet å passe godt på henne. I tillegg virket det som de hadde nok ansatte på jobb til enhver tid. Har ikke opplevd en eneste stresset ansatt på de to ukene+ vi har vært der. Det er nesten litt merkelig, vi har sittet der dag ut og dag inn i to uker. Hva skal man liksom finne på nå? Har sittet to uker og snakket med folk jeg aldri har møtt før en gang, men nå er det nesten så jeg bare vil dra hjem til dem og snakke med de, akkurat som vi har blitt en liten familie. For en fantastisk gjeng mennesker. Kommer oppriktig til å savne de, liksom. Hun hadde ingen egne barn, men likevel hadde hun minst 6 forskjellige personer innom hver dag. Sykehjemmet var helt imponert, de hadde ikke vært borti liknende oppmøte fra familie der de ikke hadde egne barn. De har fått kake og hver og en har fått masse skryt og takk. Det fortjener de virkelig. DIT skal jeg når jeg trenger det, altså! Vi fikk servert mat til alle måltider, hvis noen gikk ut og røyket kom de løpende inn på rommet for at den som satt igjen (som oftest meg, jeg røyker ikke) ikke skulle sitte alene. De spurte om det gikk bra med oss, de spurte om vi trengte noe, om det var noe de kunne gjøre. Hele tiden I natt skal jeg sove uten å forvente en telefon om at det har skjedd noe. Det blir godt. Har slitt meg ut i to uker så smellen kommer nok veldig straks. Men frem til det skal jeg være glad for at ting ble som de ble. Ingen lever for evig, men dette her var en verdig og flott avslutning på et flott og langt liv.

Jeg satt akkurat og tenkte at siden jeg har en ekstra stue der jeg aldri er og der det står en sofa som alltid er tom så har jeg plass til en hund til. Jeg tror kanskje at den typen logikk betyr at jeg er trøtt og bør gå og legge meg.

Nei, Keo har alldeles ikke mye lepper

Aaw! Men borte i et par uker? Damn - da hadde jeg fått hjerteinfarkt tror jeg Svigerfar fortalte at det bodde en sjømann her om sommern, da svigerfar var liten. Han hadde en Airedale som hang med svigerfar og kompisen hele sommer. Var med løs og lekte og utforska Syns hun er veldig sjarmerende, denne bartedamen. Veksler mellom å ville ha en selv og tenke at den ikke heeeeelt når opp til riesen. Hadde med meg en leverposteiboks i lomma, da hadde jeg brått innkalling både på basenjien og terrieren.

Jeg og Mona har vært på ski Bare ca 4 km, siden hun er en gammel dame og ikke har formen helt inne ennå. Hun var helt uenig i at vi skulle ta det med ro Beste turkameraten

Absolutt. Å "gå tur" (med hunden i bånd, gangfart) er ikke et godt mål på aktivisering for hunder

Det er nok ikke så enkelt som at det kun dreier seg om hvem som gjør hva med hundene. Her gjør jeg stort sett alt av det daglige; lufter, fôrer, mosjonerer. Det er allikevel ingen tvil om at gubbens hunder foretrekker ham framfor meg. Og omvendt. Det har helt sikkert en god sammenheng med hvem som jakter med dem. Men det hender jo at jeg slipper hans hunder, og han mine. Så det kan ikke være bare det heller. Regner med vi signaliserer ett og annet til hundene, som gjør at de"velger person"

I dag blir denne fantastiske frøkna 4 år gammel! Noe som også betyr at hun om få dager har bodd sammen med oss i ett år Valpe-Lyn og mamma-Lotte, bilder lånt fra oppdretter. Siste to av Papillon, såklart

Når Iraia er ferdig med å spise så plukker hun opp matskålen og bærer den inn i buret sitt. Hun er så søøøt

Det er mange hunder som går gjennom en tenåringsfase, men vi hundeeiere er flinke til å fortrenge det, slik at vi orker å gå på en ny hund - på samme måte som at vi glemmer hvor mye arbeid og ubehag det kan være med valp, men vi fortrenger det. Hvis ikke, hadde vi ikke nødvendigvis orket en ny hund noensinne Jeg hadde ei tispe som hadde en helt grusom tenåringstid, hvor hun bare skulle teste grenser, opponere og være drittal. Det var mye tårer og frustrasjon, men vi kom oss gjennom det. Det er sikkert ulike framgangsmåter for dette, men jeg ville på en slik hund forsøkt å begrense friheten, bli overtydelig på regler, gi mindre spillerom, men også gi så lave forventninger som mulig. Han er i en alder hvor hormoner skal på plass, han er i en brytningsfase fra valp til voksen, han begynner å oppdage nye verdener, det skjer mye i både kropp og hode. Det er helt normalt at de kan reagere med å bli distré, uinteresserte, ufokuserte, få av og på-konsentrasjon, vise usikkerhet, og tilsynelatende gi blaffen i eier. Da tispa jeg nevner over gikk gjennom dette, la jeg alt av lydighetstrening på hylla for en stund. Det var ikke vits i å forvente at hun skulle ha lyst til å trene konkurranselydighet med meg, når hun ikke respekterte enkle beskjeder i hverdagen. Så jeg fjernet for en periode situasjoner hvor jeg ville sette krav og forventinger til henne som hun ikke nødvendigvis ville eller kunne innfri, for å minimere konfliktpotensialet. Lydighetstrening var ikke viktig for å få hverdagen til å fungere. Jeg fokuserte derfor kun på det som var viktig - komme på innkalling på turer, hoppe inn i bilen, gå pent i bånd, osv. Men disse få tingene vi hadde igjen forsøkte jeg derimot også å være absolutt på. Så tok vi opp igjen lydighetstreningen når hun hadde hodet mer på plass igjen. Kom hun ikke på innkalling på tur, så gikk jeg og hentet henne, jeg fotfulgte og løp etter henne for å vise at det var ikke et forslag om å stikke innom meg om det passet henne, men det var faktisk en ordre. Det er ikke alltid det letteste å ta igjen en leken unghund full av F, men jeg måtte vinne de konfliktene. Merket jeg at hun hadde en "sånn" dag, så fikk hun ikke gå løs, da fikk hun gå i bånd så jeg ikke måtte tape i altfor mange innkallings-situasjoner. Nå var ikke innkalling på tur en stor utfordring for oss, for hun elsket mat, og jeg hadde gjennom valpetiden jobbet mye med å bygge positive assosiasjoner til det å komme til meg på tur - det ga jo godbit! Denne treningen økte jeg igjen da hun ble tenåring, for å bygge opp igjen forventingene om mat. Vi hadde andre situasjoner hvor hun var et lite troll, og jeg la inn noen "kontrollposter" i hverdagen - situasjoner hvor jeg tydelig tok kontroll over henne, hvor det ikke hadde vært viktig eller nødvendig så langt, men nå gjorde jeg det for å vekke henne litt, og få noen "enkle seire" i håp om at hun skulle lære seg å lytte. For eksempel fikk hun ikke spise maten sin før jeg hadde sagt vær så god, hun måtte sitte før vi gikk ut døra, hun måtte gå bak meg i trapper, slike småting som ikke hadde vært relevant fram til da. Men det gjorde at jeg fikk mer selvtillit som hundeeier når jeg gikk inn og "eide" situasjonen og fikk mestringfølelse i en blytung hundehverdag, og hun fikk mer respekt for meg fordi hun ikke fikk lov til å ture fram som hun ville lenger. Jeg husker ikke lenger hvor lenge dette varte, men vi kom oss gjennom det, vi kom oss til klasse 2 i lydighet, vi fikk et fint forhold, og jeg var veldig fornøyd med henne. Hun var hele livet litt sta og utspekulert, men jeg fikk bort det som var problematiske tenåringsnykker, og lærte meg å kontrollere henne, og å skjønne hvordan hun tenker så jeg kunne styre henne på hennes egne premisser. Altså, hvis hun trodde hun hadde valgt noe selv så var hun mye flinkere til å gjøre det, så jeg tilrettela så hun valgte det jeg ville. Dette var viktigst i lydighetstreningen for å holde det lystbetont, selvfølgelig. Det er forskjell på hverdagsdressur og konkurranseambisjoner. Jeg har en hannhund på 21 måneder nå, og han hadde en liten fase med "jeg skal bare"-leken hver eneste gang jeg skulle ha ham og tispa mi inn i bilen. Han måtte bare snuse på noe, han måtte bare tisse litt, han måtte bare tisse litt til, han måtte bare sjekke noe, han måtte bare løpe en omvei fra husdøra til bilen. Han måtte bare så fordømrade mye, mens han ga meg finger'n. Så det førte til at jeg i en periode på et par uker (kanskje mer, husker ikke lenger) konsekvent brukte leiebånd hver eneste gang vi skulle ut av døra (jeg bor langt på landet, så jeg slipper alltid hundene ut døra når vi skal noe, bruker sjelden bånd ut av huset), for da fikk ikke han leke "jeg skal bare"-leken. Jeg ga ham mulighet til å tisse maks to ganger før han ble satt i bilen, og jeg fikk dratt hjemmefra til ønsket tid uten å legge inn ekstra tid på å leke katt og mus med ham. Den forrige tispa mi skjønte at hun måtte komme når jeg ropte ved at jeg latet som om jeg kjørte fra henne et par ganger - jeg fikk ikke rygget mer enn et par meter før hun kom løpende. Etter det kom hun alltid når jeg ropte fra bilen. Men han her er så selvstendig at han trenger ikke å være med, jeg må bare reise bort for hans del, det er jo så mye rart å lukte på og finne på på egen hånd. Poenget mitt er at hvis du har en konflikt, er det noen ganger enklere å unngå konflikten enn å forhandle. Hvis han ignorerer deg på tur, så mister han retten til å gå løs inntil ørene åpnes igjen. Jeg ville brukt vanlig line eller langline, jeg ville belønnet ham for å ta kontakt og for å komme til meg for å forsterke innkallingen - men jeg ville ikke brukt klikker i en slik situasjon. Om han ikke vil komme eller høre eller adlyde, så ville jeg blitt streng og satt ned foten så langt det lar seg gjøre. Jeg ville vært mindre diplomatisk og tålmodig enn jeg er i lydighetstreningen. For eksempel unghunden min i eksempelet over - når jeg roper for tredje gang at han må komme, og jeg står med burdøra åpen og klar for at han skal hoppe inn, da klikker jeg ikke i klikkeren når han endelig kommer. Da går jeg og henter ham og geleider ham rimelig tydelig til bilen, så han skjønner at jeg ikke tilbød et valg og at jeg skal bestemme. Men når han reiser seg i lydighetstreningen fra dekken fordi jeg la på for mye forstyrrelse så korrigerer og tilrettelegger jeg på en helt annen måte. Det er alltid noe som kan være mer interessant når en er på tur med en matglad og sosial hund - og i denne alderen ville jeg fjernet noen av valgmulighetene hans, kombinert med masse innkallingstrening. Og om han ignorerer deg til fordel for hva nå enn som er mer spennende, så må du hente ham, hanke ham inn, fjerne ham fra det han valgte. Du må tenke raskere enn ham, og minimere konfliktpotensialet. Hvis det er et sted han alltid skal sjekke ut for fersk kattebæsj, så får han gå i kort lenke forbi det stedet. Eksempel, jeg vet jo ikke om det er noen konkrete situasjoner du kan sortere ut, eller om han velger helt vilkårlig. Når han blir for voldsom i hilsingen, så må du også der lage tydelige rammer og strukturer for ham. Hvordan foregår hilsingen? Må han ligge rolig, og på din kommando får han hilse på besøket? Slik at han kanskje egentlig bare har ligget og bygd opp iver og frustrasjon, som eksploderer når han endelig får lov? Kan det være enklere at han får hilse mens du holder ham i halsbånd, så han ikke får hoppet og beveget seg fritt? Kanskje han ikke skal få lov til å hilse hver gang det kommer besøk, for ikke å bygge et mønster og forsterke hans forventninger? Lag tydelige regler for ham, og ha tydelige konsekvenser. Hva er lov, hva er ikke lov? Hjelp ham å lykkes. Hvis det for eksempel ikke er lov til å hoppe opp på mennesker, så må han trolig holdes så kontrollert at det ikke lar seg gjennomføre til han får erfart at han kan hilse fra bakkenivå også. Angående bjeffingen, så høres det ut som typisk spøkelsesalder. Jeg ville enten ignorert det, eller distrahert ham med noe annet, avhengig av hvor mye det er. Ikke trøst ham, og vær konsekvent på en metode. Bjeffer han på konkrete ting han kan se, så ville jeg fått ham til å undersøke det for å komme fram til at det ikke er så skummelt som først antatt. Men er det mest lyder han bjeffer på, så ville jeg nok primært avledet i denne alderen.

See den kaka da! Det er en bjørnebærsjokoladekake, for det var bursdagskaka sambo ville ha. Supersaftig, men jækla irriterende med sånne små frø som er inne i bjørnebær.

Jeg ble veldig overrasket over hvor tilpassningsdyktige hunder er. Da jeg gikk gravid så fikk hundene våre ekstremt lite. Det var aldri sure miner eller dårlig stemning av den grunn. Dog, at de godtar det er jo ikke det samme som at de er fornøyde og får "nok".

Trym er mer enn fornøyd med rusling i bånd i 30 min når han kan sulle i sitt eget tempo og lese avisene, så får dere her inne mene akkurat hva dere vil om det.

Synes det kan være litt vanskelig å følge en slik norm med "Vi går en times tur hver dag". Til mine hunder er alle dagene forskjellige. Vi trener kanskje agility i en time eller to, og går ett par timer tur senere. Eller så kan dagen være litt travel slik at de får bære kløv og trekke i bakker i type 45 minutter. Eller så kanskje vi er på ski tur en time eller tre en annen dag. Eller at de er med på besøk litt her og der, og rusler rundt. Dagene er forskjellige. Jeg synes det er bedre med litt variasjon, en den faste runden på en time eller to.

Kondolerer @Paranomia Tankens kraft 2ne...tankens kraft... ------------------------------------------------- Jeg har igjen spist en god frokost, og føler meg 1000 ganger bedre. HURRA

Hvor går den filmen? Håper morgendagen blir bedre! Vi har brukt opp terrieren Meg og da, for jeg sov nesten to timer på sofaen. Skulle bare hvile øya litt...

Hvorfor det? Vi snakker jo minstemål , altså et minimum av hva et individ burde få. minimum! Burde ikke alle raser uansett gruppe få lov å røre seg et visst antall minutter pr dag? Som et minimum ? Hvorfor skal man redusere antall minutter for en selskapsrase? Og et visst antall minutter pr dag setter jo ingen krav på distanse.... Så drar du vel ned på tempoet da med de hundene som ikke tåler å gå noen km pr dag og bruker den timen på å snegle deg rundt kvartalet?

Jeg signerer de to over. Slike perioder er helt vanlige, grusomme - men går over! Senk kravene, pust og hold ut! Hannhunden min var på billigsalg flere ganger i uken fra han var 8 mnd frem til han var litt over 2 år Nå nærmer han seg 4 og er bare på billigsalg en sjelden gang

Mime er 4 mnd. Herregud, jeg elsker utviklingen hennes! Syns hun har en flott overlinje, ett godt bryst og hun plasserer seg veldig bra på alle 4 bein. Der er hun mye sterkere enn Iben. Personlig skulle jeg ønske pittelitt mer i ansiktet men det er nok fordi jeg er vandt med Iben sitt nydelige fjes [emoji7] Mime skal i ringen i mars, i Letohallen. Da debuterer vi [emoji4] Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Om man ikke kan forvente at en frisk hund uansett rase skal kunne bevege seg ( som minstekrav) i gangfart 60 min pr dag kjenner jeg at jeg blir alvorlig deperimert

Jeg var så imponerende godtesyk at nå har jeg slengt sammen havregryn, smør, mel, bakepulver, sukker og kakaopulver og satt på brett foran ovnen. Dette blir veldig ... spennende cookies

En times tur?? Sånn kan det jo også fungere, å gå en time eller to med hunden (er som å se meg, tenker jeg ) Men han kan sikkert krysse av for å gå lenge med hunden hver dag, tenker jeg

Det var jo snilt av deg! Jeg har kledd meg for tur, med joggebukse og genser, men lagde meg en kaffekopp før jeg skal ut. Lørdag på mitt vis! I morgen skal vi på visninger, og det er et av disse husene som jeg har skikkelig lyst på, egentlig. Men vi har ikke finansieringen helt i boks, og i tillegg er det ikke Musikerens drømmehus, så da får vi bare vente, da. Det får være greit, siden vi ikke egentlig hadde tenkt å kjøpe før til sommeren. Men vi skal øve oss på å gå på visning. Dette er spennende! Litt for spennende.

Fuglekvitter og sol som varmet på tur idag

Åjaa, haha! Rett før jeg våknet i morges drømte jeg at jeg drøftet med meg selv om jeg skulle ha omplasseringshund eller valp neste gang. Ble ikke enig med meg selv, og har brukt hele denne morgenen på å prøve å bestemme meg. Og jeg som ikke engang skal ha noen ny hund nå. Jeg sjekka til og med Charlottes omplassering, og fant ut at de har en hund som var så liten at jeg absolutt kunne hatt den som en slags attpåklatt. Nå snart skal vi ut på en sandstrand å lete etter diamantringer med metalldetektoren til sambo. Han fikk en spesial-spade i julegave av mor som må testes, og en metalldetektor-dings i bursdagsgave i går som også må testes. Og etterpå skal jeg bake kake til han, for det lovte jeg på facebook. Sambos drømmedag med andre ord

.....slasker jeg på sofaen mens mannen i huset lager frokost. Bra arbeidsfordeling!

Ang diskusjonen med forulykket: jeg pleier å si at dem tryna eller datt på isen.. evt sklei

Julekule, julebjelle og verdens varmeste votter Vigdis ble så glad at hun ikke fikk frem en lyd og måtte ha med hele dyna si ut i gangen for å hilse (hun er en retriver som må ha noe i munnen når hun blir glad, som regel holder det med en liten fille ) Jobb utsatt til 18.00 og

De er fiiiiine... men herregud så store de er Eller som noen kommenterte da vi kom forbi på tur med en briard, en parson terrier og en azawakh: Åååå, seeee... En stor en, en liten en - og en tynn en

Enig. Vi har en tendens til å være litt firkanta og skjematisk i måten vi tenker på når det gjelder hunder. Mennesker skulle også helst hatt en skikkelig styrketreningsøkt + et par timers tur i kupert terreng hver dag, uten at vi besvimer av misbilligelse hvis vi hører om noen som ikke gjennomfører det. Jeg vil påstå at mine hunder trives med livet sitt, ingen av dem er overvektige eller har påfallende dårlig kondis. Som kjent for mange så har jeg både artroseknær og mange interesseområder i tillegg til hund. Antallet minutter tur hver dag varierer ganske mye, og timeslange turer er det jaggu langt mellom. Men hundene er sammen med meg når jeg ikke er på jobb eller møter, de dilter i hælene på meg både ute og inne og vi leker mye. Et hundeliv kan være så mangt, på samme måte som et menneskeliv. Det viktigste er at man trives og tar så godt vare på kropp og sjel som mulig.

Dere som savner snø og kulde: nå har jeg booka Uno inn for klipp neste uke, så da kommer garantert vinteren tilbake til indre østlandet

Enig! Nå er nok jeg i overkant aktiv med hundene mine og det setter ikke jeg som standard overhodet. MEN når man har brukshunder, og da kanskje spesielt fra brukshundlinjer, skal man være obs på at de trenger fysisk fostring sammen med hjernemat. Jeg kunne aldri hatt brukshunder og ikke gått daglige turer med dem på minimum halvannen time. En time sammenhengende om man skal trene/eller har en psykisk aktiv dag. Det fysiske gjør så mye for det psykiske og uten fysisk mosjon funker det psykiske dårligere. Så ser jeg jo at det finnes unntak for aktivitet å. Mynder er jo spesielt opptatt av vær og vind, de vil helst bo i ørkenen en vindstille dag med sola på. Så jeg skjønner jo at de går inn i full streik om det er regn, vind og slaps ute. En skal jo ikke tvinge de på tur bare fordi alle sier man MÅ ut på tur. Det finnes jo hunder av den sorten i alle raser, og de trenger man ikke å tvinge ut om de virkelig hater det! Så vet jeg at syke nå steiler, og så klart det finnes jo unntak! Er man alvorlig syk, febersyk, brukket ett bein i kroppen og lignende, så er det jo klart at man ikke kan gi hundene det samme, da må de finne seg i ro og rusleturer i området. Jeg snakker nå om en normal god helse. En kan aldri forsikre seg mot 40 i feber liksom. Er man psykisk syk, så er turer bare godt for en. Å joda, jeg vet utmerket godt hvordan det er å være psykisk syk, siden jeg er klinisk deprimert Jeg er inne i en periode hvor jeg ikke gidder å trene, men jeg går mye tur. Det skal aldri gå utover mine store aktive hunder at jeg ikke gidder. Da kan jeg faktisk ikke ha store aktive hunder. Jeg har også en bitteliten sak, hun er med oss på våre vanlige turer, men i helgene går hun med min datter som rusler snuseturer rundt kvartalet. Hun er fornøyd med det og jeg bryr meg ikke så veldig, men det skal ikke være normalen. Hadde det vært en av de store hadde jeg blitt sint. Min dag ser slik ut (og den er ærlig): - Hage når vi har stått opp og jeg spiser frokost og skriver sure innlegg uten filter på sonen/facebook. - 2 timers tur helst i skogen, hvor jeg prøver å legge inn trening - Hage når man ønsker det - 20/30 min tur på kvelden før vi legger oss. For noen er dette galt, for andre er dette for mye, for andre igjen er det kanskje for lite. Det er helt ok, men bikkjene trenger luft og bevegelse. Noen fordeler kanskje turene utover hele dagen og det er faktisk helt ok det å. Men ett minimum av 2 timer pr dag er da ikke for mye forlangt? 30 min på morgen, 1 time på ettermiddag, 30 min på kvelden? Er det for mye å forlange for en frisk hund med en relativt frisk eier med ett relativt normalt liv?

Her prøver kontrollfriken å få kabalen til å gå opp, Det er ikke måte på hvor nøye ting har blitt timet. Og så kommer beskjeden: planlagt avlstispe kommer med løpetiden sin sånn nesten 3 mnd før tiden.. Så på søndagen må jeg hente hjem hund.. Den bikkja gir meg grå hår når hun ikke bor her engang

Jeg fikk aldri noen valp etter Even, så det føles litt som om Glam er sønnen han aldri fikk. Det er nifst noen ganger, og både pappa og jeg bruker feil navn av og til. Even bodde hos pappa hele sitt liv, fordi jeg var en omflakkende student, så pappa var jo også tett knyttet til ham. Og han sa hvor mye av Even han så i Glam før jeg hadde nevnt det. Eller ei venninne i Australia, som har et barnebarn av X'en som jeg mistet for et drøyt år siden. Det er så mange fakter og meninger som Winter har, som jeg bare kan ta på meg skylden for, det er stuff de importerte fra Norge, det må hun ha gitt videre til sine barnebarn der nede. Det er ren arv, i hvert fall, og ikke noe pregning. Både godt og vondt. Og fascinerende at folk ikke tror dårlig mentalitet er arvelig, når quirks og rare fakter åpenbart er det. Sist jeg sjekket så er ikke oppdrett så enkelt at du bare får med de positive tingene du vil ha

Grattis til dere alle sammen @Annik! Hun er helt nydelig Masse lykke til på mandag, @Krilo Dere har en liten heiagjeng her, så ikke glem å oppdater da. Heia, heia, H!

Gratulerer @Annik Ang bursdag så har Tuva en venninne hun leker med konstant i barnehagen. Så jeg tror vi ender opp med å spørre om hun vil være med hjem etter barnehagen sammen med mammaen også kan vi finne på litt greier her og kose oss med kake. Tuva kommer til å være sprekkferdig av lykke bare for å få ha henne med seg hjem. Så får vi ta den seriøse feiringa neste år

Da blir du vel skikkelig fluffy og fin på leggene og sånn

Tenkte først at du mente at du skulle ha brukt litt av den hundesjampoen selv, og kom på med det samme at jeg brukte hundesjampo for en stund siden ved uhell. Jeg fant en sjampo i dusjen som jeg ikke hadde sett før, og tenkte at sambo hadde vært flink og kjøpt en litt fancy sjampo. Så jeg vaska håret mens jeg leste på flaska..HAha! Ble litt overrasket da jeg så at det sto hundesjampo. Her er det bursdag med gele og gaveåpning.

Jeg blir helt dårlig av tanken på å sitte krøllet i en boks mesteparten av livet... Jeg klarer heller ikke å fatte at så mange forsvarer det å ha hundene sine i bur både om natten og mens de er på jobb. Noen timer i en periode mens man jobber med problemer (feks destruktiv hund), joda, men ikke som en permanent løsning. Og absolutt ikke om natten i tillegg. Og at mattilsynet i en slik sak ikke får hjulpet hundene i løpet av 6 år, er skremmende. Eier skulle fått én sjanse til å rette opp det bedritne hundeholdet sitt, deretter skulle mattilsynet kunne gått inn og fjernet hundene hennes. Alle sammen. Trist at det ikke er sånn. Det er kanskje på tide med en opprenskning i rutiner, regelverk eller hva enn det må til for å endre på dette.

Alså,nå er det lenge siden jeg har vært her inne og fortalt at de aller fineste hannhundene i verden bor hos meg!!! Det er mye de ikke kan,eller ikke gidder..... Men et fantastisk gemytt det har de jammen,går sammen uten noe tull selv med løpetispe på besøk. Ikke antydning til uvennskap eller bråk dem i mellom,bare flørtet med frøkna de :-) Naboen 30 meter omtrent unna har tre tisper,jeg merker aldri noe på gutta om det er løpetid der borte. I dag fikk de en ung hann på besøk,akkurat like trivelige da også. Jeg er ekstremt stolt av gutta,de må vel kalles voksne også nå,men sine 5 og 3 år !! Sånn,nå vet dere det igjen.

I dag fikk jeg og de andre som har holdt ut i 10 år en høytidelig tale, god lunsj, kake, Sølvpenn, blomster og gavekort på 10 tusen hver av bedriften. Tyskere vet å verdsette lojalitet gitt. Til sammenligning ble gullklokka Pappa skulle få ved 25 års ansettelse på sin arbeidsplass avviklet året før og han har ikke fått en kakebit en gang..